Indikatorevaluering. Innspel til Distriktssenteret Presentasjon halde I Distriktssenteret sine lokale i Sogndal, 20. april 2010

Like dokumenter
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Den nye seksjon for applikasjonar

Fylkesmannen har løyvd kr av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: 09.00

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

egevinst Bakgrunn: Dei har kalla tilnærminga egevinst

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

Forslag frå fylkesrådmannen

ROS-analyse i kommuneplan

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Stemnehandboka for NKSF

Saksnr. Utval Møtedato 021/15 Formannskapet Arkiv: K1-033, K2 - K54

Kompetanseutvikling /2010 (budsjettåret vgo)

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

REGIONALPARK OG NÆRINGSUTVIKLING

MØTEPROTOKOLL. Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Møtestad: Gamle kantina Møtedato: Tid: 09:00. Tittel

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy

Samansette tekster og Sjanger og stil

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Nissedal kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utval: Møtestad: Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 13:00

Varsel om tilsyn med Lærdal kommune. Lærdalsøyri skule sitt arbeid med elevane sitt psykososiale miljø og pålegg om innsending av dokumentasjon

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

Prosjektbeskriving: Utviklingsprosjekt inkubator Fram Flora AS. Vår 2016

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Vurdering av allianse og alternativ

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

HØYRINGSSVAR frå prosten i Sogn prosti. Veivalg for fremtidig kirkeordning

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/ Kommunestyret 41/

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden -

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte Det er med bakgrunn i

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Registrering av potensielle organdonores Rapport frå Norsk Intensivregister (NIR)

Bustadområde i sentrum. Vurdering

BRUKARUNDERSØKING MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

Folkevalde har mange rollar. Du skal målbera veljarane sine ønskje Du skal leia utviklinga av bygda Du skal leia den største verksemda i bygda

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015

TILSYN MED. KOMMUNENS ADRESSE: Norddal kommune, Rådhuset, 6210 Valldal

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET

Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Levekår 028/

VOLDA KOMMUNE Samordnings- og utviklingsstaben

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Aurland kommune Rådmannen

TYSNES KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINER

TILLEGGSAK KUP-LØYVING 2013

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

SKADEMELDING LEGEMIDDELSAKER

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre

Hordalandsmodellen med kurs for tverrkulturell kompetanse - ein tilnærmingsmåte.

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE

SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for. Huset i. bygda

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Funn fra Arealklimprosjektet. Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal,

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

BRUKARRETTLEIING FOR ELEKTRONISK SKJEMA SØKNAD OM STATSTILSKOT TIL POLITISKE PARTI... 2 GENERELLE OPPLYSNINGAR LES DETTE FØRST...

Ei kartlegging av faktorar som påverkar endringsprosessar i helsesektoren. Ei anonym spyrjeundersøking i ei medisinsk avdeling.

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

5. Soknerådsmøte mai Referat

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram

Overgang Oppfølging Telling. Anne Gerd Strand

Kompetansemekling i privat og off sektor

Valdres vidaregåande skule

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret HØYRINGSUTTALE TIL UTVIKLINGSPLAN MOT 2030 FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/ Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

Tilgangsrettighetar i episerver

Prosjektplan Forprosjekt kommunereforma 2015 Vedteke av formannskapet 24. mars 2015

NVE har valt å handsame denne saka som ei tvistesak mellom UF og Tussa. Tussa har gjeve sine merknader til saka i brev av til NVE.

Forskrift for namnsetjing, adressering og adresseforvaltning. Førde kommune

Prosjektplan Framlegg. Vassområde Ytre Sogn

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss.

R Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Bygdemobilisering. om åløfte bygda etter håret. Synnøve Valle

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

Transkript:

Indikatorevaluering Innspel til Distriktssenteret Presentasjon halde I Distriktssenteret sine lokale i Sogndal, 20. april 2010 Carlo Aall og Geir Liavåg Strand

Disponering 1. Vår forståing og gjennomføring av oppdraget 2. Litt indikatorteori 3. Kva skal det føreslegne systemet vurdere? 4. Vurdere innretninga av det føreslegne evalueringssystemet 5. Grovtest det føreslegne evalueringssystemet 6. Våre vurderingar Lysbilete 2

1) Vår forståing og gjennomføring av oppdraget Forståing Vurdere innretning av evalueringssystemet Vurdere metodisk tilnærming Vurdere dei føreslegne kategoriane og tilknytte indikatorar IKKJE detaljert testing av systemet (men grovtesting )! Gjennomføring Gjennomført i tett dialog med Distriktssenteret Denne presentasjonen er sluttrapporten for arbeidet Vi peikar i denne presentasjonen på vegar vidare når det gjeld utvikling av eit større indikatorsystem for utviklingsprosjekt Prosjektet er gjennomført av Geir Liavåg Strand (hovudansvar for gjennomføringa), Carlo Aall (fagleg ansvarleg) og Carol Azungi Dralega (kommentering) Lysbilete 3

2) Litt indikatorteori Indikator Frå latin: betyr indikere og peke ut en utviklingsretning eller samanheng Først brukt i militær samanheng! Data Indikator - Indeks Indikatorar er satt saman av fleire data (eks CO2-utslipp per innbyggar) Indekser er satt saman av fleire indikatorar (eks BNP) Datagrunnlag Oftast kvantitative, men også mulig å lage indikatorar med kvalitativ data Årsak-virkning Man må ha en grunngjeve misstanke om at en indikator skal indikere noe (i motsett fall er indikatoren i realiteten bare data ) Kvifor bruke indikatorar? Styre: For å hjelpe å styre Dokumentere: For å vise korleis ein har styrt? Lysbilete 4

DPSR-modellen OECD / SSB sin PSR (Pressure-State-Response) modell, som seinare er utvida med Drivers, kan vere eit aktuelt utgangspunkt. Denne modellen vert lagt til grunn i m.a. det nasjonale systemet for berekraftindikatorar Drivar Påverkar Tilstand Respons Eks på indikator: Eks på indikator: Eks på indikator: Eks på indikator: Mobilitet Utslepp frå bilar Ph i vassdrag Parkeringsavgift Lysbilete 5

Vurdering av indikatorsystem Omfattande litteratur med forslag til eit utal av indiaktorsystem for vurdering av alle mogelege forhold Omfattande litteratur som vurderar utforminga av foreslegne indikatorsystem Lite litteratur som vurderar den faktiske bruken av indikatorsystem Vårt oppdrag Svært lite litteratur som drøftar og dokumenterar effekten av indikatorsystema! Viktig oppfølgjande studie Lysbilete 6

3) Kva skal det føreslegne systemet vurdere? Den store eller den lille distriktspolitikken? Drivar Påverkar Tilstand Respons Eks på indikator: Eks på indikator: Eks på indikator: Eks på indikator: Sentralisering Skatte- og avgiftspolitikk Folketalsfordeling Gradert arbeidsgjevaravgift Den store distriktspolitikken Den lille distriktspolitikken Evt den bitte lille distriktspolitikken, forstått som utelukkande ein bestemt type tilskotsmidlar (KRD midlar)? Lysbilete 7

Prosjekt, plan eller politikk? Prosjekt Prosjekt for distriktsutvikling? Prosjekt med konsekvens for distriktsutvikling? Plan Plan for distriktsutvikling? Planar med konsekvens for distriktsutvikling? Politikk Politikk for distriktsutvikling? Politikk med konsekvens for distriktsutvikling? Lysbilete 8

Mål, prosess, resultat eller effekt? Overordna mål Operative mål Prosess Resultat Effekt Lysbilete 9

4) Vurdere innretninga av det føreslegne evalueringssystemet Fokus i det føreslegne evalueringssystemet Prosjekt Planar Politikk Den lille distriktspolitikken (politikk med formål å stimulere til distriktsutvikling) Den store distriktspolitikken (politikk utan distriktspolitisk formål, men med klar distriktspolitisk konsekvens) Lysbilete 10

Innretning av det føreslegne evalueringssystemet (2) Overordna mål Operative mål Prosess Resultat Effekt Fokus i det føreslegne evalueringssystemet XX XXX X Prosjektmål: Bygge ein ungdomskafé Prosjektet: Korleis Resultat: Fekk vart kaféen bygd? ungdomane sin kafé? (så langt ikkje del av evalueringssystemet?) Effekt: Bidreg dette til å nå eit overordna distriktspolitisk mål? Lysbilete 11

