JODINNHOLD I DRIKKEVANN OG NEDBØR FRA FOR SKJELLIGE STEDER I NORGE VAREN OG SOMMEREN 1974

INTERN RAPPORT F-GOS JODINNHOLD I DRIKKEVANN OG NEDBØR FRA FOR SKJELLIGE STEDER I NORGE VAREN OG SOMMEREN 1974 av A Viste FORSVARETS FORSKINGSINSTITUTT NORWEGIAN DEFENCE RESEARCH ESTABLISHMENT Postboks 25-2007 Kjeller, Norge

FFIF Intern rapport F-605 Referanse: 136 Dato: Oktober 1974 JODINNHOLD I DRIKKEVANN OG NEDBØR FRA FORSKJELLIGE STEDER I NORGE VÅREN OG SOMMEREN 1974 A Viste Godkjent Kjeller 31 oktober 1974 T Hvinden Forskningssjef FORSVARETS FORSKINGSINSTITUTT Norwegian Defence Research Establishment Postboks 25-2007 Kjeller Norge

2 Side INNLEDNING GENERELT OM JOD ATMOSFÆREN SOM SALT- OG JODTRANSPORTØR GEOLOGISKE OG BOTANISKE FAKTORER SOM PAVIRKER JODFOREKOMSTEN 5 JOD I DRIKKEVANN 7 6 MATERIALE 8 7 METODIKK OG FEILKILDSR 8 7.1 Metodikk 8 7.2 Feilkilder 9 8 RESULTATER 10 9 VURDERING AV RESULTATENE 10 10 KONKLUSJON 12 Litteratur 13 Tabeller 14

3 JODINNHOLD I DRIKKEVANN OG NEDBC:, FRA FORSKJELLIGE STEDER I NORGE VÅREN OG SOMMEREN 1974 SUMMARY Contents of iodine in drinking water and precipitation havg been measured by neutron activation technique. Samples of drinking water are collected at 8 different places in Norway. Precipitation is collected at 3 different meteorological stations. In general the iodine content in drinking water is low (1.0-3.2 ug/1). The highest values are found at Værnes and Kjeller - the lowest values at Røros, Bardufoss and Kautokeino. Summer values are not significant higher than spring values. Iodine contents in precipitation are found at the same level as in drinking water. The highest value is found in Bergen. (Iodine contents in drinking water and precipitation from different places in Norway spring and summer 1974) 1 INNLEDNING Jod inngår som en nødvendig bestanddel av de aktive skjoldbruskkjertelhormoner thyroxin (T ) og trijodothyronin (T ). Hormonene regulerer cellanes energiomsetting, og en optimal jodtilførsel er derfor viktig for normal vekst og utvikling. Fra et beredskapsmessig synspunkt er det viktig å kjenne befolkningens jodstatus. Ved atomeksplosjoner dannes flere radioaktive jodisotoper, hvorav J-131 - med halveringstid ca 8 dager - har størst betydning. J-131 vil kontaminere drikkevann, beitemarker, o r dette kan si jen føre til innvendig stråling hos mennesker ved inntak av varn. eller melk. Isotopen vil bare gjøre seg gjeldende de første 2-3 måneder etter en kjerneeksplosjon. Inntak av radioaktivt jod vil medføre risiko for senfølger i form av atrofi og malignitetsutvikling i skjoldbruskkjertelen. Det er beregnet at den totale risiko for kreft-

