AKTUELLE JURIDISKE SPØRSMÅL V/ADV. GUTTORM JAKOBSEN, ADV. FIRMA HAAVIND.

AKTUELLE JURIDISKE SPØRSMÅL V/ADV. GUTTORM JAKOBSEN, ADV. FIRMA HAAVIND. - ADGANG TIL ANSVARSFRASKRIVELSE I STANDARD ABONNEMENTSVILKÅR FOR VANN- OG AVLØP. - SPØRSMÅL OM TILBAKEVIRKENDE KRAFT - KOMMUNENS RETT TIL Å KREVE BYGNINGER TILKNYTTET OFFENTLIGE VANN- OG AVLØPS- LEDNINGER - MAKTMIDLER VED HÅNDHEVELSE AV VANNINGSFORBUD

ADGANG TIL ANSVARSFRASKRIVELSE I SANITÆRREGLEMENT. INNLEDNING (1) Standard abonnementsvilkår for vann- og avløp. En videreføring av det tidligere Normalreglementet for sanitæranlegg, utgitt av Kommuneforlaget på vegne av KS i 1980 og sist oppdatert i 1998. Revisjonsarbeidet gjennomført av en egen redaksjonskomité i 2007-2008 bestående av Tom Arne Gjertsen - Oslo kommune, Bjørn Grimsrud - NRL, Toril Hofshagen Norsk Vann, Terje Wikstrøm HIAS, Torhild Øien Kommuneforlaget, Øistein Torgersen og Guttorm Jakobsen fra advokatfirmaet Haavind. 2

ANSVARSFRASKRIVELSE I SANITÆR- REGLEMENT. INNLEDNING (2) Standard abonnementsvilkår for vann- og avløp består av administrative og tekniske bestemmelser utgitt i hvert sitt hefte som tidligere. De administrative bestemmelsene tar for seg juridiske og forvaltningsmessige forhold, mens de tekniske bestemmelsene fastlegger krav til teknisk utførelse. Formålet med vilkårene er å ivareta det gjensidige ansvarsforholdet mellom kommunen og den enkelte abonnent i forbindelse med tilknytning til offentlige vannog avløpsanlegg, og å sikre betryggende utførelse av sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg. 3

ADGANG TIL ANSVARSFRASKRIVELSE I SANITÆRREGLEMENT. INNLEDNING (III) Bestemmelsene bør vedtas av den enkelte kommune for at de skal ha tilstrekkelig gyldighet. De er altså ikke i seg selv gyldige på tidspunktet for utsendelse fra KS. Vilkårene er utformet slik at de kan vedtas i sin helhet av den enkelte kommune, men det er også mulig å fastsette utfyllende eller avvikende bestemmelser. Vedtaket i det enkelte kommunestyret bør da gå ut på at regelverket vedtas med følgende tillegg eller forandringer. Regelverket er ikke å anse som en forskrift i forvaltningslovens forstand, og avgjørelser truffet i medhold av regelverket er ikke enkeltvedtak som kan påklages. 4

ADGANG TIL ANSVARSFRASKRIVELSE. VIRKEOMRÅDE/HJEMMEL. Abonnementsvilkårene omfatter private vann- og avløpsanlegg tilknyttet offentlige vann- og avløpsanlegg. De gjelder både for eksisterende og nye abonnenter, og uavhengig av om abonnenten har skrevet under en erklæring om å overholde vilkårene eller ikke. Jf. Høyesteretts dom i Stavangersaken 19. mars 2007 premiss 43: Jeg ser det slik at Kvale som eier av Jærgaten 62, i likhet med Stavangers øvrige huseiere måtte være klar over at det forelå kommunale bestemmelser om tilknytning til og bruk av offentlige avløpsledninger. Det har i langt tid vært tilknytningsplikt til det kommunale vann- og avløpsnett i Stavanger kommune. Vilkårene tilpasses ikke den enkelte eiers behov og ønsker. Dersom Kvale ønsket å gjøre seg kjent med vilkårene for tilknytning, kunne disse fås ved henvendelse til kommunen. Bestemmelsene om ansvarsbegrensning i punkt 8 må etter dette gjelde for Jærgaten 62. Jeg tilføyer at kommunale bestemmelser om tilknytning til offentlige avløpsledninger ikke kan sammenlignes med standardkontrakter og avtaler mellom private. 5

