Gjelder for 2012 Side 1/8 Studieplan studieår 2011 2012 Videreutdanning 30 studiepoeng kull 2012 vår HiBu Avd. for Helsefag Høgskolen i Buskerud Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 32 20 64 00 fax: 32 20 64 10 e-post: postmottak@hibu.no Endringshistorikk Filnavn:
Gjelder for 2012 Side 2/8 Dato Sign Endring 17.10.10 AGS Første utkast på grunnlag av møte med Søisdal/Øgaard + tilsendt materiell 27.01.11 AGS Revidert April -11 AGS Revidert etter innspill fra faggruppen for hudsykepleiere + lagt inn litteratur i immunologi og økt antall pensumsider ift. studiepoeng 26.04.11 TML Forslag til revidering av innhold 12.05.11 AGS Revidert i tråd med møte med Søisdal og Rolland 30.04.11 + kommentarer fra Søisdal 08.05.11 27.05.11 HK Godkjent i ledermøte v/avdeling for helsefag Juli -11 AGS Revidert etter nye innspill fra høring Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Læringsutbytte... 4 Opptakskrav... 5 Kvalifikasjoner... 5 Prinsipper for valg av læringsformer... 5 Informasjonskompetanse... 6 Studieinnhold... 6 Vurderingsform... 8 Litteratur... 8 Artikler og hefter:... Error! Bookmark not defined. Filnavn:
Gjelder for 2012 Side 3/8 Innledning Denne videreutdanningen setter fokus på sykepleie til mennesker med hudsykdommer. Med hudsykdommer menes sykdommer i hud, hår og negler og sykdommer i munn- og genitalslimhinner. Pasienter med hudsykdommer finnes i alle aldersklasser. De fleste hudsykdommer har en stor variasjonsbredde med hensyn til sykdomsmanifestasjoner og alvorlighetsgrad. Behovet for diagnostikk og behandling er økende ut fra flere forhold som for eksempel økende forekomst av allergiske hudreaksjoner, barneeksem, alders- og solrelaterte hudskader, kreftsykdommer, lengre levealder og økte krav til livskvalitet (Strategisk plan for norsk dermato-venerologi, 2005). Det har de siste årene vært en rivende utvikling i hudfaget med mange nye behandlingsmuligheter. Tradisjonelt har faget vært dominert av lysbehandling, smøre-/badebehandling, sårbehandling og kirurgi. Fortsatt er dette viktige behandlingsformer, men den tekniske og medisinske utviklingen har bidratt til nye behandlingsalternativer. Eksempler på dette er laserbehandling, biologiske legemidler, avanserte bandasjer samt nye undersøkelsesmetoder. Dette har gitt sykepleiere innen hudfaget nye og mer selvstendige arbeidsoppgaver. De utfører i dag bl.a. laserbehandlinger, opplæring av pasienter til egen sprøytebehandling med biologiske legemidler og fotodynamisk behandling. Vi ser derfor at sykepleierrollen innenfor hudfaget som på andre medisinske fagfelt har utviklet seg mer og mer fra en assistentrolle for legen til en selvstendig utøver. Som et eksempel kan nevnes at det i løpet av en ni måneders periode i 2010 ved en hudavdeling på ett av våre universitetssykehus var 23 000 polikliniske konsultasjoner, av disse ble ca.49 % utført av sykepleiere. I Norge har det vært en kontinuerlig underdekning av antall dermato-venerologer de siste 30 år, en underdekning på 20-30 % sammenliknet med våre skandinaviske naboland (Lützow-Holm, 2000). Dette tilsier at det er stort behov for sykepleiere med spesialkompetanse innen dette fagfeltet. I Norge lider et stort antall mennesker av hudsykdommer og/eller hudlidelser som ofte er sekundære til andre lidelser. Pasienter med ulike hudsykdommer trenger mye veiledning, opplæring i behandling, stell og mestring av sin sykdom og omsorg av helsepersonell med høy kompetanse innen problemområdene. Dette er pasientgrupper som ofte har et langvarig eller kronisk helseproblem. For at pasientene skal kunne opprettholde best mulig livskvalitet, på tross av endret livssituasjon, er det viktig at helsepersonellet rundt pasienten har høy faglig kompetanse og innsikt. Allerede i 1996 vedtok NSFs faggruppe for sykepleiere i dermatologi (NSFDS) at det skulle settes i gang arbeid med å få etablert en videreutdanning for sykepleiere innen hudfaget. En slik utdanning er hittil gjennomført en gang i Norge i perioden 2004-2005. Utdanningstilbudet ble støttet av Norsk Dermatologisk Selskap (NDS) som også i 2005 påpekte behovet for å starte et arbeid for å utvikle et utdanningsopplegg som sikrer fremtidig spesialkompetanse for sykepleiere i venerologi. Denne videreutdanningen i er utviklet i samarbeid mellom Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for hudsykepleiere og Høgskolen i Buskerud, avdeling for helsefag. Det er en videreutvikling av tidligere studietilbud på området og bygger på strategiske tiltak forslått av NSD. Høgskolen i Buskerud, avdeling for helsefag har et sterkt fagmiljø innen området eldre og kronisk syke. Avdelingen tilbyr mastergradsstudier i klinisk helsearbeid. Den nye videreutdanningen i Filnavn:
