FRA GRENSEHINDRE OG PROBLEMER TIL FORENKLING OG MARKEDSMULIGHETER

August 2007 FRA GRENSEHINDRE OG PROBLEMER TIL FORENKLING OG MARKEDSMULIGHETER Forslag til strategi og tiltak for et grenseløst nordisk næringsliv Redaktør: Kari-Ann Kristiansen, Nordisk InnovationsCenter

Arbeidet med å fjerne grensehindre i Norden er preget av mange aktører og ulike oppgaver. For å innhente informasjon til denne rapporten er det sendt ut et spørreskjema til flere av disse aktørene. Formålet var å få opplysninger om de viktigste arbeidsoppgavene, resultater i 2006 og viktigste prosjekter i 2007. Vi har mottatt innspill fra: - Nordisk Ministerråds sekretariat - Pådriveren for grensehindre for næringslivet - Hallo Norden, Danmark - Hallo Norden, Finland - Øresundkomiteen - Kvarkenrådet - ARKO. Vi takker for mottatte innspill, som er vedlagt.

FRA GRENSEHINDRE OG PROBLEMER TIL FORENKLING OG MARKEDSMULIGHETER Forslag til strategi og tiltak for et grenseløst nordisk næringsliv

INNHOLD OPPSUMMERING AV RAPPORTENS VIKTIGSTE INNHOLD...6 1. BAKGRUNN...8 2. MANDAT FOR DET NORDISKE GRENSEHINDERARBEIDET...10 2.1 Nordisk næringspolitisk samarbeidsprogram 2006 2010... 11 2.2 Formannskapsprogrammene... 11 2.3 Andre aktuelle saker... 11 3. NORDISK GRENSE HINDERARBEID, EUS INDRE MARKED OG GLOBALISERING...12 3.1 Innledning... 13 3.2 Nærmere om EU, EØS og EUs indre marked... 13 3.3 Noen elementer av det nordiske grensehindersamarbeidet innen EUs indre marked... 13 3.4 Trenger vi et eget nordisk samarbeid på grensehinderområdet?... 14 3.5 Globalisering muligheter og utfordringer... 15 4. NÆRMERE OM GRENSEHINDRE...16 4.1 Hva er grensehindre?... 16 4.2 Hvorfor eksisterer grensehindre?... 19 4.3 Hvordan oppstår grensehindre?... 19 4.4 Hvorfor er det viktig å fjerne hindre?... 20 4.5 Hvordan fjernes grensehindre?... 21 5. OVERSIKT OVER AKTØRER OG SYSTEMER SOM ARBEIDER MED GRENSEHINDRE I NORDEN...23 5.1 NMRs sekretariat... 23 5.2 Pådriverordningen for næringslivet... 24 5.3 Pådriverordningen for sosialsaker... 24 5.4 Hallo Norden... 24 5.5 Nordiske grenseregioner... 24 5.6 Andre aktører... 24 6. NICES ARBEID MED GRENSEHINDRE...25 6.1 Hvordan jobber NICe for å fremme et grenseløst Norden?... 26 6.2 Prosjekter og utredninger i 2006 og 2007... 26 6.3 Andre aktiviteter... 32 7. HVA GJØR EU?...33 7.1 En ny strategi for det indre marked... 34 7.2 Markedsadgang for varer... 34 7.3 Markedsadgang for tjenester... 34 7.4 Betalingstjenester... 34 7.5 Felles bedriftsbeskatningsgrunnlag... 34 7.6 Venturekapital... 34 8. FORSLAG TIL STRATEGI OG TILTAK...35 8.1 Innledning... 35 8.2 Forslag til strategi... 35 8.3 Forslag til tiltak... 37 VEDLEGG...42

FORORD Nordisk InnovationsCenter (NICe) er Nordisk Ministerråds viktigste instrument for å fremme et innovativt og kunnskapsintensivt nordisk næringsliv. En av NICes viktigste oppgaver er å etablere Norden som et velfungerende indre marked og en grenseløs region, hvor det ikke finnes barrierer mellom nasjonene som hindrer fri bevegelse av kompetanse, ideer, kapital, mennesker og produkter. For at Norden skal fungere som et indre marked engasjerer NICe seg spesielt i prosjekter som skal avdekke og fjerne konkrete grensehindre, da særlig hindre som har stor økonomisk betydning og som vedrører mange aktører. NICe mener det er viktig å kartlegge både gevinster av friere markeder og kostnader av eksisterende hindre. Dette vil dokumentere betydningen av arbeidet med et velfungerende indre nordisk marked overfor politikere, myndigheter, næringsliv og andre aktører i Norden. For å oppnå virkelig forenkling for nordisk næringsliv bør man også våge å satse på noen tyngre juridiske hindringer som krever lovendringer, for eksempel på skatte- og selskapsrettens område. Det nordiske indre marked er en del av EUs indre marked, og et sterkt nordisk felles engasjement i tidlig fase av EUs regelverksprosesser er avgjørende for å ha mulighet til å påvirke og bidra med gode løsninger. Arbeidet med å fjerne grensehindre er også sterkt prioritert av Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd for å møte globaliseringens utfordringer. I denne rapporten foreslår NICe strategier og tiltak for å skape et best mulig velfungerende indre marked for nordisk næringsliv. NICe er opptatt av at fokus bør dreies fra grensehindre og problemer til forenkling og markedsmuligheter. I EU har man begrepene de fire friheter som betyr fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital. Derfor er fri flyt også det grafiske og billedmessige gjennomgangstema i denne rapporten. Jeg håper rapporten kan bidra til en positiv debatt i arbeidet med et velfungerende nordisk indre marked. Kjetil Storvik Administrerende direktør 5

