Ny transportforskrift



Like dokumenter
Regionalisering En tredeling mot Hårfagres prinsipper? FHL Midtnorsk Havbrukslag Årssamling onsdag 12. november Brønnbåteiernes Forening

Større smoltlaster og «Det tredje produksjonsledd» En utfordring for brønnsektoren? Jan Harald Hauvik

«Sølvtrans» Roger Halsebakk. bilde. «Akva Fisk» Geir Agasøster

Brønnbåten i havbruksleddet - Teknologiutvikling og drift

Kurs mot lusedrevet tonnasjesmell og grunnstøting innen havbruksfartøy? TEKMAR 2016

AAS MEK. VERKSTED AS. Halvard Aas

Nærskipsfarten skal være en foretrukket transportør fordi den er lønnsom, miljømessig bærekraftig og tilbyr attraktive arbeidsplasser

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT - NORDMØRE OG SØR- TRØNDELAG Oppdatert januar 2019 med punkt 6.

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen

Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS

BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT ROMSDAL OG SUNNMØRE MELLOM HUSTADVIKA OG STADT Oppdatert 21. juni 2019

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

TEKMAR. Seminar/idèdugand Trondheim November Fra 15,50 10,00 i produksjonskostnad er det ønskelig, og i så fall mulig?????

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

HØRING FORSLAG TIL ENDRING I KRAV TIL TRANSPORT AV FISK KNYTTET TIL PD

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

(Hustadvika-Buholmråsa)

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet Oksen, i Fjell kommune

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

(Hustadvika-Buholmråsa)

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

(Hustadvika-Buholmråsa)

Nordlaks Oppdrett AS

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

Brønnbåtruter slaktetransport i området Stadt -Hustadvika

Veileder til produksjonsområdeforskriftens 12

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Hva om markedet hadde styrt norsk produksjon? Frank Asche Oslo,

Agenda. - Et tilbakeblikk på Færøyene - Sett i lys av resten av lakseverden. - Markeds og produksjonstrender. - Utsikter 2013 og 2014

8. Plikter for slakterier som skal slakte fisk fra bekjempelsessonene

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

Sammen for et bærekraftig fiskeoppdrett og økt lønnsomhet. Vi vil gjerne samarbeide med deg...

Fisk på tog til Europa

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Fokus på fiskevelferd

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

Status og utfordringer rognkjeks

Pankreassykdom hos laksefisk -review, del 2: Erfaring fra felt

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

Søknader om dispensasjon - økt individvekt settefisk

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Vil noen betale ekstra for en glad laks? - dyrevelferd som avlsmål

Laksefi sk. Kapittel 4

Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk

PROFFENES FØRSTEVALG

Markedet sett fra Slottsgaten 3

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Status produksjon og fiskehelse Sør-Trøndelag og Nordmøre

Protokoll for bruk av rognkjeks

Beredskapsløsninger Akva-Ren AS

Økt pris gjennom «Premium Superior» kvalitet på laksen

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

Har robotene tatt over på Oslo Børs? - Hva betyr økt algoritmehandel for deg som investor? 25. oktober 2011 StorAksjekvelden, Bergen

Lakseproduksjonen i Chile

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

Dei Tre K ar: Kompetanse. Kapital K..?

Notat om tilråding av vedtak om kontrollområdeforskrift

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene Anders Sæther

HØRING FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM TILTAK MOT PANKREASSYKDOM

Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer

Innspill med anmodning om endring av myndighetenes regime for håndtering av Pancreas Disease (PD)

Arbeidsnotat nr. 72/03. Selskapsorganisering i norsk lakseoppdrett: Resultater fra en spørreundersøkelse. av Gunnar Dybvig Ragnar Tveterås

Land i sikte mulighet eller trussel?

Kampen om plass på kysten -en kort oppsummering. Bjørn Hersoug Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland

5.januar 2016 Bransjeforum for ferjedriften Brynjar Forbergskog

Elementer i en strategi for vekst i sjømatnæringen og Innovasjon Norges rolle. Ragnar Tveterås

Hva gjør de beste? Færøyene 29. februar 2008 Knut Gunnes MonAqua AS

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

2011 Q3. Repant ASA Kobbervikdalen Drammen Norway Phone:

Miljøutfordringer i havbruksnæringa er lukkede anlegg løsningen?

Høring revisjon av Luseforskriften

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016

komposittmaterialer en

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell Yngve Myhre

Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette?

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES?

Bæredygtige fiskerier

Hindringer for innovasjon i fiskeri- og havbruksnæringen. Heidi Wiig Aslesen, NIFU STEP.

Vekst i oppdrettsnæringa muligheter også for andre næringer? Haramkonferansen Alf Jostein Skjærvik

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød

Håndbok for sertifisering. Rettledning for gjennomgang og sertifisering av pelsdyrgårder i henhold til pelsdyrnæringens kvalitetsstandard.

Transkript:

Ny transportforskrift Hva vil den kreve/bety for settefisktransport? TEKSET - 2014 Torsdag 6. november 2014

Brønnbåten spiller en viktig rolle Operativ fiskeoppdrett er i hovedsak biologi og LOGISTIKK..75% av all oppdrettet laks i håndteres av norske brønnbåter! Transport av fisk fra sjølokalitet til slakteri Transport av smolt Interntransport mellom lokaliteter Superior and sustainable growth and profitability Sortering av fisk Parasittbehandling All oppdrettet laks og ørret i Norge er ombord i en brønnbåt 2-4 ganger i sin livssyklus.

