MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 01.02.2016 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, ordførerkontoret Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf.32068300 eller til postmottak@nes-bu.kommune.no Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSKART Side Saker til behandling 1/16 14/00424-17 Drift og utvikilng av meteorittparken Gardnos 2016, rapport fra sommeren 2015 2 2/16 15/01422-2 Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond - Nesbyen Solstudio 8 3/16 13/00423-120 PROSJEKT FOR SKILTING OG MERKING AV TURSTIER - KOMMUNAL GARANTI 10 4/16 16/00059-1 Debatthefte "KS spør" - hovedtariffoppgjøret 2016 13 5/16 15/00139-6 Tilskudd til nasjonale lag og organisasjoner 19 6/16 15/00069-1 Administrativ organisering og delegering 20 Nesbyen, 25.01.2016 Tore Haraldset ordfører 1
Saker til behandling 1/16 Drift og utvikilng av meteorittparken Gardnos 2016, rapport fra sommeren 2015 Arkivsak-dokument: 14/00424-17 Arkivkode: 000 Saksbehandler: Ann Opheim Jørgensen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 01.02.2016 1/16 2 Kommunestyret Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Rapport Gardnos Sommeren 2015, datert 20.09.15. Grunneieravtale. Saksopplysninger: Sesongen 2015 Nesbyen Turist og næringsservice (NTN)har utarbeidet en rapport fra drift av Meteorittparken Gardnos (MG) sommeren 2015. NTN har hatt ansvar for driften av MG siden 2014. Rapporten viser et positivt resultat for 2015 på kr. 92.000,-. Dette med et driftstilskudd fra kommunen på kr. 100.000,-. I tillegg er administrasjonsutgifter for NTN og regnskapsføring ikke tatt med i regnskapet. Sesongen har vært positiv, både med hensyn til utvikling av parken og besøkende. Det var en jevn tilgang med besøkende hele sesongen, men klart flest besøkende i juli. Gjennomsnittlig inntekt pr. dag var kr. 6.750,- inkl. mva. Billettprisene ble økt i 2015 fra kr. 200.- til kr. 250.- pr. familie og fra kr. 75.- til kr 100.- pr voksne. Barn under 16 år betaler kr. 50,-. Universitetet i Oslo (UiO)stiller med geologstudenter som guider. Professor Henning Dypvik ved UiO velger ut studenter til guide jobbene på MG. Studentene høyner kvalitet og opplevelse for besøkende. Meteorittparken Gardnos hadde i løpet av to måneder i 2015 besøk av 52 ulike nasjonaliteter og ca. 5000 besøkende. At geologi studentene har en bred kunnskap om geologi og norsk fauna er gull verd for besøkende, da utenlandske turister er vel så interesserte i historien om jordens utvikling, som blant annet kan tolkes ut i fra bergarter i Norge, norsk natur etc. Åpningstidene er fra midten av juni til midten av august. Det har vært vanskelig å utvide sesongen da guidene drar tilbake til UiO 15. august. Utvikling 2015. Profilering: Domenet www.gardnos.no ble kjøpt tilbake og i samarbeid med kommunen. 2
I et samarbeid med Kreator Kommunikasjon, ble den nye profilen og ny responsiv nettside utarbeidet og ferdigstilt. "Professor Gardnos ble født". Egen facebookside. Administrator-rettigheter på Facebooksiden til Gardnos (https://www.facebook.com/gardnos.meteorittpark) ble tillagt NTN og aktivert. Guidene på Gardnos fikk også redaktørrettigheter for å kunne legge ut nye artikler under sesongen. Gardnos er lagt ut på Tripadvisor Gardnos er lagt ut på Yelp Ny flyer med ny profil på 4 språk ble utarbeidet og trykket og det ble utarbeidet nye skilt med ny profil og nye bilder, som ble skrudd opp på stativer langs stien. Det ble satt opp nytt stativ og nye Seil med Gardnos-logo ved avkjøringen Garnåsvegen/Rv.7. Denne er veldig synlig både nordgående og sørgående. 3
Det ble kjøpt inn Infoskjerm til kaféen. Denne viser samme informasjon som ellers på de andre 5 Infoskjermene som NTN har investert og satt opp rundt i Nes kommune. Annen utvikling: Det ble gitt kr. 550.000.- i tilskudd til MG fra Sparebankstiftelsen, og kr. 50.000.- fra Buskerud Fylkeskommune. Dette prosjektet er det samfunn- og næringsutvikler i kommunen som har ansvar for. Midlene er benyttet til å etablere en naturlekeplass ved kafeen, opparbeide veien ned til elveleiet slik at den er Universell utformet, en universell utformet rampe ned til elveleiet og gapahuk oppe ved utsiktpunktet. I tillegg jobbes det for å utarbeide et skolemateriell /fagplattform som kan benyttes ved besøk av skoleklasser. Dette skal koples opp mot parkens responsive nettside. Naturlekeplass 4
Driftsansvar og økonomi Jobben som NTN har gjennomført for MG har ikke blitt belastet driften av parken, heller ikke utgifter til regnskapsføring. Dette må tas med i framtidig driftsbudsjett. Etter andre året som driftsansvarlig, konkluderer NTN med at det blir alt for mye merarbeid i sommersesongen. NTN har som primæroppgave å drive næringsforeningen og drifte turistkontoret og er bemannet deretter. 1.juli ble turistkontoret flyttet til Berggården i Gamle Nes hvor besøksantallet økte med 400 % i bare juli-måned sammenliknet med i 2014 og 300% økning for august. Det konkluderes derfor fra NTN at det er behov for en ekstra ressurs som kan bistå i den daglige ledelsen av MG. Det er viktig å drøfte hva Nes kommune som eier ønsker. Skal vi drifte likt dagens drift? Eller skal vi gjøre andre grep? NTN kan ta ansvar for å drifte MG videre, men det er da fortsatt behov for et kommunalt tilskudd. Ser en nøkternt på driften vil det minimum være behov for en daglig leder av MG månedene juni, juli og august, men også mai måned for å forberede sesongen. Dette tilsier lønnsutgifter på ca. 200.000,-. En videre utvikling av MG på ulike områder vil også kreve ressurser. Dette tilsier at vi på sikt må kunne ha en daglig leder som er tilknyttet MG hele