OPPSUMMERING AV RAPPORTENS VIKTIGSTE INNHOLD 6

Nordisk InnovationsCenter (NICe) er Nordisk Ministerråds (NMR) viktigste instrument for å fremme et innovativt og kunnskapsintensivt nordisk næringsliv. NICe arbeider for å etablere Norden som et velfungerende indre marked og en grenseløs region, der det ikke finnes barrierer mellom nasjonene som hindrer fri bevegelse av kompetanse, ideer, kapital, mennesker og produkter. NICe engasjerer seg i og støtter prosjekter som har til formål å forbedre nordiske bedrifters konkurransevilkår og prosjekter som avdekker og fjerner konkrete hindringer, da særlig hindringer som har stor økonomisk betydning og som vedrører mange aktører. Et grensehinder kan defineres som forhold som opphever eller i vesentlig omfang reduserer virksomhetenes forretningsmessige gevinster ved å oppsøke nye muligheter på tvers av grensene i Norden. NICe er særlig opptatt av såkalte handelshindre, dvs. tiltak som hindrer eller vanskeliggjør handel med varer og tjenester, enten ved import eller ved eksport, samt tiltak som hindrer investeringer mellom to eller flere land. Handelshindre reduserer vår velferd, mens fjerning av handelshindre vil gi næringslivet i Norden nye muligheter, både i Norden og i resten av verden. Det er et viktig mål å få bedrifter i Norden til å oppleve hele Norden som ett hjemmemarked. Den økonomiske globaliseringen vil gi næringslivet i Norden nye muligheter, men representerer også utfordringer ved at det stadig blir viktigere for de nordiske landene å styrke sin konkurransekraft. Næringslivet i Norden trenger løpende oppdaterte rammebetingelser som gjør det rustet til å klare seg i en global konkurranse. Et velfungerende indre nordisk marked uten unødvendig byråkrati og grenser blir et vesentlig element i arbeidet for å møte globaliseringens utfordringer. Vi bør arbeide for å dreie fokus fra grensehindre og problemer til forenkling og markedsmuligheter. Det bør særlig fokuseres på prosjekter og tiltak som fremmer nordisk innovasjon og stimulerer til økt konkurranse over landegrensene. Bedre informasjon og kartlegging av samfunnsøkonomiske kostnader er viktig. Det bør satses tyngre innen tjenestesektoren og for bedre vilkår for virksomhetsetablering. Det er viktig med klare politisk signaler om at unødvendige forskjeller i regelverk og praksis ikke skal tillates i Norden. For eksempel bør det begrunnes dersom man foreslår å innføre krav som fraviker fra kravene i et eller flere av de andre nordiske landene ved utarbeidelse av nytt nasjonalt regelverk. Dette vil gi politikerne en mulighet til å reagere og, dersom det ikke finnes noen begrunnelse, bestemme og tilpasse reglene til de andre landenes regler. NICe vil på bakgrunn av anbefalingene og forslagene i denne rapporten, i samarbeid med relevante aktører, og med bidrag fra myndighetene, arbeidslivets parter, m.fl., følge opp med forslag til konkrete tiltak de kommende årene. 7

1. BAKGRUNN Arbeidet med å fjerne grensehindre, og dermed skape et velfungerende indre nordisk marked, har alltid vært et viktig punkt på den nordiske dagsorden. Norden skal være en grenseløs region der det ikke finnes barrierer mellom nasjonene som hindrer fri bevegelse av kompetanse, ideer, kapital, mennesker og produkter. Dette betyr at borgere og bedrifter fritt skal kunne investere, kjøpe varer og tjenester, studere, flytte, arbeide m.m. i et marked som består av fem land og 25 millioner mennesker. Til tross for mye arbeid for å fjerne grensehindre opplever borgere og bedrifter i de nordiske landene fortsatt en rekke barrierer når de skal etablere seg, investere, handle med varer og tjenester, m.m. Selv om gamle hindre ryddes av veien, skapes det stadig nye, for eksempel dersom de nordiske landene gjennomfører EU-regelverk forskjellig eller vedtar nye nasjonale regler. Arbeidet med å fjerne hindringer er derfor en løpende prosess, og vil pågå for fullt også i årene fremover. Arbeidet med å fjerne grensehindre i Norden er preget av mange aktører og ulike oppgaver. Noen arbeider hovedsakelig med grensehindre for næringslivet mens andre fokuserer mest på hindre for privatpersoner. Noen arbeider med hele Norden som felt, mens andre har et bilateralt perspektiv. Noen fokuserer hovedsakelig på å fjerne konkrete grensehindre mens andre har fokus på informasjon. Noen av de nordiske grensehinderaktørene og deres viktigste oppgaver er beskrevet nedenfor i kapittel 5. Da NICe ble etablert i 2004 etter en sammenslåing av Nordtest og Nordisk Industrifond, var satsningen på arbeidet med å skape et velfungerende indre marked og fjerne grensehindre i Norden en av hovedprioriteringene. 8

