Statsvitenskap-bachelor

Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Statsvitenskap-bachelor Beskrivelse av studiet Bachelorgraden i statsvitenskap er sammensatt av flere statsvitenskapelige og organisasjonsfaglige emner, med vekt på offentlig politikk, forvaltning, organisering og ledelse. Denne kombinasjonen gir generelle kunnskaper om politikkens innhold og organisering, samt en fordypning i temaer om styring og ledelse av organisasjoner. Programmet er akademisk rettet og består av 70 studiepoeng i statsvitenskapelige fordypningsområder, samfunnsvitenskapelig metode og bacheloroppgave, hver på 10 studiepoeng og dannelsessemesteret på 30 studiepoeng. I tillegg kommer en enhet på 60 studiepoeng for å gi studenten en breddeforståelse. Studenten kan velge mellom fire ulike fordypningsenheter: Internasjonale relasjoner Offentlig rett Historie Personalkompetanse og kompetanseutvikling Studiepoeng 180 Type studium Bachelorgrad Språk Norsk Fakultet Fakultet for samfunnsvitenskap Studiested Side 1 av 11

Studiets oppbygging Høst 2015 Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap EX150S 30 SP Vår 2016 Organisasjonsteori PO110S Norske politiske institusjoner PO111S Politiske idelolgier PO112S Høst 2016 Globalisering og internasjonal politikk PO113S Komparativ politikk PO114S Internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk PO201S Vår 2018 Offentlig politikk og organisasjonsteori PO212S Innføring i samfunnsvitenskapelig metode ME118S Bacheloroppgave i statsvitenskap og organisasjonsfag PO220S Side 2 av 11

Læringsutbytte Studenten skal etter fullført bachelor program i statsvitenskap med spesialisering: Kunnskap besitte god kunnskap om lokale, regionale, nasjonale og internasjonale politiske systemers oppbygging og virkemåte og endringsprosesser knyttet til disse besitte god kunnskap om organisasjoners betydning og virkemåter og analyse av organisasjonsmessige endringsprosesser ha god kjennskap til politisk idéhistorie og politisk teori Ferdigheter ha gode ferdigheter i analyse av politiske prosesser og problemstillinger besitte gode ferdigheter i å innhente, organisere, utvikle og presentere forskningsbasert kunnskap Generell kompetanse ha grunnleggende innsikt i politiske systemers virkemåte lokalt, regionalt og internasjonalt, globaliseringsprosesser og fenomener som internasjonal terrorisme og globale miljøproblemer besitte grunnleggende kunnskaper om forskningsetikk og samfunnsvitenskapelig metode ha gode ferdigheter i analyse av politiske prosesser og problemstillinger Opptakskrav Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Yrkesmuligheter Kunnskap om politikk og styringsprosesser er etterspurt på stadig flere samfunnsfelt. Som statsviter vil du ha muligheter for å få lederstillinger og saksbehandlerstillinger i offentlig sektor, og i stigende grad også i privat næringsliv. Gjennomført studium gir også faglig bakgrunn for organisasjonsmessig utviklingsarbeid, planlegging, utredning og informasjon. Videre utdanning Bachelor i statsvitenskap gir grunnlag for opptak til Master i samfunnsvitenskap ved Universitetet i Nordland, og til mastergrader i statsvitenskap ved andre universiteter. Utenlandsopphold Studentene kan velge å studere et eller to semester i utlandet, gjerne ved en av de institusjonene som UiN har avtale med. Studentene kan enten velge emner som kan erstatte obligatoriske emner, eller de kan studere valgfrie emner under sine utenlandsopphold. Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)" samt "Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Side 3 av 11

Eksamen og vurderingsformer Ulike vurderingsformer benyttes. Eksamen kan være både skriftlig og muntlig. Hjemmeeksamen, prosjektoppgaver, casestudier og andre muntlige og skriftlige presentasjoner benyttes i tillegg til tradisjonelle avsluttende skriftlige eller muntlige skoleeksamener. Avsluttende eksamen Fullførte 180 studiepoeng med bacheloroppgave gir graden Bachelor i statsvitenskap. Programevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser 'Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)' og lokale reglement og retningslinjer på administrer-dine-studier/loverforskrifter-retningslinjer/ Side 4 av 11

