Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Trykt 956 Nr. 7 Norges fiskerier 95 Fishery statistics of Norway 8 Norges jernbaner 95-5 Chemins de fer norvégiens 9 Meieribruket i Noreg 95 Norway's dairy industry 0 Norges elektrisitetsverker 95 Electricity plants Bankstatistikk 95 Banking statistics Alkoholstatistikk 955 Alcohol statistics Lønnsstatistikk 95 Wage statistics Kommunenes gjeld og kontantbeholdning in. v. 955 Municipal debt and cash holdings etc. 5 Norges industri 95 Industrial production statistics 6 Statistisk årbok 956 Statistical yearbook of Norway 7 Norges handel 955 Del I Foreign trade of Norway Part I Rekke XI Trykt 957 Nr. 8 økonomisk utsyn over året 956 Economic survey 9 Sinnssykehusenes virksomhet 95 Hospitals for mental disease 50 Husholdningsregnskaper for fiskerfamilier 95 Family budgets for fishermen's families 5 Bedriftstelling i Norge. april 95 I Bergverk og industri Census of establishments April, 95 I Mining and quarrying and manufacturing 5 Kommunevalgene og ordførervalgene 955 Elections in the rural and town municipalities 5 Folketellingen. desember 950 X Boligstatistikk Population census December, 950 X Housing statistics 5 Folkemengdens bevegelse 95 Vital statistics and migration statistics 55 Syketrygden 95 Assurance-maladie nationale 56 Norges fiskerier 95 Fishery statistics of Norway 57 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 95 Medical statistical report 58 Folketellingen I. desember 950 VI Personer 5 år og mer etter utdanning Population census December, 950 VI Persons 5 years of age or more by education 59 Skattestatistikk 955-56 Tax statistics 60 Norges handel 955 Del II Foreign trade of Norway Part II 6 Telegrafverket 955-56 Télégraphes et téléphones de l'etat 6 Norges bergverksdrift 955 Norway's mining industry. 6 Norges postverk 956 Statistique postale 6 Undervisningsstatistikk 95-5 Statistics on education 65 Ulykkestrygden for industriarbeidere m. v. 95-95 Assurances de l'etat contre les accidents pour les ouvriers industriels etc.
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 7 NORGES ELEKTRISITETSVERKER 955 Electricity Plants 955 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 957
Tidligere utkommet: Norges elektrisitetsverker 97 og 98 X nr. 8, 99-9 X nr. 00, 96-98 XI nr. 8, 99 XI nr. 7, 950 XI nr. 50, 95 XI nr. 87, 95 XI nr. 09, 95 XI nr., 95 XI nr. 0.
Forord I «Norges elektrisitetsverker 955» gir Byrået på samme måte som for tidligere år, detaljerte tekniske og økonomiske oppgaver for de enkelte verker. På grunn av forskjell i regnskapsår gjelder oppgavene dels budsjettåret 95-55 og dels kalenderåret 955. Statistikken er utarbeidd under ledelse av sekretær Petter Vaaler. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 0. april 957. Signy Arctand er. Øyvind Sundsbø.
Innhold Oversikt. Side Innledning 7 Utviklingen fra 95 til 955 9 Sammendrag på engelsk 7 Oversiktstabeller.. Oversikt over hovedresultatene 8. Samlet energiforbruk i industri, jernbaner og sporveier, husholdninger, landbruk, forretninger m v 0. Kraftstasjonenes antall og størrelse 0. Fylkesvis oversikt over utbygd vannkraft, generatoreffekt, energiproduksjon og -forbruk 5. Energi til elektrisk dampframstilling 6. Vinnings- og tapskonto 7. Innbyggere forsynt med elektrisk energi og forbruk pr. innbygger 8. Reguleringsmagasinenes energibeholdning ved 75-80 pct. effekt 9. Bruttoinvestering for verker i drift og verker under bygging Tabeller med oppgaver for de enkelte verker.. Alminnelige opplysninger. 6. Utbygd vannkraft og maskininstallasjon etc. inkl. reservemaskiner 5. Brenselsforbruk ved varmekraftstasjonene 75. Sekundærstasjoner og fordelingstransformatorer 77 5. Produksjon og kjøp av elektrisk energi 87 6. Energilevering i driftsåret målt hos abonnentene (avtakerne) 08 7. Energilevering (målt hos avtakerne) til elektrisk dampframstilling 8. Vinnings- og tapskonto og utdrag av balansekonto 6 9. Økonomiske oppgaver for verker bygd for industriell forsyning 58 Engelsk oversettelse av forspalter og hoder i tabellene -9 59 F ølgende standardbetegnelser er brukt i tabellene.. oppgave mangler eller kan ikke gis. A = tallet er rettet.
Contents Page General survey. Introduction 7 Survey of 95 and 955 9 English summary 7 Survey tables.. Survey of principal results 8. Total consumption of electrical energy by manufacturing industries, rail ways and tramways, households, agriculture, offices, shops, etc 0. Number and capacity of power stations 0. Survey of developed water power, capacity of generators, production and consumption Of electrical energy, by counties 5. Electrical energy consumed in the generation of steam 6. Profit and loss account 7. Number of inhabitants supplied with electrical energy and the consumption of energy per capita 8. Estimates of the amount of energy stored in the seasonal storage reservoirs at 75-80 per cent efficiency 9. Gross investment in existing electricity plants and in plants under construction Tables containing data on each electricity plant.. General information 6. Developed water power and installed machinery, etc. (incl, machinery held in reserve) 5. Fuel consumption of thermal plants 75. Sub-stations and transformers for distribution 77 5. Production and purchase of electric energy 87 6. Delivery of electric energy for the fiscal year, measured at the consumers' level 08 7. Delivery of electric energy for generating steam, measured at the consumers' level 8. Profit and loss account and balance sheet statement 6 9. Economic data on industrial producers 58 English translation of text columns and headings for tables to 9 59 The following symbols have been used in the tables: = not available. A = revised figure.
