Positive og Negative sider ved Kjernekraft Av: Markus Nielsen og Jan Henning Thorsen 1
Innholdsfortegnelse Forord...3 Atomkraftverkets virkemåte...4 Kjernekraft, Hvilke Muligheter?...4 Økonomi...5 Atomkraft I Mangfold...6 Kjernekraftens Utvikling I Europa...7 Atomkraft Mot Kull & Olje...8 Energimengde...8 Forurensning Fra Et Positivt synspunkt...9 Forurensning Fra Et Negativt synspunkt...10 Atomkraftverk Som En Del Av Atombombenedrustningen...10 Atomavfallet...11 Ringvirkninger Hvis Noe Går Galt...12 Tjernobyl, Den Store Skrekken...12 Helsemessige Sider Av Atomstråling...14 Konstruksjon...14 Sikkerhet...14 Fordommer...15 Konklusjon...16 Kilder...17 2
Forord Prosjektet er basert på informasjon hentet på internett. Prosjektdeltakerene delte prosjektet i 2, Markus tok den positive delen og Jan Henning tok den negative delen. Dette virket bra i begynnelsen, men etter som man leser prosjektet kan man kanskje legge merke til at det har glidd litt ut. At "gruppa" kun har bestått av to personer har vi sett på som positivt. Tre kan ofte falle mer ut når det avgjørelser om hvordan ting skal settes opp og valg av innhold. Valget om at det var kjernekraft vi skulle skrive om kom helt spontant fra Markus, og hvorfor ikke? Kjernekraft er jo et aktuelt emne, som det kan stilles mange interessante spørsmål ved. Det er det vi skal prøve å gjøre ved dette prosjektet: Belyse noen av problemstillingene ved kjernekraft og opplyse om de positive sidene. Atomkraftverk er som vi alle vet, en måte og skaffe menneskene på jorden elektrisitet. 3
Ato mkraftverkets virke måte Under på dette bilde vil du se en skisse over hvordan Uran blir brukt til og lage elektrisitet. Denne skissen er kun hovedtrekkene i omdanningsprosessen slik at du kan få et bedre bilde av hvordan man danner elektrisitet. Som du ser er atomkraftverkets virkemåte bygd på samme prinsippet som andre brensels kraftverk, hvor man bruker materialets energi til og varme opp vann, for også drive en generator. Kjernekraft, H vilke M uligheter? Mulighetene med kjernekraft er uendelige, alt avhenger av den teknologiske utviklingen som vi nå er en del av. Sist nevnt var det Russland som brukte sin gamle Ubåt reaktorer til mobile strømreaktorer. En regjeringsstøttet forskergruppe har utviklet en atomreaktor for bruk i boligblokker i Japan. Dette vil muligens være svaret på den økende behovet for elektrisitet i Japan. De har utviklet en teknologi som gjør reaktoren selvstyrt, dette vil si at den overvåker og holder kjernen stabil til en hver tid uten menneskelig innblanding. Og hvis du skulle være på vei til og overopphete skrur den seg automatisk av. Denne reaktoren 4
skal kunne gi en effekt på 200 Kilowatt. Om reaktoren blir god mottatt av de japanske myndigheter gjenstår og se. Men en viss holdningsendring blant befolkningen må til for og kunne gjennomføre et slikt prosjekt, og sikkerheten ved en slik installasjon må bli så å si bombesikker. Innenfor Romteknologi skal det også bli tatt i bruk kjernekraft i fremtiden. Men motstanden for bruk av dette er stor. Det er likevel blitt lansert en ny teori som hvordan atomkraft skal kunne brukes til å drive romskip raskere frem mot fjerne planeter enn dagens rakettdrevne romskip. I tillegg vil det kutte reisetiden betraktelig, en reise til Pluto vil ta 6 år i stedet for 10! Som du ser brukes ikke Atomreaktorer bare til og lage strøm, den har mange bruksområder. Og mange av dem er til militære foremål. Som f.eks de atom drevne Ubåtene og Isbryterne. Ø kono mi Å produsere elektrisk energi ved hjelp av atomkraft koster masse penger. Atomkraftverk er utrolig kostbare. Det koster ca 2 milliarder dollar. Dette er altfor kostbart for private bedrifter, som istedet går for kull baserte kraftverk. Denne trenden kommer bare til å bli forsterka ettersom EU går inn for å selge/kjøpe kraft over landegrensene. Dette er dumt for utviklingen, for da vil flere statlige subsidier forsvinne. Grunnen til dette er at staten er interresert i å få tilbake pengene, men det har de ingen garantier for, når de ikke vet om kjernekraften kommer til å bli så billig at menneskene i landet faktisk vil kjøpe kraften, isteden for å kjøpe billig kullgraft fra landet ved siden av. Atomkraftverk tar også lang tid å bygge. Det tar ca 7 år fra at man bestemmer seg for å bygge kraftverket, til man faktisk har et noe man kan få penger tilbake fra. Det er en relativ lang tid hvis man sammnlikner det med gasskraftverk som tar ca 2år å få på beina. 5