Emnebeskrivelser (2) Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap EX150S Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. DANNELSESSEMESTER - MENNESKE, SAMFUNN OG VITENSKAP EX150S Studiepoeng 30,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Lavere nivå Obligatorisk Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist 14.07.2015 22:00:00 Beskrivelse av emnet Dette førstesemesteremnet skal sette studenten i stand til å studere og engasjere seg i faglig aktivitet. Emnet skal gi grunnleggende innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, og i temaer som er sentrale i den forskningen og undervisningen som til en hver tid foregår ved fakultetet. Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Læringsutbytte Kunnskaper: Studenten skal: ha bred kunnskap om vitenskapens tradisjoner, egenart og plass i samfunnet ha grunnleggende kunnskap om vitenskapens rolle i samfunnsutviklingen forstå etiske utfordringer i forskning, faglig formidling og i kunnskapsbasert praksis kunne identifisere standpunkter, argumenter og strukturer i ulike teksttyper ha grunnleggende forståelse av seg selv i kommunikasjon og relasjon med andre Ferdigheter: Studenten skal: kunne fremføre faglige synspunkter i debatter kunne strukturere fagstoff, og presentere det i et skriftlig arbeid eller i muntlig form kunne arbeide både selvstendig og i gruppe kunne beherske relevante faglige verktøy og teknikker kunne tenke kritisk vedrørende etiske spørsmål; både om personlige og om studie- og samfunnsrelaterte forhold. kunne reflektere over eget verdi- og menneskesyn Generell kompetanse: Studenten skal: kunne forholde seg kritisk til vitenskaplig kunnskapsproduksjon være allment orientert innen samfunnsanalyse, etikk og vitenskapsteori kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer ha innsikt i hva som kjennetegner faglige tekster, og hvordan slike tekster kan påvirke samfunnet kunne bidra til egen og andres faglige utvikling på en selvstendig og reflektert måte Forkunnskapskrav Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 5 av 11

Undervisningsform Forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Første uke(34) er obligatorisk. Tirsdager og torsdager har obligatorisk undervisning gjenneom hele semesteret. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Undervisningen består av en veksling mellom forelesninger, studentaktivitet, seminarer og gruppearbeid. Utvalgte deler av pensum blir behandlet i forelesninger, men studenten har selv ansvar for å gjennomgå alt pensum. Det forventes at studentene påvirker innholdet i diskusjoner og seminarer ved å bidra med egne innspill og kommentarer. Følgende deler av undervisningen er obligatorisk: Introduksjon Fagseminar Akademisk tekst Obligatorisk undervisning omfatter alltid obligatorisk deltakelse, og i noen tilfeller også obligatorisk arbeid. Detaljert beskrivelse av obligatorisk deltakelse og obligatorisk arbeid foreligger i egen oversikt til emnet. De tre kravene til obligatorisk oppmøte må være bestått før studenten får levere mappe, og gå opp til skriftlig og muntlig skoleeksamen. Godkjent obligatorisk oppmøte og obligatorisk arbeid er gyldig kun til og med påfølgende studieår. Vi viser ellers til "Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet". FELLESPENSUM (for ALLE): Ex.Phil Bok: Pensum Skirbekk, Gunnar og Nils Gilje (2007), Filosofihistorie - Innføring i europeisk filosofihistorie med særlig vekt på vitenskapshistorie og politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget Kompendium: EX150S, EX151S og EX153S Dannelsessemesteret. Examen Philosophicum: Sandel, Michael (2010): The case for equality / John Rawls. I: Justice: What s the right thing to do? Kapittel 6, s. 140-166. London: Penguin. Svendsen, Lars Fr. H. og Simo Säätelä (2007): Hva er en god handling? I: Det sanne, det gode og det skjønne en innføring i filosofi. Kapittel 6.1-3, s. 129-155. Oslo: Universitetsforlaget. Wolff, Jonathan (2006): Who should rule? I: An introduction to political philosophy. Kapittel 3, s. 62-77, s. 90-103. Oxford: Oxford University Press. Ex.Fac Bøker: Eivind Balsvik og Susanna Maria Solli (2011). Introduksjon til samfunnsvitenskapene. Del 1. Oslo: universitetsforlaget Eivind Balsvik og Susanna Maria Solli (2011). Introduksjon til samfunnsvitenskapene. Del 2. Oslo: universitetsforlaget Kompendium: EX150S, EX151S og EX153S Dannelsessemesteret. Examen Facultatum: Berg, Bård A. (2014): Historisme og tidlig hermeneutikk. I: Berg, Bård A. (red): Introduksjon til menneskevitenskapene. Kapittel 3, s. 63-83. Oslo: Universitetsforlaget. Berg, Bård A. (2014): Historiefagene. I: Berg, Bård A. (red): Introduksjon til menneskevitenskapene. Kapittel 4, s. 84-105. Oslo: Universitetsforlaget. Eide, Martin (2011): Å beherske verden. I: Hva er journalistikk? Kapittel 2, s. 46-59. Oslo: Universitetsforlaget. Handgaard, Brynjulf, Anne Hege Simonsen og Steen Steensen (2013): Journalistrollen i endring. I: Journalistikk. Kapittel 1, s. 13-35. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hjelmtveit, Vidar (2017): Sosialpolitikk i historisk perspektiv. I: Stamsø, Mary Ann (red.) Velferdsstaten i endring. Kapittel 1, s. 44-63. Oslo: Gyldendal Akademisk. Side 6 av 11

