Edle dråper a n n o n s e Sverre vil hjelpe barnløse kvinner. Derfor gir han bort sæden sin. eavis NY! Været dbtv Annonsere? nyheter sport kultur kjendis reise bil meninger magasinet økonomi pluss A-Å Ulovlig. Og helt gratis. MagasinetViestads mat Robinson & Fredag Vin Portrettet God torsdag Fredag Inne&Ute Interiør Jesper Juul Arkiv tirsdag tekst: bjørg 16. aftret juli foto: 2013 jørn h. moen Søk x Dagbladet.no Google/Start 1880 Ordbok Wikipedia Kartsøk BRYTER LOVEN: Sverre har så langt hjulpet 16 kvinner med sæddonasjoner. Verken familie eller venner vet at han er sæddonor. Jeg har akkurat fått vite at kvinnen jeg har gitt sæd til fire ganger, er blitt gravid, sier Sverre. Oslo Sentralstasjon, fredag ettermiddag. Folk haster forbi for å rekke tog, bane og buss. Midt i ståket kommer en mann i 30-åra mot oss, han er sporty og velkledd. Han smiler og hilser. Mannen kaller seg Sverre og er sæddonor. Han bor i Oslo-området, har utdanning og er i jobb. Fra sin egen hjemmeside på Internett tilbyr Sverre barnløse sine arvestoffer. Helt gratis. I hemmelighet, utenfor alle godkjente fertilitetsklinikker - og i konflikt med loven. - Det er fint å kunne hjelpe kvinner som vil ha barn. Dessuten vil jeg gjerne bety noe for andre. DET ER SKRIKENDE MANGEL på sæddonorer her i landet. Loven sier at kun heterofile ektepar og samboende kan få hjelp til såkalt assistert befruktning. Det utelukker både enslige kvinner og lesbiske fra tilgang til de edle dråpene med arvemateriale - en tilgang som stadig er blitt mindre etter at loven om sæddonasjon ble innskjerpet i 2005. Da bestemte regjeringen at alle barn født med donorsæd har rett til å få opplyst identiteten til sine fedre når de blir 18 år gamle. STORE KVANTA: Fra sædbanken Cryos International Ltd. i Århus eksporteres sæd til hele verden. Mange nordmenn er blitt til ved hjelp av sæd herfra. Det har gitt dramatiske konsekvenser: Færre vil donere sæd. Legene ved fertilitetsklinikkene forteller om store rekrutteringsproblemer. Og det har skapt et ulovlig marked der norske par, enslige og lesbiske kvinner kjøper sæd fra villige menn i skjul - eller reiser utenlands for å få tak i det. Ingen lov uten smutthull. - Det er blitt et illegalt marked og norske myndigheter har mistet kontrollen med det som skjer, sier Ole Schou, administrerende direktør i sædbanken Cryos International Ltd. i Århus i Danmark. Hver uke tar Schou imot henvendelser fra desperate barnløse - både enslige kvinner og par - som lurer på hvordan de kan få tak i sæd. Han hjelper dem så godt han kan, og henviser dem til utenlandske klinikker - hvor de kan få inseminasjon. Med sæd fra Cryos. Men hvor arvematerialet kommer fra, er underordnet for de fleste. FIKK DANSK HJELP: Wenche Wathne (36) er heldig. Takket være en dansk sæddonor ble hun mor til tvillingene Kamilla (t.v.) og Kristina (5). BITTESMÅ: Slik var de to gulljentene Kamilla og Kristina da de ble født. Nå henger strikkedressene fra bestemor på veggen. I DYPESTE HEMMELIGHET har Sverre foreløpig hjulpet 16 kvinner. Mange flere har kontaktet ham,
rundt 50, anslår han. Endel lar det bli med henvendelsen. Han kjenner til at det er blitt fem eller seks barn. Men de færreste av kvinnene sier ifra om de er blitt gravide. Han mener det er best sånn. - Da unngår de i hvert fall at jeg kan kreve farskap, sier Sverre, som ikke vil opplyse om han selv har kjæreste. I tre år har han donert sæd. Først via en legitim skandinavisk sædklinikk, men etter å ha nådd taket på seks barn, valgte han å iverksette sin egen private og skjulte virksomhet. At virksomheten er på kant med loven, bryr han seg ikke om. - Jeg har respekt for at også enslige kvinner ønsker å bli gravide, sier Sverre. Bortsett fra kvinnene som har mottatt Sverres arvemateriale, er