Workshop: Utviklingshemming og seksualitet/ seksuell helse NAFO 26.04.19 v/ Bente Svendsrud, Bente Strømberg og Peter Zachariassen Avdeling for nevrohabilitering
Påstander til drøfting Fyll ut skjemaet med påstander og drøft deretter med sidemannen Oppsummering i plenum! Spørreskjema
Definisjon seksualitet Sexual health cannot be defined, understood or made operational without a broad consideration of sexuality, which underlies important behaviours and outcomes related to sexual health. The working definition of sexuality is:...a central aspect of being human throughout life encompasses sex, gender identities and roles, sexual orientation, eroticism, pleasure, intimacy and reproduction. Sexuality is experienced and expressed in thoughts, fantasies, desires, beliefs, attitudes, values, behaviours, practices, roles and relationships. While sexuality can include all of these dimensions, not all of them are always experienced or expressed. Sexuality is influenced by the interaction of biological, psychological, social, economic, political, cultural, legal, historical, religious and spiritual factors. (WHO, 2006a)
Definisjon seksuell helse According to the current working definition, sexual health is:...a state of physical, emotional, mental and social well-being in relation to sexuality; it is not merely the absence of disease, dysfunction or infirmity. Sexual health requires a positive and respectful approach to sexuality and sexual relationships, as well as the possibility of having pleasurable and safe sexual experiences, free of coercion, discrimination and violence. For sexual health to be attained and maintained, the sexual rights of all persons must be respected, protected and fulfilled. (WHO, 2006a) https://www.who.int/reproductivehealth/topics/sexual_health/sh_definitions /en/
Seksualitet i et rettighetsperspektiv NOU 1991:20 Rettssikkerhet for mennesker med utviklingshemming «alle har rett til et seksualliv» forholdene må legges til rette for at den enkelte skal å et godt og harmonisk forhold også til denne siden av livet tjenesteyterne har ikke plikt til å gjøre noe som strider mot egen oppfatning, men har plikt til å tolerere. Stortingsmelding 45 Frihet og likeverd (2013) opplæring om kropp, seksualitet og identitet må være tema tidlig i habiliteringsprosessen opplæringen må være tilpasset den enkeltes utviklingsnivå reduserte forutsetninger for å tilegne seg kunnskap kan resultere i manglende grensesetting på egne vegne og manglende forståelse for andres grenser som igjen kan føre til at de kan bli utsatt for overgrep eller selv bli overgripere Menneskerettighetskonvensjonen, artikkel 8 (sist oppdatert 2009) ( ) rett til privatliv, som omfatter retten til å ha en intimsfære i fred, herunder utøving av seksuelle aktiviteter Lov om kommunale helse -og omsorgstjenester kapittel 9 (Rundskriv, 2015) manglende kunnskap knyttet til seksualitet kan være en årsak til forekomst av utfordrende atferd ansatte har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø viktig at personer med utviklingshemming får bevissthet om egne og andres grenser, og kunnskap om blant annet forskjellen på venn/kjæreste, barn/ voksen, og om hvordan behov og ønsker kan ivaretas og kommuniseres på en god måte kommunene må ha prosedyrer for håndtering av situasjoner der det er mistanke om overgrep begått mot eller av mennesker med utviklingshemming
Aktuelle temaer/problemstillinger Flytte hjemmefra for første gang (økt grad av frihet/selvbestemmelse?) Hygiene (generell hygiene, ved menstruasjon osv.) Forskjell på venner og kjærester Grenser (egne og andres grenser) Prevensjon Sex alene og sex med en partner Ønske om egne barn Nettvett Skadelig seksuell atferd (SSA)