Ato mkraft I M angfold Flere og flere atomkraft verk har blitt bygd igjennom årene, landene har fått opp øynene for denne utrolige energikilden som dette egentlig er. Det har vært flere aksjoner mot atomkraftverk igjennom årene, men myndighetene har bygget atomkraftverk fordi. Energiforbruket øker kun i denne moderne tid og behovet for elektrisk kraft øker derfor veldig. Og noen land har sett på det som mer naturvennlig i forhold til deres energi situasjon, når kullkraftverk evt andre veldig miljø skadelige alternativene er de eneste så er nok atomkraft den beste, billigste og mest miljøvennligste. Her ser du tall for antall Atomkraftverk i drift i verden (2000) Kjernekraftens Utvikling I E uropa I øst fins det veldig mange gamle reaktorer som burde vært stengt ned for lenge siden. Disse er fortsatt oppe på grunn av økonomien. Det trengs masse penger for å 6
oppgradere til den standarden som EU har satt. Generasjon 1 av reaktorer (med RBMK design, samme design som ble brukt i Tsjernobyl reaktoren) er ikke lønnsomme å oppgradere. Det er så mye som må gjøres, så man kan like så godt bygge en ny. Generasjon 2 av reaktorer (med VVER 1000 design) kan derimot fikses opp mot de oppsatte krav fra EU. Men til tross for begge generasjonene er gamle og farlige produserer de fortsatt energi. EU iverksatte på 90 tallet et prosjekt kalt PHARE. Det gikk ut på å oppgradere høy risiko reaktorer. De brukte 850 millioner ECU, men til ingen nytte. For å unngå dette i fremtiden kom de frem til at slike reaktorer skulle stenges istdenfor å oppgraderes. Reglene ble også strammet inn: Det skulle settes en standard som skulle gjelde for hele EU. Dette resulterte i at noen av reaktorene som var under konstruksjon ble avslutta. Kjøp fra slike reaktorer ble også ulovlig. Fra tabellen på neste side ser man at EU økte fra 2000 til 2001 med 3% med hensyn på energi produsert av kjernekraftverk. Man ser også at I EU/europa kommer ca 1/3 av energien fra atomkraftverk. Dette gjør det forståelig at å oppgradere "energiparken" kommer til å ta tid og penger. I Lithauen for eksempel, er produserer "Ignalina" 70% av energien. De kan dermed ikke bare slå av bryteren. Tall fra International Energy Agency (IEA) Tilbake til RBMK reaktoren, som er sett på som verdens mest ustabile atom reaktor, så har vi tre slike igjen i verden i dag. Alle sammen ligger i Russland. Den største befinner seg i Lgnalina, det er en i Lithauania og den minste befinner seg i Obninsk rett på utsiden av Moskva. Disse blir sett på som ekstremt farlige av EU og ønskes fjernet så fort som mulig. Russland holder på med stadig nye prosjekter innen for ny reaktor teknologi, men bryr seg dessverre ikke som de international sikkerhetsstandardene. Noe som gjør at deres reaktorer blir sett på som en stor sikkerhets risiko her i Europa. 7
Ato mkraft M ot Kull & Olje Ingen energikilde er perfekt, men atomkraft er ganske nærme. Bruken av atomkraft er billig og ikke miljøskadelig så lenge all den radioaktive avfallet blir lagret. Når nye teknologier blir tatt i bruk vil det muligens bli enklere og bli kvitt dette også. Atomkraft sett i forhold til Kull og olje er mye mer energieffektivt som nevnt tidligere. (se fig side 4) På den økonomiske delen kan man si at Atomkraft er mye billigere enn både olje og kull, En såkalt celle som brukes som drivstoff i atomkraftverk koster 7$, denne produsere samme kraftmengde som 1 tønne med olje, som koster 84$ eller et tonn med kull som koster 29$. Og