ANSVARSFRASKRIVELSE I STANDARDAVTALEN. VIRKNING OVENFOR BESTÅENDE FORHOLD. For eksisterende abonnenter på vedtagelsestidspunktet i den enkelte kommune gjelder de administrative bestemmelsene fullt ut, med unntak for søknadsplikten for eksisterende anlegg der det ikke foretas vesentlige endringer, jf. pkt. 2,2, og kravet til avstandsgrense på 4 meter for eksisterende bebyggelse, jf. pkt. 3.4 For eksisterende abonnenter på vedtagelsestidspunktet i den enkelte kommune gjelder de tekniske bestemmelsene knyttet til oppføring av anlegg bare for følgende punkter: - Krav til overhøyde mellom topp hovedledning og laveste innvendige avløpsåpning, jf. pkt. 3.5 i tekniske bestemmelser - Krav om sikring mot forurensning for å hindre tilbakesuging fra privat ledningsnett til offentlig ledningsnett, jf. pkt. 2.4 i tekniske bestemmelser. 6

ANSVARSFORHOLD. ADGANG TIL ANSVARSFRA- SKRIVELSE I STANDARD LEVERINGSBETINGELSER FOR VANN- OG AVLØP. Kommunen har ansvaret for bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale ledninger for vann og avløp. Abonnenten har tilsvarende ansvar for bygningens sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg. Kommunen er uten ansvar for ulemper eller skader hos abonnenten (herunder leietakere, fester o.l) eller på private vann- og avløpsanlegg eller sanitærinstallasjoner som skyldes svikt i vanntilførselen eller i avløpssystemet, herunder tilbakeslag fra offentlig avløpsanlegg, med mindre svikten skyldes forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens side. 7

ANSVARSFORHOLD. HØYESTERETS DOM AV 19. MARS 2007 I DOM MELLOM IF OG STAVANGER KOMMUNE. (1) If anførte at den foreliggende ansvarsbegrensningen i Stavanger kommunens standard leveringsbetingelser, om at kommunen var fri for ansvar der det regnet mer enn det kommunens ledningsnett var dimensjonert for (10 års regnet), måtte settes til side som urimelig etter avtalelovens 36, under hensynet til at forbrukervern tilsa avtalesensur av en monopolists standardiserte avtalevilkår. Etter avtaleloven 36 kan en avtale helt eller delvis settes til side eller endres dersom det vil virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det skal i vurderingen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig. Det følger av forarbeider og rettspraksis at lemping etter 36 bare unntaksvis kan finne sted. 8

ANSVARSFORHOLD. HØYESTERETTS DOM AV 19. MARS 2007 (2) Innen rammen av lov og forskrifter bestemmer kommunen vilkårene for tilknytning til anlegget og fordeler risiko og ansvar mellom kommunen og brukerne. Kommunen har, som mange andre kommuner, bestemt at skader ved oversvømmelse som følge av nedbør som overstiger dimensjoneringen av avløpsledningene, ikke skal medføre ansvar for kommunen. Denne ansvarsbegrensningen må ses i sammenheng med abonnentenes mulighet til å forsikre seg mot slike skader. Den enkelte abonnent har best oversikt over hvilke skader en oversvømmelse kan medføre i kjelleren og kan sørge for forsikringsdekning og tiltak for å avverge eller begrense skaden. I denne saken har eieren nettopp sørget for slik forsikring og skal bare dekke egenadelen. Avslutningsvis tilføyes at forbrukervern og sensur av urimelige avtalevilkår mellom forbruker og næringsdrivende og mellom næringsdrivende, har mindre plass i de tilfeller fellesoppgaver ivaretas av en kommune eller andre og utgiftene fordeles mellom, og dekkes av, de tilknyttede eiendommer eller deltakere. Spesielt må dette gjelde når begge parter har kontraheringsplikt etter lov eller forskrift. Innen rammen av lov og forskrift må kommunen ha adgang til å bestemme dimensjoneringen og utførelsen av vann- og avløpsnettet og fordele risiko og ansvar mellom fellesskapet og den enkelte. NB! Så lenge slike bestemmelser er basert på et saklig og forsvarlig skjønn, og fellesskapet drives på selvkostbasis, skal det mye til for at en eller noen få eiere av tilknyttede eiendommer ved hjelp av avtaleloven 36 kan få omfordelt rettigheter og byrder i fellesskapet. Etter min mening må det være hevet over tvil at den aktuelle ansvarsbegrensning ikke kan anses urimelig etter avtaleloven 36. 9