Kvalitetssikring av tjenesteyting Ved tema seksualitet og samliv kan det dukke opp mange problemstillinger og vi kan bli usikre på hvordan vi skal bistå og være redd for å overskride grenser Tema seksuell helse bør inngå som et element i helse- og sosialfaglige utdanninger Med utgangspunkt i PLISSIT-modellen kan vi vurdere på hvilket nivå vi kan tilrettelegge, veilede og eventuelt gi opplæring
PLISSIT-MODELLEN
Skadelig seksuell atferd https://www.hertervigforlag.no/butikk/trafikklyset-seksuell-atferd-hos-barn-og-ungdom/
Definisjonskontinuum Sunn og god seksuell atferd: Gjensidighet, samtykke, aldersadekvat, utprøving, lek, moro, ingen maktforskjell (styrke, størrelse, status, kognitivt) Problematisk seksuell atferd: ikke passende i situasjon eller relasjon, ikke aldersadekvat, impulsiv, påvirket av press fra jevnaldrende, selvregulerende Skadelig seksuell atferd: skadelig for fornærmede, skadelig for utøver, ikke aldersadekvat, planlagt, hemmelighold, bruk av makt, vanskelig å avlede/stoppe, innslag av frykt, sinne, aggresjon
Retningslinjer ved seksuelle overgrep Det må foreligge en retningslinje/prosedyre ved hvert tjenestested for håndtering ved mistanke om og dersom det er avdekket akutte konkrete hendelser. Det anbefales også at det foreligger en retningslinje for oppfølging i etterkant av en konkret hendelse. Det anbefales at retningslinjene følger malen som ligger på Bufdir s hjemmesider: https://www.bufdir.no/nedsatt_funksjonsevne/retningslinjer_seksu elle_overgrep_utviklingshemmede/ Se også: https://www.bufdir.no/vold/tryggest/
Vernepleierens arbeidsmodell
Kartlegging Informasjonsinnhenting fra nærpersoner/pårørende, observasjoner og evt. funksjonell kartlegging/analyse Avklare ønsker og forventninger med bruker SexKunn-testen (Fjeld og Zachariassen, 2001). Gir indikasjon på brukerens forståelse/kunnskap om blant annet kropp, hygiene, sex og holdninger, samt gir et utgangspunkt for hvilket opplæringsbehov/læringsmål den enkelte kan ha SexKunn-testen kan også benyttes som en Pre-test/post-test, da evt. som et supplement Test med spørsmål om temaer som vil gjennomgås i opplæringen. Gjennomføres før og etter opplæringen
SexKunn-testen Wenche Fjeld - Peter Zachariassen Tegninger: Anna Fiske
Tema 1a: Kjønn og kroppsdeler Pek på. (hår, øyne, nese, munn, pupper, hals, hæl, guttetiss, hofte, knær, jentetiss, navle, tær, fingre)
Hvem er barn? Tema 1b: Pubertet
Hvorfor vasker vi oss? Tema 1c: Hygiene
Tema 2: Følelser Hvem er glad? Hvem er sint? Hvem er lei seg?
Hvem har samleie? Tema 3: Sex
Hvor kan du ha sex? Tema 4: Holdninger
Hvordan kan en jente bli gravid? Tema 5: Prevensjon
Sex-Kunn-scorer: Jente 13 år, gutt 5 år og utv.hemmet kvinne 20 år 35 30 25 20 15 10 Maks. Jente 13 Gutt 5 Utv.h. k. 5 0 Kjønn/kropp Pubertet Hygiene Følelser Sex Holdninger Prevensjon
Målvalg Med utgangspunkt i kartleggingen utarbeides mål for opplæringen Kan være utfordrende å utarbeide konkrete/målbare mål når det gjelder tema tilknyttet seksuell helse Vår erfaring er at opplæringsbehovet omhandler grunnleggende kompetanse om blant annet: - Kroppen/kroppens utvikling - Grenser og relasjoner - Forskjell på venn og kjæreste - Hygiene/hygiene ved menstruasjon - Nettvett - Sex alene og sex sammen med en partner - Prevensjon og å leve uten egne barn
Metode: Gruppebasert opplæring basert på den ytre strukturen i ART/ AART Tilbakeblikk (hva husker du fra sist?) Gjennomgang av hjemmeoppgave Gjennomgang av regler Dagens tema Venn og kjæreste (Quiz (hva vet du), bilder fra KIS) Tilbakeblikk med Quiz (hva husker du fra i dag?) Utdeling av hjemmeoppgave Evt. utdeling av diplom/ bevis f.eks for regelfølging Hvis tid: Spille spillet «Jeg lurer på»?