det ingen - verken venner eller familiemedlemmer - som vet hva han driver med. - Jeg skammer meg ikke, men jeg ville synes at det var flaut hvis folk jeg kjenner fikk vite om at jeg donerer sæd. Det er en veldig personlig ting. Hadde jeg vært bloddonor, hadde det vært noe annet, da hadde noen satt en sprøyte i armen min og tappet meg for blod. Å være sæddonor innebærer at du setter deg ned og onanerer i en kopp, og det er ikke noe jeg ville like at mine venner eller familie fikk vite om. Det er litt for intimt, sier Sverre. «JEG ER EN BLOND og blågråøyd norsk normalt utseende mann (...) Jeg er 178 cm høy og veier 85 kg, jeg røyker ikke, er renslig og ryddig og har heller ikke tatovering», står det på hjemmesidene hans. Han opplyser også at han liker å plukke sopp, gå turer i skog og mark, og lese. Det er flest enslige og lesbiske som tar kontakt. Men han har også møtt et par hvor mannen var steril.- Mange føler seg mindreverdige fordi de ikke kan få barn. Det ligger dypt hos begge, særlig mannen og spesielt hvis årsaken ligger hos ham. De tror at det har noe med testosteronnivået og manndommen å gjøre. Men det har det selvfølgelig ikke, sier Thomas Åbyholm, sjef for kvinneklinikken ved Rikshospitalet i Oslo. Han har møtt dypt fortvilte par. STELLER PENT MED SÆDEN: Bioingeniør Thomas Ebbesen i Cryos overfører reagensrør med sæd til en tank, hvor den skal stå i karantene i seks måneder. TABU: Thomas Åbyholm, sjef ved Rikshospitalets kvinneklinikk, er overrasket over at så mange holder barnløsheten sin skjult for andre. - Tjener du penger på dette? - Nei, jeg har tatt imot en hundrelapp en gang. Og en konfekteske. Ellers har jeg aldri mottatt betaling eller tjenester, bedyrer Sverre. - Har du møtt fordommer? - Det er nok av skepsis til både det jeg driver med og motivene mine. Men fordømmelse har jeg bare møtt én gang. Et lesbisk par jeg donerte sæd til, likte ikke at jeg donerte til andre. De mente at mine biologiske avkom kunne risikere å få barn med hverandre uten å vite at de hadde samme far. Slik foregår det når Sverre skal avlevere: Via e-post avtaler han et møte med kvinnen på et bestemt sted til et bestemt klokkeslett. Hun gir ham et prøveglass. Litt seinere kommer han tilbake med sæd til henne. Deretter kan hun følge bruksanvisningen Sverre har lagt ut på nettsidene sine: «Når sæden injiseres, bør du ligge med en pute under baken, slik at underlivet blir hevet i forhold til overkroppen. Man bør ligge i ro en time etter injisering.» FIKK FORRETNINGSIDÉ: Ole Schou leder en av verdens største sædbanker. På nettsida understreker han også at han er sykdomsfri. - Jeg har ikke tatt noen test for bakteriologiske sykdommer eller kjønnssykdommer på et par år, men jeg vet at jeg er frisk, sier han. Sverre anslår at det bare er en av fem kvinner som ber om å få se legeattesten fra 2005. - Sæddonasjon er basert på tillit, sier Sverre. OFFISIELLE TALL VISER at mellom 130 og 170 norske heterofile par årlig prøver å få barn ved hjelp
av donor. Det resulterer i rundt 100 barnefødsler i året. Foreløpige tall på barn som er født, eller «på vei» etter behandling med donorsæd i perioden mars 2005 til januar 2007 er 120. Tallene er hentet fra fertilitetsklinikkene ved Rikshospitalet og Haugesund, de to stedene i Norge som har sædbanker. Men statistikken lyver: Antall barn som blir unnfanget og født med donorsæd er mye høyere. Donasjoner fra menn som Sverre, som tilbyr sæd via Internett, samt dem som får det fra venner og bekjente, kommer ikke med i tallgrunnlaget. Det gjør heller ikke de som får hjelp fra utlandet. - DET KOMMER FORTSATT mange nordmenn hit, sier mannen som nå tar oss imot i diskré lokaler i Århus, Danmark. Vi er hos Cryos International Ltd., en av verdens største