WCIrgtnblnle.t ÅnSNUMMER TORSDAG 31. DESEMBER 19VA CIarnet on'e v p-rr-v naturvernet Av Odd Gunnar Skagestad
et har vært År I år. Et eget navl. har det fått: Naturrrernåret 19?0. På folkemtmne ka[es det FonrrensnlreFåret', SØPPelåret P1uss Boen andre respef,tlpse beteg- Dslsor. fy! Korsom r, året ttlærmsr seg slutten, og en brgrlts tld har det vært. Vi har vært vidne tll en ralsom foresttllfirg. Vl har rett tllbllvelsen av en PoPldeologl som har forenet konærvatlve og radikale, som har blitt utropt tll den store, ramlende sak som vtl bygge bro over generasfonskløften. Vl har btvånet en nesten caestående kompakt lndoktrlnorlng, gjerurom massemedla og reklame, 1 skolene og-_fra prekestolene, vla de offentftge og private <sektorersn qllehånde lnstltusloner og' orgener. Vl har opplevd MarAøU og' Gammeldassen. : Vår sans fot W'l llghet,og proporsjoner har vært under Ionstant a,ngrep fra store og rsrå s6ppelprofeter, som har hussrt omkrlng I Presse w krlngkastlng oe fråtset I torurensnlnger. NYfrelste økologer har kappes om å Øse forbarurelser ut over kvlkksplv, bly, DDT, Plastemballasje, cola-reklame og vannkraftutbygglng. (vl Ødelegger naturen vår for de kommende rlekten, har de forkynt med en selvrettlerdlg mlne, som forteller at det store \II lkke lnkluderer dem selv, men er myntet på teknokrater, kapltlallster, forbrukere og annet pakk. Helt berøvet for motforerttlllrrger har man dog lkke vært. Benjamln Vogt har gtort en beundrlngsverdlg fnnsats scim talsrrann for EunR fornuft og sakltghet I naturverndebatten. På soslalistlsk grunnlag har Arne Klellånd tatt avstand fra de verste, utvekster av hva han kaller <naturvernlsnen>. <Fd,rtnand>, som flere ganger har advart mot natunrern-psykose og manet ill begtnnelse, okrev den tllg et varsko ssrn skulli gt gjenlyd på Stortlngets talerstol: <Naturvernet har erhvervet et haleheng det neppe Gr uent med opportunlstlske polltikere, profestonelle dommedaggtorkjmnere og tnrst'rerte torstognferero p[,akt efteg en '<ga,kt. Men nahurernet er en, god ea.k, og deru sl1fisg freqmel lkle._msd uholdba.re argupontetr fvert-! lnot'' det vemta''lom.håil$ seto I naturvernsaken r om dsn nu klørep på erunn I torenklede I problemstlllwer of faln'ke eller urea,llstlske-.kloke $snlngcr.t ord, * og -alllkevet fundamentalt fella,ktlge. For naturvernet - med oller uten haleheng - er lkke noen gad, søk. Egentllg er det tkle no n <sak>'ldet hele lafil, hvls man med dette mener en problemstllllng sorn oryerhodet kan tenkes'gltt noen rasf onell løsrrlng, på det pollttske plan'eller på annen måte. cnaturvernlsmenr t alle stne avstygnlnger og avarter har 6n sentral ld6, 6n felles progra,mpast: Belclernpelse ao rnenneskelige lnngrep t d,en natur sorn omgir oss. Tll syvende og slst Lnnebærer dette bekjempelse av menneskellge handllnger overhodet, bekjempelse av det som I naturverntermhologlen benev-