Opplæringsmateriell Hefter Kvinner og personlig hygiene, Hygiene ved menstruasjon, Menn og personlig hygiene (habvohed@sykehuset-innlandet.no) Veiledningshefte i seksuell helse (Thor Heyerdahl vgs.) Veiledningshefte til KISS-kurs (Thor Heyerdahl vgs.) Pubertet og seksualitet (Helse Bergen) Prevensjonsguiden (kan lastes ned gratis fra Sex og samfunn) Prevensjonspermen (kan bestilles fra Sex og samfunn) Bildemateriale På vej til voksen et undervisningsmateriale til seksualveiledning av unge (www.loet.dk ) Tegningene i SexKunn-testen har også vært benyttet i undervisningen Bamsekort med følelser og kroppsspråk, (helsesøsterbutikken.no) Film Danske filmer om onani www.suff.tv Nettbasert opplæringsmateriell KIS - Kropp, identitet og seksualitet www.helsekompetanse.no/aktuelt/kropp-identitet-og-seksualitet-frapapir-til-nett Nettvett: Du bestemmer.no Ung.no Spill Jeg lurer på?» Talkped AS. Finnes også i digital versjon. (Tone Grude og Vigdis Morvik Larsen bestilles via: post@talkped.no)
Registrering og evaluering Post-test med spørsmål som har blitt gjennomgått i opplæringen Tilbakemelding fra deltakerne og evt. nærpersoner/personalet Behov for videre oppfølging etter opplæringen avklares med utgangspunkt i resultat på posttest og tilbakemeldinger
Case Dame 25 år med diagnosen lett psykisk utviklingshemming Bor i kommunal bolig med heldøgns tjenester Er i behov av bistand og tilstedeværelse av personalet til enkelte daglige oppgaver og ved sosiale aktiviteter Hun har utfordringer med å ivareta personlig hygiene under menstruasjon Hun er opptatt av å ha kjæreste og har gjerne flere kjærester samtidig. Hun kan også invitere ukjente menn hjem på besøk og ønsker ikke tilstedeværelse av personal i disse situasjonene Hun klemmer ofte personalet og medbeboere og ser ikke ut til å ha forståelse for andres grenser for nærhet Det er stor uenighet i personalgruppen om hvordan de skal møte disse utfordringene
Oppgave til case Sett dere i gruppe på 3 til 4 personer. Ta utgangspunkt i problemstillingene fra case og utarbeid forslag til tiltak. Følgende punkter bør være med: 1. Beskrivelse av problemstillinger, hva bør prioriteres og hvilke etiske vurderinger ligger til grunn? 2. Er det behov for kartlegging? I så fall beskriv hva som skal kartlegges og hvordan denne skal gjennomføres 3. Utarbeid mål (en eller flere) 4. Hvilke tiltak/metode vil dere iverksette? 5. Hvordan vil dere registrere/evaluere de tiltak dere har besluttet å iverksette? 6. Videre arbeid (oppfølging av igangsatte tiltak, andre problemstillinger som bør prioriteres osv.)