4 utvikling or ca! 0 '' pr rad etter bestråling i barndommen, med en gjennomsnittlig latensperiode på 20 år, mens risikoen ' voksen alder ei ca 3-10 pr rad M ). Verdiene or utregnet på grunnlag av virkninger ved akutt, ekstern bestråling. Det antas at den carcinogene virkning ved pretrahert, intern bestråling er atskillig mindre. In'idlertid foreligger det risiko for induksjon av lkkem^ligne knutei. J-131 kan dessuten tenkes å frettkalle genetiske skader, samt leukemi. Virkningen av en inntatt mengde J-131 har nøye sammenher.g med personens jodstatus. Skjoldbruskkjertelen er i stand til å regulere sitt opptak etter jodtilbudet, representert "ed konsentrasjonen av jodid i plasma. En regner med at all jod som tilføres vil bli tatt opp i blodet, cg normal konsentrasjon er her 1-3 mikrogram pr liter. Jod opptas i skjoldbruskkjertelen mot en konsentrasjonsgvadient. Ved liten jodtilførsel til plasma vil "jodpumpen" øke opptaket til skjoldbruskkjertelen, ved stor tilførsel vil opptaket avta. J-131 vil konkurrere med naturlig jod on. å bli tatt opp i skjoldbruskkjertelen, og et høvt inntak av naturlig jod gjennom føden vil redusere opptatt mengde J-131, og dermed skadevirkningene som følge av radioaktiv stråling. Fra et strålehygienisk synspunkt er man derfor interessert i å undersøke OT. befolkningens inntak av naturlig jod er tilstrekkelig, eller om det foreligger jodmangel. Den lavest ønskelige jodtilførsel settes i dag til ca 1 mikrogram pr kg legemsvekt pr døgn (2). Synker tilførselen yttermgere, vil dette gi seg til kjenne ved økende relativt opptak 1 kjertelen av en radioaktiv spordose. Lengervarende underforing av jod vil føre til strumautvikling - det klassiske jodmangelstruma. Hensikter» meå denne undersøkel^en er å belyse nedbørens og drikkevannets bidrag til vår jodtilførsel, samt eventuell sammenher.g mellom tidligere kjente strumaområder og jodfattig drikkevann.

5 2 GENERELT OM JOIfr Den totale forekomst av jod i naturen er svært liten. Sammen med 63 andre sjeldne grunnstoffer utgjør den 0.4% av Jordens totale masse. Jod har i likhet med mange andre stoffer et kretsløp i naturen, og de viktigste faktorer er her havet med tilførende vassdrag, atmosfæren med vind og nedbør, samt berg, jord og vegetasjon. Kavet er, sammenlignet med innsjøer og tilhørende vassdrag, meget jodrikt. Sjøvann inneholder ca 50 mikrogram jod pr liter, mens tilsvarende tall for ferskvann er 1-10 mikrogram pr liter. Sannsynligvis kan jodforekomsten i sjøvann tilbakeføres til forvitrede bergarter på land. Regnvannet tar med seg løselige jodforbindelser uår det synker gjennom jorda fperkolasjon), og det anrikede regnvannet nar siden havet via vassdragene. Fra havet avgis stadig små vanndråper, som av vinden rives løs fra overflaten. Disse partiklene inneholuor foruten vann også de salter som finnes i overflatevannet. Under innvirkning av solenergi oksyderes dessuten jodid på sjøoverflaten til fritt jod/ son avgis til atmosfæren. Denne siste mekanismen er den langt viktigste, og er ansvarlig for 99% av den jodmengde som finnes i atmosfæren. Som en følge av dette, er luftmasser med maritimt opphav betydelig mer jodholdig enn de som kommer fra kontinentene (3). 3 ATMOSFÆREN SOM SALT- OG JODTRANSPORTØR Store mengder luftbårne salter av ulike slag føres årlig inn over kontinentene fra havet. Utfellingen varierer bl a med avstanden fra havet, nedbørsmengde og terrengforholdene. I Sverige er dette undersøkt av Eriksson (4;, som viste at på vestkysten inneholder jorda en saltmengde som er 10 ganger større enn på østkysten. Eriksson fant og3å at den kloridmengde som årlig transporteres av

6 elvene til havet langt overstiger klorid tilført via nedbør, og forvitring kunne bare være ansvarlig for en liten del av forskjellen. For å forklare dette, antok man at planter kunne oppta klorid direkte fra atmosfæren, og det bie også antatt at det var tilfelle for jod. Imidlertid er dette fortsatt bare en teori, og det er ennå mange forhold omkring jodkretsløpet som ikke er klarlagt. 4 GEOLOGISKE OG BOTANISKE FAKTORER SOM PÅVIRKER JODFORE- KOMSTEM De fleste bergarter er forholdsvis jodfattige, mens de jordarter de gir opphav til,ved forvitring, er betydelig jodrikere. Det må derfor skje en anriking av jod, og det er flere faktorer son. er ansvarlig for denne. Plantenes rotsystem absorberer jod, og ved løvfellingen anrikes jod i jordoverflaten, med særlig høy konsentrasjon i humus. Låg og Steinnes (6) har undersøkt jodinnholdet i jord fra forskjellige steder i Norge, og funnet relativt store verdier i kyststrøk sammenlignet med innlandet. Bl a er det tatt flere prøver langs elva Namsen, og en fant her avtagende verdier med avstanden fra kysten. Videre ble det funnet positiv korrelasjon mellom jordas jodinnhold og humusinnhold. Joe 1, tilføres dessuten via nedbør, og er.kelte forfattere hevder at den jod som plantene tar opp direkte fra luften er av størst betydning. Det er også vist at mennesker kan oppta jod direkte fra atmosfæren. Vought et al (7) viste at en gruppe mennesker som arbeidet innendørs i jodanriket luft, utskilte betydelig mer jod i urin og spytt enn en kontrollgruppe som arbeidet utendørs. Gjennom årtusener har det flere steder innstilt seg en likevekt mellom tilførsel og avgang av jod i jorda. I yngre jordarter, som er dannet etter istiden, er denne likevekt ennå ikke innstilt, og det pågår en langsom metning (8). Slike landområder finnes bl a i Skandinavia.