nes som <skadedyret mennesket>. Det synes lgq gn de færrests naturvern-forkfempere her hos oss ennu har tnrkket de fulle konsekvenser av slne premtss r I US,q, hvor man er koanmet noe lengre, bllr bevegels rur faktlske (og loglske) målsettlnger åpent erkjent. En fremtrrdende talsmann lor den amerlkanske <naturvenrlsule> (som derover betegnes <ecologlsm> eller {envtronrnentallsm>) sler det sllk: cwe are not humanlsts, rce &re envlronmentallsts!r. I økololgl-nummeret av tldsrkrlftet c,wtn> kan man lese at vl nu har (a talr chance;.. to go beyond the ldea of (m&n's survlval>... and to draw our strength from tlre rea- 'ltzatlon that at the heart ot t&lngs ts sgms klnd of serene and ecstattc. procegs whtch ts actually beyond qua[ttes and certalnlf beyond blrth-and-death. No need tq survlvelr Menfingen med derure ordmagl er tyde[gvts at menneskeliv.betyr lntet, nens omglvelsene (<tlngener) betyr alt. Konsekvensen av en sllk holdnlng er et manneskeheten må utryddes av hensyn tll ' naturen. Mer rendyrket materlallstlsk og menneskellvs-ftendtlig kan det neppe gjpres. En annen sak er at denne tanken er llke abzurd sorn den er uakseptabel; for anstendige mennesker flest er det simpelthen vanskelig å fatb at noen som helst <sak> kan være forbundet med slike avgrunnsdypt destruktive motiver. Ved å lormulere en slik målsetting som <bekjempelse av menneskellge lnngrep 1 naturen>, har lmldlertid naturvern-bevegelsen,sikret sln egen selv-forevigelse. En målsetttng som Prtmø."\ løcie er uoppnåellg, vtl også Y ræ\ diskusjon på rasjonelt grunnlag. Derfor er naturyernet blitt et dogme. Dogmer er helllge, dem skal man lkke røre ved. Vel, kan maa nådlgst få lov tll å ta tll orde mot enkelte uheldlge manlfestasjoner, såsom naturvernets ulykksallge haleheng, men ved dogmet selv tåles tntet spørgmålstegn. Dormed tlleløres den omstendtghet at <naturvernlsmenr er en praktlsk umultghet, en moralsk uhyrllghet og en loetsk blunder. I*oglske feltslutnlnger skulle det være filosofenes oppgave å rette på, men på dst hold er utslktene tkke lyse. Det uener fllosoften som vldenskap ill'ltten ære at nettopp deru folk har utmerket seg sm naturvern-ldeologlens fremste bannerbærere.... Natury-grnfolkenåg-,.,vlrksom'-- het er skremmende I sln menneskeflendtlshet. Til alle, tlder har menneskehetens kamp for tllværelsen nødvendlgvls ogeå vært en kamp not naturen. Slden tldenes morgen har mennesket kfempet en endeløs kamp mot naturen og dens krefter. Kampen har gått ut På å gløre lnngrep I naturen, forandre på den og tllpasse den tll de menneskellge behov. Som resultat av denne kampen har mennesket klart å '*) ur',,r il rq"t t
utvikle seg ut over stenalderstadiet, og skapt den slvlllsasjon som ligger til grunn for dagens overflodssamfunn. Så langt er vl kommet, takket være utrettellg lnnsats fra menn og kvinner som satte menneskets brteresser foran naturens. Hvordan vllle det ha gått dersom de hadde Iatt hensynet tu naturen motlvere slne handllnger? De menn som lnnførte Potetplanten tll EuroPa, gav en god dag t de Økologls'ke konsekvenser, men tu glengf eld la de grunnlaget for et Jordbruk som skulle llvberge mll- Itoner. tladde Fasteur eller. $emrnelwelss vært naturrrern- 'forkjompere, vlile de Pent ha latt bakterlene være I fred. InfeksJonsykdommer vllle fortsatt ha florert uhlndret' kelnn6i vtlte iii døoa -jom fluer av barselsfeber. NaturvernMnnen Marle Curto vllte ha latt radlumet torbll hvor det var for lkke å forstyrre balaruen I naturen" men kjernefyslkeren Marle Curle så anderledes på det og EJorde en tibnebrytende lnnoats I