Fast eiendoms rettsforhold Hevd 2. april 2019 Eirik Østerud
Læringskrav Studenten skal ha god kunnskap om bl.a.: Hevd m.v., først og fremst slik dette er regulert i hevdsloven Registrering av eiendomsrett og begrensede rettigheter i fast eiendom (grunntrekkene i reglene om rettsvirkningene av tinglysning)
Innledning Lov om hevd 9. desember 1966 nr. 1 (hevdslova) Samler, kodifiserer og presiserer hevdsinstituttet Hevdsbegrepet Ikke lovdefinert Vilkår og rettsvirkninger regulert bl.a. i hevdslova NUT 1961:1 Rådsegn 6 Om hevd «Eit langvarig faktisk rådvaldshøve fører i somme tilfelle til ein ny eller sterkare rett i framtida. I slike tilfelle seier ein vanleg at retten har grunnlag i hevd. Hevd er såleis ein særleg rettsvinnings- eller rettsstyrkingsmåte.»
Hevdsfunksjoner Tinglige rettigheter, også til fast eiendom, erverves eller opphører fordi en part har innrettet seg etter etablerte forhold i lang tid i god tro Eiendomsrett Bruksrett Opphør Rettsvern Ervervsmåter Originære Derivative Ekstinktive
Hevdshensyn «Først i tid, best i rett» - taler mot hevd Rettighetsbeskyttelse Besittelse og innrettelse - taler for hevd Passivitet Opprinnelig rettighetshavers passivitet kan tale for hevd Hevders passivitet kan tale mot hevd Samfunnshensyn Rettsbeskyttelse/forutberegnelighet vs utnyttelse Rettstekniske hensyn Tvist om eiendomsrett vs tvist om hevdsvilkår Hevdsvilkårenes utforming vilkår og bevistemaer
Hevdsloven Hevdsloven 1 «Etter denne lova kan det vinnast hevd på eigedomsrett eller bruksrett til ting. Med ting er meint fast eigedom, lausøyre og rettsgilde verdepapir.» Rettsvirkninger Ved fullført hevd får hevderen rett i samsvar med den rådigheten han har utøvet, jf. hevdslova 1 Hevdstyper Eiendomshevd, brukshevd, mothevd, frihevd Rettsvern, jf. tingl. 21 annet ledd «For andre lovbestemte rettigheter enn pant [f.eks. sameiel. 11 om forkjøpsrett] tinglysing ingen betydning, hvor ikke annet er særlig bestemt. Det samme gjelder rettserverv ved hevd.» HR-2017-33 (Forusstranda) Ikke selvstendig rettsvernshevd ved unnlatt tinglysing for å spare dok.avgift?
Eiendomshevd Hevdsloven 2 første ledd «Den som har ein ting som sin eigen 20 år i samanheng, hevdar eigedomsrett.» Rådighetskravet «som sin eigen» Rt. 1970 s. 1398 Hevd av eiendomsrett til utmarkspreget fritidseiendom «slik rådighet som faller naturlig på en fritidseiendom av denne art.» Rt. 2000 s. 604 Hevd av eiendomsrett til areal utenfor tomtegrensen, innenfor gjerde «tomta var gjerda inn med flettverksgjerde, noko som inneber at tvistearealet var gjort til ein del av villatomta. Ut frå dette er det ikkje nokon tvil om at kravet til å ha arealet som sitt eige er oppfylt.» Momenter: tilstrekkelig, eksklusiv, kontinuerlig Hevdsloven 5 og «tålt bruk» «Den som har tingen til forvaring, leige, lån eller pant, kan ikkje hevda eigedomsrett. Det same gjeld den som har ein annan rett til å sitja med tingen.» NUT 1961:1 Rådsegn 6 - Om hevd, s. 25: «rette eigar har i slike tilfelle ingen grunn til å krevja tingen att.»
Brukshevd Hevdsloven 7 «Den som brukar eller har tingen som om han var bruksrettshavar, hevdar bruksrett.» Eiendomshevd vs brukshevd «som sin eigen» vs «som om han var bruksrettshavar» NUT 1961:1 Rådsegn 6 - Om hevd, s. 26 «Skilnaden er at i staden for å ha tingen som ein eigar, lyt ein brukshevdar ha rådvelde som ein bruksrettshavar. Men krava lyt her og retta seg etter kva slags bruksrett det gjeld og elles etter omstenda i kvart einskilt tilfelle.» Hevdsloven 7 annet ledd viser til de alminnelige hevdsvilkårene «Føresegnene i 2-6 gjeld tilsvarande.»