sædbanker. Administrerende direktør Ole Schou slår ut med armene og smiler bredt. På kontorene rundt ham går PC-ene varme, travle mennesker haster rundt. Kanskje ikke så rart. Schou og hans folk leverer sæd til over 50 land i hele verden. Schous bedrift går så det griner. Omsetningen ligger på mellom 16 og 17 millioner kroner i året. 254 sæddonorer ved Cryos forsyner praktisk talt en hel verden. Hver av dem kan gi inntil 101 graviditeter - avhengig av hva slags land donorsæden skal brukes i. «We keep the stork busy!» står det på en plakat. Amerikanere vil ha skandinaviske vikinggener og er blitt storkunder hos Cryos. - De er opptatt av donorens utdanning, favorittbil og andre personlige egenskaper. Ei kvinne spurte om vi hadde en donor som liknet filmstjernen Bruce Willis, en annen ville ha en kloning av supermodellen Marcus Schenkenberg. Amerikanere som kontakter skandinaviske sædbanker, er gjerne etterkommere av utvandrere som mangler «reservedeler» hjemmefra, sier Ole Schou. - Hver uke sender vi flere små og store sædbeholdere med bil og fly ut av landet. Vi greier ikke å fylle etterspørselen, sier Schou. Lovverket som fratok donorene anonymiteten, stoppet den åpne sædstrømmen fra Cryos og andre klinikker til Norge. Men det har ikke stoppet kvinner og par fra å reise til Danmark og andre nordiske land og få hjelp. Det lages mange nordmenn med danske spermier. Hele 114 graviditeter i 2005. Helt sikkert like mange i 2006, når statistikken blir ferdig. Og hittil i år er allerede 13 nordmenn gravide med sæd derfra. - Barnløse presses ut på det illegale markedet. De reiser rundt i verden og får inseminasjon og behandling alle andre steder enn i Norge. Eller de tyr til postmannen eller Internett, sier Schou og rister på hodet av måten norske myndigheter har regulert sæddonasjon på. - Politikerne tror de hjelper noen med streng lovgivning. Men det gjør de ikke. Det er valget mellom pest og kolera. Det kan bli mange genetiske sykdommer, farskapssaker og utroskap når alt kommer ut av kontroll, mener han. Han håper norske myndigheter vil snu, og han har slett ikke gitt opp håpet om å gjenopprette åpen og lovlig sædvirksomhet inn mot Norge igjen. Søknaden om en egen dansk sædavdeling i Norge ligger i Helse- og omsorgsdepartementet: Anonyme givere for eksport, sporbare givere til det norske markedet. RING, RING! I portrommet hos sædklinikken Cryos er det en som vil inn. Døra åpnes for 19 år gamle Peter. I resepsjonen får han et pappbeger, så låser han seg inn i donorkabinen. Pornoblader er lagt fram for å få fart i sakene. Peter er kjapp. Etter noen minutter kommer han ut med dagens dose i et krus i hånda. Han leverer den til laboratoriet. Hvorfor gjør han dette? For penger? - En del av det er penger. Men jeg vil gjerne hjelpe dem som ikke kan få barn, og da jeg hørte at det ikke var nok donorer, meldte jeg meg, sier Peter og ser ned i bordet. Han har tenkt nøye gjennom donorjobben, men vil ikke stå fram i dette intervjuet. Rik blir han ikke. Betalingen er på 236 kroner hver gang. I snitt tjente hver donor ved Cryos rundt 6000 danske kroner i fjor. Det er ikke lett å snakke om det han er med på. Mange av vennene hans synes det er rart, og fortsatt holder han det hemmelig for den nye kjæresten. - Jeg synes ikke hun skal bry seg. Dette er akkurat som å gi blod. Men dersom det ble et varig forhold, blir det noe annet, sier Peter. - Det kunne vært morsomt å møte en kopi av meg, men det er også skremmende. Hvis ungen blir tatt godt vare på av foreldrene er det ok, men dersom barnet blir forsømt, det tør jeg ikke tenke på, sier Peter. Han har akkurat fått høre at sæden er godkjent. - Heldigvis, sier han fornøyd. For det er slett ingen selvfølge at dråpene som klemmes ut i donorkabinene blir akseptert.
