Demoselskapet AS NO999 999 999 VERDIVURDERING

Demoselskapet AS NO999 999 999 VERDIVURDERING I samarbeid med

Innhold Innhold Verdi... 3 Vurderingsmodell... 5 Forutsetninger... 5 Beregninger... 5 Forklaringer...6 Bransjesammenligning... 7 Prognostisert utvikling... 13 Inngangsverdier...14 Resultat... 14 Resultatvekst... 14 Totalbalanse... 15 Totalbalanse, vekst...15 Egenkapital...15 Soliditet...16 Kalkylerente... 16 Metode for beregning av residualverdi (restverdi)...17 Fullstendig regnskap...18 Resultatregnskap... 18 Noter... 18 Eiendeler & gjeld/egenkapital...18 Alle nøkkeltall... 18 Ansvar... 20 2

Verdi Verdi VERDIVURDERING Faqtum Norsk Foretaksvurdering AS har vurdert Demoselskapet AS til FAQTUM Sidon Benjaminsson NOK 32 113 000 VIRKSOMHEDSVURDERING ApS Vurderingsobjekt Demoselskapet AS Storgaten 1 2618 Oslo NO999 999 999 2012-02-17 NOK 32 113 000 Observer att verdien kan variere mellom NOK 30 082 000 og NOK 34 425 000. Selskapets verdi (NOK) Nåverdi av prognostisert avkastning 2011-2017 16 933 000 Nåverdi av prognostisert avkastning etter 2017 15 180 000 Antall aksjer 1 155 Verdi per aksje 27 803,36 Total nåverdi for selskapet 32 113 000 Verdiområde (NOK '000) Min 30 082 Verdi Maks 32 113 34 425 Følsomhet (NOK '000) Tabellen nedenfor angir følsomheten i resultatet ved forskjellige kalkylerenter og antagelser vedrørende resultatutviklingen. Det er viktig å kalkulere med ulike scenarier ved en foretaksvurdering. Maksimumverdien i nedenstående tabell er NOK 34 425 000 og baseres på en resultatutvikling på 6,1% og en kalkylerente på 10,7%. Tilsvarende verdi for minsteverdien er NOK 30 082 000 og baseres på en resultatutvikling på 5,5% og en kalkylerente på 11,9%. Følsomhet (NOK '000) Resultatutvikling Rente 11,9% 11,3% 10,7% 5,5% 30 082 31 662 33 444 5,8% 30 502 32 113 33 931 6,1% 30 927 32 571 34 425 3

Verdi- Gjennomførte antakelser Forutsetninger (NOK '000) Følgende er forutsetningene for ovennevnte verdivurdering (Mere detaljerte forklaringer til disse verdiene er å finne lenger frem i dette dokument): Totalbalanse 24 103 Egenkapital 12 970 Soliditet (bransjegjennomsnitt) 26,1 % Kalkylerente 11,3 % Resultatvekst 5,8 % Balansevekst 5,8 % Residualmetode Going Concern Gjennomførte antakelser Den gjennomsnittlige resultatveksten er beregnet til 5,8 % for prognoseperioden og bygger på den historiske utviklingen. En faktor som påvirker foretakets verdi, er foretakets konsolideringsnivå (soliditeten), sammenlignet med bransjen. For foretaket er den 53,8 %, som skal sammenlignes med bransjens 26,1 %, noe som fører til at midler tilgjengelig for utbytte det første året er høyere. Merk at vi ikke har tatt hensyn til eventuelle oververdier i regnskapene, som er beregnet til bokførte verdier. P/E-tall 14,6 Rating enligt Experian Norge AS 0-14 Ikke kredittverdig 15-29 Kreditt mot sikkerhet 30-49 Kredittverdig 50-74 God kredittverdighet 75-100 Beste kredittverdighet Poeng pr. dato: 13.02.2012 85 poeng På grunn av selskapets etableringsgrad og markedsposisjon har vi valgt Going Concern som residualmetode. Konjunktursituasjon i bransjen har redusert sin markedsandel fra 0,11% i 2007 til 0,10% i 2010. Blandt 2137 selskaper i bransjen havner selskapet på 170. plass i forhold til omsetning, og på 138. plass i forhold til driftsresultat. Når det gjelder prosentuell vekst i omsetning havner selskapet på 2057. plass og 66. plass når det gjelder egenkapital. 4