Ny Transportforskrift - Hovedelementer Status: Høringsfrist 1.oktober 2013 ventes vedtatt om kort tid. Smolttransport Alt vann som tas inn i båten skal behandles (desinfiseres i h.h.t. Log 5-krav). Alle nye fartøy skal ha slikt utstyr Eldre fartøy frist til 1. januar 2019 Slaktefisktransport Alt vann som slippes ut av båten skal behandles (desinfiseres i h.h.t. Log 5-krav). Alle nye fartøy skal ha slikt utstyr Eldre fartøy frist til 1. januar 2019 Eget sentralt sporingssystem Alle brønnbåter skal utstyres med eget sporingssytem med sentralt rapporteringspunkt (FiDir) etter modell fra fiskeflåten Alle nye fartøy skal ha slikt utstyr Eldre fartøy frist til 1. januar 2015 Logging og rapportering av ventilstillinger Alle brønnbåter skal kunne logge og rapportere på forespørsel alle ventilstillinger (åpen/lukket etc). Alle nye fartøy skal ha slikt utstyr Eldre fartøy frist til 1. januar 2015 Alt utstyr/installasjon skal godkjennes av uhildet faginstans (akkreditering). Både type-og funksjonsgodkjennelse er ønskelig.

Den norske brønnbåtsektoren ultimo 2013-64 fartøy - 62.158m3 total brønnkapasitet - Stor størrelses- og teknologisk spredning i flåten - Gjennomsnittsalder på fartøy 14,8 år - 23 rederier totalt Strukturering slik at de store øker - Hovedsakelig charter og faste rammeavtaler, liten spotaktivitet (<10% av kapasitet) - Norskeide fartøy i Norge, Øst-Canada, UK, Irland og Chile - Norge er ledende innen brønnbåtteknologi, med svært innovative leverandører - Norge er dominerende på operativ- og teknologisk kompetanse

Fartøyeksempel (1) Mindre eldre fartøy Lastekapasitet: 258m3 Alder: 45 år

Fartøyeksempler (2) Mindre fartøy Lastekapasitet: 700m3 Alder: 14 år

Fartøyeksempler (3) Middels fartøy Lastekapasitet: 1200m3 Alder: 5 år

Fartøyeksempler (4) Stort fartøy Lastekapasitet: 1940m3 Alder: 4 år

Fartøyeksempler (5) Større fartøy Lastekapasitet: 2800m3 Alder: 3 år

Fartøyeksempler (6) Nybygg - Levering i 2013-2104 Lastekapasitet: 3000m3 4500m3

Den norskeide brønnbåtflåten Ultimo 2013(1) Flåtekapasitet og snittstørrelser (m3) Kapasitet (m3) 25000 20000 15000 10000 5000 0 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Samlet kapasitet (m3) Snittstørrelse (m3) Antall fartøy Aldersammensetning i flåten 25 20 15 10 5 0 35 30 25 20 15 10 5 0 Antall Snittalder %-kapasitet 7,4 % 19,2 % 23,3 % 18,4 % 31,6 % 0-599m3 600-799m3 800-1499m3 1500-2999m3 Nybygg

Brønnbåtflåten (2) -Den minste størrelsesgruppen (0-599m3) (16 stk. fartøy). Disse representerer i dag i stor grad bufferkapasitet for sesongvis underdekning og for små oppdrettere. Sannsynligvis lite fornyingspotensial og vil ventelig i stor grad bli søkt solgt eller omklassifisert til annen aktivitet (fisk, fiskeavfall, ensilasje etc.) -Størrelsesgruppe (600-799m3) (20stk.) består hovedsakelig av de konvensjonelle og klassiske 650m3-båtene. Disse vil etter hvert kunne oppfattes som for små for slaktefiskkjøring og flere er solgt/omdisponert til utlandet. -En stor andel av flåten ligger i gruppen 900-1499m3. Disse størrelsene er attraktive i markedet, i hovedsak er særlig de nyeste - godt utstyrt. Teknisk/utstyrsmessig oppgradering kan bli dyrt og tidkrevende. - De største (>1500m3) er attraktive p.g.a. skalafordeler og teknisk utrustning, men fordrer store produksjonsvolumer på kundesiden. - Nybyggene representerer enda større teknologiske fremskritt både m.h.t. størrelse, vannbehandlingskapasitet, fiskevelferd og smittehygienisk transport.

Fokusområder for brønnbåtene Kompetanse - Stor konkurranse (særlig offiserer) Brønnbåtkurs Kadetter/lærlinger Markedsføring Hygiene - Brønnbåten er det «reneste» som beveger seg på kysten! Har fraktet syk fisk Går over fra slaktefisk- til smolttransport Går fra en sykdomssone til en annen (frisk) sone Slippsetting, utvendig nedvask, desinfisering og karantene (2 døgn) Teknologi Tre hovedtyper Konvensjonell Åpen transport Semi-lukket (UV-behandling) Lukket Seilingsruter

Ny Transportforskrift - Effekter Redusert risiko for smittespredning (?) Direkte effekt for brønnbåtene Økte investeringer, men redusert investeringsrisiko Økte kostnader Forbedret rykte/mindre mistenkeliggjøring Økt spesialisering Egne fartøy dedikeres kun til smolttransport Direkte effekt for oppdretterne Økte transportkostnader Redusert risiko for «nabosmitte» Direkte effekt for verdikjede «Havbruk» Økte produksjonskostnader (?) Redusert svinnprosent (?) Forbedret rykte, eller... Større miljømessig «fotavtrykk»

Tusen takk for oppmerksomheten!