Oversikt Innledning. For elektrisitetsverker som eies av private og de av statens verker som er bygd for industriell forsyning, gir denne publikasjon tekniske og økonomiske oppgaver over kalenderåret 955, mens den for de offentlige elektrisitetsverker som bruker budsjettåret som regnskapsår, gir oppgaver over driftsåret 95-55. Statistikken omfatter alle verker som eies av stat eller kommuner uansett størrelse. Av private verker har en derimot bare tatt med dem som har en kapasitet på 00 kw eller mer. For å gi en statistisk oversikt over de viktigste resultater har Byrået utarbeidd oversiktstabellene -9. Disse tabellene viser bl. a. hvordan utbygd vannkraft, maskininstallasjon, produksjon, forbruk etc. fordeler seg på de enkelte fylker. Tabellene -9 gir detaljerte opplysninger om hvert enkelt verk. De økonomiske regnskapstall i tabellene 8 og 9 er av hensyn til konfidensiell behandling av enkeltoppgavene bare gitt for stone geografiske områder for private verker og for hele landet under ett for statens verker bygd for industriell forsyning. I alle hovedtabellene er verkene ordnet etter det behov de først og fremst tar sikte på å dekke, nemlig alminnelig forsyning og industriell forsyning. Innen hver av disse to gruppene er verkene ordnet etter eierform og innen hver eierform etter geografisk beliggenhet (fylke). På Østlandet samarbeider alle de store elektrisitetsverker innen et forsyningsområde som omfatter Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark. Samarbeidet er organisert gjennom Samkjøringen. I driftsårene 95-6 til 955-56 var det i samkjøringsområdet i alt ledig på grunn av manglende belastning: 95-6 58,8 mill. kwh 96-7 68,»» 97-8 5,0»» 98-9 6,8»» 99-50 5,»» 950-5 9,7» ' 95-5 8,»» 95-5 6,8» 95-5 0,»» 95-55 68,»» 955-56,0»»
8 Den ledige energi er gått tapt vesentlig på søndager og helligdager og ellers mer i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret. Tabell I viser veksten i elektrisitetsverkenes produksjonskapasitet og energiproduksjon, mens tabell II gir oppgaver over forbrukets fordeling på de viktigste konsumentgrupper fra slutten av 90-årene fram til 955. Tabell I. Produksjonskapasitet og energiproduksjon 9 7 9 5 5. Ar Utbygd vannkraft' Maskininstallasjon (Kraftmaskiner) Vannkraft Varmekraft Energiproduksjon 000 kw 000 kw 000 kw 000 kw Mill. kwh 97 9 8 6 98 9 9 98 97 97 8 055 9 777 99 056 996 8 0 68 90 098 055 5 80 9 9 0 06 0 7 9 7 96 0 57 0 97 508 5 05 67 99 98 56 58 06 689 065 99 907 87 5 989 5 000 950 00 996 09 6 9 95 5 9 7 56 7 69 95 97 7 6 9 8 77 95 59 6 6 607 8 798 95 0 65 79 66 955 68 095 8 600 Med utbygd vannkraft menes overalt i denne publikasjon den effekt de vannbygningstekniske arbeider (tunnel, rørledning, inntak etc.) er utført for. I dette tidsrommet er den utbygde vannkraft (tunnel, rørledning, inntak etc.) økt med 9 pct., mens kapasiteten av de installerte primærkraftmaskiner steg med 8 pct. Maskinkapasiteten ved varmekraftverkene økte med bare pct. og utgjorde en enda mindre del av den samlede kraftmaskinkapasitet i 955 (, pct.) enn i 97 (6,0 pct.). Energiproduksjonen økte noe sterkere enn både utbygd vannkraft og kapasiteten av primærkraftmaskinene og var i 955 om lag,5 ganger så stor som i 97 (6,0 pct.). Tabell II. Forbruk av elektrisk energi 97 955. Mill. kwh. År Elektrokjemisk og -metallurgisk industri Treforedlingsindustri Bergverksdrift Annen industri håndverk g Jernbaner og sporveier Annet forbruk 97 0 07 5 69 005 8 6 98 800 06 7 69 06 6 8 995 99 5 7 08 68 678 09 9 56 90 80 668 8 80 9 565 75 767 5 95 8 75 96 86 96 9 00 9 877 9 908 97 7 986 97 7 66 095 0 6 98 88 99 06 079 59 709 0 60 99 5 5 5 59 89 5 069 950 6 6 57 6 00 860 87 95 7 06 5 557 06 5 087 5 568 95 7 5 50 6 655 8 5 56 6 95 7 089 66 79 79 6 5 899 6 608 95 7 68 85 87 986 9 6 58 8 955 8 5 96 9 0 69 7 0 9 75
9 Oppgavene over elektrisitetsforbruket viser at elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri er de største forbrukere. Disse industrigruppenes andel av totalforbruket var imidlertid atskillig mindre i 955 (, pct.) enn i 97 (5, pct.). Treforedlingsindustrien er også en stor forbruker av elektrisk energi med en andel av totalforbruket på,9 pct. i 97 og 9,8 pct. i 955. I årene etter krigen har det vært en sterk stigning i elektrisitetsforbruket for alle større forbrukergrupper, men industriens forbruk av elektrisk kraft har vist noe sterkere stigning enn det samlede forbruk til andre formål. Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri hadde således økt sitt forbruk med,0 pct. fra 96 til 955. For treforedlingsindustrien var det en øking på 0,0 pct. og for industrien ellers 08,0 pct. Gruppen annet forbruk som foruten. det vanlige husholdningsforbruket også omfatter gate- og veibelysning og forbruk i forretninger, kontorer, hoteller og restauranter, sykehus, skoler etc., viste en samlet stigning i samme tidsrom på 8,0 pct. Både i tabellene I og II og i de andre teksttabellene i oversiktsavsnittet gjelder tallene for det enkelte år dels kalenderåret (private verker) og dels det budsjettår som slutter i vedkommende kalenderår (de fleste offentlige verker). Dette er en svakhet ved statistikken som en bør være oppmerksom på. Stort sett regner en imidlertid med at tallene gir et riktig bilde av utviklingen. Utviklingen fra 95 til 955. Tallet ph elektrisitetsverker økte fra 79 i 95 til 80 i 955. Av nettotilveksten på i alt verker var 7 kraftproduserende, og det samlede antall kraftproduserende verker i denne statistikk kom dermed i løpet av 955 opp i 50. Som i de tidligere etterkrigsår var det også i 955 en betydelig tilvekst i elektrisitetsverkenes kapasitet. Den utbygde vannkraft økte således i løpet av Aret med 6 000 kw til,7 mill. kw, de installerte primærkraftmaskiners effekt med 000 kw til, mill. kw og generatoreffekten med 7 000 kva til,99 mill. kva. Tabell III. Utbygd vannkraft, generatoreffekt og energiproduksjon delt etter verkets eierform. et eies av Utbygd vannkraft 000 kw Generatoreffekt 000 kva Energiproduksjon mill. kwh 95 955 95 955 95 955 N. For alminnelig fors, i alt 75 9 70 0 0 09 Staten 760 757 55 66 780 075 Herredskommune 8 9 6 55 56 Fylkeskommune 5 50 8 9 50 0 Felleskommune 659 78 6 789 0 68 Bykommune 595 60 77 79 9 07 Private 7 59 85 0 0 987 B. For industriell fors, i alt 7 7 79 97 7 96 8 9 Staten 75 7 659 590 Private 996 066 60 5 6 0 6 90 0 68 5 986 66 600 Om lag halvparten av den samlede kapasitetsøking fra 95 til 955 falt på de tre storanleggene Røssåga, Vinstra og Aura. Røssåga Kraftverk kom i drift tidlig på våren 955 med en utbygd vannkraft og turbineffekt på 9 000 kw