Denne rapporten fokuserer i det alt vesentlige på arbeidet med å fjerne grensehindre som vanskeliggjør fri bevegelse av alle innovasjonsressurser for næringslivet på tvers av grensene, herunder hindringer for etablering av bedrifter, eksport av varer og tjenester, kapitalflyt, m.m. Rapporten vil i noen grad også omtale hindre for privatpersoner i den grad de er relevante for utøvelsen av næringsvirksomhet, for eksempel innenfor områdene skattelovgivning, mobilitet av arbeidskraft og godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Rapporten fokuserer hovedsakelig på det arbeidet NICe gjør, og er ikke ment å skulle dekke andre aktørers arbeid. Det er bedt om innspill fra andre nordiske aktører for å få et bedre grunnlag for arbeidet og de viktigste prosjektene fremover. Mottatte innspill er vedlagt. Formålet med rapporten er å beskrive NICes arbeid med ulike grensehindre for næringslivet i Norden. Dette arbeidet forsøkes settes inn i en større sammenheng for bedre å forstå utfordringer og muligheter. Rapporten forklarer hva grensehindre er og hvorfor det er viktig å fjerne disse. Avslutningsvis beskrives forslag til strategier og tiltak det bør satses på fremover i arbeidet for å etablere Norden som et velfungerende indre marked og en grenseløs region. Denne rapporten dekker perioden fra 1. januar 2006 til dags dato. Vår ambisjonen er å rapportere årlig om grensehinderarbeidet. 9

2. MANDAT FOR DET NORDISKE GRENSEHINDERARBEIDET 10

2.1 Nordisk næringspolitisk samarbeidsprogram 2006 2010 Det nordiske næringspolitiske samarbeidsprogrammet for 2006 2010 1 ble vedtatt av de nordiske næringsministrene i september 2006 og utgjør rammene for det næringspolitiske samarbeidet i Norden. Programmet beskriver overordnede innsatsområder og tiltak som er sentrale i arbeidet for å skape optimale rammebetingelser for næringslivet i Norden. Arbeidet med å fjerne grensehindre i Norden er et av de viktige innsatsområdene i samarbeidsprogrammet. Det er Nordisk Ministerråd (NMR) som har det overordede politiske ansvaret for samarbeidsprogrammet. Den nordiske embetsmannkomiteen for næringspolitikk (EK-NE/N) og NICe står for gjennomføringen av programmet. I samarbeidsprogrammet står det bl.a. følgende om grensehindre i Norden: Det nordiske næringspolitiske samarbeidet skal medvirke til å fjerne grensehindre og handelsbarrierer, i det en åpen nordisk region er essensiell for fremme av økonomisk integrasjon og vekst i Norden. Samarbeidsprogrammet lister opp følgende tiltak for programperioden: Fortsette aktivitetene vedrørende fjerning av grensehindringer, herunder venturekapital og byggevareområdet Identifisere og igangsette arbeidet med å fjerne andre grensehindringer Fokusere på ikke å skape nye grensehindringer i Norden, når der utformes nye regler, ordninger mv. nasjonalt og internasjonalt. Videreføre igangsatte aktiviteter til økt samarbeid og markedsintegrasjon i Østersjøregionen. 2.2 Formannskapsprogrammene Samarbeidsprogrammet danner de overordende rammene for innsatser frem til 2010. Programmet suppleres med emner fra de årlige formannskapsprogrammene. Formannskapene i NMR skifter hvert år og roterer mellom landene. Norge hadde formannskapet i 2006 og Finland har det i 2007. I Norges formannskapsprogram ble det særskilt fremhevet at en ville gjennomgå hindre knyttet til næringsvirksomhet, da dette bl.a. vil støtte opp under utvikling av et sterkt og konkurransedyktig næringsliv i Norden. I det finske formannskapsprogrammet vises det til at pågående prosjekter for å fjerne grensehindre, særlig innen venturekapital og byggeområdet, er egnet for å forbedre markedenes effektivitet i Norden og dermed konkurransekraften. 2.3 Andre aktuelle saker I tillegg til samarbeidsprogrammet og de årlige formannskapsprogrammene, er det selvsagt til enhver tid rom for å ta opp andre aktuelle saker innenfor rammen av det nordiske næringspolitiske samarbeidsprogrammet. 1 http://www.norden.org/sagsarkiv/sk/sag_vis.asp?id=19&vis=1 11