Vurderingsmodell Vurderingsmodell Modellen baserer seg på investeringsteorien siden fokus er på nåverdien av prognostisert fremtidig utbytte, og restverdien ved utgangen av prognoseperioden. Avkastningen på investeringen er til for at kjøperen skal kunne dekke renter og nedbetalinger. Nåverdiberegning av fremtidige frie midler som kan benyttes til utbytte kan brukes ved vurdering av alle typer foretak. Først beregnes fremtidige frie midler som kan benyttes til utbytte. Disse består av de fremtidige resultatene og effekten av om foretaket er under- eller overkapitalisert. Resultatet av det sistnevnte er avhengig av hvilket nivå soliditeten ligger på. Hvis et foretak har en høy soliditet sammenlignet med bransjen, f.eks. 50 % og gjennomsnittsforetaket 20 %, er selskapet overkapitalisert. De frie midlene øker da med forskjellen mellom disse. Det motsatte skjer hvis foretaket er underkapitalisert. Modellen vår går ut ifra bransjegjennomsnittet for soliditet for respektive foretak. Utover beregningen av de frie midlene beregnes foretakets restverdi ved slutten av prognosehorisonten, dvs. salgsverdien av foretaket, tilganger minus gjeld redusert av skatten på kapitalgevinsten. Kalkylerenten er den rente man vil ha i avkastning på plasseringen. En måte å avgjøre nivået på denne kan være å se hvilken avkastning alternative plasseringer gir. Du som kunde kan simulere effekten av fremtidsscenarioene ved å endre noen av verdiene i modellen. Dette har en direkte effekt i verdivurderingen. Vi kommer senere i dokumentet til å berøre samtlige inngående variabler i modellen og forklare disse i detalj. Forutsetninger (NOK '000) Totalbalanse 24 103 Egenkapital 12 970 Soliditet (bransjegjennomsnitt) 26,1 % Kalkylerente 11,3 % Resultatvekst 5,8 % Balansevekst 5,8 % Residualmetode Going Concern Beregninger (NOK '000) 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 rest Resultatvekst 8,0 7,4 6,9 6,5 6,1 3,0 3,0 Beregnet resultat 3 292 3 536 3 779 4 023 4 267 4 395 4 527 Beregnet resultat etter skatt 2 370 2 546 2 721 2 897 3 072 3 164 3 259 Balansevekst 8,0 7,4 6,9 6,5 6,1 3,0 3,0 Beregnet totalbalanse 26 031 27 957 29 886 31 829 33 771 34 784 35 828 Inngående balanse Egenkapital 12 970 6 794 7 297 7 800 8 307 8 814 9 079 Utgående balanse Egenkapital 6 794 7 297 7 800 8 307 8 814 9 079 9 351 Utbytte 8 546 2 043 2 217 2 389 2 565 2 900 2 987 32 118 Nåverdifaktor 89,8 80,7 72,5 65,2 58,5 52,6 47,3 47,3 Nåverdi 7 678 1 649 1 608 1 557 1 502 1 526 1 412 15 180 5

Vurderingsmodell- Forklaringer Forklaringer I tabellen fremgår beregninger av foretakets verdi for respektive år og nedenfor følger en kort forklaring til de parametere som inngår. Prognoseperioden Lengden på prognoseperioden bestemmes av tilgjengeligheten på regnskapsdata. Beregningene kan gå ut fra kortere eller lengre prognoseperioder, men det mest brukte tidsrommet er syv år, som også er brukt i denne modellen. Resultatvekst Verdien på veksten av resultatet er beregnet på middelverdiene av de 3 seneste regnskapsårene. Beregnet resultat Verdien på resultatet er blitt beregnet ved at resultatet i det foregående året er multiplisert med resultatveksten for det aktuelle året. Beregnet resultat etter skatt Får man ved å trekke 28 % skatt fra beregnet resultat. Balansevekst Ut fra de historiske verdiene beregnes en gjennomsnittlig årlig vekst av totalbalansen. Beregnet totalbalanse Posten totalbalanse hentes fra det siste årsoppgjøret. Utgående balanse Egenkapital Fås ved at den beregnede balansesummen multipliseres med soliditeten, som angir andelen egenkapital av balansesummen. Inngående balanse Egenkapital Posten angir inngående balanse på egenkapital. Denne verdien hentes fra foregående års utgående balanse. Litt enklere sagt: "Det du har i kassen i begynnelsen av året, er det samme som du hadde ved utgangen av foregående år". Utbytte Summen av det aktuelle årets beregnede frie midler tilgjengelig fot utbytte. Det vil si IB Egenkapital + Årets resultat - UB Egenkapital. Nåverdifaktor Er respektive års faktor for å beregne nåverdien. Nåverdi Nåverdien har tatt hensyn til nåverdifaktoren og frie midler tilgjengelig for utbytte. 6

