Rapport prosjekt «høy til hest»

2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/ E-post: rogaland@lr.no Eirik Sunde og Mardon Jørgensen Særheim Desember 2011

Innhold Samandrag... 2 Samarbeidspartnarar... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Metode og aktivitet... 3 Kvalitetsbegrep for «Høy til hest»... 3 Resultat og vurdering... 4 HØYFORSØKRESULTATA 2009.... 4 HØYFORSØKRESULTATA 2010... 5 HØYFORSØKRESULTATA 2011... 5 TABELL OVER ALLE 3 ÅRA... 6 Vurdering og anbefaling/dyrkingsmanual... 8 Kva grasartar/frøblandinar skal eg velja?... 8 Bruk av næringstoff... 9 Slåttetid... 9 1

Samandrag Prosjektet «Høy til Hest» har skaffa fram viktig kunnskap med omsyn til rett tilrådning for dyrking av ulikt kvalitetshøy til hest. Resultat frå forsøksfelt over tre år og frå to ulike jordartar (sandjord og typisk morenejord) har gitt gode svar med omsyn til val av grasartar, gjødslingsstrategi og slåttetidspunkt. På bakgrunn av ny dokumentert kunnskap har vi kome fram til meir rett tilråding («dyrkingsmanual») for dyrking av ulikt kvalitetshøy til hest. Vårt informasjonsarbeid omkring «Høy til Hest» har ført til at vi i Rogaland er i stand til å dyrka kvalitetshøy til hest med ulikt aktivitetsnivå og behov. Samarbeidspartnarar Dette prosjektet er økonomisk støtta av Fylkesmannen i Rogaland (landbruksavd) i alle tre åra. Alt forsøksarbeid, bearbeiding av resultat og rapport er utført av Norsk Landbruksrådgiving Rogaland. Gardbrukarane Johannes Wiig, Klepp, og Magnus Folkvord, Sandnes, har vore positive til å avstå eigna engareal til forsøk i tre år. Mål Målsetjing for prosjektet var å finna fram til meir rett dyrking av kvalitetshøy til hest i Rogaland. Dette skulle klarleggjast gjennom mellom anna gjødslingsforsøk og slåttetidsforsøk. I tillegg finna fram til rette grasartar og grasblandingar for produkson av høy til hest. Ulike behandlingsmåtar og lagringsmetodar har føregått uavhengig av våre forsøksfelt. Bakgrunn Vi har lang tradisjon i Rogaland for produksjon av ulikt kvalitetshøy til storfe og sau. Slikt høy har tradisjonelt vore for sterkt gjødsla med nitrogen og delvis hausta for tidleg. Det har i praksis betydd at ein stor del av slikt høy har vore av ein kvalitet som ikkje er så aktuell som hestahøy. Høgt innhald av protein kan vera rett til unghest i vekst, men aktive travarar og sportshestar treng lite protein. I slike høve er det auka behov for eit meir energirikt høy med høveleg struktur. Det har på grunn av ujamn kvalitet på høy til hest, i stor grad vore importert store mengder eigna hestehøy frå både Sverige og Danmark. Vi har alle forutsetningar for å kunna produsera vårt eige kvalitetshøy på Jæren og i Rogaland. Vi ville gjennom dette prosjektet finna fram til rett dyrking sett i forhold til ønska kvalitet. 2