Litteratur Barstad, B. (2006). Seksualitet og utviklingshemming. Oslo: Universitetsforlaget AS Buttenschøn, J (2001). Sexologi, en bog for professionelle og forældre om udviklingshæmmede menneskers sexualitet. (2. Utg.)(1. Oppl.). Danmark: Eiba-press Johansen, M., Thyness, E. M., & Holm, J. (1998). Seksualitet på alvor. Etiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere Strømberg, B. (2006). Retten til et seksualliv. I: Kjærlighetens landskap. Fagbladet. Oslo: Aktietrykkeriet AS Kjernsli, H., Wing, C., Strømberg, B. E. & Ree, G. (2008). Reduksjon av overdreven klemming (omfavnelse) av andre personer. Norsk tidsskrift for atferdsanalyse, årgang 35 (2008), nr. 2, s. 59 67 http://www.nfss.no/bibliotek/
Litteratur NOU 1991:20: Del 3, Etiske retningslinjer. Rettsikkerhet for mennesker med psykisk utviklingshemming. Oslo: Sosialdepartementet Fjeld, W. og Zachariassen P. (2001). SexKunn-testen. Sykehuset innlandet, Habiliteringstjenesten Hedmark, voksenseksjonen. Zachariassen, P. (2003). Kartlegging av kunnskaper om seksualitet hos mennesker med psykisk utviklingshemning. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 40 (2), 102-108 Fjeld, W (2009). Mennesker med utviklingshemming og seksualitet. Hvordan undervise og veilede? Spesialpedagogikk, 03 Eggen, K., Fjeld, W., Malmo, S., Zachariassen, P. (2014). Utviklingshemming og seksuelle overgrep rettsvern, forebygging og oppfølging. Avdeling for nevrohabilitering, Oslo universitetssykehus https://www.bufdir.no/nedsatt_funksjonsevne/retningslinjer_seksuelle_overgrep_ utviklingshemmede
Takk for oppmerksomheten uxensv@ous-hf.no uxbemb@ous-hf.no uxzape@ous-hf.no
1. Møte presis KURSREGLER 2. Gi beskjed om man blir forsinket eller ikke kan komme på tlf.nr: 3. Ha mobil på lydløs eller slå den av 4. Rekke opp hånden når du skal si noe og vente på tur 5. Vise respekt og støtte hverandre 6. Ikke fortell hva andre har fortalt på kurset (taushetsplikt)
Quiz hva vet du før og etter kurset? Nr. Sett kryss på det du tror er riktig svar Ja Nei 1. Jenter kommer vanligvis i puberteten i 11 års alderen 2. Jenter kommer i stemmeskifte i puberteten 3. Mensen kommer i puberteten 4. Jenter får hår under armene 5. Jeg må dusje eller vaske meg under armene og tissen/rompa hver dag 6. En kjæreste er en person man liker ekstra godt på en helt spesiell måte 7. Begge må være enige hvis man skal være kjærester 8. Venner kan ha sex sammen 9. Venner kan gjøre mange hyggelige ting sammen 10. 11. Man kan være kjæreste med flere på samme tid Sex kan være to personer som kysser, kliner og tar på hverandre eller har samleie
Nr. Sett kryss på det du tror er riktig svar Ja Nei 12. Sex kan være eller mann/ dame som onanerer («koser med seg selv») 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. Begge må være enige hvis man skal ha sex sammen Det er bare gutter som onanerer Man kan være kjærester uten å ha sex sammen Før jeg skal ha sex eller være naken, er det lurt å trekke for gardinene slik at andre ikke ser inn Det finnes bare et prevensjonsmiddel for menn Kondom er det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter mot seksuelt overførbare sykdommer Jeg kan klemme andre selv om de ikke har lyst Jeg kan si fra hvis jeg ikke vil at andre skal ta på meg Det er viktig at jeg sier i fra til noen jeg er trygg på om noen har gjort noe mot meg som jeg ikke liker Er dette en grei måte å ta på en kjæreste? 23. 24. Jeg kan ta bilde andre og videresende uten å spørre om lov Det er lurt å ta bilde av seg selv med lite klær og sende eller legge ut på sosiale medier
Gå på kafe Shopping Spille spill Se på tv Reise på turer (i Norge eller utlandet) Gå på kino eller bowling Dansekurs Besøke hverandre Trene sammen Ha pysjparty Holde kontakt Gi og ta (gjøre noe selv for å holde kontakten) Dele på godteri Gi en klem/trøste Si hyggelige ting (kompliment) Holde avtaler Holde på en hemmelighet Ikke baksnakke
Kysser Samleie Ta på kroppen Bli enige om hvordan de skal ta på hverandre Når man har kjent hverandre en stund Når man er enige om det Nei, begge bestemmer Nei, vanlig med bare en
Det samme som venner gjør Kysse Ta på hverandre Ha samleie Holde i hånden Nei man må ikke, ikke alle har det. Mange synes det er nok å kose med hverandre eller kysse eller holde i hånden Mann og dame, dame og dame og mann og mann kan være kjærester. Barn og voksen kan ikke være kjærester. Seksuell lavalder er 16 år. Det er ikke vanlig at gamle og unge er kjærester, men det er ikke forbudt så lenge begge er over 16 år.