Bare 10 prosent av dem som melder seg som sæddonorer i Danmark blir godkjent. Og det er stor forskjell på sædkvaliteten. Fryseteknikken er heller ikke godt nok utviklet, så 60 prosent av spermiene ødelegges. 85 av giverne er studenter. De testes grundig. For hiv, kjønnssykdommer og hepatitt B og C. Spørsmål om risikoatferd, sexliv, familieforhold og andre personlige data blir vurdert før giveren får grønt lys. Det avgjørende spørsmålet består i at legen må spørre seg selv om han vil ha denne donoren til sin datter. Men nå ligger dråpene til Peter i «sædstrå» - tynne reagensrør - og etter hvert skal de ut til de barnløse kvinnene. Først seks måneder i karantene på fryselager - mens donoren testes på nytt. Ni måneder kan det gå før Peters sæd havner hos en kvinne. Eller flere. - NÅR JEG SER RESULTATET, to flotte jenter, synes jeg sæddonoren har gjort en kjempejobb, sier Wenche Watne (36) fra Hundvåg utenfor Stavanger - og ser stolt bort på tvillingene sine, som er opptatt med å fange krabber på brygga hundre meter fra familiens rekkehus. Det går ikke en dag uten at hun og ektemannen Stig (36) sender takknemlige tanker over Skagerrak. Rundt 2000 nordmenn er unnfanget i søsterlandet vårt. Tvillingene Kamilla og Kristina på fem år er to av dem. De rakk å få hjelp til befruktning mens donoren fortsatt kunne være anonym. Uten den ukjente dansken hadde ekteparet neppe vært småbarnsforeldre i dag. - Se her! roper Kamilla og holder fram et skjell. Det er 16 år siden Wenche og mannen begynte å prøve å få barn. Etter ett år med forsøk, gikk paret til legen. Det viste seg at Stigs spermier var blitt ødelagt. - Jeg hadde kusma i 13-årsalderen. Det var nok årsaken, forteller Stig. Så paret satset på hjelp utenfra. Jentene ble til på det sjette forsøket ved fertilitetsklinikken i Haugesund - med importert sæd fra Danmark. Før det hadde Wenche Watne prøvd fem ganger i Oslo. - Jentene kom etter 11 års slit. I tillegg fikk vi ei til som vi mistet som nyfødt i 1998, Victoria, forteller Wenche Wathne. Påkjenningen på paret har vært stor. De holdt på å gå fra hverandre, men valgte å satse på ei framtid. Og på å få unger. - Vi så på det som en skam at vi ikke kunne få barn, sier Wenche. Egentlig ønsket hun seg enda et barn. Men det koster. Og i Norge får hun ikke mer hjelp. Minst 70 000 kroner er utgiftene i forbindelse med et forsøk ved en privat dansk klinikk. - Se her, sier Kamilla og setter en tiara på hodet. Ekteparet synes at jentene likner på dem begge. - Men jeg lurer på hvordan ungene blir når de blir store. Om donorens trekk da kommer mer fram, sier Wenche Foreløpig tror hun at de ikke vil fortelle jentene sine om deres biologiske opphav. Men mer åpenhet om slike spørsmål kan innebære at de forandrer mening, tror de. - Jeg er redd for at ungene blir ertet. Men vi har selv vært åpne overfor familie og venner. Og utrolig nok - det er ikke bare vi som har slitt. Jeg kjenner mange i nærmiljøet som er i samme situasjon, sier Wathne. TABUENE ER DER FORTSATT. - Mange har ikke fortalt om barnløsheten til noen. Det har overrasket meg at de holder det for seg selv. Særlig