Jag tror att det nordiska samarbetet har stor potential när det gäller att vara ett komplement till det regionala, nationella och europeiska. Men då måste det nordiska samarbetets roll bli tydligare och dess roll i förhållande till dessa tre geografiska och politiska nivåer bättre definierad. Sveriges EU-minister Cecilia Malmström 3. NORDISK GRENSEHINDERARBEID, EUS INDRE MARKED OG GLOBALISERING 12

3.1 Innledning EU er i dag den dominerende samarbeidsstrukturen i Europa, og det nordiske samarbeidet er en del av et større europeisk samarbeid. Med unntak for Grønland og Færøyene omfattes alle de nordiske områdene av EU eller EØS og stadig flere politikkområder omfattes av beslutninger på EU-nivå. Det er derfor naturlig at den nordiske agendaen inneholder samme spørsmål og saker som EUs. Som følge av EU/EØS-sakenes økende innflytelse i de nordiske landene og i lys av EU-utvidelsen, har nordisk samarbeid i EU-sammenheng fått økt betydning. Det nordiske samarbeidet er i stadig forandring i lys av hva som skjer i Europa og resten av verden. I det siste har særlig globaliseringens utfordringer stått høyt på den nordiske agendaen. 3.2 Nærmere om EU, EØS og EUs indre marked Danmark, Sverige og Finland er medlemmer i EU. Norge og Island er som kjent ikke medlemmer i EU, men er parter i EØS-avtalen fra 1994. EØS-avtalen omfatter i dag 30 land; EUs 27 medlemsland og EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge. Det indre marked er et av de viktigste elementene i EU-samarbeidet. Gjennom EØS-avtalen deltar også Norge og Island i EUs indre marked. Dette betyr at bestemmelsene om de fire friheter, dvs. fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer gjelder i alle de nordiske landene. Dette innebærer at varer som er lovlig godkjent i et land, som hovedregel også skal godkjennes i de andre landene. Arbeidstakere og studenter skal i utgangspunktet ha krav på likebehandling med vertlandets egne borgere, for eksempel hva gjelder sosiale rettigheter og utenlandske investorer har med begrensede unntak rett til etablering og likebehandling med nasjonale investorer. Harmonisering av krav som gjelder for den frie bevegelse av varer og tjenester er også en viktig del av det indre marked. I tillegg gjelder bestemmelsene om felles konkurranseregler og regler for statsstøtte, som sikrer like og rettferdige konkurransevilkår mellom bedriftene i det indre marked. 3.3 Noen elementer av det nordiske grensehindersamarbeidet innen EUs indre marked Det nordiske samarbeidet kan deles i et formelt og et uformelt samarbeid. For det formelle samarbeidet vedtok de nordiske samarbeidsministrene i 2003 overordnende retningslinjer for videreutviklingen av NMRs internasjonale virksomhet, der det bl.a. fremgår at samtlige af NMRs fagministerråd tilrettelægger deres politik og planlægning i overensstemmelse med disse overordnede retningslinjer og NMR inddrager i stigende grad helt naturligt Europapolitiske spørgsmål og aktiviteter i Ministerrådets virksomhed. Af retningslinierne fremgår, at der i det fælles nordiske samarbejde bør lægges vægt på både at nærme det nordiske samarbejde til EUs dagsorden og at tilrettelægge de praktiske kompletteringer af den nordiske samarbejdsstruktur, som passer til EU-samarbejdet. 2 I tillegg til det formelle samarbeidet, pågår det et omfattende uformelt nordisk samarbeid innenfor EU. Dette gjelder på statsministernivå, der de nordiske ministerne i de nordiske landene som er EU-medlemmer har uformelle møter foran EUs toppmøter, så vel som på fagministernivå. For eksempel har næringsministrene nordiske møter for ministerrådsmøtene (Konkurranseevnerådet) i EU. Norge og Island holdes informert gjennom uformelle samrådsmøter. 2 Se Det internasjonale Norden, Nordisk samarbejde i europæisk ramme 2006, http://www.norden.org/session2006/sk/pdf/dokument19.pdf 13