Oppsummering Omhandlar den lille distriktspolitikken Eller kanskje berre den bitte lille distriktspolitikken? Avgrensar seg til å vurdere prosjekt Kva med planar og politikkområde skal ein ikkje sjå på dei? Avgrensar seg til å vurdere respons Fangar ikkje systematisk opp drivarane som ligg bak distriktsutvikling eller tilstanden i distrikta? Avgrensar seg til hovudsakeleg å vurdere prosessen Manglar systematisk kopling til overordna distriktspolitiske mål og kan difor ikkje fullt ut vurdere den distriktspolitiske effekten?

5) Grovtest det føreslegne evalueringssystemet Fire kontrollspørsmål Vurdering av dei føreslegne indikatorane Nokre tankar om samsnakking med andre system Lysbilete 13

Fire kontrollspørsmål 1. Innretning Kva er teorien / ideen for indikatoren? 2. Kvantifisering Er denne indikatoren hensiktsmessig kvantifisert? 3. Skala Omfattar denne indikatoren alt; gir skalaen meining? 4. Relevans Kva er relevansen av denne indikatoren? Lysbilete 14

Data / indikator 1-10 1. Sakshandsamar 2. Prosjektnamn 3. Emneord, type, kategori 1. Kople mot database av emneord? Vi må skille mellom data og indikator. Mye av det som står her er vel data og ikke indikatorer. Evt overskrifter (for data og/eller indikatorer) 4. Kommune og kommunenummer 5. Kjelder for kartlegginga 1. 3 ulike kjelder 6. Hovudkontakt for prosjektet 7. Nettverk 1. Kople mot database av kjende nettverk? 8. Omtale av bakgrunn og eigar 9. Kopling mot andre satsingar 1. Kople mot database av kjende satsingar? 10. Økonomi og finansiering Lysbilete 15

Indikator 11: Prosess: Medverknad og Mobilisering Mål Prosess Resultat Effekt Vurderingskriterium: Grad av mobilisering og medverknad i prosjektet 1. Innretning Indikatoren viser om dette er eit bottom-up eller eit top-down prosjekt. 2. Kvantifisering Indikatoren er basert på ei kvalitativ vurdering og er ok 3. Skala Skalaen gir meining, men kanskje starte med 0? 4. Relevans Skiljet mellom bottom-up og top-down er eit viktig skilje i regional planlegging Lysbilete 16

Indikator 12: Prosess: Forankring og eigarskap Mål Prosess Resultat Effekt Vurderingskriterium: Grad av forankring hjå kommune, næringsliv og innbyggjarar i prosjektet 1. Innretning Indikatoren måler korleis dette prosjektet er forankra 2. Kvantifisering 3. Skala Indikatoren er basert på ei kvalitativ vurdering og er ok Skalaen gir meining, men kanskje starte på 0? 4. Relevans Det er viktig å skilje mellom dei prosjekta som er forankra og dei som ikkje er det. Det er grunn til å tru at prosjekta må forankrast for å kunne gje varige effektar. Lysbilete 17

Indikator 13: Gjennomføringsevne og menneskelege ressursar Vurderingskriterium: Bruk og tilgjengelegheit av nyttige metodar, verktøy, kompetanse og virkemiddel i prosjektet 1. Innretning Indikatoren måler profesjonaliteten i prosjektorganisasjonen 2. Kvantifisering Indikatoren er basert på ei kvalitativ vurdering og er ok 3. Skala Skalaen gir meining, men kanskje starte på 0? Mål Prosess Resultat Effekt 4. Relevans Det er viktig å skilje mellom kompetansen i prosjektorganisasjonen. Det er grunn til å tru at ein profesjonell organisasjon har større sjansar for å lukkast med å gjennomføre eit prosjekt enn ikkje-profesjonell organisasjon, særleg gjeld det for større prosjekt. Lysbilete 18

