Studieplan studieår Videreutdanning Helseteknologi i samhandling og omsorg. 15 studiepoeng. kull 2013 vår

Transkript

1 Gjelder for 2013 Side 1/7 Studieplan studieår Videreutdanning i samhandling og omsorg 15 studiepoeng kull 2013 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053, 3007 Drammen tlf fax: e-post: postmottak@hibu.no

2 Gjelder for 2013 Side 2/7 Endringshistorikk Dato Sign Endring HE Første utkast AGS Revidert HE Revidert HK Godkjent i lokalt ledermøte HE/AGS Revidert ihht. kommentarer i ledermøte Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Læringsutbytte... 4 Opptakskrav... 4 Kvalifikasjoner... 5 Prinsipper for valg av læringsformer... 5 Informasjonskompetanse... 5 Studieinnhold... 6 Vurderingsform... 7 Litteratur... 7

3 Gjelder for 2013 Side 3/7 Innledning Informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) har en sentral plass i realisering av Samhandlingsreformen 1. Mange muligheter, men også fallgruver, ligger i skjæringspunktet mellom helseteknologi og helse. Høgskolen i Buskerud satser betydelig på utvikling av den kompetanse som det vil være behov for i fremtidens helsetjeneste. Det nylig åpnede Vitensenteret Helse og Teknologi ved høgskolen gir unike muligheter til å involvere studenter i innovasjon, utprøving og evaluering av nye løsninger for helse og omsorg. En aldrende befolkning og en økning i sammensatte og langvarige tilstander, også blant de yngre, stiller samfunnet og helse- og omsorgstjenestene overfor store utfordringer. Demografiske framskrivinger viser en fordobling av slike tilstander de neste 30 årene. Mens dagens helsetjeneste fungerer godt for akutte og episodiske helsebehov, er de lite tilpasset helsebehovene som øker mest i befolkningen. For disse behov fremstår dagens tjenester som fragmenterte og lite effektive. Formålet med Samhandlingsreformen er å tilpasse helse- og omsorgstjenesten til å møte fremtidens helsebehov 1. Sentralt i reformen er tiltak for å styrke kommunenes evne til forebygging, samt å ta større ansvar for helse- og sosiale oppgaver lokalt. Spesialisthelsetjenesten skal vokse mindre og skal i større grad støtte kommunene i deres oppgaver. Realisering av Samhandlingsreformens intensjoner krever nytenkning og evne til omstilling i alle ledd av helse- og omsorgstjenestene. har en sentral rolle i realisering av Samhandlingsreformen der det står at: Elektronisk kommunikasjon skal være den normale måten å kommunisere på i forholdet tjenesteyter og pasient i forholdet mellom de ulike tjenesteytere (ibid, kap.14) På samme måte som i andre samfunnssektorer, må helse- og omsorgstjenesten i kommunene og helseforetakene forbedre kvaliteten og tilgjengeligheten av deres tjenester ved hjelp av IKT 2. En rekke nasjonale satsninger som Elin-K 3 og Nasjonal helseportal 4 tilrettelegger for dette. På sikt vil disse satsingene utgjøre en motorvei som understøtter IKT-løsninger for bedre samhandling og kompetanseoverføring. Også brukermedvirkning kan styrkes gjennom bedre oversikt og kontroll i samhandling med helsepersonell. Samtidig peker Samhandlingsreformen på en rekke utfordringer knyttet til IKT i helsevesenet. Hindringer for vellykket implementering av helseteknologi kan være mangelfullt taktisk og strategisk lederskap og aktørene forholder seg til egen virksomhet fremfor samhandlingskjeder. De teknologiske plattformene endrer seg raskere enn aktørenes evne til gjennomføring og uklare bestillinger fra helsevesenet og leveranseproblemer fra leverandørene er en utfordring. Det må utvikles en kultur for samarbeid mellom IKT og helsefagene. Helsetjenestens evne til å ta grep om disse utfordringene krever en ny type kompetanse i grenselandet mellom helse og teknologi. Helsearbeideres primærkompetanse må forenes med kunnskap om teknologiens muligheter og begrensninger. Brukernes helse- og omsorgsbehov må vurderes i lys av disse muligheter og begrensninger. Samtidig må IKT- 1 Helse- og omsorgsdepartementet (2009). St.meld. nr. 47 ( ). Samhandlingsreformen. Rett behandling- på rett sted- til rett tid. 2 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg 3 Elin-K: aspx 4 Helse Norge:

4 Gjelder for 2013 Side 4/7 løsninger utformes og implementeres innenfor organisatoriske, juridiske og etiske rammer. Fordi teknologien endrer seg raskt hele tiden, er kompetanse i endringsprosesser også avgjørende. Læringsutbytte Formålet med studiet er å styrke kompetansen som kommunene og helseforetakene trenger i realisering av Samhandlingsreformen ved hjelp av helseteknologi. Gjennom kunnskap om teknologiens muligheter og begrensninger, samt rammeverkene for god og forsvarlige praksis, skal studiet gjøre studentene i stand til å bidra positivt til kvalitetsforbedringer innen helse- og omsorgstjenestene. Etter fullført utdanning skal studentene ha tilegnet seg følgende kompetanse: Kunnskaper: har avansert kunnskap om den teknologiske verktøykassen : o Trygghets- og sikkerhetsteknologi o Selvhjelps- egenmestringssystemer o Samhandlingssystemer har innsikt i teoretiske tilnærminger til organisering av tjenester for personer med sammensatte og langvarige tilstander har utdypende kunnskap om implementeringsprosesser: fra ide til drift har spesialisert kunnskap om etikk, jus og informasjonssikkerhet innenfor feltet helseteknologi Ferdigheter: kan ta imot en ny bruker, kartlegge behov og sette opp en god helhetsløsning (teknologi, tjeneste, organisasjon) sammen med bruker og pårørende kan vurdere styrker og svakheter med ulike teknologiske løsninger ut fra brukerens behov og ut fra juridiske og sikkerhetsmessige betraktninger kan samarbeide med leverandører, brukere og pårørende i tilrettelegging av løsninger for sårbare brukergrupper kan vurdere styrker og svakheter med ulike teknologiske løsninger ut fra juridiske og sikkerhetsmessige hensyn kan bidra konstruktivt i implementeringsprosesser Generell kompetanse: evne til å holde seg à jour med utviklinger innen helseteknologi evne til å vurdere nye løsninger i henhold til lover og regler evne til deltakelse i endringsprosesser som følge av nye løsninger Opptakskrav Videreutdanningen i i samhandling og omsorg er et tverrfaglig studietilbud. Målgruppen for studiet er personell som arbeider innen kommune- eller spesialisthelsetjenesten med oppgaver knyttet til implementering av samhandlingsreformen og tjenesteutvikling ved hjelp av helseteknologi. Krav til opptak er 3-årig bachelorutdanning. Det gis mulighet til å søke på grunnlag av realkompetanse. Det kreves at søkere er i en relevant arbeidssituasjon under studieforløpet.

5 Gjelder for 2013 Side 5/7 Det er en forutsetning for opptak at studenten er i en relevant arbeidssituasjon under gjennomføringen av studiet. Kvalifikasjoner Videreutdanningen ligger på masternivå og gir etter bestått eksamen 15 studiepoeng. Dette studiet vil bidra til at kandidatene utvikler kunnskap om og erfaringer med ulike typer helseteknologier og anvendelser i forhold til ulike typer bruker-/organisasjonsbehov. Studentene vil etter fullført studie ha kompetanse til å vurdere modeller egnet til håndtering av langvarige og sammensatte helsetilstander samt hvordan teknologi skal understøtte endringsprosesser i helse- og omsorgstjenester. Prinsipper for valg av læringsformer Studiet er lagt opp som et deltidsstudium over ett semester. Undervisningen har et omfang på 10 dager à 6 timer som er organisert i 3 samlinger à dager. Samlingene inneholder ressursforelesninger, demonstrasjoner, workshops og gruppearbeid. Det forventes at studentene avsetter tid til selvstudier utenom samlingene. Forventet total arbeidsinnsats pr. uke er i gjennomsnitt 20 timer(inkludert samlinger). Mellom samlingene arbeider studentene med studiekrav (prosjektoppgaver, presentasjoner). Det forutsettes at studentene har tilgang til PC og grunnleggende ferdigheter i bruken av IKT. Det forventes videre at høgskolens elektroniske læringsportal, Fronter, benyttes aktivt under studietiden. Informasjonskompetanse Studenten får i løpet av videreutdanningen opplæring i bruk av aktuelle informasjonskilder for fagområdet, både elektroniske og trykte. Studenten blir også gitt en innføring i hvordan vurdere disse kildene kritisk, vite hva slags krav som stilles til siteringer og annen bruk av kildene samt krav til kildeopplysning i skriftlige fremstillinger. Her inngår også kompetanse i å lage fornuftige søkestrategier for å finne fram til egnet informasjon. Dette blir videreutviklet i form av krav til innleveringer av obligatoriske oppgaver i enkelte emner samt under arbeidet med masteroppgaven. Undervisning og veiledning på dette området blir gitt i samarbeid med biblioteket.