året. Et godt bevis på at potensialet er stort ar at 52 ulike nasjonaliteter har besøkte MG på 60 dager. NTN mener at det er viktig for Nes at Meteorittparken nå driftes videre i en mer forutsigbar form, med en prosjektansvarlig/daglig leder. Best hadde det vært om en kunne ansette en daglig leder for MG i minst 6 måneder pr. år som kan jobbe med forberedelser, websider, markedsføring, drift, personalansvar, økonomi og ikke minst utvikling, for å få løftet attraksjonen ytterligere til et fyrtårn vi kan være stolte av i Nes. Det er viktig å ha fokus på å få flere besøkende og utvikle MG til en større attraksjon. Da må det blant annet bevilges midler til utvikling. Det er viktig å utvikle det naturgitte med utgangspunkt i stedet MG og kjerneverdien som er meteorittnedslaget. Men det er også mulig å gå ut over dette. Dette fordrer friske midler og mest sannsynlig ekstern støtte fra aktører som har tro på at MG kan utvikles til noe mere enn det parken er i dag. I tillegg til en som kan ta seg av daglig drift av parken er det behov for å investere i noen viktige elementer før sesongen 2016. En må oppgradere plakatene inne i kaféen. Disse er under redigering. Dette er store informasjonsplakater på en hel vegg og må investeres til neste sesong. Det er behov for glassmonter til oppbevaring av suvenirer. En må få utbygd wifi i området, noe som vil være viktig for videreutvikling av parken mot besøkende og for bruk av parkens framtidige læringsplattform, ut mot skoleklasser etc. Forhold til overordnet plan: Ingen merknad 5
Miljøkonsekvenser: Ingen merknad Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ingen merknad Økonomiske konsekvenser: Som innstilling Vurdering: Driftsansvar En kan tenke seg andre driftsformer for MG. Alt fra kommunal drift med egen prosjektleder/ansatt, samarbeid med private/organisasjoner og eget driftsselskap, til slik det driftes i dag med NTN som driftsansvarlig. Uansett er dette en utfordring med det driftsresultatet en har i dag og det at det er en begrensning i bruk av området til sommersesongen. Blant annet ut fra den avtalen kommunen har med grunneier i området. Å gi NTN driftsansvaret for MG har vist seg å være positivt. NTN har opparbeidet seg mye kunnskap og kompetanse og vet nå hva som trengs både med hensyn til å legge til rette for årets sesong og samarbeid med UiO og kommunen. Dette bør videreføres. Skal dette realiseres inneværende år må kommunen inn med et driftstilskott på kr. 150 200.000,-. En måte å organisere dette på er å ansette den rette person til å ta ansvar for kafeen og for den daglige driften av selve MG. Det er mulighet å utvikle kafeen ytterligere, med andre matvarer og produkter som er en del av markedsføringen av MG. Nå som MG har fått en naturlekeplass ved kafeen og plassen er oppgradert med gapahuk etc. må en kunne forvente at flere besøkende blir lengre i parken og vil benytte seg av kafeen og området rundt. Den som ansettes med det daglige ansvaret i kafeen og parken må derfor ha dette som et arbeidsområde. I tillegg bør en av guidene fra UiO får et utvidet ansvar som koordinator og mentor for guidene i sesongen. Venneforening Uansett driftsform bør det etableres en venneforening for Gardnos. En venneforening bør kunne bidra med dugnad og innspill til utvikling, spesielt i forhold til tilrettelegging før sesongen. Styringsgruppe I dager det en styringsgruppe for Gardnos, denne jobber med utvikling av parken. og det gjennomføres ca. 5 møter i året. Denne består av: Kjell Ålien, politisk valgt, leder Henning Dypvik, UiO Torstein Hanserud, Nes Historielag Jan Haraldseth, Nes Rotary Ann Opheim Jørgensen, samfunn- og næringsutvikler Nes kommune Solveig Hjallen, NTN 6
En bør utvide styringsgruppen med personer som brenner for å bidra med utvikling av parken, gjerne noen yngre personer fra Nes. Dette for å få inn nye krefter som har nye innspill, tanker, samt sikre rekrutering og gjør e parken kjent for flere. I tillegg ønsker den politiske representanten i gruppa å bli erstattet av en ny politisk representant. Faglig utvikling: Det er viktig at samarbeidet med universitet fortsetter. Dette må være et krav uansett driftsform. Guidene må ha god faglig kompetanse på geologi og naturvitenskap. Det er dette som har løftet Gardnos til noe mere enn tidligere år. Vi må forsøke å få skoleklasser til å besøke parken. En må da kunne utvide sesongen til å gjelde helt fra slutten av mai mnd. Det må da leies inn guider for disse periodene. Dette kan være en utfordring. En løsning kan være å få noen lokale guider sammen med geologene på årets sesong, slik at en kunne få bygd opp en kompetanse lokalt på sikt. Kanskje historielaget/museet kunne vært samarbeidspart. Rådmannens innstilling: NTN gis driftsansvar for Meteorittparken Gardnos i sesongen 2016. Det bevilges et tilskudd, kr 200.000, - til den daglige ledelse og nødvendig investering til Meteorittparken Gardnos for sesongen 2016. Tilskuddet dekkes av næringsfondet, konto 14700.100.3252. Det henstilles til at det etableres ei venneforening som kan bidra i utvikling og dugnad blant annet for klargjøring av oppstart før sesongen. Det velges en ny politisk repres entant til Gardnos styringsgruppe, denne erstatter Kjell Ålien og personen går inn som leder for styringsgruppa. Det henstilles til at en forsøker å utvide sesongen til å gjelde fra 1. juni til 31. august for blant annet å kunne få flere skoleklasser til å besøke parken. Vedlegg til sak 7