Kildal, Nanna (2013): Den norske velferdsstaten: Fra sosiale til kontraktbaserte rettigheter. Tidsskrift for velferdsforskning 16 (2): 87-95. Pedersen, Axel West og Stein Kuhnle (2017): The Nordic Welfare State Model. I: Knutsen, Oddbjørn (red.) The Nordic Models in Political Science. Challenged, but Still Viable? Kapittel 9, s. 219-238. Bergen: Fagbokforlaget. Noack, Turid (2004): Familien i velferdsstaten: fra støttespiller til trojansk hest? I: Ellingsæter, Anne Lise og Arnlaug Leira (red.) Velferdsstaten og familien - utfordringer og dilemma. S. 39-66. Oslo: Gyldendal akademisk. Schanz, Hans-Jørgen (2003): Hannah Arendt - en livsbekræftende filosofi. Slagmark (3): 15-38. Stamsø, Mary Ann (2017): Organisering og finansiering av velferdstjenester. I: Stamsø, Mary Ann (red.) Velferdsstaten i endring. Kapittel 4, s.110-143. Oslo: Gyldendal Akademisk Tekstseminar, kommunikasjon og etikk Bøker: Brodersen, R. B., Bråten, F. R., Anders, Slethei, K., Ågotnes, K. (2007), Tekstens autoritet. Tekstanalyse og skriving i akademia. Oslo: Universitetsforlaget (180 sider). Jensen, Per og Inger Ulleberg (2011), Mellom ordene. Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal akademisk PENSUM TIL TEKSTSEMINAR, KOMMUNIKASJON OG ETIKK (programspesifikt): Barnevern og Sosialt arbeid (Bodø og Mo i Rana) EX150S og EX151S Dannelsessemesteret. Tekstseminar, kommunikasjon og etikk. Kompendium for bachelor i barnevern og bachelor i sosialt arbeid (Bodø og Mo): Del 1. Tekstseminar: Natland, S. og Rasmussen, M. (2012), Jeg var ganske usynlig. Fontene forsking 5 (1): 4-18. Kojan, B.H. et al. (2014), Barnevern og sosiale nettsamfunn - en utforskende analyse. Norges barnevern 91 (2-3): 63-76. Lorem, G.F. et al. (2014), Omsorg under tvang. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 11 (2): 114-124. Lundberg, K. og Syltevik, L.J. (2013) Kompleks organisasjon, bakkebyråkrati og ustabile relasjoner. Fontene forskning 6 (2): 19-30. Edvardsen O. og Mevik K. (2014), Vold mot barn i hjemmet: Hvordan ivareta barns rettigheter? Tidsskrift for familierett, arverett og barnerettslige spørsmål 12 (4): 317-33. Del 2. Kommunikasjon og etikk: Eide, Solveig Botnen (2008), Profesjonsetikkens basis: en drøfting med utgangspunkt i endringer av norske sosionomers profesjonsetiske kodekser. Fontene forskning, 1 (1): 38-48. Tilgjengelig på nett: Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere (tilgjengelig på nett: https://www.fo.no/getfile.php/01%20om%20fo/hefter%20og%20publikasjoner/yrkesetisk_2011_lav%281%29.pdf) Historie og lektorutdanningen EX150S Dannelsessemesteret. Tekstseminar, kommunikasjon og etikk. Kompendium for bachelor i historie og lektorutdanning i samfunnsvitenskap: Del 1. Tekstseminar: Audoin-Rauzeau, S. og Becker, A. (2002), Battle, combat, violence: a necessary history. I: Audoin-Rauzeau, S. og Becker, A. Understanding the Great War. Hill and Wang, ss. 15-44. Drake, H.A. (2006), The Impact of Constantine on Christianity I: Lenski, N. red. The Cambridge Companian to the Age of Constantine. Cambridge University Press, ss. 111-136. Evjen, B. (2008), Giftermål, næring og etnisk tilhørighet 1850-1930. I: Evjen, B. og Hansen, L. I. red. Nordlands kulturelle mangfold. Etniske relasjoner i historisk perspektiv. Pax Forlag, ss. 239-270. Grohse, I. P. (2014), Heimen: Orknøyene og Norgesveldet: Økonomisk eller politisk avhengighet?ss 307 318. Aas, S. (2014), Kvinnebyen Bodø før 1940. I: Politikk, profesjon og vekkelse. Kvinner i Norge på 1800- og 1900-tallet. Fagbokforlaget, ss. 111-139. Del 2. Kommunikasjon og etikk: Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013), Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6). Hedberg, P. (2006), Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000), Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11). Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. Tilgjengelig på nett: Side 7 av 11

