Studieplan studieår Masteremne Helse- og velferdsteknologi i samhandling og omsorg. 15 studiepoeng

Transkript

1 Gjelder for Side 1/7 Studieplan studieår Masteremne i samhandling og omsorg 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf e-post: informasjonen.drammen@hbv.no

2 Gjelder for Side 2/7 Endringshistorikk Dato Sign Endring HK Godkjent i lokalt ledermøte MKG/AGS Revidert og gjort om til et valgfritt masteremne AGS Endret tittel på studiet Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Læringsutbytte... 3 Opptakskrav... 4 Kvalifikasjoner... 4 Prinsipper for valg av læringsformer... 5 Informasjonskompetanse... 5 Studieinnhold... 5 Vurderingsform... 6 Litteratur... 7

3 Gjelder for Side 3/7 Innledning Informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) har en sentral plass i realisering av Samhandlingsreformen 1. Mange muligheter, men også fallgruver, ligger i skjæringspunktet mellom teknologi og helse. Høgskolen i Buskerud og Vestfold satser betydelig på utvikling av den kompetanse som det vil være behov for i fremtidens helsetjeneste. Vitensenteret Helse og Teknologi ved høgskolens campus i Drammen gir unike muligheter til å involvere studenter i innovasjon, utprøving og evaluering av nye løsninger for helse og omsorg. En aldrende befolkning og en økning i sammensatte og langvarige tilstander, også blant de yngre, stiller samfunnet og helse- og omsorgstjenestene overfor store utfordringer. Demografiske framskrivinger viser en fordobling av slike tilstander de neste 30 årene. Mens dagens helsetjeneste fungerer godt for akutte og episodiske helsebehov, er de lite tilpasset helsebehovene som øker mest i befolkningen. For disse behov fremstår dagens tjenester som fragmenterte og lite effektive. Formålet med Samhandlingsreformen er å tilpasse helse- og omsorgstjenesten til å møte fremtidens helsebehov 1. Sentralt i reformen er tiltak for å styrke kommunenes evne til forebygging, samt å ta større ansvar for helse- og sosiale oppgaver lokalt. Spesialisthelsetjenesten skal vokse mindre og skal i større grad støtte kommunene i deres oppgaver. Realisering av Samhandlingsreformens intensjoner krever nytenkning og evne til omstilling i alle ledd av helse- og omsorgstjenestene. har en sentral rolle i realisering av Samhandlingsreformen der det står at: Elektronisk kommunikasjon skal være den normale måten å kommunisere på i forholdet tjenesteyter og pasient i forholdet mellom de ulike tjenesteytere (ibid, kap.14) På samme måte som i andre samfunnssektorer, må helse- og omsorgstjenesten i kommunene og helseforetakene forbedre kvaliteten og tilgjengeligheten av deres tjenester ved hjelp av IKT 2. En rekke nasjonale satsinger som Elin-K 3 og Nasjonal helseportal 4 tilrettelegger for dette. På sikt vil disse satsingene utgjøre en motorvei som understøtter IKT-løsninger for bedre samhandling og kompetanseoverføring. Også brukermedvirkning kan styrkes gjennom bedre oversikt og kontroll i samhandling med helsepersonell. Samtidig peker Samhandlingsreformen på en rekke utfordringer knyttet til IKT i helsevesenet. Hindringer for vellykket implementering av helse- og kan være mangelfullt taktisk og strategisk lederskap og at aktørene forholder seg til egen virksomhet fremfor samhandlingskjeder. De teknologiske plattformene endrer seg raskere enn aktørenes evne til gjennomføring og uklare bestillinger fra helsevesenet og leveranseproblemer fra leverandørene er en utfordring. Det må utvikles en kultur for samarbeid mellom IKT og helsefagene. Helsetjenestens evne til å ta grep om disse utfordringene krever en ny type kompetanse i grenselandet mellom helse og teknologi. Helsearbeideres primærkompetanse må forenes med kunnskap om teknologiens muligheter og begrensninger. Brukernes helse- og omsorgsbehov må vurderes i lys av disse muligheter og begrensninger. Samtidig må IKT-løsninger utformes og implementeres innenfor organisatoriske, juridiske og etiske rammer. Fordi teknologien endrer seg raskt hele tiden, er kompetanse i endringsprosesser også avgjørende. Læringsutbytte Formålet med emnet er å styrke kompetansen som kommunene og helseforetakene trenger i realisering av Samhandlingsreformen ved hjelp av helse- og. Gjennom kunnskap om teknologiens muligheter og begrensninger, samt rammeverkene for god og forsvarlige praksis, skal 1 omsorgsdepartementet (2009). St.meld. nr. 47 ( ). Samhandlingsreformen. Rett behandling- på rett sted- til rett tid. 2 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg 3 Elin-K: aspx 4 Helse Norge:

4 Gjelder for Side 4/7 emnet gjøre studentene i stand til å bidra positivt til kvalitetsforbedringer innen helse- og omsorgstjenestene. Etter fullført emne skal studentene ha tilegnet seg følgende kompetanse: Kunnskaper: har avansert kunnskap om den teknologiske verktøykassen : o Trygghets- og sikkerhetsteknologi o Selvhjelps- egenmestringssystemer o Samhandlingssystemer har innsikt i teoretiske tilnærminger til organisering av tjenester for personer med sammensatte og langvarige tilstander har utdypende kunnskap om implementeringsprosesser: fra ide til drift har spesialisert kunnskap om etikk, jus og informasjonssikkerhet innenfor feltet helse- og Ferdigheter: kan ta imot en ny bruker, kartlegge behov og sette opp en god helhetsløsning (teknologi, tjeneste, organisasjon) sammen med bruker og pårørende kan vurdere styrker og svakheter med ulike teknologiske løsninger ut fra brukerens behov og ut fra juridiske og sikkerhetsmessige betraktninger kan samarbeide med leverandører, brukere og pårørende i tilrettelegging av løsninger for sårbare brukergrupper kan vurdere styrker og svakheter med ulike teknologiske løsninger ut fra juridiske og sikkerhetsmessige hensyn kan bidra konstruktivt i implementeringsprosesser Generell kompetanse: evne til å holde seg à jour med utviklinger innen helse- og evne til å vurdere nye løsninger i henhold til lover og regler evne til deltakelse i endringsprosesser som følge av nye løsninger Opptakskrav Masteremnet i i samhandling og omsorg er et tverrfaglig studietilbud. Målgruppen er personell som arbeider innen kommune- eller spesialisthelsetjenesten med oppgaver knyttet til implementering av samhandlingsreformen og tjenesteutvikling ved hjelp av helse- og. Krav til opptak er 3-årig bachelorutdanning. Det gis mulighet til å søke på grunnlag av realkompetanse. Det er en forutsetning for opptak at studenten er i en relevant arbeidssituasjon under gjennomføringen av emnet. Kvalifikasjoner Masteremnet kan inngå som et valgfritt emne i mastergradsstudiet i Klinisk helsearbeid eller tas som en uavhengig videreutdanning. Bestått eksamen gir 15 studiepoeng. Dette emnet vil bidra til at kandidatene utvikler kunnskap om og erfaringer med ulike typer helse- og er og anvendelser i forhold til ulike typer bruker-/organisasjonsbehov. Studentene vil etter fullført emne ha kompetanse til å vurdere modeller egnet til håndtering av langvarige og sammensatte helsetilstander samt hvordan teknologi skal understøtte endringsprosesser i helse- og omsorgstjenester.

5 Gjelder for Side 5/7 Prinsipper for valg av læringsformer Emnet er lagt opp som et deltidsstudium over ett semester. Undervisningen har et omfang på 10 dager à 6 timer som er organisert i 3 samlinger à dager. Samlingene inneholder ressursforelesninger, demonstrasjoner, workshops og gruppearbeid. Det forventes at studentene avsetter tid til selvstudier utenom samlingene. Forventet total arbeidsinnsats pr. uke er i gjennomsnitt 20 timer (inkludert samlinger). Mellom samlingene arbeider studentene med studiekrav (prosjektoppgaver, presentasjoner). Det forutsettes at studentene har tilgang til PC og grunnleggende ferdigheter i bruken av IKT. Det forventes videre at høgskolens elektroniske læringsportal, Fronter, benyttes aktivt under studietiden. Informasjonskompetanse Studenten får i løpet av masteremnet opplæring i bruk av aktuelle informasjonskilder for fagområdet, både elektroniske og trykte. Studenten blir også gitt en innføring i hvordan vurdere disse kildene kritisk, vite hva slags krav som stilles til siteringer og annen bruk av kildene samt krav til kildeopplysning i skriftlige fremstillinger. Her inngår også kompetanse i å lage fornuftige søkestrategier for å finne fram til egnet informasjon. Dette blir videreutviklet i form av krav til innleveringer av obligatoriske oppgaver i enkelte emner samt under arbeidet med masteroppgaven. Undervisning og veiledning på dette området blir gitt i samarbeid med biblioteket. Studieinnhold Masteremnet består av tre hovedtemaer: 1) og anvendelser Målet er at studenten tilegner seg kunnskap om og erfaringer med ulike typer helse- og er og anvendelser i forhold til ulike typer brukerbehov. Studenten skal være i stand til å vurdere egnethet av ulike teknologier i forhold til ulike brukerbehov, foreslå løsninger, samt vurdere mulige fordeler og ulemper med løsningene i samarbeid med brukere, pårørende og leverandører. Sentrale temaer er: Verktøykassen o Sentrale teknologier som benyttes i demensomsorg. Sensor (fall, bevegelse) GPS Sansestimulering Minnebok Dagsplan o Selvstendighetsteknologi o Systemer for egenomsorg og mestring ved langvarige tilstander Brukerbehovsvurderinger Kvalitetssikring Samarbeid med myndigheter, pårørende og leverandører 2) Organisasjon, samhandling og implementering Målet er at studenten tilegner seg kunnskap om hvordan helse- og er kan understøtte nye organisasjons- og samhandlingsmodeller. Særlig fokus er på modeller egnet til håndtering av langvarige og sammensatte helsetilstander. Studenten skal også få innsikt i endringsprosesser og hvordan teknologi kan understøtte innovasjonsprosesser i helse- og omsorgstjenester Sentrale temaer er: Ulike forskningsbaserte helsetjenestemodeller Betydning av pasientsentrerte helse- og omsorgstjenester Særskilte krav til samhandling ved langvarige og sammensatte tilstander Implementering av ny teknologi Organisering av ulike tjenester Samspill mellom helsetjenesten og lokale ressurser (bl.a. frivillighet, sosiale medier) Implementeringsprosesser i organisasjoner