0 og en generatoreffekt på 0 000 kva. Før selve storanlegget kom i drift, var det imidlertid foretatt en mindre utbygging i Røssåga, ved Stabbfossen, på 00 kw i vannkraft og maskineffekt. Sammen med en dieselstasjon på 500 kw gikk dette anlegget under navnet Røssåga provisoriske Kraftanlegg. Det er forutsetningen at det nye kraftverkets energiproduksjon for den overveiende del skal gå til storindustri, foreløpig til Norsk Jernverk A/S, senere antakelig også til det nye aluminiumsverket i Mosjøen. Vinstra Kraftselskap økte sin kapasitet med 00 000 kw i utbygd vannkraft og 50 000 kw i maskineffekt, og ved Aura Kraftverk økte maskineffekten med 60 000 kw. Av andre store utvidelser må nevnes Mår Kraftverk og Lyse Kraftverk hvor maskinkapasiteten økte med henholdsvis 7 000 kw og 0 000 kw. Videre kom Norsk Hydros nye kraftstasjon Moflåt i drift med 5 000 kw i utbygd vannkraft og 5 600 kw i maskineffekt og Bergenshalvøens komm. Kraftselskap (Fosse kraftstasjon) med 600 kw i utbygd vannkraft og 000 kw i maskineffekt. Tinfos Papirfabrik økte både utbygd vannkraft og installert maskineffekt med om lag 700 kw, mens det for Saugbrugsforeningen var en kapasitetsøking på 0 00 kw. Aust-Agder Kraftverk, Firdakraft, Hafslund og Norsk Aluminium Company hadde alle en utvidelse i installert maskineffekt fra 0 000 til 000 kw, men ingen øking i utbygd vannkraft. På den annen side økte Oslo Elektrisitetsverk sin utbygde vannkraft i Hol med 5 000 kw, mens den tilsvarende øking i maskinkapasiteten først vil komme i et senere år. Foruten Rossåga Kraftverk var det bare relativt små kraftverker som kom i drift i 955. De viktigste var Hofs Brug med 00 kw både i utbygd vannkraft og maskineffekt og Glomfjord Salpeterfabrikers nye kraftverk i Neeverdalsága med 000 kw i utbygd vannkraft og 00 kw i maskineffekt. Det var også en del kraftverker som opphørte i løpet av året, men ingen var av særlig betydning. En del av de kraftverker som opphørte, gikk inn i andre større verker, som f. eks. Mosjøen komm. Elektrisitetsverk, Bjerka Kraftverk og Sandnessjøen Elektrisitetsverk, som alle ble overtatt av det interkommunale Midt-Helgeland Kraftlag. For enkelte eldre verker ble det på grunn av ombygging en nedgang i maskinkapasiteten fra 95 til 955. Bortsett fra Norsk Hydros to kraftstasjoner Såheim og Vemork, hvor generatoreffekten gikk ned med henholdsvis 9 000 og 600 kva, var nedgangen imidlertid av uvesentlig betydning. Det var først og fremst statens og de felleskommunale verker som økte sin produksjonskapasitet fra 95 til 955. Statens verker hadde således 7 pct. av tilveksten i utbygd vannkraft og 6 pct. i generatoreffekt. De felleskommunale verker hadde henholdsvis 5 pct. og. pct. av tilveksten. De private verker økte også sin produksjonskapastitet relativt sterkt, og kom opp i pct. av tilveksten i utbygd vannkraft og 9 pct. i generatoreffekt. Tilveksten i produksjonskapasitet for de private verker falt hovedsakelig på industriverkene. Energiproduksjonen økte med 6, pct. i 955 mot, pct. året før. Endringene i energiproduksjonen fra det ene år til det andre vil foruten tilveksten i produksjonskapasitet være sterkt avhengig av vannforholdene. Da vannforholdene var langt bedre i 95-5 enn i 95-5, ble det derfor en ekstraordinært stor tilvekst i energiproduksjonen fra 95 til 95. Vannforholdene vinteren. 95-55 var heller ikke helt gode. Således var gjennomsnittet av reguleringsmagasinenes energibeholdning ved utgangen av hver måned 986 mill. kwh i november 95 april 955, mot 5 mill. kwh i samme tidsrom året for. Fra 95 til 955 økte energiproduksjonen for verker for alminnelig forsyning med 805 mill. kwh og for verker for industriell forsyning med 59 mill. kwh, altså tilsammen med mill. kwh. Den relative taking var derimot omtrent ens for begge grupper, med henholdsvis 6, og 6,6 pct. Av de enkelte undergrup-
TabellIV. Utbygd vannkraft, generatoreffekt og energiproduksjon delt på landsdeler. Område Utbygd vannkraft 000 kw Generatoreffekt 000 kva Energiproduksjon mill. kwh 95 955 95 955 95 955 Østlandet 96 78 8 559 9 88 Agderfylkene 7 9 8 9 6 Vestlandsfylkene 7 8 95 5 577 Trøndelag 97 99 60 59 6 Nord-Norge 0 95 89 98 68 60 Hele landet 0 68 5 986 66 600 per (Ate de private industriverkene sin produksjon med 598 mill. kwh (9,5 pct.). De felleskommunale verkene hadde en øking på 7 mill. kwh (,7 pct.), Statens verker for alminnelig forsyning 95 mill. kwh (0,6 pct.) og de fylkeskommunale verkene 90 mill. kwh (6,7 pct.). For Statens industriverker var det en nedgang på 69 mill. kwh (, pct.). For de andre gruppene var produksjorien stort sett uforandret fra året før. Den landsdelsvise fordeling av produksjonskapasiteten viser at om lag 6 pct. av tilveksten i utbygd vannkraft falt på Østlandet og 7 pct. på Nord- Norge. Av tilveksten i generatoreffekten falt 7 pct. på Østlandet, 9 pct. på Vestlandet og pct. på Nord-Norge. Energiproduksjonens fordeling på landsdeler viser at 6 mill. kwh eller 7, pct. av økingen fra 95 til 955 falt på Vestlandet, 589 mill. kwh eller, pct. på Østlandet og mill. kwh eller 0,8 pct. på Agderfylkene. Økingen fra forrige år var også større for Vestlandet, med,8 pct., enn for noen annen landsdel. For Østlandet var det en øking på,8 pct. og for Agderfylkene på, pct. For Trøndelag var produksjonen uforandret, mens den for Nord-Norge viste en nedgang på, pct. Elektrisitetsforbruket økte med 6, pct. for industri og håndverk i alt, mens det for gruppen Annet forbruk (husholdninger, landbruk, forretninger m. v.) var en oppgang på 8, pct. Av den samlede øking i industriens forbruk på 79 mill. kwh, falt 97 mill. eller 68, pct. på elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri. Relativt sett var imidlertid økingen i forbruket for disse industrigruppene (6,5 pct.) omtrent som for hele industrien under ett (6, pct.). For treforedlingsindustrien økte forbruket med 6, pct., mens det for resten av industrien var en oppgang på 5,6 pct. Tabell V. Energiforbruket delt på landsdeler. Mill. kwh. Område Totalt forbruk 95 95 955 Av dette: Annet forbruk (husholdn., landbruk, forretn. In. v.) 95 95 955 Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge 9 0 0 55 09 06 60 875 0 8 00 77 8 05 85 7 95 5 8 9 8 7 668 50 60 6 77 0 Hele landet 6 608 8 I 9 75 5 899 6 58 7 0
Det totale forbruk av elektrisk energi i de forskjellige landsdeler viste som ventet om lag de samme forskyvninger fra 95 til 955 som foran omtalt for energiproduksjonen. Når forbruksøkingen i de enkelte landsdeler ikke alltid. helt ut svarer til produksjonsøkingen, skyldes dette først og fremst kraftoverforing fra en landsdel til en annen. Således får f. eks. Aust-Agder Kraftverk, som forsyner Aust-Agder fylke, sin kraft fra Telemark, mens Aura Kraftverk leverer betydelige strømmengder til Trøndelagsfylkene. Overføringstapet kan også være noe forskjellig fra det ene år til det annet, bl. a. på grunn av forskyvninger i forbrukets sammensetning. Energiforbruket i gruppen Annet forbruk viste størst absolutt stigning for Østlandet og Vestlandet. For Nord-Norge, som hadde en nedgang på 0 mill. kwh i det samlede forbruk, viste gruppen Annet forbruk en øking på 6 mill. kwh. Dette skyldes først og fremst at Glomfjord Kraftverk, som bare leverer noen få, prosent av sin produksjon til alminnelig forsyning, hadde en nedgang i produksjonen på mill. kwh, mens elektrisitetsverkene for alminnelig forsyning hadde en betydelig produksjonsøking fra 95 til 955. Tallene for Annet forbruk pr. forsynt innbygger gir en indikasjon av nivået for elektrisitet anvendt til konsumformål. Østlandet og Agderfylkene hadde oni lag samme forbruk pr. forsynt innbygger med ca. 00 kwh. PA Vestlandet og i Trøndelag lå forbruket på ca. 000 kwh pr. forsynt innbygger, mens det for Nord-Norge bare var 00 kwh. Tabell VI. Annet forbruk pr. forsynt innbygger i kwh. Område 95 95 955 Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet 0 95 05 08 757 87 05 97 09 068 06 98 95 99 06 6 Tabell VII. Innbyggere forsynt med elektrisk kr aft. Område Forsynte innbyggere i 000 I pct. av innbyggertallet 95 95 955 95 95 955 Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet 597 67 6 98 99 99 69 7 76 96 97 98 767 8 88 9 96 97 59 86 96 8 9 9 8 5 9 68 75 80 07 0 8 9 9 96 Tallet på innbyggere som hadde elektrisk strøm, økte med 8 000 personer i 955 mot i 95 med 7 000. Men ennå i 955 var det 5 000 personer eller pct. av den samlede folkemengde i landet som var uten elektrisitet. Disse personer var i det vesentligste bosatt i helt strømløse distrikter. Forsyningsprosenten, dvs, tallet på innbyggere forsynt med elektrisitet i prosent av det samlede innbyggertall økte for hele landet til 96 i 955 fra 9 året før. For det sønnafjelske Norge er elektrisitetsutbyggingen til de strømløse