Også på embetsmannsnivå møtes de nordiske landene i forkant av møter i EU for å diskutere saker der det er felles interesser i å påvirke EU i beslutningsprosessene. Et eksempel er den nordiske indre markedsgruppen som bl.a. drøfter handelsforenkling for å fremme fri flyt av varer og tjenester samt utforming av ny politikk for det indre marked. Nordisk samarbeid er ikke bare viktig for å påvirke EUs beslutninger men også ved gjennomføring av EU-direktiver. Felles nordisk lovarbeid har vi for eksempel på selskapsrettens område og det er nylig tatt initiativ til et arbeid for å gjennomføre bestemmelsene i tjenestedirektivet. Nordiske parlamentarikere forsøker også i sitt arbeid jevnlig å påvirke vedtak i EU. 3.4 Trenger vi et eget nordisk samarbeid på grensehinderområdet? Svaret er ja. For det første er det i EU i flere saker behov for regionale samarbeid, og dette behovet vil trolig bare bli større. EU har blitt stort. Et EU bestående av 27 land (30 EØS-land) er noe helt annet enn et EU med 12 eller 15 medlemmer. Innen denne store og voksende organisasjonen finnes det også behov for å finne samarbeidsformer for saker som omfatter flere land eller områder, ofte med felles historiske bånd eller språklig identitet, men som ikke er interessante for hele EU/EØS. Denne utviklingen åpner for regionale samarbeidsstrukturer som kan avlaste EUs egne institusjoner. Norden er en modell, andre eksempler er Benelux-landene og Visegrad-landene (Tsjekkia, Polen, Ungarn og Slovakia). Europakommisjonen (EU-kommisjonen) er også blitt mer og mer interessert i å involvere ikke bare medlemsland, men også regionale internasjonale organisasjoner som naturlige samarbeidsparter i sine programmer og prosjekter. Det nordiske grensehindersamarbeidet har tjent som inspirasjon for annet regionalt grensehindersamarbeid i EU. Selv om det fortsatt finnes grensehinder i Norden, er det for nordboere tross alt mye enklere å arbeide eller studere i et annet nordisk land enn for eksempel i Frankrike eller Hellas. For det andre ser vi at Norden er med på å påvirke EUs arbeid i en rekke saker. Selv om de nordiske landene har ulik tilknytning til EU, er det mange eksempler på at fellesnordisk opptreden overfor EU gir innflytelse. Særlig på områder som likestilling, arbeidsmiljø, grensehindre og forbrukerpolitikk, har nordisk forarbeid ført til viktige innspill til EU-kommisjonens utarbeidelse av regelverk. En aktuell sak er det nordiske forslaget fra 2002 om en studie av markedet (behov og etterspørsel) for frivillige merkeordninger for varer. Bakgrunnen for forslaget er at frivillig tilleggsmerking ofte medfører økte kostnader og er handelsvridende, i tillegg til at de er spesielt krevende for små land som de nordiske. Studien utføres nå av EFTA-sekretariatet med deltakelse fra EU-kommisjonen og relevante europeiske organisasjoner. Et annen sak er fra venturekapitalområdet. I en rapport nylig fremlagt av EU-kommisjonen er det vist til det nordiske samarbeidet under prosjektledelse av NICe som et eksempel på hvordan landene kan arbeide for harmonisering på et område som blir stadig viktigere for landenes økonomiske utvikling. Dette arbeidet er omtalt i kapittel 6. 14

3.5 Globalisering muligheter og utfordringer Globaliseringsarbeidet er for tiden et av de aller viktigste områdene innenfor det nordiske samarbeidet. Den økonomiske globaliseringen vil gi næringslivet i Norden nye muligheter. Nordiske bedrifter får nye eksportmarkeder, det blir enklere å etablere seg ute, det blir økt konkurranse, særlig i tjenestesektoren, og det blir lavere importpriser på en rekke varer. Den økonomiske globaliseringen representerer også en utfordring for Norden, der det blir stadig viktigere for de nordiske landene å styrke sin konkurransekraft. Nordens konkurrenter har fordeler av større markeder, lavere omkostninger, felles valuta, m.m. Næringslivet i Norden trenger derfor løpende oppdaterte rammebetingelser som gjør det rustet til å klare seg i en global konkurranse. Hvordan skal Norden møte globaliseringens utfordringer? Dette var et av temaene da de nordiske statsministrene møttes i juni 2007. Statsministrene ble enige om en fornyet nordisk satsning på globaliseringsområdet. Satsningen skal skje i synergi med det arbeidet som gjøres i europeisk regi og regionalt. Et velfungerende indre nordisk marked uten unødvendig byråkrati og grenser blir et vesentlig element i dette arbeidet. Ifølge en undersøkelse utført på oppdrag fra NICe i 2006 om nordiske bedrifters konkurranseevne 3, går handelen med varer og tjenester i stigende grad ut av Norden, som et sunt og naturlig uttrykk for nordiske bedrifters globalisering. Samtidig rapporterer nordiske bedrifter at de i stigende grad ser på Norden som et hjemmemarked for kunnskap, der velutdannet arbeidskraft, forskningssamarbeid og andre innovasjonsressurser er viktige elementer. Rapporten konkluderer derfor med at en av de viktigste oppgavene for å matche globaliseringen er å legge til rette for at nordiske bedrifter kan trekke på slike avanserte ressurser fra en sammenhengende nordisk hjemmebase. Som ledd i arbeidet med å møte disse utfordringene, har flere reist spørsmålet om det nordiske samarbeidet bør endre fokus, fra et samarbeide som omfatter svært mange områder til et samarbeid som konsentrerer seg om et færre antall oppgaver. På et møtet arrangert av Foreningen Norden i mai 2007, der et av temaene var Sverige - Norden - EU - ett framtidsperspektiv 4, snakker Sveriges EU-minister Cecilia Malmström varmt om det nordiske samarbeidet, men understreker at samarbeidet bør bli smalere: Jag tror att det nordiska samarbetet har stor potential när det gäller att vara ett komplement till det regionala, nationella och europeiska. Men då måste det nordiska samarbetets roll bli tydligare och dess roll i förhållande till dessa tre geografiska och politiska nivåer bättre definierad. Smalare men vassare är ett begrepp som är allt för flitigt använt som vision för olika slags insatser. I det här sammanhanget kan man dock inte komma ifrån att det nordiska samarbetet måste vässas och fokuseras till ett mindre antal huvuduppgifter. Som et eksempel på en hovedoppgave man bør konsentrere seg om, trekkes arbeidet med grensehindre frem. Særlig tjenesteområdet, der en rekke nasjonale regler medfører at handelen over grensene fungerer langt dårligere enn varehandelen, påpekes. Også samarbeidet på utdannelses- og forskingsområdet bør være viktige oppgaver. 3 http://www.nordicinnovation.net/prosjekt.cfm?id=1-4415-19 4 http://www.regeringen.se/sb/d/3214/a/82096 15