Gjelder for 2012 Side 4/8 gir et viktig supplement til avdelingens studieportefølje innenfor området kronisk syke. Videreutdanningen ligger på masternivå (jfr. Kvalifikasjons-rammeverkets syklus 2) og tilbys som en separat utdanning. Studiet kan også være aktuelt som en påbygning til avdelingens videreutdanning innen sår samt inngå som en valgbar fordypningsmodul innen det eksisterende mastergradsprogrammet i klinisk helsearbeid. dermatologisk sykepleie går over ett år. Studiet har en klinisk forankring blant annet gjennom at det inkluderer praksis med pasienterfaringer som knyttes til studiets teoretiske perspektiv. Læringsutbytte Formålet med studiet er at studenten skal oppnå fordypet kompetanse til å bedømme pasientens tilstand og utføre sykepleieaktiviteter i klinisk virksomhet innen spesialiteten hudsykdommer. Etter fullført utdanning har kandidaten utviklet følgende kompetanse: Kunnskap - Kan beskrive og forklare manifestasjoner, utredning, diagnostisering og behandling av hudsykdommer - Har avansert kunnskap om livsstilens betydning for forekomst og forløp av hudsykdommer samt assosierte sykdommer - Har kunnskaper om yrkesrelaterte hudlidelser - Har kunnskap om organisering av dermatologiske helsetjenester og sykepleierens rolle og funksjon i ulike ledd av tjenestene Ferdigheter - Kan analysere pasientens behov og foreta en sykepleiediagnostisering - Kan utføre dermatologisk sykepleie og behandling innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten - Har relasjons- og kommunikasjonsferdigheter som innebærer evne til å gi god støtte til pasienter som har psykososiale reaksjoner knyttet til sin lidelse - Har gode dokumentasjonsferdigheter og benytter relevante kartleggings- og evalueringsverktøy for å sikre kvalitet og kontinuitet i pleie og behandling - Har kompetanse i undervisning og veiledning i forhold til mestring av å leve med kronisk sykdom - Har økte ferdigheter i å søke, lese, beskrive og forstå vitenskapelige artikler Generell kompetanse - Forholder seg empatisk til mennesker med hudsykdommer - Analyserer relevante faglige og etiske problemstillinger knyttet til pleie og behandling av personer med hudsykdommer - Anvender sine kunnskaper og ferdigheter innen dermatologi og dermatologisk sykepleie på nye områder for å gjennomføre avanserte, selvstendige arbeidsoppgaver Filnavn:
Gjelder for 2012 Side 5/8 - Bidrar til nytenkning i det tverrfaglige teamet rundt personer med hudsykdommer Opptakskrav Videreutdanningen i er et monofaglig studietilbud. Målgruppen for studiet er sykepleiere som arbeider innen spesialisthelsetjenesten, både på sengeposter og poliklinikker ved hudavdelinger, ansatte ved sykehjem og hjemmetjenesten samt sykepleiere som arbeider innenfor det private hudpleiemarkedet. Studiet vil også være egnet for sykepleiere som har tidligere videreutdanning innen sår. Krav til opptak er 3-årig bachelorutdanning i sykepleie eller tilsvarende og minst ett års relevant praksis. Det gis mulighet til å søke på grunnlag av realkompetanse. Det kreves at søkere er i en relevant arbeidssituasjon under studieforløpet. Kvalifikasjoner Dette studiet vil forberede studentene til arbeid innenfor fagområdet dermatologi både i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og private helsetjenester. Studentene vil etter fullført studie ha kompetanse til å utføre selvstendige arbeidsoppgaver og konsultasjoner på hudpoliklinikker/ hudavdelinger. Studiet ligger på masternivå og gir etter bestått eksamen 30 studiepoeng. Prinsipper for valg av læringsformer Studiets læringsformer er utviklet med grunnlag i et sosialkonstruktivistisk