når man ser dette i sammenheng reint økonomisk så er det jo ingen tvil om hvem som vinner priskampen. Energimengde Et standard 1000Megawatt kull kraftverk spyr ut 100,000 tonn! med sulfid dioksid, 75,000 tonn! med nitrogen oksid og 5000 tonn med flygende aske ut i luften. Men et standard olje kraftverk spyr ut 16,000 med sulfid dioksid og 20,000 tonn med nitrogen oksid. Disse stoffene er utrolig farlige for naturen for og ikke snakke om menneskene på jorden, disse stoffene forårsaker lungekreft og dreper alt liv i små innsjøer rundt om i verden. Men problemene med Kull og olje stopper ikke der, disse kraftverkene spyr ut store mengder Karbon dioksid som fanger varmen på jorden og holder den 8
inne, og på den måten skaper den velkjente drivhus effekten. Forurensning Fra Et Positivt synspunkt Atomkraftverk i drift forurenser ingenting, det eneste som kommet ut av et atomkraftverk i produksjon er vanndamp, noe som er en del av avkjølingsprosessen, men dette er også veldig begrenset. Det går også ut litt uran ved utskifting av reaktorvann, men dette er også veldig begrenset hva som slipper ut etter filtrering. Atomkraften er en mye reinere og mer energivennlig måte og produsere elektrisitet på, sett i forhold til det brennbare alternativet. Under vil du se en sammenlikning på forskjellige rå materiale og deres evne til og lage elektrisitet i forhold til uran. Her ser man at 1 kg uranoksid har et høyere energinivå enn 1 tonn med råolje. Dette sier hvor utrolig uran er som energikilde. Og måte vi utnytter uranet på nå så får vi veldig lite ut av den, fordi vi bruker dens energi til og varme opp vann. Hadde vi hatt teknologien til og bruke energien i uran slik den foreligger ville du sett at uran hadde vært langt over alle andre brennbare materialer. 9
Forurensning Fra Et N egativt synspunkt På grunn av Kyoto avtalen kan man ikke utelukke kjernekraften, selv om det ser dystert ut. For kjernekraft i seg selv er jo ikke foruresende på samme måte som kull og gass. Men er det virkelig så naturvennlig? For å få energi ut av kjernekraft så må man igjennom en 5 stegs prosess. Den siste hvor man faktisk får nyttbar energi er ikke forurensende, men de andre... uran blir under denne prosessen mer radioaktiv. Elizabeth Stuckle, en talskvinne for Enrichment Corporation i USA, sier at for å gjøre uran mer radioaktiv trengs det masse elektrisk energi som man får fra fossil baserte kraftverk. Faktisk så bygde man nye kullkraftverk i USA på 50 tallet for å bøte med den ekstra energien som trengtest. Det er dermed inndirekte feil at atomkraftverk ikke produserer klima gasser. En annen ting er at når man graver etter uran så blir grunnvannet forsøpla av de tunge metallene, som igjen tar livet av dyrelivet i vannet. Vann blir også brukt til i mange av atomkraftverkene. Mange millioner liter blir brukt til å kjøle ned reaktorene og etterpå blir dette vannet dumpa tilbake i sjøen, hvor det forurensa vannet tar livet av livet i sjøen. Selv om dettte er fakta som ligger fremme, lever atomkraft fortsatt på ideen om at det skal være en "ikke forurensende energi kilde". Ato mkraftverk So m En D el Av Ato mbo m benedrustningen Russland har planlagt og bygge 12 nye atomkraftverk innen 2010. Disse skal bygges på en nye Reaktor typer som kommer til og bli mye bedre og sikkrere enn de gammle, som f.eks den som ble brukt i tjernobyl, som er verdens mest usikre reaktortype. Flere nye Reaktortyper har blitt utvikle bland annet den nye mobil reaktor som kan flyttes. 10