Metode og aktivitet Dei to forsøksfelta vart etablert våren 2009. Eitt forsøksfelt vart etablert på sandjord hjå Johannes Wiig på Vik i Klepp, og eitt forsøksfelt vart etablert på moldrik morenejord hjå Magnus Folkvord på Heigre i Sandnes. Begge forsøksfelta vart etablert i ny 1.-års eng med hovudsakleg grasarten timotei med litt innslag av engsvingel og engrapp. Vi etablerte forsøksfelta med følgjande gjødslingsledd: Ledd: 1. Vår: 4 kg N per daa (tilført som N-34) 2. Vår: 8 kg N per daa ( «) 3. Vår: 12 kg N per daa( ) 4. Vår: Inga tilføring av mineralgjødsel - kun ca 3 tonn blautgjødsel storfe/daa Alle rutene på begge forsøksfelta vart etter førsteslåtten tilført ca 8 kg N per daa inkl. næringsverdien i husdyrgjødsla. Det var lagt inn tre haustetidspunkt for alle 4 ledda: 1.- hausting starta ved av timoteien. 2.-hausting vart gjennomført to veker etter av timoteien, 3. hausting vart gjennomført fire veker etter av timoteien. Rutestorleiken på felta var 2,5 x 8 m = 20 m2 og kvart forsøksfelt var 10 x 24 m = 240 m2. Førsteslåtten av forsøksfelta vart kvart år hausta med spesialutstyr for forsøkshausting. Det vart registrert råavling, tørrstoffavling og det vart teke kvalitetsanalysar (energi og protein) gjennom bioforsk Løken. Kvalitetsbegrep for «Høy til hest» Energibehovet til hest vert uttrykt i FEh = fôreining hest. Grovfôranalysen oppgjer energiinnhaldet som tal for FEh per kg tørrstoff, og ein nyttar kvalitetsbegrepet H1 til H5. H1-kvalitet er eit høy med høgast foreiningskonsentrasjon medan foreiningskonsentrasjonen vert lågare til høgare talverdien vert, og lågast foreiningskonsentrasjon finn ein i høykvaliteten H5. Sjå nedanfor. H1: Frå 0,63 FEh og oppover H2: Frå H3: Frå 0,57 0,52 H4: Frå 0,51 0,46 H5: Frå 0,45 og nedover 3

Proteinet får ein oppgitt som gram protein. Behovet til ein vaksen hest er om lag 80 gram protein. Alle forsøk og praktiske erfaringar viser at slåttetid påverkar både energikonsentrasjonen og proteininnhaldet. Proteininnhaldet vert og påverka av jordarten. Nitrogenmengda som vert tilført, har stor betydning for proteininnhaldet. Resultat og vurdering HØYFORSØKRESULTATA 2009. Sandjorda Ved H1 69 H1 80 H1 120 H1 152.. H2 35 H2 77 H2 105 H2 115 H3 29 H3 49 H4 57 H3 71 Moldjorda Ved H1 150 H1 147 H1 155 H1 155.. H1 100 H2 134 H1 134 H1 151 H2 120 H3 112 H3 73 H2 147 4

HØYFORSØKRESULTATA 2010 Sandjorda Ved H2 72 H3 70 H2 73 H3 108 H3 103 0,57 H3 89 0,53 H2 124 H3 108 H3 120 0,54 H1 186 0,64 H3 107 H4 90 0,51 For 2010 og 2011 vart husdyrgjødsla kutta heilt ut på moldjorda! Moldjorda Ved H1 130 H3 90 H1 149 H2 150 H2 114 H1 129 0,63 H1 149 0,63 H3 58 H2 135 H3 110 HØYFORSØKRESULTATA 2011 Sandjorda Ved H2 125 H3 88 H2 103 H2 138 H2 102 H3 97 0,54 H2 153 H2 127 H3 83 0,52 H1 185 H2 112 H3 122 0,52 For 2010 og 2011 vart husdyrgjødsla kutta heilt ut på moldjorda! 5

Moldjorda Ved H2 124 H2 131 H1 46 0,67 H1 157 H2 152 H2 129 0,60 H1 190 H2 152 H3 114 H1 183 H2 159 H3 143 0,57 Hesten sitt behov i samla rasjon, kraftfôr og grovfôr, er 80 g ford.prot./feh. Kraftfôrtypane inneheld min 80 g protein. Praksis viser at høy med innhald rundt 100 g ford.protein/feh fungerer greit dette året. Høy for salg til vaksen hest bør derfor ikkje overskrida 100-110 g ford.protein/feh. Proteininnhald ned mot 50 til 60 g prot. i grovfôret er uproblematisk, her supplerer vi evt. med kraftfôrslag som inneheld noko protein. TABELL OVER ALLE 3 ÅRA Sandjorda Ved 2009 Ved 2010 Ved 2011 H1 69 H2 72 H2 125 H1 80 H3 108 H2 138 H1 120 H2 124 H2 153 H1 152 O,67 H1 186 0,64 H1 185. 2009. 2010. 2011 H2 35 H3 70 H3 88 H2 77 0,60 H3 103 0,57 H2 102 H2 105 H3 108 H2 127 H2 115 H3 107 H2 112 6