kreftbehandltngens tf eneste. Ved systematlsk å temme naturens botanlske krefter, har Norman Borlaug skapt håp bm bedrlrg av verdens fortvllte' matforsynlngssltuasjon. Burde han heller ha arbetdet for tøkogtse-samekslstensr mellom ugress og mennesker? gg sllk kan de nevnes, alle de store og små heltene, de berømte såvel som de navnlørsei "som,vl I dag kan takke for vår velstand. Naturvernfolkene takker lkke, de anklager. Harmdlrrende retter de pekefhgoren mot den velstanden som de burde loprtse. Men uten denne velstanden, som andre har skapt, vllle de lkke hatt meget de skulle sagt. Ilvls det ulsklelte overflodssamfunnets materlelle goder ble tatt fra dem, vllle naturf0rkjemperne få mer enn nok å" ejøre med å streve tor tøden. Fakttsk er hele naturvernldeologlen et overflodsfenom6n. I mangt og meget er naturvernsaken er uttrykk for de luksusbetonte behov tll.en prlvllegert gruppe, som tar overfl,oden som en selvfølge, som noe de trygt kan rakke ned på. Men ntndt omkrlrg på torden lever den dag I dag hundrevls av mlllloner mennesker som lkke er så heldlg stillot. \ Vl ger BY og tu noen av dem på fternsyruskjermen I forblndelse med flomkatastrofe& opldemlcr, hungersnød og derulags Fom forekommer t ds såkalta u-iand. For dlsse menneskene er naturen, den utemmed,e natur, en realltet som de må kjempe nlot, dag ut og dag lnn, selv oå kempen lklrc alltld tar så dramatlske former at den er noe Å vise frem t vårc lune stuer. For disse menneskene vllle kunstgj@dsel, lnsektmldler, damanlegg, kraftverker og fabrikker kunne bety en mer menneskeverdlg tllværelse. La det være kltnkende klart at naturvern koster og at prlsen må betales 1 form av redusert velstand. I verdensmålestokk er det det flertall av fordens befolknlng som fører et kummerllg llv på ekst-
stensmlnlmum, som må betale regnlngen. Håpet om en menneskeverdlg tllværelse er hva de må gt avkall På torat en gruppe fremmedglorte romantlkere, som lkke har lært å verdsette slvfllsa-slonens goder, skal få det som de vll. NaturUgvls setter vt allc prls på goder som rent vann og frlsk luft, og selv en Proosalsk stel er I stand tlt -å gtdde seg over en vakker solnedgang I et stykke <uberørtr natur. Det er bare lkke dette saken glelder. Det det hele dreler $QB otrt, er I vtrkell8heton om det skal være så at naturen er tll for merureskenes skyld, eller om menneskene skal være tll (eller evt. utryddes) for naturens skyld. I sbr agltasfon har naturvern ekstremlstene, tnder slagordet csolldarltet med naturen!>, dlflgt å tale naturens sak mot inenneskehetens. F-ra et menneskellg synspunkt (som nødvendlgvls er 'det eneste - relevante) er en sltk holdntng lkke forsvarlig. Blod er tykkere enn vann. Har så Naturvernåret 19?0 bare vært et ondslnnet komplott for å føre gqdtfolk bak lyset? IVIan kan saktens spørro, men en sltk konsplrasjons-teorl glr neppe noen fyltestgi ørende f orklarlrg. Meget tyder På at naturvernbevegelsens aktivlster glennomgående faktlsk er velmenende mennesker. Desto mer påkrevet er det at de nu får flådd av seg skylappene slne. Det ville være På tlde om vl nu flkk bukt med denne <du-ska-itte-trø-t-srasetr mentallteten som hlttl har gjennomsyret naurverndebatten. MORGTNBLADTT TORSDAG 31. DEs. 1970