https://www.etikkom.no/documents/publikasjoner-som- PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf Human Resource Management EX150S Dannelsessemesteret. Tekstseminar, kommunikasjon og etikk. Kompendium for bachelor i human resource management: Del 1. Tekstseminar: Arnulf, J.K. (2012), Ledelse og styring. I: Hva er ledelse. Universitetsforlaget, s. 15-39. Byrkjeflot, H. og Guldbrandsøy, K. (2013), Både hierarkisk styring og nettverk. Tidsskrift for samfunnsforskning 54 (4): 463-491. Børhaug, K. og Lotsberg, D. Ø. (2015), Autoritetsgrunnlaget for ledelse. Nordiske Organisasjonsstudier 16 (2):3-24. Rødvei, P.H. (2008), Trenger vi fagforeninger i et individualisert arbeidsliv? Tidsskrift for samfunnsforskning 49 (2): 243-55. Sund, B. og Lines, R. (2014), Implisitte teorier om særtrekk ved norsk ledelse. Nordiske Organisasjonsstudier 16 (3): 56-79. Brønn, Peggy Simcic og Jan Ketil Arnulf (red.) (2014), Kommunikasjon for ledere og organisasjoner. Fagbokforlaget (Kapittel 6 og 10). Del 2. Kommunikasjon og etikk: Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013), Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6). Hedberg, P. (2006), Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000), Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11). Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. Tilgjengelig på nett: https://www.etikkom.no/documents/publikasjoner-som- PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf Internasjonale relasjoner EX150S Dannelsessemesteret. Tekstseminar, kommunikasjon og etikk. Kompendium for bachelor i internasjonale relasjoner: Del 1. Tekstseminar: Bøås, Morten (2009). «Pirates of Somalia - ny vekstnæring i et land uten stat». Internasjonal Politikk 53(1): 89 100. Larsen, Torgeir (2012). «Fra finanskrise til massearbeidsledighet. Eksemplet Spania og trusselen mot demokratiet». Samtiden 1: 48 58. Lia, Brynjar og Petter Nesser (2014). «Norske muslimske fremmedkrigere». Nytt Norsk Tidsskrift 31(4): 399 416. Nerdal, Roar (2015). «Mindre ulikhet flere mord». Samtiden 4: 51 56. Skodvin, Tora & Jon Hovi (2015). «Kan de internasjonale klimaforhandlingene lykkes?». Internasjonal Politikk 73(4): 529 537. Del 2. Kommunikasjon og etikk: Eide, S. B. og Skorstad, B. (2013), Diskursetikk. I: Etikk- til refleksjon og handling i sosialt arbeid. Gyldendal akademiske (Kap. 6). Hedberg, P. (2006), Habermas og den ideale talesituasjon - En innføring. Replikk Johansen, K. E. og Vetlesen A.J. (2000), Redelighet, saklighet og forskningsetikk. I: Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget (kap. 11). Tilgjengelig på nett: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. De nasjonale forskningsetiske komiteene. Tilgjengelig på nett: https://www.etikkom.no/documents/publikasjoner-som- PDF/Forskningsetiske%20retningslinjer%20for%20samfunnsvitenskap,%20humaniora,%20juss%20og%20teologi%20%282006%29.pdf Journalistikk EX150S Dannelsessemesteret. Tekstseminar, kommunikasjon og etikk. Kompendium for bachelor i journalistikk: Del 1. Tekstseminar: Brurås, Svein (2012), Vær varsom og dristig. I: Warmedal og Hjeltnes (red): Gravende journalistikk. Metode, prosess og etikk. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 312-326. Eide, Martin (2011), Sannheten, verken mer eller mindre. I: Hva er journalistikk. Oslo: Universitetsforlaget, s. 7-45. Rogstad, Ingrid L. (2016), Medieutvikling og samfunnsutvikling. I: Politisk kommunikasjon i et nytt medielandskap. Cappelen Damm akademisk, 28-46. Mathisen, Birgit Røe og Morlandstø, Lisbeth (2015), «Regionale motstemmer i nasjonal offentlighet», Norsk Medietidsskrift, årgang 22, nr. 4-2015, s. 1 19. Hognestad, Liv Iren og Lamark, Hege (2017), «Flyktningene kommer. Lokale mediers dekning av flyktningkrisen». Norsk Medietidsskrift, årgang 24, nr. 2-2017, s. 1 20. Del 2. Kommunikasjon og etikk: Side 8 av 11