2/16 Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond - Nesbyen Solstudio Arkivsak-dokument: 15/01422-2 Arkivkode: 223 Saksbehandler: Ann Opheim Jørgensen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 01.02.2016 2/16 Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Skriv inn vedlegg her Søknad om tilskudd, 25.11.15 Prosjektbeskrivelse 23.11.15 Budsjett Regnskap Dokument i saken: Ingen merknad Saksopplysninger: Torill Fagerlund Abrahamsen, ønsker å overta Solstudioet i Nesbyen. Hun jobber i dag som butikkmedarbeider ved Spar Nesbyen. Overtakelsen av Solstudioet innebefatter 3 solsenger, samt diverse inventar og utsyr, hvor en har avtalt en kjøpesum, kr. 150.000.-. Det søker Næringsfondet om kr. 30.000.- i støtte til etablering. Abrahamsen ønsker å overta lokalet slik det er i dag. Lokalet ble pusset opp i 2014, og fremstår som innbydende og trivelig. Hun ønsker å utvide åpningstidene for å gi kundene større fleksibilitet. Økonomiske konsekvenser: Kun evt. tilskudd Vurdering: Nesbyen Solstudio ønsker å selge virksomheten, og Torill Fagerlund Abrahamsen ønsker å overta denne som et enkeltmannsforetak. Hun vil selv være eneste ansatte i firmaet. Virksomheten har hatt nedgang i inntekter de siste årene, og hadde i 2014 en inntjening på kr. 44.515,-. Søker bemerker at bedriften kun vil gå med moderate overskudd, og vil derfor kun gi henne en liten tilleggsinntekt. Som lokalpatriot er det like viktig for henne å bevare tilbudet og opprettholde en virksomhet, som er positiv for innbyggere og andre i Nes kommune. I søknaden er det gitt informasjon om at bedriften skal registreres i Foretaksregisteret. 8
Det er viktig å opprettholde «lys i alle glass», samtidig som Solstudioet er med på å gi innbyggere og andre et velvære tilbud som er populært. Å innvilge et tilskudd vil gi søker mulighet til å opprettholde en næringsvirksomhet i sentrum av Nes, og gi ekstra inntekt til en person (kvinne) b osatt på Nes. Søker har en egenkapital på kr. 30.000, -, og tilfredsstiller dermed kravet om 20 % egenkapital i henhold til 4 i vedtektene for bruk av næringsfondet, støttevilkår. Rådmannens innstilling: Nes kommune innvilger Torunn Fagerlund Abrahams en et tilskudd på kr. 30.000, - til kjøp av utstyr, og overtakelse av Nesbyen Solstudio. Tilskuddet dekkes av næringsfondets konto 14700.100.3252. Vedlegg til sak 9
3/16 PROSJEKT FOR SKILTING OG MERKING AV TURSTIER - KOMMUNAL GARANTI Arkivsak-dokument: 13/00423-120 Arkivkode: --- K11 Saksbehandler: Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 01.02.2016 3/16 Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Formannskapet sak 1/15 29.01.2015 Formannskapet sak 24/13 24.04.2013 div. dokumenter jfr. journal. Saksopplysninger: Buskerud fylkeskommune startet i 2013 et 3-årig prosjekt for merking og skilting av tur traséer i fylket og kommunene i Buskerud ble invitert til å delta i prosjektet. Dette er et spleiselag der fylkeskommunen og Gjensidigestiftelsen bidrar med 75 % av kostnadene til skilting og merking og kommunene 25 %. I praksis betyr dette at for hver krone kommunen bruker i prosjektet, får de 3 kroner i tillegg. Buskerud fylkeskommunen vil lede/koordinere prosjektet, men gjennomføringen skjer i kommunene. Det er tre satsingsområder for skilting og merking: I nærmiljøet (fra sentrumsområder, skoler, boligfelt etc.) I marka (fra utfartsparkeringsplasser) Ved reiselivsdestinasjoner og store hyttefelt Kommunen kan søke på følgende vilkår: Kommunen må garantere for et pengebeløp. Skiltmalen til Innovativ Fjellturisme skal brukes 100 %. Formannskapet bevilget i 2013 75.000 kr. for hvert av årene 2013, 2014 og 2015, i alt 225.000 kr. Det ble gitt en tilleggsgaranti i 2015 på kr. 36.000,-. Det ble da ikke angitt budsjettdekning. Prosjektet er utvidete med ytterligere ett år til 2016. Kommunen har mottatt 4 søknader innen fristen 07.01.2016 på til sammen kr. 235.400,-. Den kommunale egenandelen vil da utgjøre kr. 59.000,-. 10
2013 2014 Totalt Kommunens andel Innvilget/søkt Innvilget/søkt Avsatt Ytre Nes Løypelag 72500 18125 Nes pensjonistforening 70600 17650 Sum 2013 143100 35775 75000 Nesbyen idrettslag 49800 12450 Bøgaset grendelag 156000 39000 Buvasstølan løypelag 119000 29750 Sum 2014 324800 81200 75000 2015 Thoenmarka 67500 16875 hytteforening Liemarka Vel 89000 22250 Tronrudmarka 277000 69250 Nes østmark 94000 23500 Ytre Nes løypelag 22715 5679 Turkort 25000 6250 Sum 2015 575215 143804 111000 2016 Nes historielag 51145 12786 Nesbyen IL 43600 10900 Briskebyen Vel 80650 20163 Buvasstølan sti- og 60000 15000 løypelag Sum 2016 235395 58849 59000 Sum totalt 2013-2016 1278510 319628 320000 Tabellen viser innvilget tilskudd i 2013, 2014 og 2015. Søknadene for 2016 er ikke behandlet i fylkeskommunen enda. Tabellen angir derfor søknadssummene for 2016. Innvilget tilskudd og søknadsbeløp utgjør kostandene til skilt ol. I tillegg utfører organisasjonene dugnadsinnsats for et tilsvarende beløp. Forhold til overordnet plan: Kommuneplanen for Nes samfunnsdelen har bl.a. følgende hovedmålsettinger: Utvikle Nesbyen som bygdeby med et pulserende handels- og opplevelsessentrum Videreutvikle kommunen som en attraktiv turist- og hyttekommune hele året. Folkehelse er et satsingsområde i kommuneplanen, der en av strategiene er: Utvikle et samfunn som legger til rette for fysisk aktivitet, positive helsevalg og sunn livsstil. Prosjekt for merking og skilting av tur traséer er et godt tiltak som bidrar til å oppfylle flere av målene og strategiene i kommuneplanen. 11