4. NÆRMERE OM GRENSEHINDRE 4.1 Hva er grensehindre? 4.1.1 Generelt Det finnes en rekke ulike typer grensehindre, og det finnes også en rekke ulike måter å definere grensehindre på. Et grensehinder defineres av NMR som enhver begrensning i privatpersoners eller selskapers mobilitet innenfor Norden. Dette omfatter alle typer hindre som gjør det vanskelig eller umulig å eksportere varer og tjenester, etablere virksomhet eller studere, flytte og arbeide i et annet land, opptjene trygderettigheter, få godkjent eksamenspapirer, mv. En annen definisjon er forhold som opphever eller i vesentlig omfang reduserer virksomhetenes forretningsmessige gevinster ved å oppsøke nye muligheter på tvers av grensene i Norden. 4.1.2 Handelshindre og tekniske handelshindre Innenfor den vide betegnelsen grensehindre, kan vi skille ut handelshindre. Enkelt fortalt er dette hindre som typisk gjelder for næringsvirksomhet. Dette defineres vanligvis som alle typer nasjonale myndighetstiltak som hindrer eller vanskeliggjør handel med varer og tjenester, enten ved import eller ved eksport. Som handelshindre regnes også tiltak som hindrer investeringer mellom to eller flere land. 16

Eksempler på dette er: Tekniske regler og standarder Krav til prøving, kontroll og sertifisering av varer og tjenester Krav om importlisenser, importkvoter eller importforbud Opprinnelsesregler Valutabestemmelser Selskaps- og skattelovgivning Avgiftsbestemmelser, for eksempel miljø Krav til investeringer Regler for bedriftsetablering Autorisasjonskrav Man snakker ofte om tekniske handelshindre (TBT, Technical Barriers to Trade). Dette er regler og standarder som stiller krav til varer i form av tekniske egenskaper, prøving, kontroll, sertifisering, merking, pakking, m.m. Dette er de mest vanlige handelshindrene bedriftene møter når de skal eksportere 17