Bransjesammenligning Bransjesammenligning er blitt sammenlignet med bransje: Elektrisk installasjonsarbeid i Hordaland. Kilde: Bureau van Dijk. Å posisjonere foretaket i forhold til andre foretak i samme bransje er en viktig komponent i vurderingsammenheng. Følgende fordypede nøkkeltallsanalyse viser foretakets posisjon i bransjen når det gjelder lønnsomhet, likviditet og konsolidering. I tillegg til å fokusere på tallene for enkelte år er det viktig å se trenden, dvs. endringen av nøkkeltallene over tid. Nøkkeltallene er middelverdier for bransjen og gjøres rede for lenger ned i en oppstilling av alle nøkkeltall. Avkastning på egenkapital 16 14 12 10 8 6 4 2-2 Nøkkeltallet består av nettoresultat i prosent av egenkapital. Avkastningen på egenkapitalen måler et foretaks lønnsomhet ved å vise hvor stor gevinst foretaket generer med hjelp av pengene som aksjonærene har investert. Avkastningen på egenkapitalen kan brukes til å sammenligne lønnsomheten i et foretak med andre foretak i samme bransje. Ved å se på utviklingstrenden kan en investor få et overblikk over endringen i lønnsomheten i løpet av denne perioden. Dette måltallet kalles av og til den privatøkonomiske inntjeningsmuligheten. Avkastning på egenkapitalen bør generelt sett alltid være like stor eller større enn bankinnskuddsrenten pluss en risikopremie. Hvis ikke, kan det for eierne rent økonomisk være bedre å likvidere foretaket og sette pengene på en bankkonto. Avkastning på anvendt kapital 10 8 6 4 2-2 Et nøkkeltall som viser effektivitet og lønnsomhet ut ifra foretakets kapitalinvesteringer. Avkastningen på anvendt kapital bør alltid være høyere enn rentenivået som foretaket låner til, hvis ikke kommer hver økning av lånekostnaden til å redusere aksjonærenes gevinst. En variant av dette nøkkeltallet er avkastning på gjennomsnittlig anvendt kapital, som viser den gjennomsnittlige avkastningen av inngående og utgående anvendt kapital i løpet av en periode. 7

Bransjesammenligning Avkastning på totalkapital 3 25,0 2 15,0 1 5,0-5,0-1 Et nøkkeltall som måler et foretaks resultat før renter og skatt (EBIT) i forhold til foretakets totale netto eiendeler. Forholdet er et mål på hvor effektivt et foretak benytter seg av sine eiendeler til å generere gevinst. Jo større et foretaks resultat er i forhold til sine eiendeler, dess mer effektivt sies et foretak å være på å bruke sine eiendeler. For å beregne avkastning på totalkapital hentes nettoresultatet fra foretakets resultatregning. Deretter legges de finansielle kostnadene som betales ut i løpet av året, til resultatet. Denne summen viser foretakets EBIT. Dette resultatmålet delt på selskapets totale eiendeler (totale eiendeler redusert med avskrivninger og eventuelle erstatninger for usikre fordringer) avslører hvilken gevinst som virksomheten har klart å generere for hver eiendelkrone. Nettomargin 2 15,0 1 5,0-5,0 Nøkkeltallet består av forholdet mellom nettoresultatet og nettoomsetningen, og oppgis vanligvis i prosent. Nettomarginen viser hvor stor andel av hver inntjent krone som blir til gevinst. Nettomarginen varierer fra selskap til selskap, og naturligvis også mellom ulike bransjer. Dermed kan man forvente ulike nivåer, avhengig av bransje, ettersom lignende virksomheter ofte har bransjespesifikke forutsetninger å jobbe ut fra. Enkelte foretak kan generere kapital til sine eiere samtidig som de viser til marginer på mindre enn 5 prosent årlig, mens foretak i andre bransjer kan drive med nettomarginer på 15 20 prosent eller mer. Foretak som kan utvide sine nettomarginer over tid, kommer generelt sett til å belønnes med økte aksjekurser, ettersom den fører direkte til høyere lønnsomhet. EBITDA-margin 2 15,0 1 5,0-5,0 Et nøkkeltall som brukes til å vurdere et foretaks lønnsomhet ved å sette inntekter opp mot resultatet. Nærmere forklart, ettersom EBITDA tar sitt utgangspunkt i foretakets inntekter, indikerer dette nøkkeltallet 8