6 Gjelder for Side 6/7 3) Sikkerhet, jus og etikk Målet er at studenten har kunnskap om lover og regler knyttet til datasikkerhet, samt opparbeider seg en høy etisk bevissthet omkring bruk av teknologi til helse- og omsorgstjenester. Sentrale temaer er: Kravet til forsvarlighet ved bruk av teknologi Ansvar og ansvarsforhold systemansvaret og den enkelte helsearbeiders personlige ansvar Ivaretakelse av taushetsplikten og ansvar for å bidra til god datasikkerhet - på systemnivå og individnivå Etiske betraktninger omkring overvåking, mellom menneskelig kontakt, med mer. Sikkerhetsløsninger og rutiner for å i vareta plikter Betydningen av kontrolltiltak fra arbeidsgivers side og omfanget av disse Helseøkonomiske betraktninger ift. helse- og (kost-nytte analyser med mer) Samhandling med leverandører; kravspesifikasjoner og kontrakt Vurderingsform Vurdering gjennom studietiden Deler av prosjektoppgaven legges frem på samlinger. Avsluttende vurdering For å kunne framstille seg til eksamen må studenten har deltatt på minimum 80 % av samlingene. Eksamen består av en individuell semesteroppgave i form av et prosjektarbeid. Vurderingsuttrykk Eksamensbesvarelsen vurderes med gradert karakter A-F der A er beste karakter og F er ikke bestått. Kriterier for vurdering av eksamensbesvarelsen Prosjektoppgaven skal inneholde følgende punkter: 1. Prosjektets tittel 2. Bakgrunn: Hva er grunnlaget for behovet for prosjektet? Hos hvem? 3. Effektmål: Hvilken nytte skal prosjektet ha for virksomheten? 4. Resultatmål: Hva skal konkret foreligge når prosjektet er ferdig? 5. Faser/oppgaver: Angrepsmåte. Inndeling i faser. Definisjon av oppgaver 6. Fremdrift: Hvilke milepæler er aktuelle og hvilke delresultater skal foreligge ved disse? 7. Organisering: Hvem er prosjektleder? Er det aktuelt å etablere styringsgruppe(r) og arbeidsgruppe(r)? Hvem bør i så fall delta i disse gruppene? 8. Virkning av prosjektet: Hvordan planlegges det å måle virkningen av prosjektarbeidet? 9. Rapporteringsform: Hvordan skal resultatene av prosjektet presenteres i virksomheten? 10. Litteraturliste Formelle kriterier: 1. Prosjektbeskrivelsens lengde overskrider ikke 3000 ord (uten litteraturliste og innholdsfortegnelse) 2. Normer for skriftlige arbeider og referanser er overholdt.

7 Gjelder for Side 7/7 Faglige kriterier: 1. Prosjektets tittel/problemstilling er klart formulert og avgrenset 2. Behovet for prosjektet er begrunnet 3. Krav til innhold i prosjektbeskrivelsen er overholdt 4. De ulike delene av prosjektet er beskrevet og begrunnet 5. Relevant litteratur er anvendt på en selvstendig og reflektert måte 6. Nyere forskning av relevans for prosjektets fokus er benyttet 7. Prosjektbeskrivelsen har indre sammenheng og logikk. LITTERATUR Pensum utgjør totalt 1500 sider, hvorav ca. 30 % er selvvalgt. Det er utarbeidet oversikt over relevant litteratur for studiet(se egen pensumliste).