varer. Selv om varen er lovlig produsert og testet etter regelverket i Sverige, krever for eksempel norske myndigheter at varen må tilpasses norske bestemmelser eller testet på nytt. Enhver slik regel eller standard vil i utgangspunktet være en handelshindring mellom land. Å stille konsesjonskrav til tjenestevirksomhet eller påby etablering for å tilby en tjeneste i et annet land, er et typisk eksempler på hindre på tjenesteområdet. Etter EU/EØS-regelverket er handelshindre i utgangspunktet forbudt. Prinsippet om gjensidig godkjenning er et viktig prinsipp på dette området. Prinsippet er utviklet i rettspraksis og innebærer at en vare som er lovlig produsert i et EU/EØS-land fritt skal kunne markedsføres i de øvrige EU/EØSlandene uten ytterligere prøving og kontroll. Fordelen med dette prinsippet er at ikke alle varereglene i EU må harmoniseres. For tjenester gjelder tilsvarende regler. Handelen med tjenester er basert på prinsippet om likebehandling, uavhengig av tjenestens nasjonale opprinnelse. Nasjonale reguleringer som begrenser muligheten til å yte en bestemt tjeneste må gjelde likt både for innenlandske og utenlandske tjenesteytere. Noen typer handelshindre eller restriktive tiltak er lovlige. Handelshindre kan tillates på grunnlag av hensynet til offentlig moral, orden og sikkerhet, vernet om menneskers og dyrs liv og helse, mv. samt hensyn til forbrukerne, hensynet til god forretningsskikk, miljøhensyn, mv. Dette er årsaken til at landene kan ha nasjonale krav til varer og tjenester. Eksempler er krav på kontroll av visse matvarer eller byggevarer. Skal man påberope disse hensynene, må de nasjonale ordningene imidlertid være ikke-diskriminerende, proporsjonale, dvs. ikke gå lengre enn det som er nødvendig, og egnede til å oppnå formålet. 4.1.3 Andre typer grensehindre Hindrene som er beskrevet ovenfor er hindre i form av krav fra myndighetene. Dette kalles vanligvis legale hindre. Som en motsetning til legale hindre er private eller markedsskapte hindre. Dette kan være frivillige merkeordninger, for eksempel økologiske merkeordninger eller andre kvalitetsmerkeordninger som er ulike i de nordiske landene. Disse hindringene medfører ofte økte kostnader for produsentene. En annen type hindre som også vil kunne ha betydning for handel med varer og tjenester i Norden er hindre i form av bedriftskultur, tradisjon, språkforskjeller og lederstil. Slike mer myke hindre rapporteres i en viss grad som forstyrrende for handel og etablering i Norden. Mangel på eller vanskelig tilgjengelig informasjon kan også være et hinder, for eksempel i form av at det er svært vanskelig å skaffe informasjon om hvordan man kan eksportere en vare eller hvilke krav som gjelder for etablering av virksomhet i et annet nordisk land. 4.1.4 Eksempler på typiske hindre for næringslivet i Norden Eksemplene er hentet fra ulike rapporter som omhandler handelshindre i Norden 5. For flere av disse eksemplene er det satt i gang tiltak med sikte på å fjerne hindrene, se kapittel 6. a. Markedstilgang for varer Problemer med godkjenning og merking av varer er et grensehinder som ofte rapporteres av bedriftene i Norden. Når det gjelder legemidler og sunnhetsprodukter, har hvert land sin egen legemiddelmyndighet og næringsmiddelkontroll med hver sine regler. Godkjennelse av produktene i et land gjelder nødvendigvis 5 De nordiske lande en arbejdsplass, et hjemmemarked En redegørelse om fjernelse af grænsehindringer fra samarbejdsministrenes særlige representant Poul Schlüter, 2005, NICes rapport fra mai 2004 Grensehindre for næringslivet i Norden, m.fl. 18

ikke i de øvrige nordiske landene. Det finnes ulike krav til merking, informasjonsmateriale og design/ trykking av emballasje og det er forskjellige regler for distribusjon. For førstehjelp- og brannslukkingsutstyr er det i dag ikke felles standarder i Norden, og derfor gjelder ofte ulike kvalitetsnormer, ulike sertifiseringsmerker og standarder for informasjon. Merkeproblematikken omfatter også ulike nasjonale frivillige økologiske merkingsordninger. På bygg- og anleggsområdet eksisterer det en rekke forskjeller i mål, standarder og kvalitetskrav til materialer og konstruksjoner, for eksempel for trehus. Også for godkjenninger av prøvemetoder for måleinstrumenter som oljepumper, vekter og taksametre, har det i Norden vært spesielle nasjonale krav, som medfører at instrumentene ikke fritt kan benyttes i alle de nordiske landene selv om de er testet og godkjent i et land. b. Etableringsrett og fri bevegelse av kapital og betalinger Administrative hindringer og særskilte juridiske forhold hindrer investeringer over grensene, slik at et nordisk venturekapitalmarked med fri bevegelse av venturekapital mellom og inn til de nordiske landene vanskelig kan gjennomføres. Unntaket er Danmark, som har et system som utenlanske innvestorer er kjent med. Ulike skatteregler i de nordiske landene gjør det i realiteten også umulig å etablere et venturefond i ett av landene med investorer fra de andre landene. På samme måte hindrer ulike selskapsrettslige og skatterettslige regler selskaper i Norden å danne nordiske selskaper hvor man for eksempel har en skattemessig samordning av over- og underskudd. c. Markedsadgang for tjenester Til tross for noenlunde samme krav til utdannelse, er det mange eksempler på at ulike eksamener ikke blir gjensidig godkjent i de andre nordiske landene slik at et kompetansebevis bare gjelder i det landet det er utstedt. Dette gjelder ikke minst i anleggsbransjen og problemer med ulike førerbevis. Ulike nasjonale autorisasjoner for elektrikere er også typiske hindre. 4.2 Hvorfor eksisterer grensehindre? Hvorfor har landene i Norden ulike bestemmelser, krav og standarder? Handelshindre har alltid eksistert i handelen mellom industrialiserte land, også i Norden. De mest vanlige formålene er å beskytte forbrukerne eller miljøet mot ukjente produkter. Typiske eksempler er nasjonale krav til brannslukkeutstyr, medisinsk utstyr, legemidler, tilsetningsstoffer i mat, kjemikalier, m.m. Men hindrene kan og være rent proteksjonistiske og kun ha som formål å beskytte egne arbeidsplasser eller holde utenlandske produsenter ute av markedet. Andre grunner for å ha særlige regler kan være å skaffe inntekter til landet i form av skatter og avgifter. Manglende kunnskap om internasjonalt og europeisk regelverk er også en årsak til at landene innfører eller påberoper nasjonale krav til varer og tjenester. Markedskontrollmyndighetene er for eksempel ikke godt nok kjent med prinsippene for fri flyt av varer, og krever at varene uten videre må være i samsvar med landets krav om de skal kunne markedsføres der. 4.3 Hvordan oppstår grensehindre? I Norden er som nevnt ovenfor alle landene forpliktet til å følge EU/EØS-regelverket. Det betyr at alle de nordiske landene fullt ut er med i EUs indre marked og er underlagt de samme regler for handel med varer og tjenester, fri bevegelse av personer og kapital. I tillegg er det inngått en rekke avtaler 19