Miljøkonsekvenser: I Nes kommune finnes det i dag en rekke turløyper og traséer av varierende standard og kvalitet, både nær Nesbyen sentrum og i fjellet. Å få oppgradert noen av disse gjennom enhetlig skilting og merking er et positivt miljøtiltak og til glede både for lokalbefolkningen, hyttefolk og tilreisende. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Folkehelse er et satsingsområde i kommuneplan. Tilrettelegging av turstier er et positivt tiltak for å få flere ut i naturen og i fysisk aktivitet. Økonomiske konsekvenser: Kommunen må garantere for 25 % av kostnadene i prosjektet, mot at Gjensidigestiftelsen og Buskerud fylkeskommune bidrar med 75 %. Nes kommune har allerede garantert for tilsammen 261.000 kr. for 2013, 2014 og 2015. Prosjektet er utvidet med et år. Dersom søknadene for 2016 kan innvilges i fylkeskommunen må kommunen garantere for 25 % av søknadssummen, dvs. 59.000 kr. I sak 1/15 i formannskapet ble det gitt en tilleggs garanti på 36.000 kr. I 2015, uten at det da ble angitt inndekning. Kommunens egenandel for 2015 og 2016 er da i alt 95.000 kr. En foreslår at dette dekkes over ordinært driftsbudsjett. Vurdering: Sti- og merkeprosjektet har vært et populært tiltak. For ca. 2,5 mill. kr. i investeringer i skilt og i dugnadsinnsats, blir mange viktige stier og løyper i kommunen skiltet etter en felles mal. Dette har en oppnådd med en kommunal finansiering på ca. 320.000 kr. og en uvurderlig dugnadsinnsats fra frivillige lag og foreninger. Skilting og merking av turstier og løyper er et svært positivt miljøtiltak, og til glede både for lokalbefolkningen, hyttefolk og tilreisende. I tillegg er tiltaket i et folkehelseperspektiv svært viktig for å få flere ut i naturen. Rådmannens innstilling: Nes kommune garanterer for inntil kr. 59 000,- til prosjekt for skilting og merking av turstier i 2016. Garantien for 2015 og 2016 på i alt kr. 95 000,- dekkes over ordinært driftsbudsjett. 12
4/16 Debatthefte "KS spør" - hovedtariffoppgjøret 2016 Arkivsak-dokument: 16/00059-1 Arkivkode: 512 Saksbehandler: Hanne Brunborg Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 01.02.2016 4/16 Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Debatthefte KS spør Dokument i saken: Debatthefte KS spør Hovedtariffavtalen 1. mai 2014 30. april 2016 (HTA) Saksopplysninger: Våren 2016 skal det forhandles om Hovedtariffavtalen og gjennomføres sentrale lønnsforhandlinger i KS-området. Forhandlingene starter etter påske og fristen er 30. april. Hvis partene ikke kommer til enighet, går oppgjøret til mekling. KS har som arbeidsgiverorganisasjon fullmakt til å inngå sentrale tariffavtaler på våre vegne. Det er Hovedstyret i KS som vedtar forhandlingsmandatet. Dette krever bred forankring hos medlemmene, både gjennom gode politiske prosesser i hver kommune og fylkeskommune og på de fylkesvise strategikonferansene som KS arrangerer. KS har nå sendt ut årets debatthefte med problemstillinger og spørsmål knyttet til det forestående hovedtariffoppgjøret for 2016. Politikerne har det overordnede arbeidsgiveransvaret i den enkelte kommune og rådmannen legger derfor fram problemstillingene og spørsmålene i debattheftet til politisk behandling. KS ønsker svar fra kommunene på de tariffpolitiske utfordringene, med svarfrist 22. februar 2016. KS er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon. Som overordnet tariffpart forhandler KS på vegne av medlemmene, unntatt Oslo kommune, med fire forhandlingssammenslutninger i de sentrale tariffoppgjørene (LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne Kommune). Disse representerer til sammen 39 arbeidstakerorganisasjoner. 1. Lønnsoppgjør Tiden med høy reallønnsvekst ser ut til å være over. Økte priser og høyere arbeidsledighet betyr svakere reallønnsvekst enn norske arbeidstakere har vært vant til de siste 15 årene. Den økte arbeidsledigheten innen yrker knyttet til petroleumsnæringen bidrar trolig til å trekke ned den gjennomsnittlige lønnsveksten for hele økonomien. 13
Hovedtariffavtalen gjelder over 420 000 ansatte, som utfører 330 000 årsverk. Den samlede lønnsmassen for kommunesektoren 253 mrd. kroner. De fleste arbeidstakerne i tariffområdet (ca. 90 prosent) er omfattet av systemet med sentral lønnsdannelse. Det vil si at partene sentralt avtaler lønnsendringene. Ved hovedoppgjørene settes det vanligvis også av en pott til fordeling ved lokale lønnsforhandlinger. 2. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer Hovedtariffavtalen er et viktig verktøy for arbeidsgiverpolitikken. I tillegg til å regulere lønnsog arbeidsvilkår for alle ansatte reguleres også andre ting som pensjon, arbeidstid og ytelser under sykdom m.v. Tema som kan være aktuelle i tariffoppgjøret 2016 er bidrag for å styrke arbeidet med heltidskultur og økt nærvær. Fremtidens rekrutterings- og kompetanseutfordringer belyses også i debattheftet. Pensjon ventes å bli et sentralt tema i det kommende tariffoppgjøret. KS ser muligheter for tilpasninger i offentlig tjenestepensjon og AFP. Dette kan gi fordeler både for kommunene, arbeidstakerne og samfunnet. Regjeringen har startet et arbeid med å utrede mulige endringer. Gode offentlige pensjonsordninger er et viktig rekrutteringsargument for kommunene. KS målsettinger for tilpasningene er at de: - gir mer forutsigbare pensjonsutgifter for arbeidsgiverne - bidrar til å begrense kostnadsveksten - gjør offentlig tjenestepensjon og AFP mer tilpasset arbeidslinjen - bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden - legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor - sikrer fortsatt gode pensjonsordninger i offentlig sektor Forhold til overordnet plan: Kommuneplan2011 2023, samfunnsdelen, del 4: Kommunens organisasjon. Politisk reglement 2014, kap. 4: Politisk overordnet arbeidsgiverstrategi. Økonomiske konsekvenser: Det er lagt inn en ramme i budsjettet for lønnsoppgjøret i 2016 på 2,9 % (inkl. sosiale kostnader). Vurdering: I debattheftet for 2016 stiller KS følgende åtte spørsmål: 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? Rådmannens anbefaling: Nes kommune ser det som hensiktsmessig at det gis generelt tillegg sentralt (%/kronetillegg som tidligere år). Vi ønsker at det særlig prioriteres en økning i garantilønn etter 4 og 6 år. Det bør bli en større lønnsdifferensiering mellom «Stillinger uten særskilt krav til utdanning» og «Fagarbeiderstillinger». Det skal lønne seg å ta utdanning. KS bør også vurdere å kutte ut ansiennitetsopprykket til 20 år for ufaglærte og i stedet innføre en opprykkstige på 16 år for alle grupper i HTA. kap. 4 B, lik ansiennitetsstigen i 4 C. 14
2. Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt prioriteres ved sentrale tillegg? Rådmannens anbefaling: Alle ansatte bør få lønnsregulering i tariffperioden både i hovedtariffoppgjør og mellomoppgjør. Det oppleves som uheldig når enkelt grupper utelates slik det ble gjort med lederstillinger i kap. 4 til mellomoppgjøret for 2015. Vi ønsker ikke at det gis sentrale føringer ovenfor enkeltgrupper som det ble gjort for ledere i kap. 4 i hovedtariffoppgjør 2014. Ufaglærte får ansiennitetsløft ved 20 år mens øvrige stillingsgrupper i HTA kap. 4B stopper ved 10 år. Dette opplever vi som motstridende i forhold til fokuset både KS og kommunene har i forhold til å verdsette utdanning. Per 1.5.2015 lønnes ufaglærte med 20 års ansiennitet tett opptil fagarbeidere med 10 års ansiennitet (differansen er kr. 4500 i favør fagarbeider per 1.5.15). Det mangler også harmonisering av lønnsnivå mellom lærerutdannede og andre høgskoleutdannede. Forslag: Ansiennitetstrinn v/20 år for ufaglærte bør fjernes fra HTA. Det bør heller inn trinn på 16 år (og etter hvert 20 år) for alle grupper. Dagens system har for store skjevheter på ansiennitet, med uttelling for 20 år for ufaglærte og 16 år for lærere (kap. 4C) mens alle andre kun får automatisk opprykk ved 10 års ansiennitet. Kommunen må i dag bruke en uforholdsmessig stor del av potten på å løfte fagarbeidere og høgskoleutdannede med lang ansiennitet. Forslag: HTA kap. 4B (generelle stillingsgrupper) og 4C (undervisningsstillinger) må ses opp mot hverandre i begge retninger, da det fortsatt er behov for å harmonisere lønnsnivåene for sammenlignbare stillinger/ utdanningsnivå. Kap. 4B og 4C bør slås sammen til et forhandlingskapittel i HTA, da disse ansattgruppene er del av det samme tariffområdet og har samme arbeidsgiver. Lik utdanning bør vurderes likt i HTA kap. 4. Da ville en kanskje også oppnådd et mer harmonisert lønnsnivå mellom høgskoleutdannede i kap. 4 og 5. Nes kommune har størst rekrutteringsutfordringer når det gjelder vernepleiere (kap. 4B), mens lønnsnivået for ingeniører (kap. 5) er høyere selv om vi der ikke har hatt problemer med å rekruttere de siste 2-3 årene. 3. Er det behov for å bruke deler av disponibel ramme til tilpasninger til det nye lønnssystemet? Rådmannens anbefaling: Nei, det er ikke behov for lokal pott til tilpasninger. HTA kap. 1, 12.1.1 Ansiennitetsbestemmelsene: Videre mener vi partene bør se på ansiennitetsbestemmelsene da vi mener disse ikke lenger er i tråd med samfunnsutviklingen, samt at det er lite hensiktsmessig med forskjellig krav til ansiennitet for ufaglærte og faglærte. Dette skaper en del utfordringer når ufaglærte tar videreutdanning og skal innplasseres i stilling med andre krav til ansiennitetsvurdering. HTA kap. 1, 3.4 Omplassering Det er ønskelig at disse bestemmelsene skrives om og da spesielt i forhold til fremtidige rettigheter til lønnsutvikling. Slik lønnssystemet nå er lagt opp har kommunen ingen mulighet til å bremse lønnsutviklingen til for eksempel en leder som omplasseres til en stilling i kap. 4. 15
Vi mener også denne bestemmelsen bør gi kommunen mulighet til å holde igjen eller stoppe lønnsutvikling for en periode, særlig i de tilfellene hvor den lønnen en tar med seg etter 3.4 ligger betydelig over nivået til den stillingen en tiltrer etter omplassering. I kap. 5.2 har vi mulighet til å bremse lønnsutviklingen mer enn i kap. 4, men dette er slik vi oppfatter det ikke en akseptert tilnærming blant partene. HTA bør ta inn at «lønnsnivået bør harmoniseres til det lønnsnivået som gjelder for stillingen en innehar etter omplassering». 4. Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å utvikle en heltidskultur? Rådmannens anbefaling: Vedlegg 2 i HTA bør tydeliggjøre følgende til hovedtariffoppgjøret i 2016: 1) Hva er definisjonene på uønsket deltid? 2) Det bør stilles krav til ansattes fleksibilitetsvilje for å unngå «uønsket» deltid a. Dette må ses opp mot krav i forhold til arbeidssted og arbeidstid. b. Begge parter må være fleksible for å oppnå høyere stillingsstørrelser. Mer fleksible arbeidstidsordninger vil kunne bidra til flere større stillinger/heltidsstillinger. Høyere tillegg for ubekvemme vakter kan øke attraktiviteten på disse. Økonomi er en viktig årsak til at kommunene ikke klarer å øke stillingsstørrelser/få inn flere stillinger på heltid. Staten underfinansierer nye/endrede tiltak og kompenserer ikke fullt ut for lønns- og prisvekst m.m., og da er stillinger et av få steder det er mulig for kommunen å kutte. Bedre økonomiske rammebetingelser vil bidra til at kommunen kan ha flere større stillinger. 