Effekter av stedsutvikling

Like dokumenter
Effekter av Nord-Trøndelag fylkeskommunes innsats innenfor stedsutvikling En vurdering på grunnlag av tre eksempelstudier

På målejakt med kuleramme og tommestokk hva skal vi måle og hvordan?

På målejakt med kuleramme og tommestokk hva skal vi måle og hvordan?

Mye for pengene? Hanne Jordell Samfunnsøkonomisk analyse AS

Bruk av indikatorer i effektmåling Eksempler fra distriktspolitikken

Regionalt utviklingsprogram (RUP)

Søknadsskjema for Bolyst. 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Norske Arkitekters Landsforbund

Strategi for stedsutvikling

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark

Utfordringer for Namdalen

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Fagsamling for klyngeledere: Måling av resultater av klyngesamarbeid. Oslo, 14. november 2018

Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid

SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD. "MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale?"

Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide

Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling i Vefsn, Grane og Hattfjelldal STRATEGISK PLAN FOR RKK VEFSN

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

Den svake befolkningsutviklingen i Drangedal skyldes at kommunen har hatt fødselsunderskudd og lavere innvandring enn landsgjennomsnittet.

BoLyst og Engasjement i Småbyer og Tettsteder. Programbeskrivelse

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle?

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

BLEST BoLyst og Engasjement i Småbyer og Tettsteder

AGENDA. Presentasjon av prosjektet. Presentasjon av trender for tettstedsutvikling. Fokus i dag: Zoome ut. Aktivitet 1 og presentasjon (30 min)

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Økonomi Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Regional analyse for Drangedal. Drangedal 14 desember 2018

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana

Lyst på Bygda. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Hva er navnet på prosjektet?

Hvordan arbeider vi med stedsutvikling i fylkeskommunene?

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a.

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning

Evaluering av kommunale næringsfond i Hedmark

Invitasjon til informasjonsmøte: «Utvikling av næringslivet i Meråker»

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Økt boligetablering i distriktene Erfaringer og kunnskap fra arbeid i og utenfor satsingen

Velkommen til Granavollen!

i KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET

SØKNAD OM TILSKOT TIL UARBEIDING AV STEDSANAYSE OG REGULERINGSPLAN, GOL KOMMUNE

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Teksten settes her. med ny næringsplan!

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Hva vil skje med planleggingen i Trøndelag?

Tilbudet skal sendes på e-post til kontaktpersonen. Eventuelle spørsmål skal også rettes til kontaktpersonen på e-post.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai a) Forprosjekt X Hovedprosjekt b) Videreføring av eksisterende prosjekt

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Revisjon kommunenplanen - visjon og mål. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap

Groruddalssatsingens målsetninger for Programområde 3 Bolig-, by- og stedsutvikling - Områdeløft og stedsutvikling (PG3A)

Stedsutvikling i Sømna kommune. v/nils-ivar Sund Kommunalsjef Teknisk

Omdømmebarometeret et redskap for utvikling av attraktive regioner

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand

Revidering av kommuneplanen - planstrategi og planprogram. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 9/

Forslag til terminologi

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Programteori for attraktivitet. Steinkjer 19 april 2013 Knut Vareide

Hva er attraktivitet?

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

nærmiljøet - to sider av samme sak

Stedsutvikling og friluftsliv i nærmiljøet, DNs nærmiljøsatsing. Elisabeth Sæthre Direktoratet for naturforvaltning Gardermoen, 17.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

1 Innledning. Stedsutviklingsprosjekt Hjellum Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Innhold. 1 Innledning

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret

Politikerstemmen «partiene» Samfunnsplan «Nye Steinkjer» ? Fagstemmen «etatene/stab»

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Betydningsfull bolig for fremtidens øysamfunn

Kommunen som samfunnsutvikler. 10. november 2009

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for

Innbyggerundersøkelsen Kongsberg 2017

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Høringsseminar Regional planstrategi

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Partnerskapsavtale. mellom. Buskerud fylkeskommune. Region Vestviken

Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport "Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

35 år med utviklingsarbeid?

Åpent møte om Stedsutvikling Rollag

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere

Kap. 551, postene 60 og 61 - Tilbakemelding på årsrapporten for 2010

Framtid i Land SØNDRE LAND BYGDELISTE PROGRAM

Regionalt Utviklingsprogram for Nord-Trøndelag Frostating på Frosta juni RUP - Fylkesråd Susanne Bratli

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/ Audun Mjøs HANDLINGSPLAN FOR REGIONRÅDET I MIDT-BUSKERUD

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Økonomiske utviklingsmidlers betydning for fylkeskommunen som regional samfunnsutvikler

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Målinger av effekter i distriktspolitikken

Distriktssenteret sin rolle i LUK-arbeidet, etter LUK-satsinga. Avdelingsleder Ingvill Dahl Nasjonal LUK-samling Gardermoen 18.

Perspektiver for regional utvikling

FOLKEMØTER Senja folkemøter Nærmere 600 deltakere

Åpning Styreleder Harald Larsen Bakgrunn og mål for prosessen Adm. Dir. Jon Meløy

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Felles fylkesplan

Transkript:

Effekter av stedsutvikling Effekter av Nord-Trøndelag fylkeskommunes innsats innenfor stedsutvikling Margrete Haugum, Trøndelag Forskning og Utvikling AS

Bakgrunn Oppdrag fra Nord-Trøndelag fylkeskommune om vurdering av stedsutviklingseffekter på grunnlag av foranalyse fra KomRev og fylkeskommunens kontrollutvalg som påpeker: «viss risiko for at virkemiddelbruken ikke innrettes på mest effektive måte» «effektvurderinger av virkemiddelbruk er imidlertid et omfattende tema og er svært krevende å evaluere.»

Oppdraget 1. Hvilke parameter er egnet for måling av effekter av stedsutviklingstiltak? 2. Hvilke effekter har stedsutviklingstiltak? Studie av tre kommuner; Vikna, Grong og Levanger

Stedsutvikling Et åpent begrep som gjør det komplisert Fra mobilisering til brostein Beslektet med regional utvikling, bolyst, småsamfunn og flere Prosjektet Miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene har lagt noen føringer for stedsutviklingsarbeidet Stedsutviklingsmidler er tilretteleggende midler

Måleproblematikk Furre et al (2009) Oxford Research har utviklet effektindikatorsystem for kap 551, post 60 midler over statsbudsjettet. stedsutvikling ett av sju områder Måleutfordringer: langsiktigheten, vanskelig å isolere effekter, mange involverte, forhistorie, holdninger, nytte for hvem, hva skal måles

Indikatorsystem stedsutvikling Furre et al (2009) Resultatindikator: Antall prosjekter som har bidratt til å gjøre regionen mer attraktiv for næringsetableringer Antall prosjekter som har bidratt til å gjøre regionen mer attraktiv som bosted Effektindikator: Andelen prosjekter som har bidratt til å gjøre regionen mer attraktiv for næringsetableringer Andelen prosjekter som har bidratt til å gjøre regionen mer attraktiv som bosted Blir for upresist

Målesystem Mål Aktivitet Resultat Effekt Målsettinger om stedsutvikling er referanse for målingen Hva har skjedd i prosjektene Hva er de umiddelbare resultatene Hva er effekten..

Parameter blir til. Dimensjoner: et sett av beslektede variabler som kan ses på som ulike aspekter ved stedsutvikling Indikatorer: Utvalgte variabler for å beskrive en dimensjon

Aktiviteter Undersøke hva som faktisk har skjedd i de tre kommunene Hva er beskrevet i søknadene og hva forteller representanter Aktivitetene sier noe om hvem som er involvert (målgruppe for måling/vurdering) Vurderingen har vært basert på intervju med kommunalt ansatte/politikere som i ulik grad har vært involvert i arbeidet og næringsaktører

Resultat og effekter Resultatet at brosteinen er lagt (konkret - målbart) Effekten hvilken effekt har det at brostein er lagt? (diffus - vurdering)

Dimensjoner Næringsliv Bosetting Møteplasser Infrastruktur Stedsutvikling Estetikk Aktiviteter Fylkeskommunens rolle

Effektvurderinger To kategorier av effektvurderinger Konkrete observerbare endringer (eks folk bruker området) Følgeeffekter subjektive og individualiserte, eks bolyst, trivsel, attraktivitet og omdømme

Fylkeskommunens rolle Kunnskapspartner Garantist Bidrar til kontinuitet Iverksetter Har penger til å initiere Gjør at kommuner prioriterer «Går først med et godt eksempel», «danner ringer i vannet»

Infrastruktur Brostein ++ Kommunal infrastruktur Næringslivet forventer at dette er på plass Kommunale initiativ utløser private initiativ Hygienefaktorer (skaper ikke trivsel i seg selv, men gir grunnlaget for trivsel)

Estetikk MAT-kommuner har lært noe om estetikk og blitt bevisstgjort Identitetsbygger Skaper stolthet

Møteplasser og aktiviteter Tilgjengelige møteplasser i det offentlige rom hygiene funksjon Aktiviteter kan finne sted på møteplassene Vanskelig å planlegge Ad hoc oppstår Må skapes av befolkningen innbyggerne skaper stedet

Bosetting og næringsliv Et hvert sted har sin mix, avhengig av størrelse, historisk utvikling og arealer Gir føringer for aktiviteter og innbyggernes bruk av stedet

Oppsummering I Private Kommune Fylkeskommune

Den positive utviklingen Her skjer det noe, kommunen har pusset opp uteområdet, butikken har pusset opp fasaden, flere butikker betrakter stedet som attraktivt, etterspørselen etter bolig har økt = innbyggerne har tro på framtida..

Når det ikke skjer noe Asfalten sprekker opp, søppeldunken har mistet fasongen sin og folk bryr seg ikke om å bruke den for det gjør ingen forskjell, butikken har tydelig råtten bordkledning, noen bolighus står tomme og forfaller, de fleste ungdommene signaliserer at de ikke vil tilbake

Rapporten Rapporten fra prosjektet finnes her: /default.asp?publikasjon=161