strøk praktisk talt fullført. Selv på Vestlandet, hvor forsyningsprosenten var lavest, var det i 955 ikke mer enn pct. av innbyggerne som ikke hadde elektrisk strøm. Også i Trøndelag og Nord-Norge var det mange nye distrikter som fikk strøm i 955, men for disse områder og særlig for Nord-Norge er det ennå en relativt stor prosent av befolkningen som ikke har adgang til å bruke elektrisitet. På grunnlag av oppgavene over levert energi og inntekt ved salg av elektrisk strøm kan det beregnes gjennomsnittlige kraftpriser pr. kwh for leveranser direkte til forbruker fra verker for alminnelig forsyning. For hele landet gikk den gjennomsnittlige kraftprisen for slike leveranser opp med 0,7 øre til,70 øre pr. kwh i 955. For industriverkene har en ikke det samme grunnlag for å beregne noen gjennomsnittlig kraftpris. En vesentlig del av industriverkenes produksjon blir nemlig brukt av de industribedriftene som eier kraftverkene. Verdien av disse leveranser til eget bruk skal beregnes etter selvkost, og prisen pr. mengdeenhet er derfor ikke sammenliknbar med den pris som gjelder for salg til andre abonnenter. Hvis en trass i det ulike grunnlag for priskalkulering vil beregne en gjennomsnittlig kraftpris for industriverkenes samlede levering til direkte forbruk, kommer en til 0,90 øre pr. kwh i 95 og 0,98 øre pr. kwh i 955. Tabell VIII. Pris pr. kwh ved salg til direkte forbruk fra verker for alminnelig forsyning. et eies av 95 95 955 Ore Ore Ore For alminnelig forsyning i alt A,,,70 Staten A,8 A,,50 Herredskommune,79,9, Fylkeskommune,,99,0 Felleskommune,0,58,9 Bykommune,68,69,05 Private,7,87, De gjennomsnittlige kraftpriser ved leveranser til direkte forbruk fra verker for alminnelig forsyning varierer med eierformen. Statens verker har en langt lavere kwh-pris enn de øvrige verkene, men dette betyr forholdsvis lite da det aller vesentligste av produksjonen leveres til andre verker (en gros). Tallene viser ellers at de private verker har atskillig lavere gjennomsnittspris pr. kwh enn kommunale verker, unntatt fylkeskommunale. Tabell IX. Pris pr. kwh ved salg til direkte forbruk fra verker for alminnelig forsyning. Omrade 95 95 955 Ore Ore Ore Østlandet,,,9 Agderfylkene,8,7,7 Vestlandsfylkene A,6,,9 Trøndelag,59,50,98 Nord-Norge A 5,5 A 5,9 6,0 Hele landet A.,,70
Gjennomsnittsprisene pr. kwh er betydelig lavere på Østlandet og Sørlandet enn i det vestlige og nordlige Norge. De uregelmessige endringer i de gjennomsnittlige strømpriser fra det ene år til det annet skyldes for en vesentlig del svingninger i elektrisitetsproduksjonen på grunn av vannforholdene. På samme måte som for andre næringer vil det også i elektrisitetsstatistikken være av interesse å måle bearbeidelsesverdien av verkenes energiproduksjon. Bearbeidelsesverdien er her definert som di fferansen mellom inntekter ved salg av elektrisk energi og utgifter til driftsmateriell, brensel og elektrisk energi kjøpt fra andre verker. De elektrisitetsverker som for en vesentlig del er basert på å dekke den alminnelige forsyning, hadde i årene 95 og 955 om lag 60 pct. av den samlede energiproduksjon. Som det framgår av tabell X har imidlertid disse verkene om lag 85 pct. av bearbeidelsesverdien. Industriverkene har en forholdsvis langt mindre del av bearbeidelsesverdien enn av energiproduksjonen, noe som i første rekke skyldes den lave pris på den kraft som blir levert til egne industribedrifter. Tabell X. Bearbeidelsesverdien i elektrisitetsverkene delt etter verkenes eierform. et eies av 95 95 955 000 kr. 000 kr. 000 kr. A. For alminnelig forsyning i alt 0 7 6 7 Staten 6 987 9 05 0 5 Herredskommune 6 85 5 07 60 00 Fylkeskommune 5 876 0 8 57 Felleskommune 5 9 7 95 87 8 Bykommune 70 6 7 55 006 Private 6 95 7 5 0 B. For industriell forsyning i alt 6 6 65 7 7 88 Staten 70 0 9 0 75 Private 50 9 55 080 6 9 7 07 8 8 97 08 Tallene fra de forskjellige landsdeler viser at bearbeidelsesverdien i 955 har om lag samme geografiske fordeling som de tilsvarende tall for energiproduksjonen. Mellom 55 og 57 pct. faller på Østlandet, -5 pct. på Vestlandet og 5-8 pct. på hver av de tre andre landsdelene. TabellXI. Bearbeidelsesverdien i elektrisitetsverkene delt etter geografiske områder. Område 95 95 955 000 kr. 000 kr. 000 kr. Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet 06 560 86 80 5 9 89 7 07 6 80 75 9 6 96 0 0 0 6 9 87 9 095 058 5 06 0 8 8 97 08
Den samlede bruttoinvestering både for verker under bygging og for verker i drift gikk opp fra 5 mill, kr. i 95 til 589 mill, kr. i 955. Av den samlede øking på 56 mill. kr. falt 9 mill. kr. på nyanlegg og utvidelser og 7 mill, kr. på vedlikehold og reparasjoner. For alle kategorier av verker var det øking i utgiftene til vedlikehold og reparasjoner, mest for statens industriverk med 9, pct. og minst for de bykommunale verker med bare, pct. For de felleskommunale verker økte vedlikeholdsutgiftene med 0 pct. Ellers varierte økingen mellom 8 og pct. Endringene i utgifter til nyanlegg og utvidelser fra 95 til 955 var høyst ulike for de forskjellige kategorier av verker. Således økte utgiftene til nyinvestering med pct. for de bykommunale verkene, pct. for statens alminnelige verker og 0 pct. for de felleskommunale verkene. Blant de andre grupper var det en nedgang i utgiftene til nyinvestering på pct. for fylkeskommunale verker, 7 pct. for statens industriverker, 6 pct. for herredskommunale verker og pct. både for private verker for alminnelig forsyning og for industriforsyning. Tabell XII. Bruttoinvestering for verker i drift og for verker under bygging. 000 kr. 95 955 et eies av Vedlikehold og reparasjoner Nyanlegg og utvidelser Vedlikehold og reparasjoner Nyanlegg og utvidelser A. For alminnelig fors. i alt 5 767 6 88 88 055 57 90 595 7 907 Staten 9 8 5 76 585 7 0 0 599 Herredskommune 67 0 07 5 66 76 7 596 5 77 Fylkeskommune 5 5 956 0 9 9 96 6 870 Felleskommune 8 70 7 57 6 9 0 95 5 88 Bykommune 6 797 80 95 96 99 7 9 76 0 9 Private 5 975 0 66 6 6 69 9 980 6 609 B. For industriell fors. i alt 9 0 75 665 5 59 5 0 906 Staten 7 70 99 7 76 67 66 06 69 Private 67 59 8 7 89 5 59 50 7 675 alt 65 68 67 09 5 70 7 90 55 909 588 8 Verdien av den kapital som fra starten av er investert i de elektrisitetsverker som er med i denne statistikken, regnet i løpende kroner på de tidspunkter da investeringene fant sted, var ved utgangen av 955 kommet opp i 5, milliarder kr. Dette er en oppgang fra året for på 0,7 milliarder kr. Disse tallene omfatter bare verdien av den kapital som er nedlagt i de elektrisitetsverker som er i drift i vedkommende år. Det er derfor naturlig at det kan oppstå betydelig forskjell mellom økingen i verdien av den nedlagte kapital fra ett år til et annet og den samlede nyinvestering i samme periode. Den relativt sterke øking i verdien av den nedlagte kapital fra 95 til 955 skyldes således for en stor del nyinvesteringer som er gjort i tidligere år. I 95 hadde f. eks. elektrisitetsverkene en samlet utgift til nyanlegg og utvidelser på 7 mill, kr., mens økingen i den nedlagte kapital bare var mill. kr. I de tre etterfølgende år var imidlertid økingen i verdien av den nedlagte kapital betydelig større enn investeringsutgiftene til nyanlegg og utvidelser. Dette var særlig tilfelle i 95, da forskjellen var hele 09 mill. kr.