6 Gjelder for 2013 Side 6/7 Studieinnhold Videreutdanningen består av tre hovedemner: 1) og anvendelser Målet er at studenten tilegner seg kunnskap om og erfaringer med ulike typer helseteknologier og anvendelser i forhold til ulike typer brukerbehov. Studenten skal være i stand til å vurdere egnethet av ulike teknologier i forhold til ulike brukerbehov, foreslå løsninger, samt vurdere mulige fordeler og ulemper med løsningene i samarbeid med brukere, pårørende og leverandører. Sentrale temaer er: Verktøykassen o Sentrale teknologier som benyttes i demensomsorg. Sensor (fall, bevegelse) GPS Sansestimulering Minnebok Dagsplan o Selvstendighetsteknologi o Systemer for egenomsorg og mestring ved langvarige tilstander Brukerbehovsvurderinger Kvalitetssikring Samarbeid med myndigheter, pårørende og leverandører 2) Organisasjon, samhandling og implementering Målet er at studenten tilegner seg kunnskap om hvordan helseteknologier kan understøtte nye organisasjons- og samhandlingsmodeller. Særlig fokus er på modeller egnet til håndtering av langvarige og sammensatte helsetilstander. Studenten skal også få innsikt i endringsprosesser og hvordan teknologi kan understøtte innovasjonsprosesser i helse- og omsorgstjenester Sentrale temaer er: Ulike forskningsbaserte helsetjenestemodeller Betydning av pasientsentrerte helse- og omsorgstjenester Særskilte krav til samhandling ved langvarige og sammensatte tilstander Implementering av ny teknologi Organisering av ulike tjenester Samspill mellom helsetjenesten og lokale ressurser (bl.a. frivillighet, sosiale medier) Implementeringsprosesser i organisasjoner 3) Sikkerhet, jus og etikk Målet er at studenten har kunnskap om lover og regler knyttet til datasikkerhet, samt opparbeider seg en høy etisk bevissthet omkring bruk av teknologi til helse- og omsorgstjenester. Sentrale temaer er: Kravet til forsvarlighet ved bruk av teknologi Ansvar og ansvarsforhold systemansvaret og den enkelte helsearbeiders personlige ansvar Ivaretakelse av taushetsplikten og ansvar for å bidra til god datasikkerhet - på systemnivå og individnivå Etiske betraktninger omkring overvåking, mellom menneskelig kontakt, med mer. Sikkerhetsløsninger og rutiner for å i vareta plikter

7 Gjelder for 2013 Side 7/7 Betydningen av kontrolltiltak fra arbeidsgivers side og omfanget av disse Helseøkonomiske betraktninger ift. helseteknologi (kost-nytte analyser med mer) Samhandling med leverandører; kravspesifikasjoner og kontrakt Vurderingsform Vurdering gjennom studietiden Deler av prosjektoppgaven legges frem på samlinger. Avsluttende vurdering For å kunne framstille seg til eksamen må studenten har deltatt på minimum 80 % av samlingene. Eksamen består av en individuell semesteroppgave i form av et prosjektarbeid. Vurderingsuttrykk Eksamensbesvarelsen vurderes med gradert karakter A-F der A er beste karakter og F er ikke bestått. Kriterier for vurdering av eksamensbesvarelsen Prosjektoppgaven skal inneholde følgende punkter: 1. Prosjektets tittel 2. Bakgrunn: Hva er grunnlaget for behovet for prosjektet? Hos hvem? 3. Effektmål: Hvilken nytte skal prosjektet ha for virksomheten? 4. Resultatmål: Hva skal konkret foreligge når prosjektet er ferdig? 5. Faser/oppgaver: Angrepsmåte. Inndeling i faser. Definisjon av oppgaver 6. Fremdrift: Hvilke milepæler er aktuelle og hvilke delresultater skal foreligge ved disse? 7. Organisering: Hvem er prosjektleder? Er det aktuelt å etablere styringsgruppe(r) og arbeidsgruppe(r)? Hvem bør i så fall delta i disse gruppene? 8. Virkning av prosjektet: Hvordan planlegges det å måle virkningen av prosjektarbeidet? 9. Rapporteringsform: Hvordan skal resultatene av prosjektet presenteres i virksomheten? 10. Litteraturliste Formelle kriterier: 1. Prosjektoppgavens lengde overskrider ikke 3000 ord (uten litteraturliste og innholdsfortegnelse) 2. Normer for skriftlige arbeider og referanser er overholdt. Faglige kriterier: 1. Prosjektets tittel/problemstilling er klart formulert og avgrenset 2. Behovet for prosjektet er begrunnet 3. Krav til innhold i prosjektbeskrivelsen er overholdt 4. De ulike delene av prosjektet er beskrevet og begrunnet 5. Relevant litteratur er anvendt på en selvstendig måte 6. Nyere forskning av relevans for prosjektets fokus er benyttet 7. Prosjektoppgaven har indre sammenheng og logikk. Litteratur Pensum utgjør 1500 sider, hvorav ca. 500 sider er selvvalgt. Det er utarbeidet oversikt over obligatorisk pensum samt anbefalt litteratur (se egen pensumliste).