5. Er det behov for endringer i Hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser for å oppnå en enklere praktisering av regelverket? Rådmannens anbefaling: HTA og Folketrygdloven (Ftrl.) bør harmonere bedre i forhold til ansattes rettigheter ved sykefravær. Dette gjelder ansatte fra 67 år 70 år (60 dager refusjon og fulle sykepengerettigheter) og fra 70 år og eldre (0 dager refusjon og fulle sykepengerettigheter v/sykemeldt fravær). KS bør også se på sykelønnsbestemmelsene for de som får utbetalt full pensjon og arbeider for pensjonistavlønning. De får p.t. 190 kr/time og har også rett til sykepenger i tre måneder, mens arbeidsgiver ikke får refundert dette av folketrygden etter arbeidsgiverperioden på 16 dager. Rett til lønn fra første sykedag etter tiltredelse jf. HTA, mens Ftrl. sier 2 uker fra tiltredelse. En del nyansatte har ikke sykepengerett og arbeidsgiver risikerer 50 uker uten refusjon. Burde Ftrl. og HTA også her vært samstemt? 6. Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt nærvær? I så fall hvilke? Rådmannens anbefaling: Medvirkningsplikten kan med fordel komme tydeligere frem når det gjelder fokus på medarbeiders ansvar. Folketrygdloven åpner for gradering av sykepenger bør HTA si noe om det samme? Se også svar i pkt. 5. 16
7. Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunens / fylkeskommunens synspunkt? Rådmannens anbefaling: Særaldersgrenser bør gjennomgås og i de fleste tilfeller heves. Ansatte bør fortsatt få pensjonsopptjening fra første krone. Dagens offentlige tjenestepensjonsordning er et gode for ansatte samt for å rekruttere nye ansatte. KS bør også vurdere å legge bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor. Slik det fungerer i dag, velger de fleste å bli værende i offentlig sektor i avslutning av karrieren, da en overgang til privat sektor vil redusere utbetaling av pensjon. 8. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2016? I så fall hvilke endringer? Rådmannens anbefaling: Dette besvares av rådmannen ved oversendelse av saken til KS, da det blir noe detaljert å behandle dette politisk. De særavtalene som skal reforhandles i 2016 er: * SGS 1001 Reiseregulativet * SGS 1002 Arbeidstøy og musikkinstrumenter * SGS 1010 Følge av pasient * SGS 1020 OU-midler * SFS 2201 Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager * SFS 2206 Pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) * SFS 2208 Avtale for pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) supervisjon * SFS 2301 Helsetjenesten m.v * SFS 2302 Fysioterapitjenesten * SFS 2303 Psykologtjenesten * SFS 2304 Tannlegetjenesten * SFS 2305 Leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten, herunder leger i fastlegeordningen * SFS 2309 Rammeavtale om bonusordning i tannhelsetjenesten (RAB) * SFS 2404 Brann- og redningstjeneste * ASA 4301 Avtale om økonomiske vilkår for allmennleger med kommunal fastlegeavtale og legespesialister med avtalepraksis * ASA 4303 Avtale om driftstilskudd og takster for fysioterapeuter med driftsavtale med kommunene * ASA 4310 Rammeavtale om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene * ASA 4313 Avtale om drift av privat praksis for fysioterapivirksomhet Når det gjelder ASS 1020 OU-midlene, så kan Nes kommune søke om å få dekket kostnader i forbindelse med intern eller regional opplæring og organisasjonsutvikling. Men kun kostnader for ekstern foreleser dekkes. Slik rundskrivet nå er utformet, setter det store begrensninger for tildeling av midler i forbindelse med opplæring i egen regi. 17
Rådmannens innstilling: Sak om hovedtariffoppgjøret 2016 (KS sitt debatthefte) legges fram til drøfting i formannskapet. Vedlegg til sak 18
5/16 Tilskudd til nasjonale lag og organisasjoner Arkivsak-dokument: 15/00139-6 Arkivkode: 223 Saksbehandler: Grete Thoen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 01.02.2016 5/16 Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Søknader om økonomisk støtte for 2015 Saksopplysninger: I hht. vedtak gjort av formannskapet i 1985 har søknader om økonomisk støtte blitt samlet opp gjennom hele året for samlet behandling ved årets slutt. Vi har mottatt 3 søknader: 1. Kreftforeningen søknad om 1 kr. pr. innbygger til Krafttak mot kreft 2. Stiftelsen Amathea - lokalkontoret i Buskerud 3. Kirkens SOS Vurdering: Det er ikke bevilget penger til dette formålet på flere år siste gang var i 2006 Rådmannens innstilling: Saken legges frem uten innstilling 19
6/16 Administrativ organisering og delegering Arkivsak-dokument: 15/00069-1 Arkivkode: 044 Saksbehandler: Torbjørn Hansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsmiljøutvalget 18.01.2016 3/16 2 Administrasjonsutvalget 01.02.2016 1/16 3 Formannskapet 01.02.2016 6/16 ADMINISTRATIV ORGANISERING OG DELEGERING Saken avgjøres av: Formannskapet. Vedlegg: Organisasjonskart nåværende organisering. Dokument i saken: Deloitte-rapport, 2014 Agenda Kaupang sin rapport, 2010 KS-rapport fra 2003 Saksopplysninger: Oppgavefordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune er under stadig endring, det samme er samfunnet for øvrig. Dette gjør også at det med jevne mellomrom er behov for å gjøre større og mindre endringer i organiseringen av kommunen. Nåværende delegasjonsreglement sier at prinsippene for organisasjonsstrukturen skal fastsettes av kommunestyret og at selve strukturen fastsettes av rådmannen. På bakgrunn av den samfunnsmessige utviklingen og de endringene som er gjennomført i organiseringen av Nes kommune siden flat struktur ble innført i 2004, så mener rådmannen at det må gjøres justeringer i organisasjonsstrukturen. Dette ble det også pekt på av Deloitte AS i deres rapport (s.84). Historikk: Fram til 2004: Etatsstruktur - tre etater /etatsledere og til sammen 16 resultatatenheter under etatene igjen. I tillegg sorterte en egen stabsfunksjon med fellestjenester direkte under rådmannen. Etatene hadde også egne merkantile ansatte. Siden 1.1.2004: Nes kommune har hatt flat struktur, med rådmann og enhetsledere direkte plassert under rådmannen. Det startet med 12 resultatenheter: Tekniske tjenester, Bygning/oppmåling og eiendom, Plan/næring/utvikling, Helsetjeneste (inkl. psykisk helse), Barnevern og sosiale tjenester, Kultur, Ungdomsskole/kulturskole, Barneskole, Barnehage, 20