6 Tabell XIII. Samlet nedlagt anleggskapital ved utgangen av året. et eies av 95 95 955 000 kr. 000 kr. 000 kr. A. For alminnelig forsyning i alt 78 805 805 60 8 8 Staten 0 58 96 66 5 Herredskommune 78 8 8 56 7 Fylkeskommune 7 66 6 899 95 90 Felleskommune 78 90 896 69 996 07 Bykommune 08 07 0 697 7 05 Private 7 778 0 96 80 696 B. For industriell forsyning i alt 6 600 69 69 980 9 Staten 0 595 5 87 8 90 Private 50 005 57 775 6 9 8 05 99 5 5 6 797 Verdien av anleggskapitalen regnet i løpende kroner var størst for de bykommunale verkene med 7 mill. kr. Hvis en tar de felles- og fylkeskommunale verkene under ett, kom imidlertid verdien av anleggskapitalen for disse opp i 9 mill. kr., altså et noe større beløp enn for de bykommunale verkene. De private verkene hadde tilsammen en anleggskapital på mill. kr. Den geografiske fordeling av anleggskapitalen er vist i tabell XIV. Tabell XIV. Samlet nedlagt anleggskapital ved utgangen av året. Område 95 95 955 000 kr. 000 kr. 000 kr. Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet 06 880 7 665 90 655 50 09 7 8 96 5 95 6 6 68 869 59 058 96 07 6 80 7 0 680 78 8 05 99 5 5 6 797
English summary This publication gives technical and economic data referring to the calendar year 955 for industrial producers and for those public supply undertakings which are owned by private firms. The data given for other public supply undertakings refer to the financial year July 95 June 955. The statistics comprise all electricity plants owned by government (central or local). Private electricity plants with a capacity of less than 00 kw are excluded. The tables to 9 contain detailed information on the plants generating or distributing electric energy. For the private undertakings, however, the economic data are for confidential reasons only published in totals for the various geographic areas. In these tables the undertakings are classified according to the main purpose of their activity in (a) public supply undertaking and (b) industrial producers. Within these two main categories the undertakings are classified according to ownership and geographic area. In addition to the tables to 9, which give details on each plant, the publication also contains the survey tables to 9. English translation of text columns and headings in tables to 9 are given on page 59 and 60.
8 Statens verker bygd for alm. forsyning' Tabell. Oversikt over hoved- Herredskommunale verker elektrisitetsverker 7 Herav: Kraftproduserende 0 7 Ikke kraftproduserende 6 funksjonærer Utbetalt lønn til funksjonærene i I 000 kr. Gjennomsnittlig antall arbeidere Utførte timeverk av arbeidere i 000 Utbetalt lønn til arbeidere i 000 kr. Utbygd vannkraft i kw," vannkraftstasjoner andre kraftstasjoner kraftmaskiner Kraftmaskinenes totale effekt i kw Herav: Vannkraftmaskinenes effekt i kw Andre kraftmaskiners effekt i kw Forbruk av kull, tonn Forbruk av brenselolje, tonn generatorer Generatorenes totale effekt i kva Transformatorer i hovedstasjonene : a) aggregater b) Disses totale effekt i kva omformere i hovedstasjonene Disses utgående effekt i kw transformatorer i sekundærstasjonene Disses totale sekundære effekt i kva fordelingstransformatorer Disses totale sekundære effekt i kva Energiproduksjon i 000 kwh Energilevering målt hos abonnenten?, (avtakerne) i I 000 kwh.... Herav: Industri og håndverk i 000 kwh Jernbaner og sporveier i I 000 kwh Annet forbruk (husholdninger, landbruk, forretn. m. v.) i 000 kwh Forsynte innbyggere Samlede inntekter i 000 kr. Herav salg av energi i 000 kr. Samlede utgifter i 000 kr. Herav kjøp av energi i 000 kr. Samlet nedlagt kapital pr. 0. juni eller. des. i 000 kr. Bokført verdi pr. 0. juni eller. des. i 000 kr. Lånegjeld pr. 0. juni eller. des. i 000 kr. Fond pr. 0. juni eller. des. i 000 kr. 99 7 78 7 79 8 55 67 60 9 756 560 55 9 66 60 0 098 608 675 657 5 07 8 66 66 0 5 708 7 88 688 00 6 560 56 558 00 75 9 5 8 870 90 67 075 7 56 0 857 759 55 57 769 0 55 6 66 66 8 809 07 06 985 00 66 8 5 65 0 70 08 79 6 0 09 79 0 7 056 66 5 56 7 575 09 68 78 57 87 7 0 5 985 Mørkfoss-Solbergfossanlegget eies av staten med / og Oslo kommune med / og er derfor fordelt med / på statens verker for alminnelig forsyning og med / på bykommunale verker. Det vil i denne statistikk si den effekt som de vannbygningstekniske arbeider (tunnel, rørledning, inntak etc.) er utfort for.
9 resultatene 95-55 resp. 955. Fylkeskommunale verker Felleskommunale verker Bykommunale verker' Private verker bygd for alm. forsyning Statens verker bygd for industriforsyning Private verker bygd for industriforsyning 7 6 6 0 7 5 8 6 88 6 55 05 578 5 6 785 5 76 6 00 5 870 97 5 660 0 9 968 6 95 6 7 8 85 08 9 880 9 578 0 6 8 0 88 9 60 50 05 780 987 69 675 58 578 7 57 065 990 8 70 50 08 7 8 9 0 5 5 6 78 68 86 6 88 6 7 99 88 900 6 78 68 76 57 758 868 95 5 89 650 0 080 59 550 9 6 9 68 5 9 677 507 58 6 9 5 556 9 90 788 785 79 6 0 8 095 5 60 80 50 0 765 57 7 8 5 7 70 56 67 787 597 8 8 095 098 06 9 68 8 9 5 986 0 8 98 6 8 86 50 8 95 75 57 87 05 987 597 56 0 9 98 9 7 56 90 98 9 68 6 7 50 977 90 955 800 5 080 7 890 590 7 75 6 500 5 8 6 0 07 898 78 85 8 57 60 90 98 790 77 00 0 06 0 95 68 6 06 776 987 007 589 55 6 900 90 87 799 87 5 78 6 8 56 5 86 6 00 5 7 795 0 6 05 980 5 89 908 7 05 06 7 599 86 9 6 9 77 06 69 078 567 95 6 086 759 6 899 57 75 76 658 6 97 5 6 6 6 80 78 559 0 506 687 5 9 8 0 8 00 89 69 085 998 5 0 0 676 909 5 788 0 966 69 75 65 7 7 9 0 0 98 66 5 65 7 7 8 6 5 75 5 67 6 6 59 00 9 57 0 59 95 90 996 07 7 05 80 696 8 90 6 9 86 9 66 005 6 06 9 5 59 77 50 6 07 6 0 6 09 98 8 7 99 09 6 90 5 76 69 09 7 00 78 I 8 8 69 550 66 90 I 50 70 5 6 797 90 5 05 56 5 6 68 Hertil kommer direkte levert og avregnet fra Samkjøringen 9 85 000 kwh. Verdien av energi levert til moderselskap eller likn. er slått sammen med salg av energi til el. verker og salg av energi ellers. Den leverte energi til moderselskap eller likn. er ført opp med selvkostende. Lånegjeld og fond for industriverkene er ikke oppgitt.
