Forslag til ny offentlighetslov Konsekvenser for Norsk Eiendomsinformasjon AS GeoForum, Gardermoen 2006-05-03 Tom Slungaard
Innhold i presentasjonen Kort om Norsk Eiendomsinformasjon AS Gjeldende regelverk mht. prising av data som NE formidler Kort om EUs gjenbruksdirektiv Direktivets formål Forslaget til ny offentlighetslov Virkeområde Forbudet mot diskriminering og enerett Prising av data Forholdet til ny matrikkel-lov med forskrifter mv. Oppsummering
Kort om Norsk Eiendomsinformasjon AS Justisdep. eier 100 % av aksjene i NE NE har 61 ansatte og kontor i Oslo, Bergen og Hønefoss NE distribuerer eiendoms- og kartdata til det profesjonelle markedet Grunnboksdata iht. enerett i forskrift GAB-data iht. enerettsavtale med Statens kartverk SK s monopolkartdata iht. beslutning i Stortinget 18. juni 2003 Geovekstdata iht. avtale med Geovekst-samarbeidet NE er formidlingstjeneste i Norge digitalt NE er ansvarlig for drift- og vedlikehold av Grunnboken NE utvikler systemer for å tilgjengeliggjøre eiendomsdata Nytt tinglysingssystem og borettsregister for Statens kartverk EDR, Infoland, EULIS NE finansieres ved salg av data Belaster ikke statsbudsjettet
Gjeldende regelverk mht. prising av de data NE formidler Prisene fastsettes av NE og / eller dataeier i fellesskap Grunnboksdata GAB-data (fra Statens kartverk) Kartdata (fra Statens kartverk) Øvrige produkter distribuert via NEs Infoland NEs prispolitikk: Markedstilpasset, politisk akseptabel pris Tilbakebetaling til dataeierne Ikke-diskriminerende priser (Lik pris for alle forhandlere) NEs mål: Lavere priser og høyere volum
Prisutvikling på data fra Grunnboken NEs pris heftelser Utskrift fra tgl.mynd. Kroner 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1989 1995 2001 2005 2006
Kort om EUs gjenbruksdirektiv Direktiv 2003/98/EF av 2003-11-17... on the re-use of Public Sector Information Formål: Fremme gjenbruk av den offentlige sektors informasjon Harmonisere regelverket for gjenbruk av off. data i EU-landene Mest sentrale regler i direktivet: Art. 6: Prisene på offentlige data må ikke overstige kostnadene... samt en rimelig avkastning av investeringene Art. 10: Ingen skal få offentlige data på bedre vilkår enn andre Art. 11: Offentlige myndigheter kan ikke gi noen tredjemenn en enerett på tilgang til offentlige data, med mindre dette er i offentlighetens interesse Norge er forpliktet til å implementere direktivet i norsk rett Skjer i tilknytning til ny offentlighetslov
Status mht. ny offentlighetslov Loven er til behandling i Stortinget Justiskomitéen avga sin Innstilling 26. april Foreslår noen få, nærmest ubetydelige endringer, i forhold til det lovforslaget som fremgår av Ot. prp. Forventet ikrafttredelse 2007-07-01 (?) Loven overlater mye til å bli bestemt i forskriftene Forskriftene er ennå ikke laget Kommer på høring til høsten (?)
Hva er nytt med ny off.lov? Ny lov har større virkeområde enn gjeldende lov Loven gjelder bl.a. for: Stat, fylker, kommuner, andre off. rettssubjekter Alle rettssubjekter der staten har bestemmende innflytelse Unntatt konkurranseutsatt virksomhet (Telenor ASA, Statoil ASA, mv.) NE vil bli omfattet av den nye loven Loven implementerer EU-direktivet om gjenbruk av offentlige data i norsk rett Innfører et forbud mot enerett på tilgang til off. data Omfatter bestemmelser om prising av offentlige data
Hvilke data er regulert av ny lov? Innsynsretten etter ny offentlighetslov er begrenset til: Saksdokument, journalar og liknande register for organet Omfatter i utg.pkt. ikke Grunnboken, GAB og kartdata generelt Direktivet omfatter et større offentlig datagrunnlag enn det innsynsretten etter offentlighetsloven gjør: Direktivets bestemmelser gjelder i utg. pkt. alle dokumenter tilhørende den offentlige sektor (Ikke begrenset til saksdokument, journalar og liknande register... ) Lovens ulike bestemmelser får ulikt virkeområde Lovens regler om prising og forbud mot enerett får virkning for langt flere data enn det man kan kreve innsyn i etter off. loven: Grunnboksdata, GAB-data, kartdata, mv.
