INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... s. 2 2. Etableringen av UNI Storebrand-konsernet... s. 2 Tilsyn... s. 3 Forløpet til likviditetskrisen... s. 3 Administrasjonsvedtaket... s. 4 Administrasjonsmodellen... s. 4 Arbeidet under administrasjonsperioden... s. 5 Den økonomiske stilling i holdingselskapet... s. 6 Fristillingen våren 1993... s. 7 Rekapitaliseringsløsningen... s. 8 Fristillingsvedtaket... s. 9 Administrasjonsstyrets sluttrapport... s. 10 Evaluering av tiltakene og arbeidet under administrasjonsperioden... s. 11 L
UNI STOREBRAND AS UNDER OFFENTLIG ADMINISTRASJON.-;... Innledning NI Storebrand AS (morselskapet) ble satt under offentlig administrasjon 25. august 1992. Dette er første gang et norsk forsikringskonsern er blitt berørt av en offentlig administrasjonsordning etter gjeldende lovgivning. I det følgende gis en oversikt over hovedtrekkene i utviklingen som ledet til administrasjonsvedtaket, hovedfasene under administrasjonsperioden til og med fristillingen 13. juli 1993, og en evaluering av løsningsmodellen og myndighetenes beredskap m.v. UNI Storebrand-saken er forøvrig gitt en omfattende behandling i Administrasjonsstyrets rapport datert 11. desember 1992 til Kredittilsynet, NOU 1993:9 UNI Storebrand og myndighetene (Granskingsutvalgets rapport) og i Stortingsmelding nr. 45 (1992-93) Utviklingen i UNI Storebrand og myndighetenes rolle. Etableringen av UNI Storebrand-konsernet UNI og Storebrand AS fikk tillatelse til å fusjonere ved Finansdepartementets konsesjon datert 25. januar 1991. Fusjonen ble gjennomført med regnskapsmessig virkning fra 1. januar 1991. Begrunnelsen for fusjonen var blant annet behovet for å skape en sterk norsk forsikringsgruppe som kunne møte økt konkurranse i hjemmemarkedet og videreutvikle sin betydelige posisjon på verdensmarkedet innenfor reassuranse og sjø- og oljeforsikring. Man ønsket dessuten å posisjonere seg for en forventet vekst i det nordiske marked. UNI Storebrand-konsernet hadde en forvaltningskapital på NOK 85,6 milliarder pr. 1. januar 1991. Markedsandelene i livs- og skadeforsikring var henholdsvis 30 prosent og 37 prosent beregnet av brutto premieinntekter (1991). Til sammenligning hadde Nordens største forsikringskonsern - Skandia - en forvaltningskapital tilsvarende NOK 170 milliarder. Den nye enheten ble organisert som et konsern med et morselskap - UNI Storebrand AS - som eide 100 prosent av de operative datterselskapene UNI Storebrand Livsforsikring AS, UNI Storebrand Skadeforsikring AS, UNI Storebrand International Insurance AS og UNI Storebrand Finans AS. Sistnevnte selskap er under avvikling. B
Tilsyn Etter anmodning fra Finansdepartementet utarbeidet Kredittilsynet en rapport datert 11. november 1992 som gir en oversikt over tilsynsarbeidet med UNI Storebrand-konsernet i 1991/92. Det fremgår av rapporten at den tradisjonelle oppfølging av forsikringsselskaper har bygget på dokumentbasert tilsyn, det vil si analyse og bruk av innrappor terte data (delårsregnskap, årsregnskap med videre).. - De senere år har en også tatt i bruk stedlige inspeksjoner og periodiske møter med selskapene. Inspeksjonsopplegget for UNI Storebrand-konsernet ble planlagt utover høsten 1991 og aktivitetsplanene satt i verk i begynnelsen av 1992. Inspeksjonene som dermed ble innledet, var begynnelsen til en kontinuerlig stedlig oppfølging av selskapene i konsernet. Forlapet til likviditetskiisen I løpet av september/oktober 1991 kjøpte UNI Storebrand AS aksjer i markedet som tilsvarte 18,76 prosent av aksjekapitalen i Skandia. Andelen ble senere på året økt til 28 prosent, blant annet ved at morselskapet overtok en del av SE-Bankens opsjon på kjøp av 28,2 prosent av aksjekapitalen i Skandia. Den samlede portefølje var boldørt med NOK 4 749 millioner, tilsvarende en gjennomsnittspris på NOK 221 pr. aksje. Aksjene ble plassert i mor- og datterselskapene med henholdsvis ca. 40 prosent og ca. 60 prosent. Morselskapet finansierte sin andel