i Norden som går lengre enn det EUs regelverk gjør. På tross av dette eksisterer det likevel en rekke grensehindre både i EU og i Norden. Dette skyldes trolig flere ting. For det første er det i tråd med EU/EØS-regelverket tillatt å ha nasjonale krav dersom det ikke finnes harmoniserte EU-krav på området (så sant kravene er lovlige). Ifølge tall fra EU-kommisjonen utgjør dette ikke-regulerte området nå ca. 25 % av handelen med industrivarer. Bedrifter påpeker i flere undersøkelser at slike nasjonale krav og håndhevelsen av disse er problematiske. For det andre kan det på områder der det finnes harmonisert EU-lovgivning, være slik at landene nasjonalt har gjennomført regelverket forskjellig. Dette gjelder særlig der direktivene opererer med større eller mindre frihetsgrader ved gjennomføring nasjonalt. I noen tilfeller oppstår ulikeheter ved at direktivene ikke er gjennomført eller gjennomført for sent. I tillegg skaper markedet selv en rekke grensehindre, for eksempel ulike merkeordninger for varer eller nasjonale standarder. 4.4 Hvorfor er det viktig å fjerne hindre? Åpne markeder, både i Norden, EU og internasjonalt, styrker konkurransen, presser priser og øker kvalitetskravene til varer og tjenester. Markeder åpne for konkuranse er også avgjørende for å fremme økonomisk vekst og skape arbeidsplasser. Dette gavner både forbrukerne og bedriftene. Særlig for små land som de nordiske med åpne økonomier og mange små og mellomstore bedrifter er det svært avgjørende at unødvendige grensehindre ikke eksisterer. Frie markeder gir forbrukerne flere valgmuligheter og bedre varer og tjenester til lavere priser. Handelshindre reduserer vår velferd, mens fjerning av handelshindre vil gi næringslivet i Norden nye muligheter, både i Norden og i resten av verden. Ca. 20 % av den nordiske utenrikshandelen skjer mellom de nordiske landene. Det er viktig at bedrifter i Norden opplever hele Norden som ett hjemmemarked. Det er utført flere undersøkelser for å kartlegge handelshindre som bedriftene møter. På varesiden er det særlig på området der det ikke finnes harmoniserte regler at problemene er størst, og hvor det finnes tallmateriele som beskriver problemene. I en nordisk rapport fra 2007 6 oppgir 56 % prosent av de spurte bedriftene at de opplever barrierer når de skal handle med varer og tjenester i de andre nordiske landene. 23 % av bedriftene opplever godkjenning og merking av varer som et hinder. En undersøkelse i EU fra 2002 indikerer at 35 % av bedriftene opplever problemer med å få godkjent varene sine i andre EU-land. En analyse av henvendelser som Euro Info sentrene mottar, viser at ca. 60 % av sakene på det ikke-harmoniserte vareområdet gjelder problemer med nasjonale tekniske regler. En undersøkelse utført av UNICE i 2004 viser at mer enn halvparten av bedriftene møter krav om å tilpasse varene til nasjonale regler og 46 % blir avkrevd ekstra nasjonal testing av varene. 7 4 av 10 bedrifter i Norden rapporterer manglende informasjon om mulighetene for å benytte nordiske ressurser (velutdannet arbeidskraft, spesialisert forskning, etc.) som et hinder. Handelshindre som nevnt ovenfor har klarlig negative økonomiske konsekvenser for produsentene som må tåle økte kostnader ellet tap ved å tilpasse varene til flere markeder, teste dem på nytt eller i verste fall avstå fra å markedsføre varene i andre land enn hjemlandet. Det er vanskelig å tallfeste de økonomiske kostnadene. I Norden kjenner vi ikke til noen slike studier av nyere dato. I EU har man forsøkt å beregne kostnadene, og avhengig av varetype, utgjør forskjellene i nasjonale tekniske regler 6 http://www.nordicinnovation.net/prosjekt.cfm?id=1-4415-19 7 Disse tallene er hentet fra Europakommisjonens konsekvensanalyse som ble lagt frem sammen med forslaget om regulering av prinsippet om gjensidig godkjenning i 2007, se http://ec.europa.eu/enterprise/regulation/internal_market_package/docs/impact_assessment_sec_2007_0173_en.pdf 20