Som en del av Russlands nedrusting av atomvåpen har de utviklet en helt nye former for reaktorer som skal brukes som et strategisk midtpunkt i deres nedrustings strategi. Denne reaktoren bruker det gamle våpenplutoniumet som brensel. Dette vil gjøre at Russlands energisituasjon forbedres og at de kan bruke deres store problem atomvåpnene som brensel. "Russland har totalt produsert 177.000 tonn med våpenplutonium. Flyttbare reaktorer, dette er en reaktorene som kommer fra de atomdrevne ubåter og isbrytere. Ved og bruke disse reaktorene vil de kunne flytte dem rundt i lander hvor evt det skulle være behov for elektrisitet. Russland skal også som det første landet i verden lage 15 flytende atomkraftverk. Ato m avfallet Etter å ha snakket om den generelle forurensningen har man selvsagt det mest kjente problemet: Atomavfallet. Det er ingen land som enda har funnet ut av en effektiv måte å bli kvitt dette problemet. Den beste ideen som er kommet opp, er å grave det ned. Problemet med atomavfall er stråling. Mens et kraftverk's levetid er på ca 35 år, fortsetter uran å stråle i flere tusen år. Etter at uran har blitt brukt opp i et atomkraftverk, kan det sendes til et annet til gjenvinning. Det er nå blitt til plutonium, som er enda mer farlig. Istedenfor å bruke plutonium, bruker Sellafield, i England, en mix som kalles MOX (Mixed Oxide), som består av uran og plutonium. Dette er en blanding, som i følge British Nuclear Fuels Ltd, er mindre forurensende, mindre kostbart og sikrere. Greenpeace derimot mener det motsatte. De mener også at British Nuclear Fuels Ltd undergraver sannheten og ignorerer sikkerheten. De er disse forlkene som holder i gang Sellafield, hvor ting går galt. 11
Ringvirkninger Hvis N oe Går G alt Hvis en atomreaktor går i stykker vil dette gå ut over mennesker, dyr og planter. Og det vil koste mange milliarder kroner og ordne opp igjen. Det skal ganske mye til for at dette skal skje: Det er backupsystemer, som skal ta over hvis noe går galt. Men uansett må man vedlikeholde og teste systemene og ha gjevnlige kontroller. Og alt dette koster penger. Det er vel det skumleste med det hele. Siden atomkraftverk er vanskelig å gjøre store penger på er det lett å sette sikkerhet i andre rekke. På et kraftverk, som alle andre steder, blir ting slitt ut. Det er derfor viktig med innspektører for å sjekke at alt er som det skal. Selv om alt er som det skal, trenger man ikke være for sikker for det: Naturen kan spille et puss. Jordskjelv, for eksempel, er man aldri 100% sikra mot. Det er ikke bare på selve kraftverkene at ting kan gå galt. "The Observer" i England kunne, 30. Juni 2002, innformere om at flere Sellafield i England av atomavfall depoene i landet, var i dårlig stand og kunne eksplodere når som helst. England er i følge Greenpeace den store stygge ulven, når det gjelder kjernekraft. I tillegg til avfallet, har de Sellafield. Tjernobyl, Den Store Skrekken Perioden 1980 til 1986 var det 71 tekniske problemer ved reaktoren i Tjernobyl, 90% av disse tekniske problemene ble ikke sjekket og som regel dekket til. Den 26 april 1986 var det uhellet var ute, det ble utført et eksperiment som gikk veldig galt. Under eksperimentet ble nøds kjøling systemet for kjernen skrudd av. Etter flere tekniske problemer gikk kjernereaksjonen ut av kontroll og overopphetet, det ble så varmt inne i kjernen og det var ingenting som kunne kjøle vannet inne i reaktoren ned og dermed gikk alt vannet over til damp. Trykket i kjernen ble derfor for høyt og taket på reaktor 12
byggningen ble blåst vekk, så fikk kjernen tilgang på frisk luft og den varme grafitten tok fyr og eksploderte. 18000 tonn med radioaktivt material ble dermed slengt ut i luften, i over 10 dager lå det en radioaktiv sky over Tjernobyl. Mennesker innenfor en 30 mils omkrets ble evakuert. Reaktoren som sprengte Tjernobyl ulykken hadde ikke spesell stor effekt i Norge, sammenliknet med andre land, men en effekt hadde det. Steder som Trøndelag og deler sørlige deler av Norland, var de det gikk verst ut over. Spesielt den samiske gruppen i midt Norge har blitt utsatt for større mengder radioaktivitet iløpet av årene og dette er pga Tjernobyl ulykken. Norges strålevern har regnet ut at over en 50års periode vil det være 100 til 500 flere forekomster av kreft blant mennesker pga den ekstra dosen radioaktiv materiale fra Tjernobyl. Den norske stat har brukt 400 Millioner NOK til sammen på målinger og forskning etter Tjernobyl ulykken. Kun 5% av barna fra Tjernobyl er friske Helse messige Sider Av Ato m stråling Stråling fra uran framskynder kreft. Men det er delvis en myte at atomkraftverk i nærheten av folk skaper kreft. Det er kun 40% av strålingen vi blir utsatt for som kommer fra kraftverk. Resten av strålingen blir vi utsatt fra hele tiden. Den kommer fra kosmos. 40% høres kanskje mye ut, men det er ikke så ille hvis man tenker på at ved en røntgen undersøkelse blir man utsatt for en stråling tilsvarende 150 ganger det 13