hovedsakelig med låneopptak, mens datterselskapene disponerte av egen likviditet. Finansdepartementet ga 23. desember 1991 UNI Storebrand tillatelse til å erverve inntil 25 prosent av aksjene i Skandia. Samtidig ble det gitt midlertidig tillatelse til å eie ytterligere 3 prosent. Ved utgangen av 1991 hadde morselskapet en total ekstern gjeld på NOK 3 110,8 millioner. Summen var finansiert kortsiktig, hovedsakelig i det norske sertifikatmarkedet og med direkte innlån fra norske og utenlandske banker i form av rullerende kreditter uten fast løpetid. Nær NOK 2 000 millioner av gjelden ble opptatt mot slutten av 1991 for å finansiere kjøpet av Skandia-aksjene. Børskursen på Skandia-aksjene falt kraftig i første halvår 1992. Medio juli var børsverdien NOK 67 pr. aksje. Dette tilsvarte ca. 30 prosent av gjennomsnittlig kostpris. Visjonen om å etablere en sterk nordisk forsikringsenhet fremsto etter hvert som urealistisk, først og fremst på grunn av Skandias motstand og de strenge stemmerettsbegrensningene. Som en konsekvens av usikkerheten ved investeringen og konsernets finansielle stilling, gikk konsernsjefen av med øyeblikkelig virkning 26. juli 1992 og styret stilte sine plasser til disposisjon. Ny konsernsjef ble konstituert, og nytt styre ble valgt av representantskapet 10. august 1992.
Administrasjonsvedtaket I løpet av første halvår i992 og helt fram til administrasjonsvedtaket i august ble det arbeidet med å styrke morselskapets kapitalbase. I påvente av resultatet av arbeidet forlenget Finansdepartementet 1. juli 1992 konsesjonen til å eie 28 prosent av Skandia. Den generelt svake resultatutviklingen i UNI Storebrand-konsernet, et betydelig latent kurstap i Skandia-aksjene og usikkerheten om utfdlet av aksjeoppkjøpet, gjorde det vanskelig å realisere emisjonsplanene. Stillingen forverret seg ytterligere 19. august, -da UNI Storebrands danske samarbeidspartner i Skandia-forhandlingene - Hafnia - innførte betalingsstopp til sine kreditorer. Nyheten førte til et kraftig fall i UNI Storebrand-aksjen på Oslo Børs. Så sent som 21. august erklærte imidlertid selskapets styreformann at det ble arbeidet med en kapitalutvidelse. Mot slutten av august hadde selskapet forfall på lån for over NOK 600 millioner som det ikke lyktes å fornye. Som et siste forsøk på å reise kapital besluttet selskapets styre 24. august å selge aktiva i form av aksjer og faste eiendommer til datterselskaper. Kredittilsynet fant at transaksjonene var i strid med lovgivningen og ga pålegg om at de ble omgjort. Pålegget ble anket til Finansdepartementet, som opprettholdt Kreditttilsynets vedtak den påfølgende dag. Om ettermiddagen 25. august sendte styret i UNI Storebrand AS melding til Kredittilsynet om at det hadde besluttet å innføre betalingsstopp. Kredittilsynet anbefalte overfor Finansdepartementet at selskapet ble satt under offentlig administrasjon. Departementet traff beslutning om dette med umiddelbar virkning i henhold til forskrift om administrasjon av morselskap i forsikringskonsern fastsatt av departementet dagen før. Norges Bank kunngjorde samtidig i en pressemelding at banken i forståelse med Finansdepartementet hadde besluttet å sikre det nye selskapets behov for likviditet i den tid som var nødvendig. Finansdepartementet oppnevnte et administrasjonsstyre bestående av tre personer med advokat Erik Keiserud som formann. Administrasjonsstyret erstattet det ordinaere styret, og overtok funksjonene til generalforsamlingen, representantskapet og kontrollkomiteen i selskapet. Administrasjonsmodellen Basert på den mulighet at selskapet ikke ville lykkes med å reise nødvendig egenkapital, arbeidet Kredittilsynet i samarbeid med Finansdepartementet i dagene før 25. august med å tilrettelegge for en eventuell offentlig administrasjon. Lovens bestemmelser om å sette morselskap i et forsikringskonsern under offentlig administrasjon er av forholdsvis ny dato og har tidligere
ikke vært anvendt. På denne bakgrunn var det nødvendig å klarlegge behovet for hjemler og andre tiltak fra myndighetenes side. En vesentlig del av forberedelsene besto av en klarlegging av datterselskapenes og konsernets finansielle stilling. Det var herunder nødvendig å vurdere om det kunne oppstå likviditetsproblemer i noen del av konsernet, og hvilke markedsmessige konsekvenser en eventuell administrasjonsordning kunne få for driften av de operative selskapene. Et sentralt tema var selve administrasjonsmodellen og tidsplanen for gjennomforingen av den. - Ved valg av modell la Kredittilsynet til grunn som hovedmålsetting at en skulle ivareta forsikringstakernes, kreditorenes og det offentliges interesser knyttet til UNI Storebrand-konsernet på en best mulig måte. Det ble etablert et selskapsmesssig skille mellom de operative forsikringsselskapene og morselskapet. Dette innebar at likviditets- og solvenskrisen som rammet morselskapet, ble isolert fra de operative selskapene. hsningen besto i at morselskapets aktiva, herunder aksjene i datterselskapene og Skandia-aksjene, ble overhrt til et nytt selskap - UNI Storebrand Nye AS - som dermed ble eier av de operative selskapene, mens gjeld og forpliktelser ble liggende igjen i det gamle morselskapet. UNI Storebrand Nye AS ble igjen eiet 100 prosent av UNI Storebrand AS under offentlig administrasjon. De private aksjonærene hadde fortsatt sine aksjer i det gamle selskapet og beholdt dermed indirekte sitt eierskap i konsernet. Etablering av det nye selskapet og valg av styre og revisor ble foretatt på generalforsamling 25. august 1992. Konsernet var dermed intakt. Konsernet og datterselskapene beholdt sine verdier som "going consern", og datterselskapene kunne uten vesentlige forstyrrelser fortsette sin inntekts-skapende drift gjennom forsikringsvirksomheten. hsningen ble underbygget ved at Norges Bank som nevnt ga tilsagn om en likviditetsgaranti til det nye morselskapet. Arbeidet under administrasjonsperioden Med hjemmel i Finansdepartrnentets forskrift av 24. august 1992 om administrasjon av morselskap i forsikringskonsern og lov om finansieringsvirksomhet, fastsatte Kredittilsynet 25. august 1992 nærmere regler om administrasjonsstyrets virksomhet og instruks for revisjonens arbeid. I henhold til reglene skal alle beslutninger av vesentlig betydning for selskapets økonomi, samt eventuelle endringer i den administrative ledelse og disposisjoner av strategisk karakter innenfor konsernet godkjennes av Kredittilsynet. I samarbeid med sine finansielle rådgivere foretok administrasjonsstyret en verdivurdering av konsernet som basis for en vurdering av ulike løsninger for kapitaltilfkrsel. Administrasjonsstyret fremla 2. november 1992 et løsningsforslag som blant annet innebar en betydelig konvertering av utestående forpliktelser til egenkapital og en aksjeemisjon med
kontant innbetaling. Etter en slik rekapitalisering ville selskapet kunne settes i fri virksomhet. Forslaget, som var avhengig av samtykke fra kreditorene, ble anbefalt av Kredittilsynet og godkjent av Finansdepartementet 24. november 1992. Forslaget lot seg imidlertid ikke gjennomføre. Administrasjonsstyret skulle innen 3 måneder etter oppnevnelsen sende Kredittilsynet en rapport som blant annet gir en vurdering av de forhold som ledet til administrasjonsvedtak@..-.. Rapporten ble fremlagt 11. desember 1992 og omhandler i hovedsak en vurdering av de forhold som ledet til adminisb-asjonsvedtaket. I planen for sitt videre arbeid opplyste administrasjonsstyret at det ville arbeide med en alternativ refinansieringsløsning til den som ble fremlagt 2. november 1992. Kredittilsynets oppfølging av utviklingen etter 25. august 1992 skjedde både via rapportering fra administrasjonsstyret og ved direkte oppfølging av datterselskapene. Det ble blant annet innført kortperiodisk regnskapsrapportering og rapporteringsplikt fra selskapene om vesentlige forhold ved driften, for eksempel endringer i kundemassen og likviditetsutviklingen med videre. I den første fasen av administrasjonsperioden var en dessuten pålagt å utarbeide rapporterer til Finansdepartementet om tilsynsarbeidet med UNI Storebrand-konsernet, samt behandlingen av fusjonsen mellom UNI og Storebrand og Skandia-oppkjøpet. Den akonomiske stilling i holdingselskapet Administrasjonsstyret måtte i første omgang foreta en mer detaljert gjennomgang og vurdering av selskapets økonomiske stilling på administrasjonstidspunktet. Selskapets balanse var preget av en betydelig kortsiktig gjeld, hvorav den vesentligste del var låneopptak som ble foretatt mot slutten av 1991 for å finansiere kjøp av Skandia-aksjer. Nedenfor gis en oversikt over hovedpostene i balansens passivaside pr. 25. august 1992. Tallene ble senere justert noe etter nærmere gjennomgang- Den eksterne gjelden utgjorde den desidert største andel av forpliktelsene. Det ble oppnevnt en uformell gruppe av de største kreditorene. De mindre kreditorene oppnevnte egne representanter. Den interne gjelden besto av krav fra en del av datterselskapene. Kravene var i hovedsak oppstått ved en rekke interne transaksjoner i månedene før selskapet ble satt under offentlig administrasjon, blant annet direkte finansplasseringer i morselskapet. De sistnevnte transaksjonene var lovstridig.
Det ble satt i verk flere tiltak for å beskytte driften i og bevare markedets tillit til de operative datterselskapene. Ett av tiltakene var salg av datterselskapenes Skandia-aksjer til UNI Storebrand Nye AS til kostpris. En fikk derved redusert en del av den tvil som var knyttet til datterselskapene~ beholdning av Skandia-aksjer. Et annet tiltak var styrking av egenkapitalen i Livselskapet ved inntektsføring av ca. NOK 700 millioner fra ufordelt fond og ved tingsinnskudd fra morselskapet. Til tross for den vanskelige situasjonen opprettholdt datterselskapene i det vesentligste sin markedsposisjon. Det ble heller ikke nødvendig å trekke på likviditetsgarantien fra Norges Bank. De største driftsmessige forstyrrelser oppsto i UNI Storebrand International Insurance AS, som ble tatt av ratinglistene hos de utenlandske selskapene. Det kom imidlertid ikke til noen avgjørende krise i selskapet, som etter hvert har redusert sin risikoeksponering og blitt et rendyrket reassuranseselskap. I tiden som fulgte vurderte administrasjonsstyret sammen med Kredittilsynet flere forslag for å bringe det gamle morselskapet tilbake i ri virksomhet. I dette arbeidet søkte en å ivareta de ulike gruppers interesser best mulig slik at selskapet kunne bli ristilt med et solid økonomisk grunnlag for videre drift. Fristillingen varen 1993 Administrasjonsstyret sendte 21. april 1993 ut en pressemelding der det ble orientert om status i arbeidet med å ristille selskapet. I meldingen ble de ulike gruppenngers til dels avventende holdning og motstridende interesser pekt på som årsaker til at en løsning ennå ikke var funnet. Det ble samtidig opplyst at en vurderte tre ulike hovedalternativer; en markedsbasert rekapitalisering basert på deltakelse fra finansielle investorer, en løsning med deltakelse fra en industriell partner og en løsning som innebar et spredningssalg av aksjene i UNI Storebrand Nye AS. Administrasjonsstyret sendte 26. april 1993 løsningsalternativene og sin anbefaling til Kredittilsynet. Kredittilsynet fant at en løsning med deltagelse fi-a en industriell partner hadde flere interessante aspekter, men dette var samtidig forbundet med en rekke usikkerhetsfaktorer og problemer i forhold til norsk lovgivning. Løsningen inneholdt stor gjennomføringsrisiko og kunne dessuten ha medført at UNI Storebrand-konsernet etter en tid ville blitt splittet opp. Spredningssalg av aksjene i UNI Storebrand Nye AS var den mest markedsorienterte løsningen. Dette alternativet innebar at aksjonærene og kreditorene selv kunne by på aksjene for den verdi de mente var til stede. Utfallet både for kreditorene og aksjonærene ville være høyst usikkert. Alternativet ble imidlertid ikke utelukket.