HVORFOR DUSJER VI? HVOR OFTE MÅ VI DUSJE? NÅR ER DET VIKTIG Å VASKE HENDER? HVOR OFTE MÅ VI BYTTE BIND ELLER TAMPONG VED MENSTRUASJON?
HVA KAN DU GJØRE SAMMEN MED VENNER? HVA GJØR KJÆRESTER SOM IKKE VENNER GJØR? HVORFOR BØR MAN IKKE HA FLERE KJÆRESTER PÅ SAMME TID?
Hva husker du?
Spørsmål Svaralternativ 1 Svaralternativ 2 Kan man forelske seg mer enn en gang? JA NEI Når vet vi at vi er kjærester? Kan jeg klemme, kysse eller ha sex med andre hvis de ikke har lyst? Se på tegningen Når begge er enige JA Det er helt OK at to jenter er kjærester Når jeg bestemmer at vi er det NEI To jenter kan ikke være kjærester
Spørsmål Hva Svaralternativ husker 1 du? Svaralternativ 2 Kan man har flere kjærester samtidig? NEI JA Kan man ha sex med en venn? Hva kan både kjærester og venner gjøre? Kan man ha sex her eller på andre offentlige steder? JA - Gå på kino - Holde hverandre i hånden - Krangle Nei, det er ikke lov å ha sex der hvor andre kan se det NEI - Kysse hverandre Ja, hvis det ikke er noen i nærheten
DIPLOM PÅ DENNE KURSKVELDEN VAR DU SPESIELT FLINK TIL Å
1. Seksualitet og seksuelle behov er naturlig, og det er noe alle mennesker har. 2. Utviklingshemmedes seksualitet er noe privat, som personalet ikke skal blande seg opp i. 3. Ethvert personale bør kunne fritas for å gi seksualveiledning/opplæring. 4. Mennesker med utviklingshemming har lov til p.g.a. sin funksjonsnedsettelse å leve sitt eget seksualliv selv om det går utover samfunnets alminnelige normer. 5. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kap. 9 kommer ikke til anvendelse når det gjelder seksualitet. 6. Ved seksualveiledning av mennesker med utviklingshemming er personalet nødt til å gå mer direkte fram og f. eks. gi aktiv seksualhjelp. 7. Personalet bør fritt snakke om tema som onani, slik at brukerne får en forståelse av at dette er noe ganske naturlig, noe stort sett alle gjør. 8. Personalet bør arbeide med brukernes seksualitet selv om foreldre/pårørende ikke ønsker det. 9. Det er alltid den enkelte brukers ønske, moral og norm som gjelder når det avgjøres hvordan han/hun ønsker å leve sitt seksualliv- og ikke personalets. 10. Mennesker med utviklingshemming bør ikke få barn. Enig Usikker Uenig
Samliv og seksualitet for mennesker med utviklingshemming Gruppeoppgave 1. Gå gjennom påstandene på baksiden av dette arket alene og marker din personlige holdning med X. 2. Gå gjennom påstandene i gruppa og marker gruppas holdning med O - Forsøk å bli enige! - Bruk svaralternativet usikker bare som absolutt siste utvei Lykke til!