Bransjesammenligning hvor mye som gjenstår etter at driftskostnadene er trukket fra. Hvis for eksempel foretakets EBITDA er 1 milliard kroner og inntektene er 10 milliarder, er forholdet mellom EBITDA og salg dermed 10 prosent. Generelt sett er en høyere verdi positivt ettersom det indikerer at foretaket kan beholde en stor andel av inntektene ved for eksempel effektive, kostnadsreduserende prosesser. Når man sammenligner selskapets EBITDA-margin, bør man forsikre seg om at sammenlignelsen gjøres opp mot rett bransje og størrelsesintervall ettersom kostnadene kan skille seg markant fra hverandre. Dette vil i så tilfelle gjøre en sammenligning irrelevant. EBIT-margin 2 15,0 1 5,0-5,0 Nøkkeltallet er en indikator på et foretaks lønnsomhet, og beregnes som summen av driftsinntekter minus kostnader, eksklusiv skatt og rente. Verdien er nyttig ettersom man sammenligner flere foretak spesielt innen en gitt bransje, og er til hjelp når man skal vurdere hvordan et foretak har vokst over tid. En viktig faktor som bidrar til den utbredte bruken av EBIT, er den måten som verdien nøytraliserer effekten av ulike kapitalstrukturer og skattesatser som kan forekomme. Ved å ekskludere både skatte- og rentekostnader, fokuserer man på foretakets muligheter til å skape gevinst, og dermed blir det lettere å sammenligne foretak. Kontantstrøm/omsetning 14,0 12,0 1 8,0 6,0 4,0 2,0-2,0 En inntekts- eller utgiftsstrøm som endrer kassakontoen over en gitt tidsperiode. Inngående kontantstrøm oppstår vanligvis innen en av de tre områdene finansiering, drift og investering. Utgående kontantstrøm er et resultat av kostnader og investeringer. I både forretningsverden og privatfinansiering er kontantstrømmen avgjørende for kapitaliseringen. Det kan presenteres som en historisk hendelse, for eksempel salg av et visst produkt, eller som en fremtidig prognose for hva et foretak forventer å tjene og bruke. Kontantstrømmen er avgjørende for en bedrifts overlevelse. Tilstrekkelige likvider sikrer at kreditorer, ansatte og andre får betalt i tide. Kontantstrømmen er noe av det viktigste for mindre foretak. Raskere kontantstrøm kan bety mer penger å investere i markedsføring, varelager og personell. 9

Bransjesammenligning Kapitalens omsetningshastighet 10 8 6 4 2 0 Et nøkkeltall som måler mulighetene til å bruke et foretaks nettomidler for å generere salgsinntekter, beregnet som omsetning delt på anvendt kapital. For høye tall kan tyde på for lave investeringer, mens et lavt tall (i forhold til sammenlignbare foretak) kan tyde på ineffektiv styring av virksomheten. Et foretak bør håndtere sine midler på en effektiv måte for å maksimere salget. Varelagerets omsetningshastighet 120 100 80 60 40 20 0 Nøkkeltallet viser hvor bra et foretak gjør varelager om til salgsinntekter. Dette nøkkeltallet er tett beslektet med kapitalens omsetningshastighet, og er dermed også en måling av foretakets effektivitet. Varelagerets omsetningshastighet er dog en mer spesifikk måling. Det måler hvor bra foretaket benytter seg av den delen av driftskapitalen som er investert i lager. Dette nøkkeltallet er den viktigste komponenten i kapitalens omsetningshastighet for foretak som har lite kapital bundet i anleggsmidler, men mye i materiell/lager. Dette gjelder oftere for foretak somdriver med handel enn de som driver med produksjon. For mer kapitalintensive foretak er omsetningen av anleggsmidler mer viktig. Soliditet 6 4 2 Et nøkkeltall som viser hvor stor andel av de totale midlene som aksjonærene rent teoretisk ville fått hvis foretaket ble likvidert. Kvoten, oppgitt i prosent, beregnes ved å dele total egenkapital med foretakets totale eiendeler. Resultatet tilsvarer dermed andelen av eiendelene som aksjonærene har gjenstående fordringer i. La oss for eksempel si at et foretak har en soliditet på 45 % og totale eiendeler på 500 millioner kroner. Dette vil si at ved likvidering vil aksjonærene måtte dele på 225 millioner kroner (45 % * 500). Jo høyere tall, dess større andel til aksjeeierne. 10

Bransjesammenligning Gjeldsgrad 1 00 80 60 40 20 Nøkkeltallet beskriver et finansielt forhold som sammenligner andelen egenkapital med andelen fremmedkapital. Gjeldsgraden viser i hvilken grad et foretaks virksomhet finansieres med eierens egne midler. Jo høyere gjeldsgrad / jo høyere andel fremmedkapital, desto høyere risiko. Resultat per ansatt (NOK '000) 20 15 10 5-5 Dette nøkkeltallet er spesielt nyttig for foretak i tjenestesektoren, og viser produktiviteten per ansatt. Driftsinntekter per ansatt (NOK '000) 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Et viktig forhold som ser på foretakets omsetning i forhold til antall ansatte. Dette forholdet er mest nyttig ved sammenligning med andre foretak i samme bransje. Idealet er å ha en så høy inntekt per ansatt som mulig ettersom det viser en høyere produktivitet. 11