ANSVARSFORHOLD (1) Kommunen er uten ansvar hvis private vann- og avløpsanlegg eller sanitærinstallasjoner, på grunn av arbeider på det offentlige hovednettet, forurenses eller tilstoppes av rust, slam eller andre stoffer, eller får frostskader. Det samme gjelder ved manglende vann til brannslokking/sprinkling og for skader som beskrevet i pkt. 3.9 (vannkvalitet og trykk) og pkt. 3.10 (skal vel være 3.8) Så lenge kommunens uaktsomhet ikke kan anses for å være grov, gjelder den samme ansvarsbegrensning for svikt i form av tilbakeslag/ oversvømmelse fra offentlig avløpsanlegg som skyldes nedbør/flom som er større enn den avløpsanlegget er dimensjonert for, eller dersom det private avløpsanlegget eller sanitærinstallasjonene ikke er i samsvar med abonnementsvilkårenes administrative eller tekniske bestemmelser. Kommentar. Borgarting lagmannsrett har i dom av 13. juni 2007 mellom If og Fredrikstad kommune, KLP m.fl. Akseptert ansvarsfraskrivelse for manglende dimensjonering av kommunal hovedledning, men ikke for manglende vedlikehold. Det kan reises spørsmål ved om denne dommen er i samsvar med Høyesteretts avgjørelse. 10

ANSVARSFORHOLD (II) Oslo tingrett har 30. april 2010 avsagt dom i sak mellom If og Gjensidige Forsikring etter tilbakeslag i det kommunale ledningsnettet i Alta på grunn av at avløpsrørene hadde gått tette og/eller hadde for dårlig kapasitet til å ta unna regnvannet. Partene var enige om at Alta kommunes vedlikehold av avløpsledningen objektivt sett var utilstrekkelig. Det ble ikke anført at det var utvist noen uaktsomhet fra kommunens side. Etter retten syn var Høyesteretts vurderinger i Stavangerdommen også anvendelige på den foreliggende saken. Tingretten fant at kommunen således lovlig kunne fraskrive seg ansvaret også når det gjaldt vedlikehold som objektivt ikke var tilstrekkelig. Her redegjøres det også for dissensen i dom fra Borgarting lagmannsrett av 13. juni 2007 og det understrekes at tingretten er enig i mindretallets uttalelser i lagmannsrettsavgjørelsen. Det ble etter dette konkludert med at det ikke var urimelig at Alta kommune hadde fraskrevet seg sitt ellers objektive ansvar for manglende vedlikehold, og at det ikke var grunnlag for å sette denne ansvarsfraskrivelsen til side i medhold av avtaleloven 36. 11