Basert på administrasjonsstyrets anbefaling fant Kredittilsynet at en markedsbasert rekapitalisering med deltagelse av finansielle investorer (også kalt "den norske løsningenl1) burde foretrekkes. Forslaget, som var fremsendt av fondsmeglerselskapene Sunda1 Collier & Co. og Fondsfinans AS, dokumenterte bred interesse for en norsk løsning. Etter Kredittilsynets vurdering ville dette forslaget best ivareta interessene til UNI Storebrand-konsernet, kreditorene og aksjonærene. Kredittilsynet hadde imidlertid den innve-nding at forslaget burde forbedres ved en styrking av egenkapitaltilførselen i størrelsesorden %K 700-1 000 millioner. En la her avgjørende vekt på at selskapet ble sikret tilstrekkelig soliditet over tid for å kunne møte eventuelle fluktuasjoner i driftsresultatene. Etter å ha orientert Finansdepartementet, godkjente Kredittilsynet at fondsmeglerselskapene fikk mandat til å arbeide videre med dette forslaget. Etter flere forhandlinger mellom administrasjonsstyret og fondsmeglerselskapene ble de krav Kredittilsynet hadde stilt, i det vesentligste oppfylt. Blant de viktigste tiltak var salg av Skandia-aksjene. Dette ville gi nær NOK 400 millioner mer i proveny enn i det opprinnelige opplegg. En nedsettelse av rentesatsen på kreditorenes krav var også viktig. Prospekt med tilbud om kjøp av aksjer i UNI Storebrand AS og reintroduksjon av selskapet på Oslo Børs forelå 12. juni 1993. På dette tidspunkt var det allerede etablert nødvendige garantikonsortier for kapital-. -~ tilførselen. Rekapitaliseringsløsningen Det var forutsatt at det gamle og det nye morselskapet skulle fusjoneres. hsningen innebar at de eksterne kreditorer fikk fullt oppgjar for sine krav, inklusive vanlig rente i administrasjonsperioden. Hovedtrekkene i rekapital seringen var: Aksjekapitalen i UNI Storebrand AS under offentlig administrasjon ble nedskrevet til NOK 5,00 pr. aksje. B Det ble gjennomført en aksjeemisjon på tilsammen NOK 2,8 millarder fordelt med NOK 1,8 milliarder på ordinære aksjer og NOK 1 milliarder på innløselige preferanseaksjer. Det ble emittert et ordinært obligasjonslån på NOK 1,8 milliarder. Det ble etablert en garanti for ett år på NOK 300 millioner for en eventuell framtidig fortrinnsrettmisjon. Salg av Skandia-aksjene til en minstepris på NOK 1,4 milliarder. Salget av Skandia-aksjene skjedde til en gjennomsnittlig kurs på NOWSEK 94,91 pr. aksje. Dette innbragte UNI Storebrand Nye AS i
underkant av NOK 1,8 milliarder, det vil si vesentlig mer enn forutsatt. Av salgssummen ble 57 prosent anvendt til nedbetaling av datterselskapenes Skandia-fordringer på morselskapet, mens restfordringene skal betales over 10 år. De mige konserninterne transaksjoner fra tiden før administrasjonsvedtaket ble avviklet etter Kredittilsynets pålegg. Etter at rekapitaliseringen har morselskapet og datterselskapene alle en kapitaldekning som ligger over de lovbestemte minstekrav. Konsernet hadde en kapitaldekning på 6,63 prosent pr. 30. juni 1993. Lovens minstekrav er 4,25 prosent. s Fristilllingsvedtaket Etter administrasjonsstyrets anbefalinger og Kredittilsynets endelige tilråding av 7. juli 1993, fattet Finansdepartementet 8. juli 1993 vedtak om å sette UNI Storebrand AS under offentlig administrasjon i fri virksomhet med virkning fra 13. juli 1993. Departementet fattet samtidig vedtak om nedsettelse av kreditorenes rentekrav slik at den gjennomsnittlige forrentning av de samlede krav ble 11 prosent p.a. Departementets tillatelse ble gitt på blant annet følgende vilkår: I perioden etter at selskapet ble satt i fri virksomhet og inntil første generalforsamling var holdt i UNI Storebrand AS, skulle administrasjonsstyret ha den myndighet som tilligger selskapets organer. Administrasjonsstyret skulle innkalle til generalforsamling slik at den kunne holdes så snart det inntil nye organer er valgt. Fristen for å innkalle til generalforsamling ble satt til senest 31. august 1993. Det skulle gjennombres fusjon mellom UNI Storebrand AS under offentlig administrasjon og UNI Storebrand Nye AS så snart som mulig. UNI Storebrand Nye AS' gjeld til datterselskapene skulle nedbetales over en 10 års periode med mindre Kredittilsynet bestemmer noe annet. Finansdepartemenet fattet samtidig vedtak om nedsettelse av kreditorenes rentekrav slik at den forrentning av de samlede krav ble ca. 11% p.a. Nye organer i selskapet ble valgt på generalforsamling 27. august 1993. Fusjonen mellom UNI Storebrand AS under offentlig administrasjon og UNI Storebrand Nye AS ble formelt gjennombrt hasten 1993. Etter fristillingen har konsernet hatt en positiv resultatutvikling, sterkt påvirket av renteutviklingen. Til høyre gjengis hovedtallene fra regnskapet pr. 30.09.93 (i NOK 1000).