Indikator 14: Kommunen som samfunnsutviklar Mål Prosess Resultat Effekt Vurderingskriterium: Grad av kommunalt bidrag - kommunens rolle som samfunnsutviklar 1. Innretning Indikatoren vurderer kommunen som samfunnsutviklar. 2. Kvantifisering Indikatoren er basert på ei kvalitativ vurdering og er ok 3. Skala Skalaen gir meining, men vurdere å utvide med a. Opplysingar om prosjektet er politisk forankra ved vedtak i kommunestyre eller om det er forankra i administrasjonen i kommunen b. Opplysingar om prosjektet er del av ein planlagt strategisk satsing i kommunen (kommunal utviklingsplan eller liknande) 4. Relevans Det er viktig å systematisere informasjon om kommunen sin rolle som samfunnsutviklar for å kunne lære av dei kommunane som får det til Lysbilete 19

Indikator 15: Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Mål Prosess Resultat Effekt Vurderingskriterium: Grad av fylkeskommunalt bidrag - fylkeskommunens rolle som regionalutviklingsaktør 1. Innretning Indikatoren vurderer fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. 2. Kvantifisering Indikatoren er basert på ei kvalitativ vurdering og er ok 3. Skala Skalaen gir meining, men vurdere å utvide med a. Opplysingar om prosjektet er politisk forankra ved vedtak i fylkesting eller om det er forankra i administrasjonen i fylkeskommunen b. Opplysingar om prosjektet er del av ein planlagt strategisk satsing i fylkeskommunen (fylkeskommunal plan for næringsutvikling, tettstadutvikling eller liknande) c. Samarbeider fylkeskommunen med andre regionale utviklingsaktørar i dette prosjektet (t.d. gjennom VRI samhandlingsprosjekt) 4. Relevans Det er viktig å systematisere informasjon om korleis fylkeskommunen oppfyller sin rolle som regional utviklingsaktør for å kunne lære av dei fylka som får det til Lysbilete 20

Indikator 16: Målformulering Mål Prosess Resultat Effekt Vurderingskriterium: Måldefinering og risikovurdering i prosjektet 1. Innretning Indikatoren vurderer målformuleringa og risikovurderinga i prosjektet 2. Kvantifisering 3. Skala Indikatoren er basert på kvalitativ vurdering og er ok Skalaen gir meining, men vurder å starte på 0 4. Relevans Det er viktig å vurdere målformuleringa og risikovurderinga i prosjekt for å avdekke om styresmakter finansierer prosjekt som ikkje etter Distriktssentret sin vurdering ikkje burde vore finansierte Lysbilete 21

Indikator 17: Måloppnåing i prosjektet (resultat og effekt) Vurderingskriterium: Grad av måloppnåing i prosjektet Mål Prosess Resultat Effekt 1. Innretning Indikatoren vurderer måloppnåinga i prosjektet 2. Kvantifisering Indikatoren er basert på kvalitativ vurdering og er ok 3. Skala Skalaen gir meining, men vurder å a. Utvide med kva har aktørane lært av prosjektet? b. Spesifisere målgruppene og vurdere resultata som prosjektet har oppnådd overfor desse målgruppene (eldre, yngre, kommunen som samfunnsutviklar, fylkeskommunen som regional utviklingsaktør etc) 4. Relevans Det er viktig å måle om prosjektet har nådd sine mål, men det er også viktig å vurdere om prosjektet har hatt effekt i høve dei distriktspolitiske målsetjingane (sjå vårt forslag til ny indikator) Lysbilete 22

Indikator 18: Nyskaping og kreativitet Mål Prosess Resultat Effekt Vurderingskriterium: Grad av nyskapning når det gjelder produkt /tenester og metodar som en følge av prosjektet 1. Innretning Indikatoren måler nyskapinga og kreativiteten som kjem fram i prosjektet 2. Kvantifisering Indikatoren er basert på ei kvalitativ vurdering og er ok 3. Skala Skalaen gir meining, men kan også bruke talskala som i dei andre indikatorane 4. Relevans De bør vurdere å fjerne denne indikatoren. Nyskaping og kreativitet vert ofte definert som innovasjon. Innovasjonsindikatorar gir ofte lite meining då dei aller fleste innovasjonane er inkrementelle og svært vanskelege å måle, medan dei radikale innovasjonane er lettare å måle, men svært sjeldne å finne. Lysbilete 23