0 Tabell. Samlet energiforbruk i 000 kwh i industri, jernbaner og Elektrokjemisk, -termisk og -metallurgisk industri Tremasse-, celluloseog papirindustri Bergverksindustri Fylker fra verker for alm. forsyn. fra verker for industr.- forsyn.' fra verker for alm. forsyn. fra verker for industr.- forsyn.' fra verker for alm. forsyn. fra verker for industr.- forsyn. Ostfold Akershus. Oslo Hedmark. Oppland Buskerud. Vestfold.. Telemark... Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland. Hordaland Bergen Sogn og Fj. More og Romsd. Sør-Tr.lag. Nord-Tr.lag Nordland... Troms Finnmark. 6 988 9 9 88 090 0 5 668 80 95 57 9 9 0 57 000 7 90 89 98 9 9 88 090 5 5 0 5 778 7 5 85 06 85 06 59 06 7 70 9 506 95 077 9 580 9 580 958 958 9 9 06 5 85 8 8 76 96 76 96 9 6 569 5 705 55 690 567 70 57 799 5 86 7 65 569 569 0 95 5 95 07 8 80 80 59 085 075 67 60 6 89 86 9 8 90 675 5 7 96 05 59 7 98 9 957 8 5 8 8 89 56 68 7 905 0 586 8 9 8 9 0 50 7 875 8 05 80 995 796 059 57 7 606 65 65 6 987 5 00 5 6 6 66 5 9 0 6 6 075 67 8 7 75 95 07 5 5 90 5 75 5 9 590 7 78 790 790 9 8 69 5 688 Hele landet.. Ii 6 0 6 9 58 5 68 5 6 80 79 96 0 8 7 08 6 90 88 Anm. I tabellen er tatt med 9 85 000 kwh som er direkte levert og avregnet fra Samkjoringen til industri. Tabell. Kraftstasjonenes antall Fylker 00 kva og mindre kva 0-00 kva kva 0-500 kva kva 50-000 kva kva 00-000 kva kva 00-5000 kva kva Østfold.... Akershus.. Oslo Hedmark. Oppland.. Buskerud. Vestfold.. Telemark. Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland.. Hordaland. Bergen.... Sogn og Fj More og Romsdal... Sør-Tr.lag Nord-Tr.lag Nordland.. Troms..... Finnmark Hele landet. 5 69 990 077 5 00 00 00 8 8 5 896 9 877 9 00 9 75 85 00 0 55 9 0 5 70 6 8 50 7 550 5 6 90 0 95 99 7 670 5 7 00 8 7 090 885 8 6 50 6 08 7 650 60 0 005 600 00 00 5 7 65 6 0 6 00 5 7 75 06 50 00 560 55 5 65 7 60 5 790 575 7 050 60 8 00 5 70 80 6 0 6 5 950 7 76 87 6 5 89 7 5 6 895 8 75 500 6 59 9 585 9 675 95 7 00 9 9 79 60 988 8 508 8 995 7 0 0 0 6 070 00 6 978 9 05 6 0 5 750 90 55 6 00 8 6 55 56 960 90 8 77 76 9 80 6 9 0 6 5 95 5 70 5 990 00 6 8 70 8 00 00 05 5 70 5 0 7 0 00 598 9 80 56 5 9 0 7 866 85 00 8 76895
sporveier, husholdninger, landbruk, forretninger m. v. 95-55 resp. 955. Annen industri og handverk Jernbaner og sporveier Annet forbruk (herunder husholdninger, landbruk, forretn. m. v.) fra verker for alm. forsyn. fra verker for inclustr. forsyn. fra verker - for alm. forsyn. fra verker for industr. forsyn.' fra verker for alm. forsyn. fra verker for industr. forsyn. alt 85 58 9 60 5 000 000 78 78 9 57 87 55 58 70 7 08 879 77 87 66 96 66 96 5 9 06 5 98 677 89 05 067 5 06 588 6 00 6 00 05 9 05 06 09 86 70 6 700 785 6 85 9 000 9 000 78 568 78 99 9 670 5 7 767 9 509 79 86 5 95 556 6 6 78 0 96 75 77 5 9 69 5 55 6 598 56 65 05 098 55 7 5 967 000 000 8 70 50 9 860 60 068 6 089 80 9 89 076 076 6 9 697 0 890 0 059 7 79 6 9 908 7 00 7 867 65 7 570 8 8 67 5 87 95 95 5 8 7 5 58 806 6 5 6 5 5 09 950 950 50 66 5 67 506 8 6 959 0 99 558 6 87 9 900 5 9 95 6 7 969 0 70 5 7 0 85 5 0 857 5 5 5 5 6 87 6 87 5 88 9 0 59 9 607 795 795 57 9 0 78 6 57 70 88 6 6 9 88 08 56 5 8 66 575 5 806 6 56 967 6 575 5 88 9 6 65 5 877 575 6 78 956 6 68 0 0 8 5 5 089 86 77 79 7 770 05 68 8 9 80 9 80 67 95 6 775 9 76 86 097 7 79 5 7 78 97 0 97 0 5 8 9 885 868 0 75 7 07 65 7 7 09 8 9677 56 88 0 665 5 6 666 69 09 6 950 50 5 7 00 78 9 75 5 Disse verker eies med noen få unntak av vedk. industribedrift (Norsk Hydro, A/S Borregaard, A/S Sulitjelma Gruber osv.). og størrelse 95-55 resp. 955. 5 00-0 000 kva 0 00-0 000 kva 0 00-0 000 kva 0 00-50 000 kva Over 50 000 kva kva kva kva kva kva kva 9 7 000 7 500 8 00 76 500 7 7 560 7 80 0 85 5 5 600 5 000 7 5 80 55 5 7 70 6 500 00 0 850 0 09 8 95 6 86 550 5 500 7 00 9 000 58 69 6 0 5 85 000 58 900 8 96 050 8 000 5 50 5 980 89 00 0 500 9 60 69 576 7 00 880 000 0 000 7 00 9 78 86 9 00 5 000 76 00 56 50 6 0 90 7 000 6 00 07 000 69 50 7 99 500 5 500 00 80 950 75 000 6 8 97 00 6 000 50 i50000 58 7 79 8 750 55 9 000 7 0 668 7 000 0 575 75 800 9 8 79 0 00 9 00 000 0 0 76 0 896 5 00 8 000 05 5 00 8 800 8 605 5 60 8 0 50 595 550 8 678 60 5 90 70 986 0
Tabell. Fylkesvis oversikt over utbygd vannkraft, generatoreffekt (vannkraftog andre kraftstasjoner), energiproduksjon og -forbruk 95-55 resp. 955. Fylker Pct. av total Utbygd vannkraftl Generatorenes totale effekt Pct. av total Energi-. produksjon Pct. av total Energi forbruk kw kva 000 kwh 000 kwh Pct. av total Østfold Akershus Oslo Hedmark. Oppland Buskerud. Vestfold Telemark... Aust-Agder.. Vest-Agder.. Rogaland... Hordaland Bergen Sogn og Fjord Møre og Romsd. Sør-Triag Nord-Tr.lag Nordland. Troms Finnmark. Hele landet. I 7 90 8,5 7 560 9,5 0 985 0,8 58 70 7, 67 87,5 85 5,7 6 76,9 677 89, 7 80 0, 5 80 0,9 6 07 0, 86 70 9,5 950 0,8 7 70 0,7 67 9 0,7 9 670,0 9 697 8,0 0 09 6, 69 7,5 556 6,8 60 985,8 69 6,6 69 857,5 098 6, 875 0, 5 85 0, 5 0, 60 068, 77 690 6,9 980 89 9,7 800 679, 0,5 6 778,5 69 576, 08 7,8 570 8,9 8 87, 78 86,6 07 59,5 806 6, 0 5,6 0 90 6,6 8 7 5, 6 959 5,9 66 9,7 99 0,0 9 65 9,9 5 7 7,7 500 5 5 88,7 76 09 6, 8 97 6, 76 7 5,6 57 70 5,9 05 88 9, 7 79 5,5 8 880,7 66 575, 9 599, 0 668,6 609 67,7 575 6,9 0 85, 8 79,6 56 57, 77 79 `?, 5 9 7,7 0 896 8, 79 5,8 86 097 6,0 6 0 0,8 05 0,9 59 96 0,7 5 8 0,6 980 0,5 8 605,0 9 79 0,6 09 8 0,5 67 787 00,00 986 0 00,0 599 86 00,0 9 75 5 00,0 A n m. Heri medregnet direkte levert fra Samkjøringen til industri 9 85 000 kwh. " Det vil i denne statistikk si den effekt som de vannbygningstekniske arbeider (tunnel, rørledning, inntak etc.) er utført for. Tabell 5. Energi til elektrisk dampframstilling 95-55 resp. 955. Brukt energi til dampframstilling Fylker Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Hele landet Elektrokjemisk, -termisk og -metallurgisk industri Tremasse-, cellulose- og papirindustri Annen industri og håndverk Annet forbruk 000 kwh 000 kwh 000 kwh 000 kwh 000 kwh 765 7 9 9 00 7 79 97 97 7 706 85 7 559 688 85 5 58 677 6 58 9 7 9 6 9 90 05 6 95 6 900 9 78 6 769 07 5 50 9 808 58 0 9 9 9 68 9 68 97 97 6 68 5 7 59 598 598 776 776 0 80 9 57 9 5 85 675 9