bruk av donorsæd. Det er tabu, sier Åbyholm. Kollegaen, overlege Tom Tanbo, leder av kvinnehelsesentret, nikker. Han forteller om par som er så flaue at de ikke kontakter trygdekontoret for å få tilbake penger for behandling og medisiner. - De vil ikke at folk skal vite at de har brukt donor. De går heller glipp av refusjoner. - Det er ingen menneskerett å få barn, men en menneskerett å få hjelp til å få barn. Det er heller ingen behandling i Norge hvor egenandelen er så stor. Inntil 4500 kroner i egenandel per befruktningsforsøk - og 15 000 for medisiner. Så stort er det økonomiske løftet for noen at par har utsatt behandlingen i påvente av mulige pengegaver til bryllupet. Åbyholm var en av dem som advarte da sædgiverkorpset måtte gi slipp på anonymiteten. I likhet med ham var store deler av fagmiljøet bekymret for at de ikke greide å rekruttere givere. - Vi har rekrutteringsvansker, sier Arne Schwennicke, overlege ved fertilitetsklinikken i Haugesund. De store annonsekampanjene fra sædbankene ved Rikshospitalet i Oslo og i Haugesund har ikke hjulpet. - Med mer tilgang på sæd ville vi kunne reservert sæd til framtidige søsken. Den muligheten har vi ikke i dag, sier Schwennicke. Han ønsker han fortsatt kunne importert sæd fra Danmark - Vi hadde et rush av behandlinger før vi måtte slutte med anonyme sædgivere. Så sank etterspørselen. Fra mai og ut 2005 foretok vi 50 behandlinger. I hele 2006 var antallet 70.
Sædbanken har 23 donorer, de fleste rekruttert fra Vestlandet, sier Schwennicke. Opphevelsen av anonymiteten har også ført til at sædbanken ved Rikshospitalet har mistet de muslimske giverne. Ifølge Koranen er det ikke tilrådelig å gi sæd. Thomas Åbyholm ved Rikshospitalet har skrevet et brev til Islamsk Råd og forklart problemet. Han har ikke fått svar. - Rikshospitalet hadde tidligere mange muslimske par som ville ha assistert befruktning. Nå har vi ingen. Jeg kan forstå prinsippet om å få vite om opphavet. Men det er viktig å ta et initiativ slik at også denne gruppen har et tilbud, sier Åbyholm. FOR BARNA TRENGS. Norge og Europa sliter med svært lave fødselstall. Her i landet vil befolkningen øke med en million til 2050, men befolkningssammensetningen vil være skjev: 800 000 av disse vil være over 60 - og bare mellom 20 000 og 50 000 vil være barn. - Dersom vi fikk øke prøverørsaktiviteten fra dagens 2 til 2,5 prosent av alle nyfødte, kunne vi medvirke til å lage 120 000 ekstra barn til 2050. Vi har ikke vært nok opptatt av det aspektet. Stimulerende tiltak som barnehager, permisjonsordninger og så videre har liten effekt i forhold til å få kvinner til å føde barn, sier overlege Tom Tanbo. Siden den første loven om assistert befruktning kom i 1987, er det født 20 000 barn på denne måten i Norge, i snitt ett barn i hver skoleklasse. ETTERMIDDAGSRUSHET på Oslo S er på sitt verste. For Sverre er ikke menneskemengden beklemmende. Han føler han gjør sitt, og han vil fortsette å bidra til å lage flere barn. Han har ikke satt noe øvre tak på sine donasjoner. Kvinnen han skulle møte i dag, kom ikke. Hun hadde fått influensa. - Hun fikk sæd for fire dager