ANSVARSFORHOLD (3) Kommunen er heller ikke ansvarlig for skader etter oversvømmelse i kjeller/ lagerlokaler, andre næringslokaler eller boligareal som skyldes ledningsbrudd, kloakkstopp eller kapasitetsproblemer når skadetilfellene omfatter: * Bygningsmessig innredning, innbo og løsøre i rom som brukes til varig opphold (boligformål) og/eller næringsvirksomhet, og som mangler nødvendig godkjenning av bygningsmyndighetene til slik bruk. * Gjenstander som pga. sin verdi eller andre forhold er uvanlig eller uaktsomt å oppbevare på slike steder. * Varer som er lagret under lagringshøyde 100 mm over gulv. * Skader som skyldes manglende vedlikehold og tilsyn av tilbakeslagsanordning. * Abonnenten er ansvarlig for skade eller ulempe han ved forsett eller uaktsomhet påfører offentlig vann- og avløpsanlegg. Abonnenten svarer også for skade eller ulempe som personer som bruker hans sanitærinstallasjoner påfører offentlig vannog avløpsanlegg. Har flere eiendommer felles ledninger, er alle eiere solidarisk ansvarlig for de plikter disse bestemmelsene pålegger abonnenten. Det vises for øvrig til pkt. 1.2 og pkt. 2.3 i disse bestemmelsene. 12

KOMMUNENS RETT TIL Å KREVE BYGNINGER TIL- KNYTTET OFFENTLIGE VANN- OG AVLØPSLED- NINGER. Reglene om tilknytning til infrastruktur er inntatt i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 i kapittel 27. Plandelen av loven ble vedtatt 8. mai 2009 nr. 27 og trer i kraft fra 1. juli 2010. Reglene om tilknytningsplikt for vannledninger finnes i 27-1 annet til fjerde ledd og er en videreføring av eksisterende bestemmelse inntatt i 65 plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77. 13

KOMMUNENS RETT TIL Å KREVE BYNINGER TILKNYTTET OFFENTLIGE VANN- OG AVLØPS- LEDNINGER (II) Bestemmelsene lyder som følger: Når offentlig vannledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen knyttes til vannledningen. Vil dette etter kommunens skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad, eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning. Kommunen kan i andre tilfeller enn nevnt i andre ledd, kreve at bygningen skal knyttes til offentlig vannledning når særlige hensyn tilsier det. Reglene i andre og tredje ledd gjelder også for eksisterende byggverk. 14

KOMMUNENS RETT TIL Å KREVE BYGNINGER TIL- KNYTTET OFFENTLIGE VANN- OG AVLØPSLED- NINGER. 27-2. AVLØP. Den tilsvarende bestemmelse for avløp er inntatt i pbl. 27-2. Bestemmelsen lyder som følger: Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Vil dette etter kommunens skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen ordning. Kommunen kan i andre tilfeller enn nevnt i andre ledd, kreve at bygningen skal knyttes til avløpsledning når særlige hensyn tilsier det. Reglene i andre og tredje ledd gjelder også for eksisterende byggverk. 15

Tilknytningspliktens omfang. Hva menes med nærliggende areal Det følger av Rt. 1980 s. 1396 at tilknytningsplikten ikke er avhengig av om en eiendom har rett til å legge stikkledning over det mellomliggende areal. Dette innebærer at kravet kan stilles selv om det nødvendiggjør at tiltakshaveren må gå til ekspropriasjon for å få rett til fremføring av privat stikkledning over annen manns grunn. Brev 28. juni 1994 fra Kommunaldepartementet til Fylkesmannen i Hedmark. En avstand på 300-600 meter vil ikke være urimelig. Uttalelse fra departementet i 1998. Det må foretas en konkret vurdering der også kostnaden for tilknytning må inngå. En avstand på mer enn 500 meter fra bebyggelsen til offentlig ledning vil vanligvis ligge utenfor det som etter loven kan anses som nærliggende areal. Lovgivers hovedpoeng må ha vært at det skal være en forholdsmessighet mellom det som vinnes ved å kreve tilknytning og de ulemper dette måtte medføre for den enkelte. I vurderingen av om summen av utgiftene til tilknytning vil være uforholdsmessig høye må det tas hensyn til tomtas utnyttelse og bruksformål. Fylkesmannspraksis så langt er knyttet opp mot kostnadene forbundet med å anskaffe et biologisk-kjemisk minirenseanlegg som et alternativ. 16