Brurås, Svein (2010), Pressens rett eller publikums behov? Om presseetikkens moralfilosofiske legitimering. I: Roppen, J. og Sigurd Allern red. Journalistikkens samfunnsoppdrag. Kristiansand: IJ-forlaget. Anbefalte forkunnskaper Studentene må være forberedt på å lese en del av pensumlitteraturen på engelsk. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser. Evalueringene inngår som del av universitetets kvalitetssikringssystem Vurderingsordning Sammensatt vurdering (første gang 2016 høst). Obligatorisk deltakelse 1 - Introduksjonsuke, minimum 80% deltakelse, teller 0/3 av karakteren (første gang 2016 høst). Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering Obligatorisk deltakelse 2- Fagseminar: min.80% deltakelse i undervisn, gruppepresentasjon, plenum, praktisk skriveøvelse, teller 0/3 av karakteren (første gang 2016 høst). Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering Obligatorisk deltakelse 3 - Akademisk tekst - Innlevering av tekst, gruppearbeid. Minimum 80% deltakelse, teller 0/3 av karakteren (første gang 2016 høst). Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering Mappe - 2 innleveringsoppgaver i forbindelse med skriveseminar, teller 1/3 av karakteren (første gang 2016 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 1/3 av karakteren (første gang 2016 høst). Muntlig eksamen, 30 Minutter. Teller 1/3 av karakteren (første gang 2016 høst). Overlappende emner EX130S Examen philosophicum - 10 studiepoeng. EX105S Examen facultatum - 10 studiepoeng. EX152S Akademisk tekst - 10 studiepoeng. EX151S Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap - 30 studiepoeng. EX150LS Dannelsessemester - menneske, samfunn og vitenskap - 30 studiepoeng. EX153S Dannelsessemester -menneske, samfunn og vitenskap - 30 studiepoeng. Side 9 av 11