Bransjesammenligning Arbeidskraftkostnader/driftsinntekter 5 4 3 2 1 Forholdet gir et bilde av hvor lønnsintensivt foretaket er sammenlignet med lignende foretak i samme bransje. Gjennomsnittskostnad per ansatt (NOK '000) 50 40 30 20 10 Totale personellkostnader per år delt på antall fulltidsansatte. Dette forholdet viser gjennomsnittskostnaden per ansatt. 12

Prognostisert utvikling Prognostisert utvikling Prognostisert resultatutvikling (NOK '000) 6 000 4 000 2 000 0-2 000-01 -02-03 -04-05 -06-07 -08-09 -10-11 -12-13 -14-15 -16-17 Prognostisert utvikling av totalbalanse (NOK '000) 40 000 30 000 20 000 10 000 0-01 -02-03 -04-05 -06-07 -08-09 -10-11 -12-13 -14-15 -16-17 Prog. avkastning på egen kapital sammenlignes med median for bransjen pr 2012-02 (-) 16 14 12 10 8 6 4 2-2 -01-02 -03-04 -05-06 -07-08 -09-10 -11-12 -13-14 -15-16 -17 Prog. avkastning på total kapital sammenlignes med median for bransjen pr 2012-02 (-) 3 25,0 2 15,0 1 5,0-5,0-1 -01-02 -03-04 -05-06 -07-08 -09-10 -11-12 -13-14 -15-16 -17 13

Inngangsverdier Inngangsverdier Resultat (NOK '000) Ordinært resultat før skattekostnad 2001-12 2002-12 2003-12 2004-12 2005-12 2006-12 2007-12 2008-12 2009-12 2010-12 -409 82 169 1 834 917 1 089 5 729 5 750 4 778 3 528 NOK 3 329 000 Hvordan er verdien beregnet? Verdien på resultatet er beregnet som en veid middelverdi av de siste tre års resultat. Veiingen har skjedd ved at de siste årene er blitt gitt større tyngde enn de tidligere. For å unngå ekstraordinære inntekter og utgifter brukes ikke regnskapsposten "Årsresultat" men posten "Resultat før skatt". Hvorfor justere? Hvis resultatet ikke stemmer overens med det forventede resultatet for foretaket i inneværende år, kan det justeres. Resultatet bør også justeres hvis bokførte inntekter eller utgifter ikke er normale. For eksempel kan en eier i et mindre foretak ta ut for høy eller lav lønn som ansatt i forhold til de øvrige ansatte. Resultatvekst 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Resultatvekst 8,0 7,4 6,9 6,5 6,1 3,0 3,0 Middeltall 5,8 % Hvordan er verdien beregnet? Verdien på veksten av resultatet er beregnet på veksten mellom middelverdien av resultatet i år 1-3 i regnskapet. For å unngå ekstraordinære inntekter og utgifter brukes ikke regnskapsposten "Årsresultat" men posten "Resultat før skatt". Hvorfor justere? Veksten av resultat kan være vanskelig å bedømme med hjelp av historiske data. Blant annet påvirkes resultatet ved at overskudd overføres fra et regnskapsår til et annet. For å få en så riktig verdi som mulig bør man gå ut fra det budsjetterte salget for de første årene. For de seneste årene skal man beregne en vekst som man bedømmer å være bærekraftig i en lenger fremtidig periode. 14

Inngangsverdier- Totalbalanse Totalbalanse NOK 24 103 000 Hvordan er verdien beregnet? Posten totalbalanse er hentet fra det siste årsoppgjøret. Hvorfor justere? s midler er i regnskapet oppført med den regnskapsmessige verdien. Denne kan av flere grunner avvike fra den virkelige verdien. F.eks. kan en avskrevet maskin eller vare ennå ha en verdi, eller motsatt kan varer som har en regnskapsmessig verdi, ha en lavere verdi pga. skade osv. Merk at egenkapitalen på gjeldssiden ikke påvirkes automatisk ved en endring av totalbalansen, men må justeres manuelt om også egenkapitalen skal bli endret. Totalbalanse, vekst 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Balansevekst 8,0 7,4 6,9 6,5 6,1 3,0 3,0 Hvordan er verdien beregnet? Ut fra de historiske verdiene har vi beregnet en gjennomsnittlig årlig vekst av totalbalansen. Hvorfor justere? Større investeringer kan være nødvendige for en fremtidig utvidelse. Disse investeringene gir foretaket en større vekst i balansesummen enn hva som tidligere var tilfelle. kan også ha vært inne i en kraftig utvidelsesfase som nå er ferdig. totalbalansen kommer da ikke til å øke like mye som den har gjort tidligere. Egenkapital NOK 12 970 000 Hvordan er verdien beregnet? Vi har hentet posten egenkapital ut fra det siste årsoppgjøret. Til egenkapitalen er lagt posten ubeskattede reserver fratrukket 28 % skatt. Hvorfor justere? Hvis du har justert balansesummen, kan det være at egenkapitalen også må justeres. Se balansesum. 15

Inngangsverdier- Soliditet Soliditet 26,1 % Bransjeverdi* % s soliditet: 53,8 % * Elektrisk installasjonsarbeid i Hordaland. Hvordan er verdien beregnet? Soliditeten angir andelen egenkapital i forhold til gjeld og er en viktig faktor i vurderingen. For å avgjøre om foretaket er under- eller overkapitalisert sammenligner vi foretakets soliditet med median i den bransje foretaket driver i. Hvis foretakets soliditet er høyere enn bransjemedian, kommer overskuddet til å heve nivået for frie midler midler som kan benyttes til utbytte, og i motsatt tilfelle, det vil si om soliditeten er lavere enn nivået for bransjen, vil de frie midlene bli lavere. Hvorfor justere? Kapitalstrukturen er avhengig av andelen gjeld og egenkapital. Hvis foretaket har for lav soliditet, det vil si for høy andel gjeld i forhold til egenkapital, kan det oppstå problemer ved en utvidelse og/eller lavkonjunktur. Ved før høy soliditet, det vil si for høy andel egenkapital i forhold til gjeld, blir avkastningen på egenkapitalen lavere. Det kreves vanligvis høyere avkastning på egenkapital enn på fremmedkapital. Kalkylerente 11,3 % Hvordan er verdien beregnet? Kalkylerenten er den rente som man vil ha i avkastning på investeringen. Kalkylerenten er en viktig komponent i vurderingen og består av to deler, som til sammen vil utgjøre den samlede kalkylerenten. Den gjennomsnittlige risikopremien for det norske aksjemarkedet. Avkastningen på statsobligasjoner, som ofte kalles "den risikofrie renten" ved en konstant pengeverdi. På bakgrunn av at investorer i unoterte selskaper utsettes for en større usikkerhet, er det vanlig å bruke et ekstra risikotillegg. Dette kan variere avhengig av foretakets størrelse og hvilket risikonivå man beregner. Hvorfor justere? Hvis man ikke er ute etter en generell verdi på foretaket, men vil se hvordan verdien forholder seg til andre investeringer. Etter et kjøp kan for eksempel finansieringen av fremmedkapitalen være annerledes, noe som kan innebære at gjeldsrenten endres. Også forholdstallet mellom fremmedkapital og egenkapital er avgjørende (les mer i foregående avsnitt om soliditet). Dessuten kan det finnes ulike krav til avkastning på egenkapital. 16

Inngangsverdier- Metode for beregning av residualverdi (restverdi) Metode for beregning av residualverdi (restverdi) Going Concern I foretakets verdi inngår foruten de frie midlene som kan benyttes til utbytte også foretakets verdi ved utgangen av prognoseperioden. Denne restverdien kan beregnes på to ulike måter. Dels ved å beregne en avviklingsverdi, det vil si midler minus gjeld, og dels ved å beregne en "going concern"-verdi, som innebærer at foretaket fortsetter med samme overskuddnivå som i det siste året i prognosen for all fremtid. Hvilken måte man benytter seg av er avhengig av foretakets art. Om det er et lite foretak som er avhengig av en eller flere nøkkelmedarbeidere, er det ikke trolig at det kommer til å eksistere i uoverskuelig tid fremover, og da bestemmes verdien ved å bruke avviklingsmetoden. Er det derimot et stort foretak som ikke er avhengig av nøkkelpersoner osv., og som man tror kan fortsette å generere overskudd langt inn i fremtiden, skal going concern -metoden brukes. 17