Begrepsavklaring eller forvirring? Tilgang til informasjon Innsyn i dokumenter Bruk av data Gjenbruk av data Videreanvendelse av offentlige data Begrepene er ikke definert i loven Lovavdelingen: Det er vanskelig å skille mellom begrepene Dette betyr ikke at begrepene betyr det samme
Forbudet mot diskriminering Forbudet mot diskriminering i 6, 1. ledd: Ved behandling av saker etter lova her eller i andre tilfelle der det blir gitt tilgang til informasjon, er det ikkje høve til noko slag forskjellsbehandling mellom samanliknbare tilfelle... Bestemmelsen implementerer Direktivets Art. 10 Norge digitalt og andre tilsvarende modeller må realiseres innenfor disse rammene
Forbudet mot enerettsavtaler Ingen kan gis enerett på tilgang til offentlige data ( 6, 1.): Bestemmelsen implementerer Direktivets Art. 11 Justisdep s Lovavdeling mener forbudet mot eneretter også gjelder mellom to offentligrettslige organer: Et off. organ kan ikke gi en enerett til et annet off. organ NEs enerettsavtaler med SK og JD rammes i utg. pkt. av forbudet Unntak fra forbudet ( 6, 2.): Enerettsavtale for inntil 3 år av gangen er mulig dersom dette er nødvendig for å levere en tjeneste i ålmentas interesse Avtaler som gir noen en enerett på offentlige data må støtte seg på dette unntaket NEs eneretter må avvikles hvis de ikke ligger innenfor unntaksbest.
Hovedprinsipper mht. prising I 8, 1. l.: Innsyn etter offentlighetsloven skal være gratis Organet kan bare kreve betaling for innsyn etter denne lova forutsatt hjemmel i forskrift etter 8, 2. eller 3. ledd 8, 2. l.: Åpner for betaling som dekker faktiske kostnader 8, 3. l.: Åpner for betaling som gir rimelig avkastning 8, 4. l.: Åpner for betaling som gir rimelig avkastning Bestemmelsen gjelder prising av data fra organer som faller utenfor offentlighetsloven, men innenfor Direktivet Bestemmelsen implementerer Direktivets Art. 6
Hovedprinsipper mht. prising II 8, 1. l.: Innsyn etter offentlighetsloven skal være gratis Organet kan bare kreve betaling for innsyn etter denne lova forutsatt hjemmel i forskrift etter 8, 2. eller 3. ledd Ingen forskriftshjemmel = ingen mulighet for å ta betaling EU-direktivet krever ikke noe gratisprinsipp Dette innføres med den norske implementeringen i ny off. lov. Urimelig verdioverføring fra offentlig til privat sektor? Kostnader med tilgjengeliggjøring bortfaller ikke ved et gratisprinsipp Hvem bør betale for dataene / tilgjengeliggjøringen av dataene? De som etterspør og tjener på dataene, eller fellesskapet over skatteseddelen? Avvikende implementering av Direktivet i Norge (?) Omfanget av gratisprinsippet ser vi først når forskriftene foreligger
Hovedprinsipper mht. prising III 8, 2. l.: Åpner for betaling som dekker faktiske kostnader Forutsetter at organet er gitt betalingshjemmel i forskrift Begrenset til betaling for avskrifter, utskrifter eller kopiar Gir ikke anledning til å ta fortjeneste 8, 3. l.: Åpner for betaling som gir rimelig avkastning Forutsetter at organet er gitt slik betalingshjemmel i forskrift Slik forskriftshjemmel forutsetter videre at særlege tilhøve ved arten til dokumenta eller verksemda gjer det rimeleg Fortjeneste må begrenses til inndekking av alle relevante kostnader med tillegg av ei rimeleg avkastning av investeringane Direktivet og Fortalen sier lite om hva om menes med rimelig avkastning Dansk ordlyd: alt for høje priser bør undgås Prisene kan fastsettes med utg. pkt. i at organet skal være selvfinansiert Prisene må kunne begrunnes