læringssyn. Dette innebærer blant annet at det legges vekt på å skape arenaer hvor studentene får anledning til å synliggjøre egen erfaringsbasert kunnskap og utvikle ny, personlig kunnskap som grunnlag for fremtidig kunnskapsbasert praksis i et faglig fellesskap. Studiet er lagt opp som et deltidsstudium over ett år med forelesninger, gruppearbeid, praksis og selvstudier. Undervisningen har et omfang på 24 dager à 6 timer som er organisert i 6 samlinger à 4 dager. Samlingene inneholder ressursforelesninger, kliniske eksempler og seminarer/workshops med gjennomgang av fremlagte kasus. Mellom samlingene arbeider studentene med to skriftlige arbeidskrav knyttet til klinisk praksis. Oppgavene presenteres i klassen. Videreutdanningen i dermatologisk sykepleie har en sterk praksisforankring. Dette innebærer at utvikling av klinisk kompetanse står sentralt. Det vil bli lagt vekt på at studentene utvikler en reflektert holdning til teori og praksis gjennom bevisstgjøring omkring egen yrkeskunnskap og yrkesidentitet. I løpet av studiet skal det gjennomføres en observasjonspraksis på 3 uker à 30 timer. Studenter som arbeider ved en hudavdeling eller hudpoliklinikk kan søke om å avlegge praksisperioden på egen arbeidsplass. Øvrige studenter kan enten benytte seg av praksisplasser fremskaffet av høyskolen eller selv ordne seg praksisplass ved å ta kontakt med relevante arbeidssteder. Sistnevnte må godkjennes av høyskolen i forkant av praksisperioden. Det oppnevnes en ansvarlig praksisveileder/- koordinator i virksomheten hvor studenten gjennomfører observasjonspraksis. Praksisveilederen er ansvarlig for å bekrefte skriftlig studentens tilstedeværelse og læringsutbytte. For å sikre kvalitet i, samt godt utbytte av praksisperioden skal studenten utarbeide en plan for perioden. Planen skal fungere som et målsettings- og evalueringsredskap og skal inneholde konkrete læringsmål som har til hensikt å styre valg av læresituasjoner. De individuelle læringsmålene begrunnes ut fra tidligere erfaring/kompetanse og studieplanens innhold. Filnavn:
Gjelder for 2012 Side 6/8 Det forventes at studentene avsetter tid til selvstudier utenom samlingene. Forventet total arbeidsinnsats pr. uke er i gjennomsnitt 20 timer(inkludert samlinger/praksis). IKT anvendes som verktøy for kommunikasjon/informasjon og kunnskapsinnhenting. Det forutsettes at studentene har tilgang til PC og grunnleggende ferdigheter i bruken av IKT. Det forventes videre at høgskolens elektroniske studentportal, Fronter, benyttes aktivt under studietiden. Informasjonskompetanse Informasjonskompetanse er å forstå når det er behov for informasjon, definere og formulere behovet for informasjon, kunne lokalisere og effektivt nyttiggjøre seg informasjon i egen læring og forskning. Studiet vektlegger kunnskapsbasert praksis forstått som det å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen. For å stimulere til kunnskapsbasert praksis samt at studentene skal kunne holde seg oppdatert i faget etter fullført utdanning, fokuserer studiet på tilegnelse av kunnskap om ulike forskningsdesign, ferdigheter i innhenting av ny informasjon og kildekritikk samt normer for referanser. Studentene vil bli utfordret på å finne oppdatert og forskningsbasert kunnskap knyttet både til arbeidskrav og avsluttende eksamen. I tillegg til grunnopplæring i bruk av bibliotekets læringsressurser, gis det derfor opplæring i databasesøk i relevante databaser og trening i kildekritikk. Studieinnhold Studiet inneholder følgende hovedtemaer; Hovedtema 1: Huden Dette tema gir studentene et teoretisk grunnlag for å forstå og vurdere både normal funksjon av- og patologi i huden. Sentrale tema er: Hudens anatomi, fysiologi og patofysiologi Hudens kommunikasjon Hovedtema 2: Å leve med hudlidelser Dette tema gir studentene kunnskap om konsekvenser av hudlidelser på individnivå. Sentrale temaer er: Å leve med kronisk sykdom konsekvenser i hverdagen og påvirkning av familien Mestring av kroniske hudlidelser Livsstilssykdom og livsstilsendring Helsepedagogikk; veiledning, undervisning og opplæring (individuelt/i familien) Hovedtema 3: Immunologi Dette tema gir studentene et teoretisk grunnlag for å forstå og vurdere både normal funksjon av- og patologi i immunsystemet i forhold til hudsykdommer. Sentrale tema er: Immunsystemets fysiologi Immunsystemets patofysiologi og medvirkning til hudsykdom Allergologiske mekanismer Hovedtema 4: Hudsykdommer I dette tema får studenten grunnleggende teoretisk kunnskap om epidemiologi, patofysiologi og årsaksvurdering i forhold til ulike typer hudsykdommer Dermatitter Atopisk eksem Psoriasis Filnavn:
Gjelder for 2012 Side 7/8 Hudinfeksjoner (virale, bakterielle og sopp) Bulløse hudsykdommer Benigne og maligne hudsykdommer Urticarielle lidelser Kuldeurticaria og kuldesensibilisering Sjeldne hudsykdommer Hudsykdommer hos ulike aldersgrupper Yrkesmedisin, yrkesrelaterte hudreaksjoner Laser- og stråleskader Sår Hovedtema 5: Diagnostisering og behandling av hudsykdommer I dette tema får studenten grunnleggende teoretisk kunnskap om- og praktiske ferdigheter i diagnostisering og behandling av ulike typer hudsykdommer. Sentrale tema er: Klinisk diagnostisering Histologisk diagnostisering Allergitesting Reseptpliktige og ikke-reseptpliktige hudpleiepreparater: sammensetning, fremstilling og tilsetningsstoffer Smørebehandling Badebehandling Lysbehandling Biologiske behandlinger Cytostatika Grensestråler Laserbehandling Fotodymamisk terapi (PDT) Dermatokirurgi Behandlingsreiser Hovedtema 6: Sykepleietjenester til personer med hudlidelser Organisering av dermatologisk sykepleietjeneste Hudsykepleierens rolle og funksjon Sykepleie til pasienter med hudlidelser kommunikasjon og pasientmedvirkning kartlegging av pasientens situasjon og plager intervensjoner hygiene dokumentasjon Kunnskapsbasert praksis, fagutvikling og forskning Hovedtema 7: Helse- og omsorgstjenester til personer med hudsykdommer Dette tema tar for seg kunnskaper om organisering av helsetjenester og samarbeid på tvers av profesjoner og etater i forbindelse med behandling av pasienter med hudlidelser. Sentrale tema er: Organisering av helsetjenester til pasienter med hudsykdommer Helselover, pasientrettigheter og trygdeordninger Helseøkonomi Pasientforløp Tverrfaglig- og tverretatlig samarbeid Kvalitetsutvikling av helse- og omsorgstjenestene Hovedtema 8: Venerologi Filnavn:
Gjelder for 2012 Side 8/8 Dette tema tar for seg kunnskaper om forekomst av seksuelt overførbare sykdommer samt pleie og behandling av pasienter med de vanligste venerologiske lidelser. Sentrale tema er: Seksualitet Seksuelt overførbare sykdommer og vaksinasjonsprogram Epidemiologiske trender Virale og bakterielle infeksjoner; syfilis, gonorè, clamydia Venerologisk behandling Sykepleie til personer med veneriske lidelser Organisering av helsetjenester for personer med veneriske lidelser Tverrfaglig samarbeid og sykepleierens rolle og bidrag i og utenfor sykehus Hovedtema 9: Dermatologisk praksis i spesialisthelsetjenesten Sykepleiediagnostisering og behandling av hudsykdommer Praktisk ferdighetstrening innen dermatologisk sykepleie Pasientkommunikasjon og informasjon/veiledning til personer med hudlidelser Organisering av sykepleietjenesten Kunnskapsbasert praksis og kvalitetsutvikling av tjenestene Vurderingsform Vurdering gjennom studietiden Studentene arbeider med obligatoriske skriftlige arbeidskrav etter samling to og fire. Arbeidskravene skal bidra til å fremme integrasjon mellom teori og praksis gjennom å anvende ny kunnskap i egen praksis. Det er krav til presentasjon av eget arbeid i samlingene. Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. I forbindelse med observasjonspraksis stilles det følgende krav til studenten: Utarbeide begrunnet plan for praksisperioden. Erfaringene fra praksis nedtegnes i et refleksjonsnotat Dokumentert tilstedeværelse på minimum 90 timer over 3 uker Avsluttende vurdering Studiet avsluttes med en individuell hjemmeeksamen som går over 4 uker. For å kunne framstille seg til eksamen må de skriftlige arbeidskravene samt praksisperioden være godkjent. Vurderingsuttrykk Eksamensbesvarelsen vurderes med gradert karakter A-F der A er beste karakter og F er ikke bestått. Litteratur Studiets pensumlitteratur har et omfang på totalt ca. 2100 sider hvorav ca. 500 sider er selvvalgt. Filnavn: