Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Dette høringssvaret gis med fokus på utviklingstrekk knyttet til habiliteringstjenester for voksne. Betydningen av lokalisering i selve sjukehuset sammen med sentrale medisinske fagområder blir understreket. For ytterligere informasjon om habiliteringstjenestene vises til Plan om utvikling av habiliteringstjenester i Helse Møre og Romsdal som er under utarbeiding, og vil bli forelagt styret i oktober 2014. Kort bakgrunn I 1991 ble Avdeling for vaksenhabilitering opprettet og dermed ble et helt nytt fagområde etablert ved Fylkessjukehuset i Molde. Avdelingen besto av to enheter, en innleggelsesavdeling lokalisert til Vestnes og et fagteam i Molde. Ved foretaksorganiseringen i 2002 ble habiliteringsavdelingen på Vestnes og habiliteringsteamet i Molde slått sammen og samlokalisert, og voksenhabiliteringstjenesten ble organisert som en egen enhet i voksenpsykiatrien i Helse Nordmøre og Romsdal HF. Etter etableringen av Helse Møre og Romsdal i 2011 er voksenhabiliteringstjenesten en seksjon i Klinikk for psykisk helsevern, men Helsedirektoratet vurderer voksenhabiliteringstjenesten til å være en del av den somatiske spesialisthelsehelsetjenesten, uavhengig av organisering. I forbindelse med planleggingen av Nye Molde sjukehus på Eikrem ble voksenhabiliteringstjenesten den gang planlagt plassert sentralt inn i sjukehusbygget. Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal har kontorsted ved Molde Sjukehus. Tjenesten dekker alle kommunene i Nordmøre og Romsdal, og driver utstrakt ambulant virksomhet. Antall saker fordeler seg for en stor del proporsjonalt i forhold til innbyggertallet i kommunene. Pasientgruppa. Målgruppe for voksenhabilitering er pasienter over 18 år med medfødte eller tidlige ervervede funksjonsnedsettelser av komplisert og sammensatt karakter, som har behov for spesialisthelsetjenester. Pasientene kan ha flere diagnoser og flere funksjonsnedsettelser. Det vil være det samlede funksjonsnivå og kompleksiteten i tilstanden, mer enn diagnosen, som vil være avgjørende
for om pasienter skal få tjenester fra voksenhabiliteringstjenesten. Denne skissen illustrerer eksempler på diagnoser / tilstander: Det har vært betydelige endringer i sammensetningen av pasientgruppen i løpet av de 23 årene tjenesten har eksistert. Tjenesten var de første årene preget av en pasientgruppe med moderat, alvorlig og dyp psykisk utvikingshemming og samtidig store bistandsbehov/atferdsvansker. I løpet av de siste årene har pasientgruppen gradvis blitt utvidet til også å omfatte pasienter med lettere funksjonshemminger, nevropsykologiske utfall/lærevansker og sammensatte nevropsykiatriske vansker med samtidig store bistandsbehov, eksempelvis autismespektertilstander som Asperger syndrom. Syndromutredning og tiltak i fht sjeldne syndrom er i takt med utvikling innen genetikken økende. Medfødt/tidlig ervervede nevrologiske tilstander som f.eks cerebral parese av ulike alvorlighetsgrad og ryggmargsbrokk har gjennom alle år vært en viktig pasientgruppe. Aldersmessig er det sterk overvekt av personer i aldersgruppen 18 30 år. Nye pasientgrupper og nye problemstillinger har gitt utfordringer mht til oppbygging av ny kompetanse, nye samarbeidsrelasjoner og nye arbeidsformer. Faglige og politiske føringer Oppdrags- og styringsdokument de seinere år understreker habilitering som et prioritert satsningsområde, feltet må styrkes kapasitetsmessig, og det skal satses systematisk på utviklingen av faglig kvalitet for å nå målsettingen om tilstrekkelige, likeverdige og gode tjenester. Som en delutredning under den bebudede Nasjonal helseplan er det nå under utarbeiding en Opptrappingsplan for habilitering / rehabilitering. «Regional plan for utvikling av habiliteringstjenestene i Helse Midt-Norge 2014 2020», skisserer bl.a en rekke samarbeidsoppgaver foretakene i mellom innen habiliteringsfeltet både for barn og voksne.