Hovedprinsipper mht. prising IV 8, 4. l.: Åpner for betaling som gir rimelig avkastning Bestemmelsen gjelder prising av data fra organer som faller utenfor offentlighetsloven, men innenfor Direktivet Hvem er dette? Hva med data fra organer som er omfattet av off.loven, men der innsynet ikke er hjemlet i off.loven? Dette er den typiske situasjon ved avgivelse av data fra kommunene, Statens kartverk, NE, mv. Situasjonen er ikke regulert i lovutkastet Vil man kunne ta betalt for slik data-avgivelse? Neppe uten en nærmere hjemmel i forskriftene til loven
Konsekvenser av nye prisregler I For NE: NE må ha forskriftshjemmel etter 8, 3. l. / 8,4. l. Eneste mulighet for å fortsette virksomheten basert på selvfinansiering Forutsatt slik hjemmel får de nye reglene få konsekvenser: En begrensning til rimelig avkastning er langt på vei i tråd med NEs eksisterende prispolicy For NEs leverandører av offentlige data: Uten forskriftshjemmel vil de måtte gi ut data gratis til NE og andre For NEs forhandlere og kunder: Best case scenario: Gratis (rå-)data Worst case: Pris som gjenspeiler kostnadene + en rimelig avkastning
Konsekvenser av nye prisregler II Den store vinneren er private aktører Kan kreve data gratis fra det offentlige Forutsatt at det offentlige organet ikke har betalingshjemmel i forskrift til loven Kan selv fastsette sine priser helt fritt Off.lovens prisregler gjelder ikke private aktører Den store taperen er: Off. organer som ikke gis betalingshjemmel i forskrift Må gi ut data gratis uten å få noe tilbake
Konsekvenser av nye prisregler III Mulig scenario for NE og andre offentlige aktører: Adgangen til å ta betalt knyttes opp mot subjekt og ikke objekt (?) For NE: Forskriftshjemmel som åpner for rimelig avkastning for alle data NE formidler Grunnboken, GAB, kartdata, kommunal eiendomsrelatert informasjon Utenlandsk eiendomsinformasjon gjennom EULIS Privateide data fra borettslag, boligbyggelag, e-verk, mv. Kuriositet: EUs direktiv om prising av Public Sector Information kan få anvendelse på NEs befatning med Private Sector Information
Forholdet til ny matrikkel-lov m/ forskrifter Lov om eigedomsregistrering ble vedtatt 2005-06-17 og er ventet å tre i kraft 2007-01-01 Loven erstatter delingsloven og signalloven Forskriftene til loven er sendt på høring med frist 1. august Betalingsregler i matrikkel-loven m/ forskrifter må harmoniseres med reglene i ny off.lov m/ forskrifter Matrikkel-lovens prisregler må ligge innenfor de prisprinsipper som følger av ny offentlighetslov Dette gjelder også andre betalingshjemler for off. data i lovverket Avklaring først når forskrifter til offentlighetsloven foreligger Dvs. tidligst på høsten 2006
Forslag til ny offentlighetslov Oppsummering Ingen kan gis bedre tilgang til offentlige data enn andre Norge digitalt, mv. må realiseres innenfor disse rammene Ordninger som gir enerett må begrunnes i hensynet til ålmentas interesser Slike ordninger må vurderes på nytt hvert 3. år, og max. løpetid er 3 år Offentlige organer kan ikke lenger fastsette prisene fritt Organet må ha særskilt hjemmel i forskrift for å kunne ta betalt for off. data Forutsatt slik hjemmel, er max. pris begrenset til en rimelig avkastning Betalingshjemler for off. data andre steder i lovverket begrenses av ny off.lov Omfanget av gratisprinsippet blir synlig først når forskriftene til loven foreligger Lovforslaget er til behandling i Stortinget Loven er forventet å tre i kraft 2007-07-01 Mye overlates til å bli bestemt i forskriftene. Forskriftene kommer på høring i løpet av høsten 2006