Indikator 19: Oppsummering og konklusjon Mål Prosess Resultat Effekt Er det læringsverdi i prosjektet JA: NEI: (sett kryss) Er kartlegginga eigna for publisering: JA: NEI: (sett kryss) Ingen merknader! Lysbilete 24

Indikator 20-21: Mål Prosess Resultat Effekt 20: Oppfølging frå Distriktssenteret Type oppfølging: FOU Dybdekartlegging Artikkel/kronikk Oppfølging og ny vurdering: Godt eksempel/beste praksis 21: Vedlegg Ingen merknader! Lysbilete 25

Er det samsnakking med andre system? Faser i eit prosjekt: Søknad Gjennomføring Resultat Vurdering (t.d. av kommunen) Dokumentasjon Vurdering av ekstern part (t.d. kommunen) Intern vurdering (t.d. årsmelding) Dokumentasjon Vurdering gjort av Distriktssenteret Vurdering gjort av andre Dokumentasjon Dokumentasjon? Dokumentasjon?

6) Våre vurderingar og tilrådingar Overordna nivå Detaljert nivå Framlegg om nye indikatorar Lysbilete 27

Overordna nivå Som ein start på oppbygging av database over prosjekt og beste praksis er dette ein god start, men systemet er relativt avgrensa ved at det vurderer hovudsakleg prosessen og utviklingsprosjekt Ein bør vurdere å vidareutvikle systemet til: Omfatte andre aktivitetar enn prosjekt ; nemleg plan og politikk Utvide frå den lille til den i alle fall litt større distriktspolitikken Freiste å kome nærare svaret på kva effekt prosjekta har på distriktspolitikken Ein mogeleg start på utviding av systemet Inkludere ein sjølvstendig vurdering av relevante planar i vertskommunane til dei prosjekta som vert evaluert; dvs planar som faktisk er eller burde vere vist til som forankring av prosjektet Om det er ønskjeleg for Distriktssenteret kan Vestlandsforsking bidra i ein slik prosess Lysbilete 28

Innspel til nye indikatorar (1) Mål Prosess Resultat Effekt Ny indikator 1: Kven er pådrivarane i prosessen Fylkesordførar ordførar politikarar Fylkesrådmann rådmann administrasjonen Lokale eldsjeler Næringsliv Staten 1. Innretning Indikatoren avdekkar eldsjelene i prosjektet 2. Kvantifisering Dette er ein avkryssingsindikator 3. Skala Ja/nei 4. Relevans Det kan vere interessant å kartlegge eldsjelene bak prosjektet for å prøve og finne om det er ulikskapar i resultatoppnåing og prosjektgjennomføring avhengig av kven som er eldsjel og pådrivar Lysbilete 29

Innspel til nye indikatorar (2) Mål Prosess Resultat Effekt Ny indikator 2: Korleis heng målet saman med overordna mål for distriktspolitikken Kva for delmål bidreg prosjektet å innfri Indikatoren skal setjast av sakshandsamar 1. Innretning Indikatoren avdekkar om målsettinga i prosjektet heng saman med overordna mål for distriktspolitikken 2. Kvantifisering 3. Skala Dette er ein avkryssingsindikator Ja/nei 4. Relevans Det kan vere interessant å kartlegge om korleis prosjektet sin målsetting stemmer med dei gjeldane distriktspolitiske målsettingane Lysbilete 30

Innspel til nye indikatorar (3) Mål Prosess Resultat Effekt Ny indikator 3: Har prosjektet bidrege til å nå eit mål i distriktspolitikken? Kva for mål bidreg prosjektet å innfri? Indikatoren skal setjast av sakshandsamar 1. Innretning Indikatoren avdekkar om effektane av prosjektet har bidrege til å nå eit mål i distriktspolitikken 2. Kvantifisering Dette er ein avkryssingsindikator 3. Skala Ja/nei 4. Relevans Det kan vere interessant å kartlegge om korleis effektane av prosjekta bidreg til å innfri overordna mål i distriktspolitikken Lysbilete 31

Takk for merksemda! Carlo Aall, forskingsleiar Vestlandsforsking caa@vestforsk.no 991 27 222