Tjenester for funksjonshemmede, Hjemmebasert omsorg, Institusjonsbasert omsorg. I tillegg skulle det være nettverksgrupper på tvers. Evaluering ble iverksatt i juni 2005. 1.1.2006: Legetjenesten ble privat virksomhet og sosial-, barnevern- og helsetjeneste ble slått sammen til en enhet. Et sluttnotat ble behandlet i kommunestyret 15.6.2006 (sak 0036/06), der prinsippene for den administrative strukturen (flat struktur) ble videreført, men hvor rådmannen fikk fullmakt til å foreta nødvendige justeringer underveis. Tre mål til videre arbeid ble også vedtatt: 1. Bedre helhetstenking og samarbeid innen teknisk sektor. 2. Videreutvikle servicetorget. 3. Helhetstenking og koordinering pleie og omsorg. 2008: NAV ble etablert, med rusområdet inn i NAV. 2009: Det ble opprettet en samlet enhet med en enhetsleder for pleie og omsorg (med 4 avdelinger under, inkl. egen avdeling for psykiatri). 2010: Rusområdet ble flyttet til psykiatri. Tekniske enheter ble slått sammen. 2011: Hallingdal barnevern ble opprettet, så da gjensto kun helsetjenester i tidligere enhet for sosial-, barnevern- og helsetjenester. 2013: 2 kommunalsjefer innen personal/økonomi og personal/skolefaglig område ble ansatt i stab under rådmannen. 2014: Deloitte AS gjorde en organisasjonsvurdering. Enhetene Helse og Pleie omsorg ble samlet til en enhet; Helse og omsorg, med 5 avdelinger + stab. 2015: Vurdering av nærmere samarbeid eller sammenslåing av Nes barneskole/sfo og Nes ungdomsskole/nes og Flå kulturskole er iverksatt og skal sluttføres 1. halvår 2016. Andre organisasjonsendringer i perioden: Nes har ikke assisterende rådmann eller kontorsjef/stabs- og personalleder lenger. Generelt sett har enhetene over tid også fått reduserte ledelses- og merkantile ressurser. Nes kommune har i dag 6 enheter: Helse og omsorg, Teknisk, Kultur, Barnehage, Nes barneskole, Nes ungdomsskole/nes og Flå kulturskole. I tillegg er Fellestjenester (økonomi, sekretariat, servicetorg m.m.) som stab underlagt rådmannen, men med økonomisjef som mellomleder for sine ansatte og kommunalsjef personal/skolefaglig ansvarlig som mellomleder for sekretariat og servicetorg. Den andre kommunalsjefen er kommunalsjef innen personal/økonomi. Brann er en egen stabsenhet. NAV rapporterer også direkte til rådmannen. Denne organiseringen innebærer et lederforum med rådmannen og 10-11 ledere. Under dette ledernivået har Nes i dag flg. avdelingsledere med helt eller delvis leder- /fagansvar: 5 avdelingsledere i Helse og omsorg, 3 avdelingsledere i Teknisk, 2 avdelingsledere/inspektører ved Nes barneskole, 1 avdelingsleder/inspektør ved Nes ungdomsskole/nes og Flå kulturskole, 1 biblioteksjef, 1 daglig leder ved kulturhuset og 4 barnehagestyrere. Agenda Kaupang evaluerte erfaringer med flat struktur i kommunene i 2010, på vegne av KS. De kom fram til at det avgjørende er hvilke fullmakter som blir gitt, ikke hvor mange ledernivåer det er: Etter Agenda Kaupangs vurdering er plasseringen av driftsansvaret den viktigste forskjellen 21
mellom flat struktur og etatsmodellen, ikke organiseringen av toppledelsen. Hvis ansvaret for budsjett, personal og fag er lagt til rektor, er det ikke så vesentlig hvordan ledelsen oppover i kommunen er organisert. Det blir mer et praktisk spørsmål om hvor mange hjelpere rådmannen trenger for å håndtere alle driftsenhetene. Det sier seg selv at en rådmann ikke kan lede mer enn et visst antall enhetsledere. Han er bare et menneske, og enhetslederne må få skikkelig oppfølging. Kommuner med flat struktur har derfor innført ulike tiltak for å koordinere enhetene sine. Deloitte AS pekte i sin rapport vedrørende organisasjonsvurderingen i Helse og Omsorg på enkelte uklarheter og behovet for klargjøring av betydningen av sentrale begrep. Det ble pekt på helhetlig linjeledelse, samhandling på tvers, selvstendige enheter, sentralisering av stab og støttetjeneste, skape klarere styringslinjer. Rådmannen vil ta dette med i det videre arbeid og innarbeide det i kommunens fremtidige arbeidsgiverstrategi. Agenda Kaupang presiserer at «det er nødvendig for rådmannen å fordele oppgavene i lederteamet mellom seg og kommunalsjefene på en ryddig måte». De presenterer også en modell for fordeling av ansvar og oppgaver: Forhold til overordnet plan: Kommuneplanen 2011 2023 har blant annet følgende mål for Nes kommune sin organisering (kap.4): Nes kommune skal være en tidsmessig og effektiv organisasjon og ha tydelige mål for standard og kvalitet på kommunens tjenester. Helse-/miljø og beredskapsforhold: 22
Nes kommune har i underkant av 400 ansatte. Disse ansatte er den viktigste ressursen for at kommunen skal kunne løse sine oppgaver. Da er det viktig med klare styringslinjer, en helhetlig ledelse og god samhandling på tvers av enhetene. At kommunen har en gjennomgående lik organisering vil gjøre ansvarslinjene klarere, både i beredskapssammenheng og ellers. Tidligere arbeidsmiljøundersøkelser har vist at ansatte i Nes kommune jevnt over har høy grad av trivsel, men også at forholdet til både nærmeste ledelse og overordnet ledelse kan bli bedre (undersøkelse våren 2013). En tydeligere organisering med tilhørende plassering av ansvar gjennom delegasjon og «nær» ledelse, bør også kunne bedre disse sidene av arbeidsmiljøet. Det er behov for oppdatering av en del overordnede styringsdokumenter etter omorganiseringen, bl.a. administrativt delegasjonsreglement, kommunens