Mothevd Hevdsloven 9 «I den mon tingen er bruka i strid med ein særleg rett, fell den retten bort (mothevd).» NUT 1961:1 Rådsegn 6 - Om hevd, s. 27 «Etter utkastet er vilkåret for mothevd at tingen vert bruka i strid med den særlege retten. Ordet bruka lyt her takast i vid tyding. Den som har sett gjerde kring ei byggjetuft han har kjøpt, kan t.d. mothevda ein beiterett som hefter på området, endå om byggjetufta ligg heilt brakk og ubruka. Det avgjerande er at gjerdet stengjer for beitinga.» Hevdsloven 11 viser til de alminnelige hevdsvilkårene «Føresegnene i 2 til 6 gjeld tilsvarande ved mothevd eller frihevd»
Frihevd Hevdsloven 10 «Bruksrettar som rettshavaren let liggja unytta i full hevdstid, fell bort med eigedomshevd eller når eigaren har site med tingen i hevdstid, endå om tingen ikkje er bruka i strid med retten (frihevd).» Ikke-bruk/passivitet, jf. «let liggja unytta» Aksessorisk/selvstendig frihevd Hevdsloven 11 «Føresegnene i 2 til 6 gjeld tilsvarande ved mothevd eller frihevd»
Hevdstid Hevdsloven 2 20 år Hevdsloven 8 Særregler for enkelte bruksretter «For rett over framand eigedom til bruk som ikkje viser seg av ei fast tilstelling, er hevdstida 50 år. Dette gjeld ikkje rett til naudsynt veg eller opplagsplass. Likeins er hevdstida 50 år for rett til bruk for folket i ei bygd eller grend, eller i ein by eller annan vid krins.» Oppsummering 20 år: faste tilstellinger og naudsynt veg eller opplagsplass 50 år: ikke fast tilstelling og bruk av vid krets
Hevdstid og suksesjon Hevdsloven 3 «Har to eller fleire ein ting etter kvarandre i samanheng og overgangen mellom dei er lovleg, er hevd fullført når hevdstida etter 2 er ute.» Sammenlegging av hevdstid Lovlig rettsovergang (salg, gave, arv mv.) «Det er og eit vilkår at kvar av dei har tingen på ein slik måte at han kunne hevda, d. e. fyller alle vilkår til eigedomshevd så nær som kravet til tida», jf. NUT 1961:1 Rådsegn 6 - Om hevd, s. 24 Rt. 2000 s. 604 - Kjelsberg
God tro Hevdsloven 4 «Den som veit at han ikkje eig tingen, hevdar ikkje. Det same gjeld den som ikkje veit det avdi han ikkje har vore så aktsam som han burde etter tilhøva.» Hevderen må ikke vite eller burde vite at han/hun mangler rett Et krav om hevderens berettigede forventninger om rettsposisjonen Eks. Rt. 2000 s. 604 «ikkje setjast opp noko krav om at kjøparen må kontrollmåle grensene i marka mot skylddelingsforretning eller målebrev, med mindre det kjem til særlege omstende som gir kjøparen grunn til å ha mistanke om at gjerdet er plassert feil.» Aktsom god tro i hevdstid (20/50 år) Sammenlegging av hevdstid, jf. 3 Aktsom god tro hos suksessive hevdere, jf. Rt. 2000 s. 604
Avbrudd Alle hevdsvilkårene må være oppfylt i full hevdstid Hevd blir avbrutt når ett av vilkårene for hevd typisk vilkåret om at hevderen må være i aktsom god tro ikke lenger er oppfylt. Hevdsloven 6 første ldd «Hevdinga stoggar når det vert reist søksmål mot hevdaren om retten til tingen, såframt det endar med at saksøkjaren får medhald.»
Alders tids bruk / festnede rettsforhold Alternativt ekstinksjonsgrunnlag for eiendomsrett, bruksrett eller rettigheter i allmenning Rt. 2001 s. 769 (Selbu), HR-2018-456 (Nesseby) Rettserverv ved alders tids bruk hviler på tre elementer: Det må foreligge en viss bruk, som må ha funnet sted i lang tid, og ha skjedd i god tro