Resultatutviklingen har vært sterkt preget av rentenedgangen og realiserte kursgevinster på verdipapirer. Kursreservene utgjorde dessuten på konsernbasis NOK 4 milliarder ved utgangen av kvartalet. Administrasjonsstyrets sluttrapport Administrasjonsstyret avga 17. desember 1993 sin sluttrapport, som blant annet inneholder en oppsummering av erfaringene fra administrasjonsperioden og gjennomføring av fristillingsvedtaket. Det pekes i rapporten på at gjennomføringen av administrasjonsordningen og rekapitaliseringen som førte frem til fristillingen av selskapet var komplisert. Prosessen reiste en rekke rettslige spsrsmål som måtte lsses underveis, og involverte et stort antall personer/selskaper med tildels sterkt motstridende interesser. Det er pekt på betydningen av at Administrasjonsstyret i henhold til regelverket hadde en vid kompetanse til å kunne treffe de disposisjoner som ble ansett nsdvendige. Behovet for et nært og konstruktivt samarbeid med myndighetene, som skulle godkjenne en rekke disposisjoner, er også fremhevet. Sakens kompleksitet medførte et betydelig behov for sakkyndig ekstern bistand. Elcon Securities og Credit Suisse First Boston har vært engasjert som finansielle rådgivere for Administrasjonsstyret. Administrasjonsstyret mener at de disposisjoner som ble truffet om overføring av alle aktiva til et nytt datterselskap umiddelbart etter vedtaket om offentlig administrasjon av UNI Storebrand AS, var av vesentlig betydning for å sikre den nsdvendige beskyttelse av de operative forsikringsselskapene i den innledende fasen. ordningen var også viktig for å kunne gi Administrasjonsstyret den nsdvendige tid og kapasitet til å kunne arbeide videre med spsrsmålet om eventuell refinansiering, fristilling eller avvikling av morselskapet. I rapporten pekes det på at det var viktig å få etablert kontakt og samarbeid med kreditorene i UNI Storebrand AS u.0.a. Dette viste seg å by på problemer etter som reglene om offentlig administrasjon ikke har bestemmelser om etablering av kreditorutvalg e.1. slik man har ved gjeldsforhandling/ konkurs. Etter initiativ fra Administrasjonsstyret ble det opprettet et kreditorutvalg som etter hvert fikk med representanter for både de store og små finanskreditorer. Det var imidlertid et problem at utvalget ikke hadde noen formell fullmakt eller kompetanse til å opp tre på vegne av kreditorene, samtidig som det ble klart at kreditorene naturlig nok til dels hadde ulike interesser. I henhold til myndighetenes forskrift av 24. august 1992 skal Administrasjonsstyret også ivareta hensynet til aksjonærene i UNI Storebrand AS u.0.a. I første omgang la Administrasjonsstyret vekt på at aksjonærene, hvorav mange var forsikringskunder, skulle få informasjon om virkningen av at selskapet var satt under offentlig administrasjon. På bakgrunn av det store antall aksjonærer - ca. 117 000 - ble muligheten for individuell informasjon meget begrenset. Det ble holdt mster med enkelte store aksjonærer for å få avklart deres holdning til - -.-?.