arbeidsgiverstrategi, personalhåndbok og HMS-plan. Økonomiske konsekvenser: Omorganiseringen er planlagt gjennomført innenfor dagens økonomiske rammer. Dette innebærer at det kan bli omdisponering av ressurser når det er ledighet i stillinger. Etter hvert som tilstrekkelige midler er frigjort, vil endringene gjennomføres. Vurdering: Når det gjelder behandling av organisatoriske endringer, så er det flg. fullmakter som finnes i politisk delegasjonsreglement i dag: Rådmannen er øverste leder for den samlede kommunale administrasjon med de unntak som følger av lov eller delegasjon fra kommunestyret. Rådmannen har myndighet til å treffe avgjørelser i alle personalsaker som ikke er delegert til politisk nivå. Rådmannen treffer vedtak om kommunens administrative/faglige organisering som ikke er av overordnet eller prinsipiell art. Rådmannen avgjør således justering/tilpasning av den administrative organisasjonsstrukturen. Samtidig sier delegasjonsreglementet om delegering til formannskapet at det har ansvar for: Overordnet administrativ organisasjonsstruktur. Dennes saken fremmes derfor til formannskapet, da det er noe uklart hva som menes med overordnet administrativ organisasjonsstruktur. Saken er drøftet i ledergruppa, med organisasjonene og i arbeidsmiljøutvalget. Dagens organisering av kommunen viser at vi nå har en svært varierende størrelse på enhetene i form av budsjett, personale og faglig omfang. Helse og omsorg er den «tyngste» enheten. Enheten forvalter ca. 50 % av kommunens driftsbudsjett og antall ansatte. Sak 6/14 (arkivsak 13/00995) om organisasjonsvurdering av enhetene Helse og Pleie og omsorg resulterte i en sammenslåing av disse enhetene til en enhet for Helse og omsorg, med 5 underliggende avdelinger + stab. Det ble ansatt en enhetsleder/kommunalsjef og det har i ettertid blitt endring av ledere i tre av avdelingene. NAV legges inn under kommunalsjef for Helse og omsorg og rapporterer til denne på lik linje med øvrige avdelinger. Teknisk enhet har vært under felles ledelse til nå og organiseringen med tre avdelinger beholdes inntil videre, på sikt bør antall avdelinger reduseres til to. Deler av avdelingen for 23
plan og bygg endres, ved at større planer og samfunnsplanlegging trekkes ut. Det opprettes en egen stab for samfunnsutvikling som vil få ansvar for all overordnet planlegging. I dette ligger offentlige planer som kommunedelplan, kommunedelplaner,reguleringsplaner, næringsplan, plan for folkehelse. Staben rapporterer direkte til rådmannen og rådmannen er leder for arbeidet. Den vil bestå av 5 personer. Det eneste området som i dag ikke er samlet på tilsvarende vis, er oppvekstområdet med skoler og barnehager samt kultur. Den ene kommunalsjefen i Fellestjenester/stab har en kombinert stilling som skolefaglig ansvarlig, politisk ansvarlig/koordinator for oppvekst/skole/kultur, personalsjef og har daglig ansvar for sekretariat og servicetorg m.m. Det er behov for en tydeligere ansvarsplassering og delegasjon til kommunalsjefen når det gjelder oppvekst, skole og kultur (inkl. funksjon som skolefaglig ansvarlig). I tillegg til opprettelsen av de tre fagsektorene, opprettes det felles ledelse for «Fellestjenester» bestående av fagtjenester innen økonomi, personalforvaltning, sekretariat/arkiv og servicetorg. Lederen rekrutteres så snart lønnsmidler til dette er frigjort. Rådmannen ønsker ikke å innføre en «tre-nivåmodell» eller etatsstruktur på nytt, men å kunne legge et større oppfølgingsansvar på kommunalsjefene gjennom delegasjon av rådmannens fullmakter for disse områdene og slik sett utvide rådmannsfunksjonen. Samtidig vil avdelingsledere i Helse og omsorg og Teknisk plasseres på linje med nåværende enhetsledere i Oppvekst og kultur, slik at alle blir tjenesteledere med samme ansvar og fullmakter. Ved å legge et større oppfølgingsansvar på kommunalsjefene vil en få en tettere oppfølging av enhetene, samtidig som en kan frigjøre rådmannens tid til å tenke mer helhetlig og strategisk, uten at vi totalt sett bruker mer lønnsmidler til administrasjon. Rådmannen tenker da at rådmannens ledergruppe bestående av rådmannen, leder for Fellestjenester og kommunalsjefer for de tre fagsektorene. Ledergruppa koordinerer organisasjonen og jobber med strategi og utvikling, samtidig som tjenestelederne fortsatt skal ha fullmakter til å følge opp og drifte sine enheter og sitt personale. En slik organisering vil speile den politiske strukturen ved at rådmannen møter politikerne i kommunestyret og formannskapet, og kommunalsjefene møter fagutvalgene. For å kunne gjøre nødvendige endringer i delegasjonsfullmakter, må det administrative delegasjonsreglementet, lederavtaler og andre styringsdokumenter revideres. Dette må sluttføres etter at politisk delegasjonsreglement er behandlet. 24
Nytt organisasjonskart: Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar endringer i orga nisasjonsstruktur som beskrevet i saken. Rådmannen følger opp endringene i organisering, oppgavedeling og fullmakter mellom rådmannen, kommunalsjefene og enhetslederne. Endringene iverksettes snarest mulig og senest 1. juli 2016. Vedlegg til sak Arbeidsmiljøutvalget har behandlet saken i møte 18.01.2016 sak 3/16 Behandling Rådmannens innstilling vedtatt. Arbeidsmiljøutvalget fattet enstemmig følgende Vedtak Formannskapet vedtar endringer i organisasjonsstruktur som beskrevet i saken. Rådmannen følger opp endringene i organisering, oppgavedeling og fullmakter mellom rådmannen, kommunalsjefene og enhetslederne. Endringene iverksettes snarest mulig og senest 1. juli 2016. 25
Administrasjonsutvalgets behandling av saken 01.02.16 legges frem i møte. 26