Fullstendig regnskap Fullstendig regnskap Resultatregnskap (NOK '000) 2001-12 2002-12 2003-12 2004-12 2005-12 2006-12 2007-12 2008-12 2009-12 2010-12 Salgsinntekter 15 232 21 379 25 725 28 091 27 171 24 916 36 251 36 837 40 828 33 911 Lager råvarer 6 209 9 136 11 851 12 237 11 774 9 676 14 433 11 226 15 666 12 090 Lønnskostnader 6 981 8 966 10 348 10 944 11 299 10 256 14 007 14 551 15 858 14 591 Avskrivning på varige driftsmidler 211 210 200 243 200 189 186 164 177 167 Driftsresultat -285 325 324 1 291 927 1 361 3 842 6 301 4 775 2 881 Sum finansinntekt 74 78 142 810 416 48 2 290 393 260 623 Eksterne rentekostnader 288 292 240 407 262 378 536 184 156 Sum finanskostnad 198 321 297 267 426 320 404 943 256-24 Ordinært resultat før skattekostnad -409 82 169 1 834 917 1 089 5 729 5 750 4 778 3 528 Skattekostnad 19 0 0 345 107 278 1 080 1 756 1 420 923 Ordinært resultat etter skattekostnad -428 82 169 1 489 810 811 4 648 3 994 3 358 2 604 Årsresultat -428 82 169 1 489 810 811 4 648 3 994 3 358 2 604 Noter (NOK '000) 2001-12 2002-12 2003-12 2004-12 2005-12 2006-12 2007-12 2008-12 2009-12 2010-12 Antall ansatte 32 38 34 34 n.a. n.a. n.a. n.a. n.a. 35 Eiendeler & gjeld/egenkapital (NOK '000) 2001-12 2002-12 2003-12 2004-12 2005-12 2006-12 2007-12 2008-12 2009-12 2010-12 ANLEGGSMIDLER 844 1 643 1 704 2 365 5 523 5 486 4 193 4 780 7 015 4 266 Varige driftsmidler 741 543 337 312 760 651 488 701 2 944 2 766 Andre anleggsmidler 103 1 100 1 367 2 053 4 763 4 836 3 705 4 079 4 071 1 500 OMLØPSMIDLER 6 136 7 731 8 187 7 373 11 681 10 009 16 592 16 343 15 547 19 837 Varebeholdning 2 062 2 096 2 237 2 310 2 332 3 350 3 310 3 269 377 994 Kundefordringer 3 673 5 079 5 523 4 185 8 450 5 494 11 876 7 414 11 557 11 860 Andre fordringer 401 556 427 878 899 1 165 1 406 5 661 3 613 6 983 Bankinskudd, kontanter og lignende 400 555 427 511 407 736 950 4 609 2 662 3 479 SUM EIENDELER 6 980 9 374 9 891 9 738 17 204 15 495 20 785 21 123 22 562 24 103 EGENKAPITAL 2 174 1 854 1 023 1 283 2 093 2 905 7 437 9 121 11 638 12 970 Aksjekapital 1 155 1 155 1 155 1 155 1 155 1 155 1 155 1 155 1 155 1 155 Annen egenkapital 1 019 699-132 128 938 1 750 6 282 7 966 10 483 11 815 Langsiktig gjeld 489 1 349 1 243 1 217 6 708 6 309 4 074 4 024 3 404 3 287 Gjeld ti kredittinst. (langsiktig) 1 217 4 457 4 373 2 786 2 651 3 377 3 287 Annen langsiktig gjeld 0 2 251 1 936 1 288 1 374 27 0 Kortsiktig gjeld 4 318 6 170 7 624 7 238 8 403 6 282 9 274 7 977 7 520 7 846 Gjeld til realkreditt-inst.(kortsiktig) 0 69 0 0 0 0 0 Leverandørgjeld 2 637 2 669 4 143 2 382 5 368 3 514 4 189 1 557 1 199 1 817 Annen kortsiktig gjeld 4 857 2 966 2 768 5 085 6 421 6 322 6 029 GJELD OG EGENKAPITAL 6 980 9 374 9 891 9 738 17 204 15 496 20 785 21 122 22 562 24 103 Alle nøkkeltall (NOK '000) 2001-12 2002-12 2003-12 2004-12 2005-12 2006-12 2007-12 2008-12 2009-12 2010-12 Lønnsomhet Avkastning på egenkapital -18,8 4,4 16,5 142,9 43,8 37,5 77,0 63,0 41,1 27,2 Avkastning på egenkapital * 30,2 46,7 62,7 125,4 56,2 73,6 74,6 67,8 44,9 41,2 Avkastning på anvendt kapital -7,9 12,6 20,6 84,0 15,3 15,3 53,3 50,9 33,5 21,6 Avkastning på anvendt kapital * 33,2 41,7 79,4 34,6 52,9 64,6 5 36,8 36,4 Avkastning på totalkapital -5,9 0,9 1,7 18,8 5,3 7,0 27,6 27,2 21,2 14,6 Avkastning på totalkapital * 8,2 9,1 11,5 20,3 12,4 18,2 23,5 21,2 16,1 14,3 Nettomargin -2,7 0,4 0,7 6,5 3,4 4,4 15,8 15,6 11,7 10,4 Nettomargin * 3,7 4,0 4,8 8,7 5,5 8,1 10,8 9,0 7,3 6,6 EBITDA-margin -0,5 2,5 2,0 5,5 4,1 6,2 11,1 17,6 12,1 9,0 EBITDA-margin * 5,2 5,4 5,9 8,2 6,1 7,8 9,6 9,8 8,2 7,3 18

