Chicago 15th A Innledning Chicago- stilen forbindes her med note-bibliografisystemet. Noter kan skrives på to måter. Fotnoter plasseres nederst på siden der tall for notene befinner seg. Sluttnoter samles bakerst i teksten, men foran bibliografien. I det følgende omtales fotnoter og sluttnoter under ett. Reglene som gjelder for begge typer noter er de samme. Notene løper igjennom et kapittel i en bok. Ved nytt kapittel begynner man med fotnote nummer 1 igjen. I teksten skal notetegn settes etter interpunksjons- og sitattegn! Dette er som å møte seg sjøl i døra. 1 Monografi en forfatter 1. Sogner, Sølvi, Far sjøl i stua og familien hans: trekk fra norsk familiehistorie før og nå (Oslo: Universitetsforlaget, 1990), 101. Sogner, Sølvi. Far sjøl i stua og familien hans: trekk fra norsk familiehistorie før og nå. Oslo: Universitetsforlaget, 1990. Monografi - flere enn en forfatter fotnote) 1. Ivar Frønes og Ragnhild Brusdal, På sporet av den nye tid: kulturelle varsler for en nær fremtid. (Bergen: Fagbokforlaget, 2000), 202 Frønes, I. og R. Brusdal. På sporet av den nye tid: kulturelle varsler for en nær fremtid. Bergen: Fagbokforlaget, 2000. Kapittel i bok 1. Kari Melby, Kvinner som politiske aktører før og etter stemmeretten. I Svekket kvinnemakt?, red. Melby, Kari. Kvinner som politiske aktører før og etter stemmeretten. I Svekket kvinnemakt? Redigert av
Nina Berven og Per Selle, 276 (Oslo: Gyldendal norske forlag, 2001). Nina Berven og Per Selle, 38-63. Oslo: Gyldendal norske forlag, 2001. Artikkel i tidsskrift 1. Gina Herring, The Beguiled: Misogynyist Myth or Feminist Fable? Literature Film Quarterly 26, no. 3 (1998): 216. Herring, Gina. The Beguiled: Misogynyist Myth or Feminist Fable? Literature Film Quarterly 26, no. 3 (1998): 214-219. Artikkel fra elektronisk tidsskrift søkt opp via en database Fotnote 1. Sverre Bagge, "Nationalism in Norway in The Middle- Ages, Journal of Scandinavian History, 20, no. 1 (1995). ISI Web of Science, http://cdrom.ub.uib.no/ Bagge, Sverre. "Nationalism in Norway in The Middle- Ages. Journal of Scandinavian History 20, no. 1 (1995):1-18, http://cdrom.ub.uib.no/ Avisartikkel uten forfatter Fotnote (først 1. Chicago Tribune, "Gun Injuries Take Financial Toll on Hospitals," sec. 1, February 24, 1994. Chicago Tribune. "Gun Injuries Take Financial Toll on Hospitals," February 24, 1994. Avisartikkel - fra en elektronisk database Fotnote- 1. Salley Satel, "Oxy-Contin Satel, Sally. "OxyContin
Half-truths Can Cause Suffering," USA Today, October 27, 2003, final edition, Lexis-Nexis, via Galileo, http://www.galileo.usg.edu Half-Truths Can Cause Suffering." USA Today, October 27, 2003, final edition. Lexis-Nexis, via Galileo, http://www.galileo.usg.edu Artikkel fra oppslagsverk 1. The New Encyclopedia Britannica, 15th ed., "dress and adornment." /Velrenommerte oppslagsverk, ordbøker og leksikon, blir vanligvis sitert i noter heller enn i bibliografien./ Internett-side URL (eller del av Internettside)* Digitalarkivet, http://digitalarkivet.uib.no/ (Dato for nedlasting, 23. april 2004). Digitalarkivet, http://digitalarkivet.uib.no/ (Dato for nedlasting, 23. april 2004). *"For originalinnhold fra online kilder, andre typer enn tidsskrifter, inkluder så mye som mulig av det følgende: forfatter av innholdet på siden, tittel på siden, tittel eller eier av siden, URL." Hvis dette faller vanskelig, ta kontakt med en bibliotekar for hjelp til å sitere og identifisere internettsiden. Forenkling og forkortelser av noteapparatet Det er to strategier for bruk av noter: Fulle referanser i selve noten. Forfatter, tittel, (sted: utgiver, årstall), sidetall. 1. Sogner, Sølvi, Far sjøl i stua og familien hans: trekk fra norsk familiehistorie før og nå (Oslo: Universitetsforlaget, 1990), 101. Forkortet notesystem som viser til litteraturlisten. Litteraturlisten skal gi fulle referanser. Forkortet notesystem nyttes nå mer og mer fordi det økonomiserer skriveprosessen og forfatteren unngår å gjenta samme tekst flere ganger. Det er ulike måter å forkorte på.
a. Det kan være en moderat forkorting. Det gis da referanse til forfatter, trykkeår og kortversjon av tittel. 1. Sogner, Sølvi. Far sjøl i stua og familien hans, 1990. b. Enkelte fag bruker radikal kort. Det vil si at noten oppgir navn på forfatter og trykkeår. Det skal være nok til å vise leseren skal finne igjen referansen via referanselisten. 1. Sogner, 1990. Dersom et verk siteres mer enn en gang, brukes forkortet henvisning. De mest brukte er: "op.cit." (det siterte verket). Viser til verk sitert noe tidligere i noteapparatet. "ibid." (samme sted). Brukes når tilvisningene kommer rett etter hverandre. NB: Alltid i kursiv! I begge tilfeller: Sidetall markeres med p (for latin pagina). Henvisning til en enkelt side blir skrivet "p.", til to eller flere påfølgende sider "pp.". Etter "pp." kan "f." føyes til etter sidetallet for å vise at henvisingen gjelder den oppgitte siden og den følgende, og "ff." den oppgitte siden og mer enn en side videre! Denne framstillingen bygger på følgende kilder: The Chicago manual of style. - 15th ed. - Chicago : University of Chicago Press, 2003. - XVII, 956 s. University of Georgia libraries. Reference Department home page. http://www.libs.uga.edu/ref/chicago.html University of Wisconsin-Madison: http://www.wisc.edu/writing/handbook/docchicago.html