Tabell 6. Vinnings- og tapskonto 95-55 resp. 955. Inntekter Salg av energi i alt Herav til direkte forbrukere.. Andre inntekter Underskott Utgifter : Administrasjon og teknisk driftspersonale Driftsmateriell, vedlikehold og mindre fornyelser Kjøp av energi Renter og låneomkostninger Andre løpende utgifter. Avskrivninger Overskott Statens verker for alm. forsyn. 000 kr. 0 70 868 80 60 Herredskommunale verker 000 kr. 08 79 05 56 7 7 8 Fylkeskommunale verker 000 kr. 9 5 97 590 95 Felleskommunale verker 000 kr. 0 58 6 687 7 Bykommunale verker 000 kr. 0 98 9 6 9 68 69 Private verker for alm. forsyn. 000 kr. 66 5 8 050 05 6 79 6 999 86 6 59 5 70 580._...----.,-...._...--.....,... 6 0 0 5 57 5 90 8 0 78 0 55 5 67 89 5 5 8 69 0 7 056 6 59 00 9 57 087 65 5 77 5 7 9 0 6 57 6 7 0 9 95 0 99 8 6 0 56 6 969 8 66 0 877 08 0 56 7 70 5 500 987 5 790 98 6 79 6 999 86 6 59 5 70 580 Inkl. avsetninger til fornyelsesfond, som er brukt i stedet for ordinære avskrivninger. Tabell 7. Innbyggere forsynt med elektrisk energi og forbruk pr. innbygger. Fylker 95-55 resp. 955 Forsynte innbyggere I pet. av innbyggertall 95-5 resp. 95 95-5 resp. 95 95-55 resp. 955 95-5 resp. 95 Samlet forbruk pr. innbygger 95-5 resp. 95 95-55 resp. 955 Forbruk til husholdn., landbruk, forretninger m. v. pr. innbygger 95-5 resp. 95 95-5 resp. 95 95-55 resp. 955 kwh kwh kwh kwh kwh kwh Østfold Akershus Oslo Hedmark.. Oppland Buskerud.. Vestfold Telemark.. Aust-Agder.. Vest-Agder Rogaland. Hordaland. Bergen Sogn og Fjord Møre og Romsd. Sør-Tr.lag. Nord-Tr.lag. Nordland. Troms Finnmark.. Hele landet.. 9 9 99 99 99 6 9 7 8 7 5 8 58 0 790 00 00 00 088 5 9 050 00 00 00 608 05 5 95 79 908 69 5 9 9 96 85 05 6 56 88 585 6 98 98 99 6 97 8 690 80 98 6 89 99 99 99 5 8 7 0 7 67 99 77 5 6 05 98 00 00 96 08 676 696 80 007 6 99 99 99 7 7 8 895 9 687 580 79 80 7 556 95 96 98 5 955 6 76 7 7 0 69 8 00 905 97 97 98 6 95 7 9 7 89 978 78 5 568 9 9 96 8 00 5 9 780 9 58 08 65 9 97 98 6 650 6 699 7 50 70 85 08 500 00 00 00 88 680 950 770 765 996 9 50 85 9 95 66 65 777 55 707 8 97 87 97 97 76 0 6 9 75 550 9 9 8 9 9 5 76 8 77 08 089 0 99 8 89 9 70 5 78 9 60 60 90 95 70 76 8 56 5 6 5 0 999 7 99 00 67 77 8 566 80 06 66 665 79 9 05 67 69 7 8 60 579 69 8 8 9 9 96 9 5 8 5 75 756 90 07
Tabell 8. Reguleringsmagasinenes energibeholdning ved utgangen av hver måned i mill. kwh ved ca. 75-80 pct. effekt. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 98 Østlandsområdet Landet for øvrig Riket 99 Østlandsområdet Landet for øvrig Riket 950 Østlandsområdet Landet for øvrig Riket 95 Østlandsområdet Landet for øvrig Riket 95 Østlandsområdet Landet for øvrig Riket 95 Østlandsområdet Landet for øvrig Riket 95 Østlandsområdet Landet for øvrig Riket 955 Østlandsområdet Landet for øvrig Riket 8 50 9 500 8 00 59 9 669 878 8 896 99 7 79 97 70 8 8 0 65 605 65 87 5 988 7 78 8 96 70 5 089 5 5 5 8 5 5 65 9 5 5 0 05 0 8 050 00 855 500 0 798 66 0 0 70 8 0 75 5 5 60 6 87 6 08 7 7 7 50 7 68 7 0 7 58 6 898 6 6 787 96 67 75 559 66 95 0 77 9 70 96 675 597 00 795 60 6 7 8 79 9 5 0 60 0 97 659 6 96 7 56 7 7 7 676 7 595 6 7 5 66 700 00 98 786 75 789 56 57 95 99 56 750 96 609 0 65 08 50 6 565 0 88 50 9 59 88 98 5 87 6 957 7 6 860 6 59 5 95 955 8 509 00 67 00 080 9 6 89 055 66 6 8 660 06 757 005 985 706 00 90 5 00 850 68 69 700 5 8 6 760 7 6 7 065 6 650 5 76 7 7 66 08 777 8 05 5 79 86 9 6 56 66 6 957 67 679 0 86 50 6 55 6 87 8 7 5 6 69 7 67 7 865 7 987 8 05 7 96 7 86 5 7 80 08 85 90 80 900 9 96 65 97 779 595 96 98 876 8 87 0 097 87 6 8 5 0 5 8 7 66 7 986 8 8 0 8 6 7 75 7 068 0 5 67 9 7 89 577 05 8 800 088 07 900 07 966 75 576 5 95 67 567 088 5 87 9 900 87 5 66 8 05 9 088 9 59 8 85 8 67 7 76 A n m. Disse oppgaver ble forste gang innhentet for oktober 96. Pr.. oktober 96 utgjorde magasinenes energibeholdning for hele landet i alt 50 mill. kwh, pr. 0. november 96: 7 mill. kwh og pr.. desember 96: 60 mill. kwh. Herav faller på Østlandsområdet henholdsvis 5 mill. kwh, 57 mill. kwh og 870 mill. kwh. Tabell 9. Bruttoinvestering for verker i drift og verker under bygging. 000 kr. A. Nyanlegg og utvidelser I B. Vedlikehold brutto- alt År. Kraftanlegg, ledningsnett ni. v.. Målere, o g rp eainv. estermg A. ras joner (A --- B) Statens elv. Komm. el.v.' Private sum el.v. instrumenter o.. L95-6 resp. 96.... 7 95 8 0 55 8 0 700 8 00 0 0 0 6( L96-7 resp. 97.... 9 07 00 5 687 7 06 800 7 06 7 650 00 75 L97-8 resp. 98.... 7 66 8 60 0 85 7 8 700 9 88 9 55 9 80 98-9 resp. 99.... 5 06 87 87 5 8 7 900 85 6 6 7 990 [99-50 resp. 950.... 70 77 605 8 98 775 5 0 9 79 0 90 0 950-5 resp. 95.... 7 577 57 85 6 057 90 59 6 58 97 0 7 55 567 95-5 resp. 95.... 0 8 8 650 8 7 6 709 8 5 7 5 06 57 57 95-5 resp. 95.... 80 5 90 89 9 95 9 56 50 0 6 58 565 59 95-5 resp. 95.... 9 67 67 6 98 9 57 9 807 67 09 65 68 5 70 95-55 resp. 955... 90 665 6 859 96 965 50 89 0 55 909 7 90 588 8 [ alt alle 0 år 75 905 099 789 58 98 07 677 60 6 68 09 5 65 9 69 A n m. For de private verker gjelder oppgavene kalenderåret, for statens og kommunenes verker dels kalenderåret og dels driftsåret. juli-0. juni. ' Inkl. fylkes- og felleskommunale verker.
Tabeller med oppgaver for de enkelte elektrisitetsverker I disse tabeller er elektrisitetsverkene ordnet systematisk i folgende grupper: I. Statens verker bygd for alm. forsyning. II. Herredskommunale verker. III. Fylkeskommunale verker. IV. Felleskommunale verker. V. Bykommunale verker. VI. Private verker bygd for alm. forsyning. VII. Statens verker bygd for industriell forsyning. VIII. Private verker bygd for industriell forsyning.