Fullstendig regnskap- Alle nøkkeltall EBIT-margin -1,9 1,5 1,3 4,6 3,4 5,5 10,6 17,1 11,7 8,5 EBIT-margin * 4,0 4,3 4,9 7,3 5,2 7,1 8,8 9,1 7,4 6,4 Kontantstrøm / omsetning -1,4 1,4 1,4 6,2 3,7 4,0 13,3 11,3 8,7 8,2 Kontantstrøm / omsetning * 3,7 4,0 4,4 7,7 5,1 7,0 9,3 7,0 6,0 5,4 Kapital Kapitalens omsetningshastighet 2,2 2,3 2,6 2,9 1,6 1,6 1,7 1,7 1,8 1,4 Kapitalens omsetningshastighet * 5,4 6,6 7,1 8,0 5,9 6,1 5,3 6,0 5,2 5,3 Rentedekningsgrad -1,1 1,3 1,6 7,9 3,2 4,4 15,2 7,1 19,7-146,0 Rentedekningsgrad * 4,5 6,8 13,6 10,6 16,6 24,6 20,2 24,9 23,6 Varelagerets omsetningshastighet 7,4 10,2 11,5 12,2 11,7 7,4 11,0 11,3 108,3 34,1 Varelagerets omsetningshastighet * 13,9 13,5 13,0 14,7 15,6 15,0 19,0 19,6 19,1 17,7 Kreditt tid leverandör 86,8 85,5 77,3 53,6 112,0 79,4 117,9 72,5 101,9 125,9 Kreditt tid leverandör * 74,0 71,0 7 71,0 72,0 74,0 81,0 67,0 69,0 72,0 Kreditt tid 62,3 44,9 58,0 30,5 71,1 50,8 41,6 15,2 10,6 19,3 Kreditt tid * 29,0 28,0 28,0 24,0 28,0 27,0 25,0 22,0 23,0 23,0 Struktur Likviditetsgrad I 142,1 125,3 107,4 101,9 139,0 159,3 178,9 204,9 206,7 252,8 Likviditetsgrad I * 133,0 119,0 122,0 119,0 13 134,0 146,0 142,0 149,0 146,0 Likviditetsgrad II 94,3 91,3 78,0 7 111,3 106,0 143,2 163,9 201,7 240,2 Likviditetsgrad II * 107,0 95,0 96,0 98,0 107,0 112,0 128,0 123,0 131,0 125,0 Soliditet 31,1 19,8 10,3 13,2 12,2 18,7 35,8 43,2 51,6 53,8 Soliditet * 27,6 19,7 17,9 15,9 22,0 24,6 31,4 31,2 35,9 34,6 Gjeldsgrad 221,1 405,6 866,8 659,0 722,0 433,4 179,5 131,6 93,9 85,8 Gjeldsgrad * 96,2 77,1 56,0 33,4 27,8 24,4 23,2 Per ansatt Resultat per ansatt -13 2 5 54 101 Resultat per ansatt * 28 33 50 83 161 72 Driftsinntekter per ansatt 476 563 757 826 969 Driftsinntekter per ansatt * 758 817 837 948 1 192 1 097 Arbeidskraftkostn./driftsinntekter 45,8 41,9 40,2 39,0 41,6 41,2 38,6 39,5 38,8 43,0 Arbeidskraftkostn./driftsinntekter * 40,4 39,8 40,3 38,2 40,4 39,5 38,5 36,5 41,0 42,7 Gjennomsnittskostnad per ansatt 218 236 304 322 417 Gjennomsnittskostnad per ansatt * 306 323 332 361 302 468 Egenkapital per ansatt 68 49 30 38 371 Egenkapital per ansatt * 93 73 66 65 139 174 Anvendt kapital per ansatt 97 119 106 121 315 Anvendt kapital per ansatt * 150 159 163 184 190 211 Totalkapital per ansatt 218 247 291 286 689 Totalkapital per ansatt * 339 358 352 406 451 504 * Elektrisk installasjonsarbeid i Hordaland 19

Ansvar Ansvar Det finnes ikke noen absolutt korrekt verdi av et selskap. Verdien baserer seg på de inngangsverdier som man har gått ut fra i vurderingsmodellen. Vi kan derfor ikke garantere at den selskapsverdien som blir presentert er i overensstemmelse med den endelige verdien ved f.eks. et salg. Våre data er sammensatt av informasjon fra kilder vurdert som pålitelige. Vi kan dog verken garantere kildenes pålitelighet eller at informasjonen er fullstendig eller korrekt. Vi påtar oss ikke noe ansvar for direkte eller indirekte tap eller skade av noe slag på grunn av bruken av verdivurderingen. Laget 2012-02-17 av Sidon Benjaminsson, analytiker. Faqtum gruppen verdivurderer selskaper i over femti land. 20