siden. Da møttes vi på kafé fordi hun ville se meg an og prate litt. Det var hyggelig, forteller Sverre. De fleste av kvinnene snakker han lite med. - En av dem har jeg fått noen klemmer av og hatt fine samtaler med. Hun virket som et varmt menneske. Sverre spør aldri etter noen informasjon eller bilde av kvinnene på forhånd. Selv kan han gi dem mulighet til å se bilde av ham selv, men først etter at de er blitt bedre kjent. - Jeg må ha tillit til at kvinnen ikke krever barnebidrag. Hun må ha tillit til at jeg lar henne og barnet være i fred og ikke krever samværsrett, sier Sverre. Han ser det som lite sannsynlig at noen av barna oppsøker ham. - Dersom de tar kontakt, er det hyggelig. Jeg ville nok ønske dem velkommen på en kopp te og fortelle om deres slektninger. I menneskemylderet på Oslo S blir han plutselig urolig, han flakker med blikket og ser seg rundt. Sier han må gå. Han snur seg brått, løper bort og forsvinner i mengden. En halv time seinere er han på telefon: - Unnskyld at jeg stakk så fort! Du skjønner, jeg trodde jeg så broren min! Det ville vært pinlig! Familien min vet ikke hva jeg driver med, ingen andre heller. Og de må ikke få vite. - Gir det deg et kick å donere sæd? - De første par gangene jeg donerte, så var det spesielt. Nå er det blitt en vane. FAKTA Sædgiver må være mellom 25 og 45 år, norsk statsborger og helst ha egne barn. Donor må godta at barna kan få vite om opphavet sitt ved fylte 18 år. Sæd fra en mann kan gi opphav til maks seks barn. Ufrivillig barnløshet rammer 10-15 prosent av alle par. En tredjedel av årsakene ligger hos mannen, en tredjedel hos kvinnen og en tredjedel hos begge. Assistert befruktning tilbys bare kvinner som er gift eller samboende med en mann. Metodene er flere, men hormonstimulering av kvinnen og en eller annen form for manipulering med sædceller og egg er felles. IVF (in vitro fertilisering): Prøverør hvor befruktning skjer utenfor kroppen, ikke inne i eggleder. Offentlige sjukehus tilbyr tre forsøk, med en egenandel på til sammen 19 500 kroner, inkludert medisin. På Medicus i Trondheim (privat) koster første forsøk 23 000, seinere forsøk 20 500. ICSI (mikroinjeksjonsbehandling): Brukes ved betydelig nedsatt sædkvalitet. Sædcellene føres inn i egget og embryo tilbakeføres til livmor. I det offentlige er prisen lik for IVF- og ICSI-behandling. Medicus tar 28 000 kroner for første ICSI-forsøk, og 25 500 for andre og seinere forsøk Inseminering: Kvinnen stimuleres med sprøyter eller tabletter. Mellom 11. og 13. syklusdag avgjøres det når eggløsningssprøyta skal settes. Spermiene prepareres og føres gjennom et kateter til livmor. Ved bruk av donor, tines sæden, spermiene prepareres og settes inn. 1500 kroner per forsøk pluss 15 000 i medisinutgifter. Etter 2-3 forsøk anbefales prøverørsbehandling. Kilde: Rikshospitalet, Fertilitetsklinikken ved Haugesund sjukehus og fertilitetsklinikken Medicus.
2013 DB Medialab AS Ansvarlig redaktør Dagbladet/Dagbladet.no: John Dagbladet.no Arne Markussen Postadresse: Boks 1184 Sentrum 0107 Oslo Besøksadresse: Langkaia 1 0150 Oslo Dagbladet eavis Les dagens eavis