selskapets skonomiske stilling og fremtid. Enkelte aksjonærer dannet en egen organisasjon - Aksjonærforeningen UNI Storebrand. Administrasjonsstyret hadde flere mster med denne foreningen. I forbindelse med vurdering av alternative lssningsmuligheter for en rekapitalisering var Administrasjonsstyret i kontakt både med norske og utenlandske potensielle investorer. Etter initiativ fra Administrasjonsstyret ble det ved lov 14. mai 1993 nr. 45 åpnet adgang til utvi- % det utenlandsk aksjeeie i norske finansieringsselskaper. Denne lovendring var et viktig grunnlag for Administrasjonsstyrets arbeid med en eventuell lssning basert på samarbeid med en mulig internasjonal indutriell partner til UNI Storebrand. Administrasjonsstyret anatar at lovendringen også var et viktig element for utviklingen i arbeidet med en alternativ markedsbasert refinansiering av selskapet. Administrasjonsstyret har i sin rapport pekt på en del erfaringer og problemstillinger som bsr gjennomgås nærmere, for eksempel Administrasjonsstyrets kompetanse i henhold til aksjeloven/finansieringsvirksomhetsloven/dekningsloven, samt en rekke andre spsrsmål i relasjon til de forskjellige lovområder som kom til anvendelse. Evaluering av tiltakene og arbeidet under administrasjonsperioden Den administrasjonsmodell som ble valgt (for morselskapet) viste seg å fungere etter forutsetningene. Likviditetsgarantien fra Norges Bank kan dessuten ha bidratt til å forebygge likviditetsproblemer. De operative datterselskapene kunne fortsette virksomheten uten vesentlig kundeflukt eller innvirkning på markedsposisjonen. Likviditeten ble ikke utsatt for press på grunn av administrasjonsordningen, og det ble aldri behov for å trekke på likviditetsgarantien fra Norges Bank. UNI Storebrand International Insurance AS fikk på grunn av sin internasjonale tilknytning en del problemer i markedet, men også dette selskapet kom gjennom perioden uten likviditetsproblemer. Det må antas at den lssningen som ble valgt, har vært til fordel både for kreditorer, forsikringstakere og aksjonærer. De alternative modeller som ble vurdert var enten direkte administrasjon av morselskapet eller administrasjon av hele konsernet. Begge deler ble antatt å ville skape betydelig uro omkring konsernets eksisterende og framtidige situasjon. Under denne usikkerhet kunne en ha fått et betydelig bortfall av kunder, i farste omgang i Livselskapet. Spsrsmålet om påfølgende likviditetskrise og offentlig administrasjon av Livselskapet ville dermed vært aktuelt. Gjennom rekapitaliseringen lyktes en med å få til en samlet kapitalstyrking med ca. NOK 920 millioner utover det opprinnelige forslag. Som en reserve ble det dessuten etablert en emisjonsgaranti på NOK 300 millioner fram til utlspet av juni 1994.
UNI Storebrand-saken har vist at myndighetene har en beredskap i form av regelverk, interne rutiner og ressurser til å møte lignende situasjoner. Administrasjonsstyret og dets rådgivere hjemme og i utlandet har hovedsakelig stått for arbeidet med administrasjonsordningen og rekapitaliseringen. Saken har imidlertid også vært meget krevende for Kredittilsynet. Det ble i alt behandlet i underkant av 600 inngående og utgående brev og dokumenter. I tillegg ble det laget et større antall analyser, utarbeidet en rekke interne notater/utredninger og gitt omfattende bistand til administrasjonsstyret og Finansdepartementet. I 1øpet.a~ administrasjonsperioden var det også en omfattende mediakontakt. Et stort antall medarbeidere har vært engasjert i prosessen, spesielt omkring tidspunktene for administrasjons- og fristillingsvedtakene. Arbeidet har tildels foregått på døgnkontinuerlig basis. Det antas at saken i alt har krevet 5-6 årsverk i Kredittilsynet. De eksterne kostnader beløp seg til NOK 52,6 millioner i salcerer med videre til administrasjonsstyret og konsulenthonorar, samt NOK 133,5 millioner i emisjonskostnader for aksjekapitalutvidelsen og obligasjonslånet i forbindelse med rekapitaliseringen. Kredittilsynet vil komme tilbake til en del av de spørsmål som er reist i administrasjonsstyrets sluttrapporter blant annet i forbindelse med utredningen fra Banklovkomisjonen.
Iostensj~lveien 43, Postboks 100 Bryn, 0611 Oslo Tlf.: 22 93 98 00. Fax. 22 63 02 26