Innføring i samfunnsvitenskapelig metode ME118S INNFØRING I SAMFUNNSVITENSKAPELIG METODE ME118S Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningssemest er Lavere nivå Obligatorisk Vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 3. studieår Bodø, Steinkjer og Helgeland Fakultet for samfunnsvitenskap Norsk Søknadsfrist 14.11.2017 23:00:00 Beskrivelse av emnet Emnet gir en en oversikt og innføring i samfunnsvitenskaplige metoder og fremgangsmåter for innsamling og analyse ved bruk av både kvantitative og kvalitative tilnærminger. I emnet presenteres og diskuteres sentrale begreper innen samfunnsvitenskapelige metoder med utgangspunkt i vitenskapsteori og forskningsprosessen. Læringsutbytte Etter fullført emne og bestått eksamen skal studentene ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse: Kunnskap: Kandidaten Har oversikt over ulike samfunnsvitenskapelige metoder Har kunnskap om ulike metodiske tilnærminger og analysemåter Kan redegjøre for sentrale metodebegreper Forstår etiske utfordringer knyttet til ulike metoder Ferdigheter Kandidaten Kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning Kan vurdere etiske utfordringer knyttet til samfunnsvitenskapelig forskningsaktivitet Kan anvende ulike metoder for å analysere empiriske datamaterialer Kompetanse Kandidaten Kan planlegge og gjennomføre en enkel forskningsoppgave Kan formidle sentral metodekunnskap Kan lese samfunnsvitenskapelig faglitteratur, samt presentasjoner av forskning i media med en bedre evne til å forstå og kritisk vurdere de resultater som presenteres Forkunnskapskrav Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende norske regler Undervisningsform Ansikt til ansikt, for studenter på Steinkjer vil det også legges opp til noe nettbasert. Side 10 av 11

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Undervisningen består av en kombinasjon av forelesninger, diskusjoner, seminarer, labøvelser og nettstøtte. Pensum Bok: Asbjørn Johannessen, Per Arne Tufte og Line Christoffersen (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Abstrakt forlag. Hele boka (439 sider). Thagaard, Tove (2013): Systematikk og innlevelse. Fagbokforlaget Diverse bokkapitler, artikler. Endringer i pensum vil bli publisert innen 15. oktober i foregående semester. Anbefalte forkunnskaper Ingen særskilte, men et godt grep om matematikk vil være en fordel. Ingen Hjelpemidler til eksamen Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evaluering inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Vurderingsordning Sammensatt vurdering (første gang 2019 vår). Obligatorisk deltakelse på lab (80%), teller 0/100 av karakteren (første gang 2019 vår). Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2019 vår). Sammensatt vurdering (første gang 2019 vår). Obligatorisk arbeid, teller 0/100 av karakteren (første gang 2019 vår). Forutsettes fullført før fremstilling til eksamen/vurdering Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2019 vår). Overlappende emner ME119S Samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. ME122S Samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. ME123S Innføring samfunnsvitenskaplig metode - 10 studiepoeng. 33707-2 Generell sosiologi og sosiologisk analyse - 10 studiepoeng. ME118LS Innføring i samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. ME224F Samfunnsvitenskapelig metode - 10 studiepoeng. MET1001 Anvendt metode - 7.5 studiepoeng. MET1002 Anvendt metode for regnskap og revisjon - 5 studiepoeng. Side 11 av 11