Samarbeid innad i spesialisthelsetjenesten Habilitering av voksne er et sammensatt fagfelt med mange oppgaver som grenser opp mot flere fagområder. Oppgavefordeling og faglig samarbeid mot andre fagmiljøer i spesialisthelsetjenesten er nødvendig. Spesielt gjelder dette barnehabilitering, psykisk helsevern for barn, unge og voksne, nevrologi, ortopedi, rehabilitering og annen somatisk helsetjeneste. I følge Veileder «Habiliteringstjenesten for voksne i spesialisthelsetjenesten» (Helsedirektoratet 2009) skal ved behov ulike avdelinger/spesialiteter bidra til habilitering til pasientgrupper. Habiliteringstjenesten kan i et samarbeid med andre spesialisthelsetjenester bidra med kunnskap om funksjonshemminger og hvilke konsekvenser disse kan gi. Dette vil best kunne fungere med en kompetent habiliteringstjeneste som også er synlig innad i sjukehusstrukturen. Voksenhabiliteringstjenesten i Molde har i dag tett samarbeid med Nevrologisk avdeling, med ukentlig felles møter for tverrfaglig drøfting av pasienter og felles problematikk samt ukentlig tverrfaglig klinikk med utredning og diagnostisering. Dette er et samarbeid som bare kan videreføres ved felles lokalisering i sjukehuset. Med lokalisering i det nye sjukehuset vil voksenhabiliteringstjenesten også ha gode forutsetninger for å videreutvikle samarbeidet med andre fagområder. Økt spesialisering Vi ser på integrering i det øvrige sjukehuset som viktig for utvikling og styrking av fagområdet habilitering. Stadig mer komplekse og sammensatte problemstillinger henvises til habiliteringstjenesten. Spesialisthelsetjenesten skal i sterkere grad fokusere på utredning og kartlegging samt igangsetting av intensive og komplekse tilbud. Det bør kunne legges til rette for mulighet for innleggelse av pasienter for utredning, diagnostisering, utprøving av behandlingstiltak, eksemplevis ved innleggelse i samarbeid med nevrologisk avd.. I et framtidig nytt sjukehus kan også bruk av evt. pasienthotell i kombinasjon med egnede poliklinikkrom/møterom muliggjøre dette. Det betinger at voksenhabiliteringstjenesten er lokalisert sammen med medisinske støttefunksjoner og sentrale spesialiteter. Samarbeid og samhandling Habilitering er et område hvor det stilles store krav til samarbeid mellom de ulike tjenesteyterne, uansett forvaltningsnivå. Tiltak må i stor grad utarbeides i samarbeid med og følges opp av kommunale tjenesteytere. Fordelingen av arbeidsoppgaver mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene vil variere med stedlig kompetanse og ressurstilgang. Samhandlingsreformen forutsetter at spesialisthelsetjenesten i større grad skal spesialiseres og tilrettelegger for tydeligere prioriteringer. Rekruttering/kompetanse For å oppfylle krav om forsvarlighet og kvalitet i tjenesten må habiliteringstjenesten være bredt tverrfaglig sammensatt. Profesjoner bør ha spisskompetanse og spesialisering innen ulike fagfelt, men med en felles faglig habiliteringskompetanse som innebærer en tverrfaglig forståelse og kunnskap om
funksjonshemmingsfeltet. Det har spesielt vært krevende å rekruttere medisinsk kompetanse. Til tross for at feltet har vært satsningsområde i vel 20 år er det er kritisk lav legedekning i spesialisert habilitering. Voksenhabiliteringstjenesten ved Molde sjukehus har i alle år hatt et nært samarbeid med Høgskolen i Molde ved å bidra i undervisning ved vernepleieutdanning, sjukepleieutdanning, videreutdanning og masterutdanning samt deltakelse i forskningsgrupper og Nettverk funksjonshemming og habilitering. Dette er et samarbeid vi også i framtida ser på som viktig for fremming av fagutvikling og forskning innen fagfeltet. Framtid Utvidelse og faglig styrking av ambulante oppgaver og stadig økende behov for utredning av pasienter bl.a innen genetikk/syndrom og nevropsykiatriaspektet tilsier behov for å styrke fagmiljøet kompetansemessig og kapasitetsmessig. Samtidig skal spesialkompetansen om de opprinnelige kjernegrupper som utviklingshemming, Cerebral Parese og utviklingsforstyrrelser ivaretas og videreutvikles. I spørsmålet om hvilke funksjoner det nye sjukehuset skal inneholde utover de vaktbærende kliniske funksjoner står det i høringsdokumentet (s.51) det skal også vere tilbod om og så nevnes 8-10 fagområder etter fulgt av m.m Vi har lagt merke til at tilsvarende liste er blitt supplert med området habilitering på oversikten som direktøren har presentert på dialogmøter ved sjukehuset. Vi håper videre plandokument også får med seg denne presiseringen. Voksenhabiliteringstjenesten ved Molde sjukehus ser nå fram til bygging av et nytt sjukehus med nærhet til både somatiske og psykiatriske avdelinger og etablering av gode samarbeidsrelasjoner. Hilsen Kari Torvik Seksjonsleder Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Molde sjukehus