6 Tabell. Alminnelige opplysninger 95-55. I 5 Til Energilevering Fra Område som forsynes direkte innb. som forsynes direkte abonnenter som forsynes direkte I. Statens verker bygd for alm. forsyning. Østlandskraftverkene Nore Kraftverk Mår Kraftverk Statens del av Mørkfoss Solbergfossanlegget' N-umedalslågens regulering Akershus Norges Landbrukshøgskoles Ev. Oslo Ev., Buskerud El.forsyning Drammens Ev., Vestfold s. og verker i Ostfold, Hedmark Oppland, Telemark samt Samkjøringen Arb.- og funksjonærboliger ved Nore og Mår verker 00 60 A/S Glommens Høgskolen 050 Træsliberi 60 50 70 Oslo Rikshospitalet Reservestrøm Buskerud Hakavik Kraftverk Ovre Eiker Ev. Jernbanedrift 5 6 Aust-Agder Langerak Kraftverk Sogn og Fjordane Kjosfoss Kraftverk More og Romsdal Aura Kraftverk Sør-Trøndelag Hasselelven Kraftverk Aust-Agder Kry. Langerak 00 A/S Leinafalli Flåmsbanen 00 Sør-Tr.lag Ev. 5 Nord-Tr.lag Ev. 6 Alum.verket 7 500 Hasselvika 8 650 0 5 0 5 Nordland Røyrvatn Kraftverk A/S Dragefossen an. 9 Jernbanens anleggsdrift 80 0 Finnmark Pors Kraftverk I. Statens verker for alm, forsyning i alt Lakselv 985 75 II. H erredsk mmunale Østfold Aremark Askim Berg IN øssemarkl Halden Lysv. Aremark 800 Trøgstad k. Ev. A/S Gl. Træsi. Askim 8 900 Halden Lysv. Berg 7 988 ::. 575 650 0 IVIørkfoss Solbergfossanlegget eies av staten med / og Oslo kommune med /. Høgskolens institutter og bygninger. Dessuten Landeskogen Sanatorium. Dessuten Myrdal og Vatnahalsen. 5 Dessuten Nord-Trøndelag Ev., Istad s., Nordmøre Interk.., Nordre Nordmøre samskipnad, Sunndal - fors. og Øksendal l. 6 Dessuten Trondheim Ev. og Orkla Metal A/S. Dessuten Eikesdal og kraftverkets personale på Sunndalsøra. Dessuten Agdenes Festning. 9 Dessuten Fauske Lysv. I Sverige.
7 Tabell (forts.). Alminnelige opplysninger 95-55. Til Energilevering Fra Område som forsynes direkte Ant all innb. som forsynes direkte 5 abonnenter som forsynes direkte II. Herredskommunale (forts.) Degernes 798 Varteig k. Ev. A/S Hafslund Degernes 50 Eidsberg Hobøl Hvaler Idd Mysen Onsøy Raklestad Rygge Rodenes Rømskog Råde Skiptvet Skjeberg Spydeberg Torsnes Trøgstad Tune Varteig Våler Øymark Mysen k. Ev. A/S Hafslund A/S Gl. Trcesl. A/S Hafslund Halden Lysv. Eidsberg Ev. A/S Hafslund A/S Hafslund A/S Gl. Træsi. A/S Ørje Brug A/S Ørje Brug A/S Gl. Træsl. A/S Hafslund A/S Hafslund A/S Gl. Træsi. A/S Hafslund Askim Ev. A/S Hafslund Degernes k. Ev. A/S Gl. Træsl. A/S Ørje Brug Eidsberg Hobøl Hvaler Idd Mysen' Onsøy Rakkestad Rygge Rodenes Rømskog Råde Skiptvet' Skjeberg Spydeberg Torsnes' Trøgstad Tune Varteig Våler Øymark 5 900 88 800 860 50 0 6 00 97 560 9 9 569 50 5 600 8 5 00 0 600 7 58 70 000 8 9 700 6 900 750 500 0 099 96 00 68 00 50 00 59 00 76 0 9 7 86 Akershas Asker Aurskog Blaker Bærum Enebakk Enebakkneset Eidsvoll Feiring Fet Frogn Hurdal Kråkstad Lillestrøm Lørenskog Nes Nesodden Nittedal Oppegård Rælingen Ski Vestby As A/S Gl. Træsl. Akershus Ev. Akershus Ev. A/S Gl. Træsi. Akershus Ev. Akershus Ev. Akershus Ev. Akershus Ev. Akershus Ev. Akershus Ev. Akershus Ev. A/S Gl. Træsi. A/S Gl. TrEesl. A/S Gl. Træsl. Akershus Ev." Akershus Ev. Akershus Ev. Akershus Ev. Akershus Ev. A/S Gl. Træsi. A/S Gl. Træsl. Akershus Ev. Asker Aurskog Blaker V. Bærum Enebakk' Enebakkneset Eidsvoll 8 Feiring Fet Frogn Hurdal 7 Kråkstad Lillestrøm 8 Lørenskog 9 Nes Nesodden Nittedal" Oppegård Rælingen Ski Vestby og Son" As 500 00 00 7 000 00 50 0 500 000 00 85 9 6 9 500 8 800 500 5 000 6 600 6 7 55 6 686 50 50 6 8 900 65 95 00 5 650 5 0 60 70 500 6 057 500 00 0 500 9 0 9 6 77 I Dessuten noen abonnenter i Eidsberg. Dessuten noen abonnenter i Svinndal og Spydeberg. Dessuten endel i Borge. Hertil kommer pasientene på Yardåsen, Dikemark og Blakstad sykehus. 9 Unntatt Enebakkneset og Ekeberg. dalen. Dessuten endel av Langset og noen i Nes og Ullensaker. Dessuten Sandnessæter i Nannestad, og Doknesvangen i Eidsvoll. Dessuten Kjeller Flyfabrikk. 9 Dessuten endel av Skedsmo. Dessuten Funnefoss Tresliperi og Ev. Hertil kommer 5 000 ferierende. Dessuten Hakadal. Unntatt Holen.
8 Tabell (forts.). Alminnelige opplysninger 95-55. I 5 Til Energilevering Fra Område som forsynes direkte innb. SOM forsynes direkte abonnenter SOM forsynes direkte II. Herredskommunale (forts.) Hedmark Alvdal' Elveruin Grue Hof Løiten Romedal Stange Våler Årnot Asnes Løiten Ev. Alvdal N. V. E Elverum Solør l. Grue Solør. 5Hof 6 Løten 6Romedal 6Stange Solør l. Våler Rena s. Åmot Solør l.åsnes 500 6 900 50 6 500 6 56 8 950 5 000 650 6 700 00 69 890 766 80 670 00 0 095 6 096 8 85 Oppland Biri Fåberg Moksa Nord-Fron Skjåk Vang Vardal Vestre Gausdal øystre Slidre Gausd. og Oyer l. N.V. E. Mesna s. " Gausd. og Oyer l. Vinstra s. Eidefoss anl. V. Slidre l. N.V.E. Gausd. og Oyer l. Abjøra anl.. Biri Fåberg Oyer" Nord-Fron Skjåk Vang Vardal V. Gausdal 0. Slidre 0 900 500 68 50 085 6 000 69 00 850 900 550 9 685 97 700 6 000 850 5 85 56 Buskerud Djupedal" Hol Ev. Gol Hemsedal Hol Hole Hurum Krødsherad Lier Modum Nedre Eiker Nes Norderhov Nore Røyken Sigdal" Tyristrand Ovre Eiker Al Kry. Al v. Oslo Ev. 5 Buskerud Elf. Buskerud El.f. Buskerud El.f. Buskerud E.f." 7 Buskerud E.f. - 8 Al v. 5 Nore v. Buskerud El.f. Buskerud Elf. Buskerud El.f. Buskerud El.f. - Anleggsdrift Gol HemsedaP Hol Hole Hurum Krødsherad8 Lier Modum N. Eiker Nes Norderhov Nore Røyken Sigdal 0 Tyristrand a Eiker 800 800 50 8 700 00 6 9 7 000 60 00 695 500 95 79 8 0 6 500 70 8 650 69 550 78 7 5 956 087 57 60 60 050 870 Overtatt av Nord-Osterdal!.! april 955. Oppført på Nord-Osterdal l. Dessuten Samkjøringen. Dessuten Hamar, Vang og Furnes k. s. og Sør-østerdal!. 5 Dessuten Hof Ev. og Hoel Kry. Hamar, Vang og Furnes k. s. Osen s. og Sagnfossen og Asta Kran!. Dessuten Sor-Osterdal!. Dessuten søndre del av Stor-Elvdal. Dessuten Vinstra s. Dessuten Losna og noe i Fåberg. Eies av Oslo kommune. Ved Hol Kry. unntatt Lykkja. 5 Hønefoss og Norderhov v. Dessuten en del av Nordre Snarum Modum. " Dessuten Kongsfoss Fabrikker og Embretsfos Fabrikker. 8 Dessuten Drammens Ev. Overtatt Eggedal Elektrisitetsforsyning. juli 95. 0 Dessuten Eggedal. Dessuten Holmen Hellefos.