som et kraftverk utsetter oss for. Etter at det er sagt, må man ha med at stråling faktisk forandrer arvestoffet. Undersøkelser fra Tsjernobyl viser at hvetekorn som ble plantet i radioaktiv jordsmonn inneholdt 6 ganger mer mutasjon enn hvete dyrket på vanlig vis. Ko n struksjon I øst Europa er reaktorene av samme type som de som ble konstrert i Soviet på 60 tallet. Disse er mer farlige en dagens for de mangler en beskyttende kappe av betong, som skal hindre stråling hvis et atomkraftverk går i stykker. I tillegg til opprettholding av de fysiske delene, må man også vedlikeholde sensorene som sier ifra hvis noe går galt. Sensorer som er i de gamle kjernekraftverkene i øst europa, har vanskeligheter med å overvåke temperaturer og neutron strømmene. Det er derfor viktig å få oppgradert denne delen, for å opprettholde sikkerheten. For selv om man stenger kraftverkene vil det av likevel være en risiko for at noe kan gå galt. Og som kjent stopper ikke stråling ved landegrensene. Men er vi i vest villige til å gå inn med penger for å fikse problemene? Sik kerhet Folk flest har en tendens til og assosiere atomkraftverk med atombomber, de tror at atomkraftverk kan eksplodere slik som atombomben. Atomkraftverk kan ikke eksplodere slik som en bombe, mengdene med uran er ikke store nok til og kunne får en slik store reaksjon, og alle reaksjoner i et atomkraftverk er i et kontrollert miljø. Så det er ingen fare for at det kommer til og hende slik som det gjorde i Tjernobyl eller Three Mile Island. Det skal være sagt at EU forventer 1000 ekstra dødsfall over en 50 års periode pga Tjernobyl ulykken. Men statiskisk sammenliknet med de 10,000 14
dødsfallene per år som blir forårsaket av kullkraftverk.i de nye atomkraftverk designene blir det brukt like mye penger på sikkerhet som det blir brukt på selve atomkraftverket. Fordo m m er Mange mennesker tror i dag at atomkraftverk spyr ut kreft frambringende radioaktivt material i luften, og at det produseres radioaktiv avfall som direkte slippes ut i naturen og ødelegger naturen vår. Men dette kan sier å være reint oppspinn og rykter fra Antiatomkraft aktivister verden rundt. Atomkraftverk spyr ikke ut noen ting i luften og alt av det radioaktive avfallet blir gravlagt i store sement tanker under jorden og forblir der. Det kommer aldri i kontakt med naturen. Og så lenge det ikke gjør det så er ikke dette miljøskadelig. 15
Konklusjon Som sagt det finnes ingen perfekt energikilde. Kull og olje kraftverk spyr ut farlige gasser ut i luften og ødelegger naturen vår. Kull, olje og gass forsyningene forsvinner sakte, men sikkert. Sol energi er ennå veldig dyrt og litt upålitelig og dessuten mangler vi teknologien til og kunne utnytte mer energi fra sola. Derimot Atomkraftverk kommer det radioaktivt avfall fra, men dette er vi blitt veldig flink til og gjemme bort slik at det ikke skader naturen. Uran er det store forekomster av og det er billig og bevist sikkert å bruke. Offentligheten trenger å bli mer informert om disse tingene, ellers vil Atomkraftverk, sparer atmosfæren for 80 millioner tonn Karbon Dioksid i året 16
Kilder http://www.rferl.org/ http://www.motherjones.com/ http://www.ucsusa.org/ http://www.pausenhof.de/ http://www.greenpeace.org.uk/ http://www.eu energy.com/ http: //www.foeeurope.org/ Dette er hovedstedene hvor vi har hentet informasjonen fra. Ellers har vi lest flere artikler fra andre steder og knyttet inn informasjon fra flere plasser. 17