. 2009. 2010. 2011 H3 29 H2 73 H3 103 H3 49 0,55 H3 89 0,53 H3 97 0,54 H4 57 0,48 H3 120 0,54 H3 83 0,52 H3 71 0,53 H4 90 0,51 H3 122 0,52 Moldjorda Ved 2009 Ved 2010 Ved 2011 H1 150 H1 130 H2 124 H1 147 0,64 H1 149 H1 157 H1 155 0,64 H1 129 0,63 H1 190 H1 155 0,67 H1 183. 2009. 2010. 2011 H1 100 0,63 H2 131 H2 134 H2 150 H2 152 H1 134 H1 149 0,63 H2 152 H1 151 0,64 H2 135 H2 159. 2009. 2010. 2011 H2 120 H3 90 H1 46 0,67 H3 112 0,55 H2 114 H2 129 0,60 H3 73 H3 58 H3 114 H2 147 H3 110 H3 143 0,57 7

Vurdering og anbefaling/dyrkingsmanual Kva grasartar/frøblandinar skal eg velja? Dersom ein vil starta opp med produksjon av høy til hest, vil det vera rett å tenkja rett val av grasartar/blandingar. Generelt kan ein sei at vi gjennom ulike forsøk og prøvingar, og i samråd med flinke dyrkarar, har kome fram til gode blandingar for høy til hest. Hesten er særs glad i timotei. Ein skal likevel ikkje utelukka at grasartar som bladfaks og sortar innan raisvingel og kan nyttast som høy, men begge desse frøblandingane bør vera aktuelle: Frå Felleskjøpet Rogaland og Agder: Spire Høy: 80% Timotei Grindstad 15% Engsvingel Fure 5% Engrapp Entopper Frå Fiskå Mølle/Strand Brenderi: Frøbl. Nr. 12: 65% Timotei Grindstad 25% Engsvingel Fure 10% Engrapp Knut Begge blandingane bør vera aktuelle til etblering av eng kor ein tek sikte på produksjon av hestahøy. Det er ikkje innslag av kløver i nokon av blandingane. Det er eitt bevisst val av 8

omsyn til vanskelegare opptørking, og som oftast vil ein unngå for høgt proteinnivå i høy til hest. Bruk av næringstoff Ei klar målsetjing vil kanskje vera produksjon av H1 høy, og med om lag 9-11% protein i fôret. Husdyrgjødsel vil som oftast gå greit å nytta som ein del av grunngjødslinga tidleg om våren. Tynn blautgjødsel kan på god jord og under gunstige vertilhøve gi god nitrogen verknad vel 1,5 kg N/tonn blautgjødsel. I praksis vil vanlegvis ca 3-4 tonn blautgjødsel/daa dekka opp behovet for både fosfor og kalium. I tillegg vil det som oftast vera tilstrekkeleg med 4-5 kg N i NS-27 eller Kan 27. Det vil i praksis sei om lag 15-20 kg vare per daa. Hugs at både husdyrgjødsel og mineralgjødsel bør tilførast så tidleg som praktisk mogleg om våren. Hugs at ein godt planlagt og gjennomført gjødslingsplan vil vera med på å sikra rett kvalitetshøy kvart år. Slåttetid Slåttetid for H1-høy vert i grove trekk ca byrjande av enga eller ca 20.- 24. juni eit normalt år på Sør og Vestlandet. Dersom ein vel høykvalitet som H2 og eventuelt lågare kvalitet må ein justera haustetida til ein stad mellom 2 og byrjande av timoteien. 9