SÆRLIG OM TILKNYTNINGSPLIKT FOR HYTTER /FRITIDSBEBYGGELSE I 30-6 i plan- og bygningsloven av 2008 fremgår at lovens bestemmelser i 27-1 andre til fjerde ledd og 27-2 andre til fjerde ledd gjelder for fritidsbestemmelse bare når dette er bestemt i plan. Det er særlig aktiv bruk av hensynssoner etter pbl. 11-8 som kan være aktuelt, der man med hjemmel i 11-8 tredje ledd bokstav b kan fastsette soner med særlige krav til infrastruktur med angivelse av type infrastruktur. Det kan i medhold av denne bestemmelsen fastsettes at kun tilknytning til offentlig eller privat hovedavløpsanlegg for vann- og avløp i området kan godtas som vilkår for utbygging i det aktuelle området. Det fremgår av 11-9 nr. 3 at det uavhengig av arealformål kan vedtas bestemmelser til kommuneplanens arealdel om krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp mv i forbindelse med nye bygge- og anleggstiltak, herunder forbud mot eller påbud om slike løsninger, og krav til det enkelte anlegg. Dette kan også fastsettes som rekkefølgekrav etter 11-9 nr. 4. Det kan også følges opp på tilsvarende måte gjennom mer detaljerte bestemmelser om nødvendig i reguleringsplan etter 12-5 nr. 2, 12-16 og 12-7 nr. 2 og 10. 17

MAKTMIDLER VED HÅNDHEVELSE AV VANNINGSFORBUD. Hjemmel for vanningsforbud. Standard abonnementsvilkår for vann- og avløp (SAVVA) pkt. 3.8 om kontroll og innskrenkning av vannforbruk eller tilsvarende bestemmelse fastsatt av den enkelte kommune i eget reglement gitt med hjemmel i eierrådigheten over eget ledningsnett. Bestemmelsen lyder som følger: Abonnenten forplikter seg til ikke å sløse med vann. Under vannmangel eller når andre forhold krever det, kan kommunen innføre restriksjoner på vannforbruk til spesielle formål, for eksempel hagevanning. Kommunen kan i slike situasjoner også innføre andre restriksjoner. Eventuelle restriksjoner som kommunen finner det nødvendig å gjennomføre under vannmangel eller når andre forhold krever det, gir ikke rett til å kreve erstatning eller prisavslag. Kommunen har etter pkt. 3.7 i SAVVA, rett til når som helst, og uten forutgående varsel å besiktige/ kontrollere sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg i den grad disse kan ha betydning for drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg. Brudd på vanningsbestemmelsene kan åpenbart ha slike virkninger i forhold til evnen til å levere vann til prioritert bruk gjennom vannledningsnettet og brudd kan håndheves etter reglene i reglementets pkt. 1.5 Det bør her utferdiges et pålegg om opphør av den ulovlige bruk av vannet og gis en kort frist for abonnenten til å opptre i samsvar med pålegget. I motsatt fall må det vurderes en midlertidig forføyning for domstolene og/eller evt. en stengning av eiendommens vanntilførsel dersom de fastsatte innskrenkninger på vannforbruket kan anses for utgjøre et vesentlig mislighold. 18

HVOR LANGT KAN MAN STREKKE SELVKOSTREGEL- VERKET I FORHOLD TIL DEKNING AV KOSTNADER FOR OVERVANNSANLEGG Det fremgår av 16-1 i kapittel 16 om kommunale vann- og avløpsgebyrer inntatt i forurensningsforskriften av 1. juni 2004 nr. 931, at vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vassog kloakkavgifter ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Ved beregning av selvkost bør de til enhver tid gjeldende retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges til grunn. Forurensningsloven har et eget kapittel 4 med særlige regler om avløpsanlegg m.v. Avløpsvann er i 21 definert som både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann. Et avløpsanlegg er definert som anlegg for transport og behandling av avløpsvann. Det vil si at denne type anlegg alltid kan finansieres gjennom selvkost i den grad det er tale om anlegg som skal forbli kommunale, eller det er tale om bortledning av kommunalt overvann. Private overvannssystemer bør ikke finansieres av vann- og avløpsgebyrene, men pålegges private utbyggere å utføre etter reglene i plan- og bygningsloven og vannressursloven. 19