7 J ' :[) l UR1KKLVANN r Sverige or det foretatt flero undcrsøkelser av jod i dr i kkevaim ( 9 ), og det er f Linnet jodkonsen tras joner var^erendc mellom 0.7 og 7.3.ig./l i overflatevann, og U.7-J7.1..g/l i grunnvann. Vannets jodinnhold ble stort sett funnet proporsjinalt med kloridinnholdet. Det ble funnet store geografiske variasjoner, avheng lg av avstanden f ra kysten, samt av geologi.?ke forhold. Mcilaren, med tilsig fra leircmråder, var betydelig jodrikere enn Vaneren, med tilsig fra jodfattige morene-. -trader. f n w'bi.tq ( 5 } }'.a:- undersøkt jod og klorid i over f la te; vann tg grunnvann på strekningen Bergen - GavJe og Varberg - r 'sku rsiiamn. Don nest påtagej ige forskjell son ble funnet i,'onnr. undersake!sei. var en vesentl ig lavere f or ekoi.ist av klci id og jod i det nord 1ige strøket, såvel i overi'l.ite- som i grunnvann. 1 det sydlige strøk var det en kl ir tendens til høyere jodkonsentrasjon i overflatevann nær vestkysten, med variasjon 1-4 a g/l, mens t ilsvarende tall i nord som oftest var mindre enn 1 u g/l. Det ble funnet store forskjeller mellom vannprøver tatt i Norge og Sverige, i samme avstand fra kysten. Forklaringen på dette mener man skulle være forskjeller i vegetasjon, med mye snaufjell i Norge og kraftig vegetasjon i form av åkrer eller skoger i Sverige. Det lave saltinr.hold i svenske vann i Bergen - Ga /le-distriktet ble forklart med den lange avstanden til havet i vest. 1 \orge er jod i drikkevann undersøkt av Hetland {10), som fant verdier for overflatevann mellom 2,0 og 26.5 ag/1. Det er imidlertid betydelig' 1 metodiske feil ved denne undersøkelsen. Salbu (11) har undersøkt jod i norske elver, og finner verdier mellom 1.2 og 4.2 ug/l.

8 f) MATERIAL!-: Drikkevann fra 8 forskjellige steder i Norge ei i perioden mars - september 1974 b.litl undersøkt på jod i nn hel ti. Trivene er t-^tt ut to ganger pr måned. Vannet tappts direkte fra kran på 1 liters plastflasker, etter at vannkranen har statt apen ca h min. Prøvestadene er valqt ut med henblikk på å få et mesc mulig representativt hilde av drikkevarmskildene i Norge, samt å få fram eventuelle forskjeller mellom nord-sør og kyst-innland. Fra 1/5-74 er det dessuten målt jodinnhold i nedbør fra Kjel lei., og fra 1/6 også fra Bergen og Røros. Nedbøren er saml et '."pp i løpet av et døgn cg tappet på pl astreagensrør. Prøver ras hvert døgn det kommer nedbør. 7 MfcTODIKK OG FKI LKILDl-lR 7.1 Metodikk Av prøvematerialet tas ut 1 ml med automatpipette. tilsettes 0.1 ml konsentrert NH-. og forsegles L plastampulle. Prøven Til å bestemme jodkonsentrasjonen er det benyttet instrumentell neutronaktiveringsanalyse. Dette er en direkte målemetode/som uten bruk av radiokjemi baserer seg på sammenligning av standard og prøve som er behandlat under identiske forhold. Aktiveringen ble foretatt ved IFA's Jeep II reaktor, med 13-2 - 1 en neutronflux pa 1.4-10 n/cm sek. Etter bestråling ble 1 ml av prøven overført til ny plastampulle, og aktiviteten ble målt på en Germanium-Litium-detektor. Spekteret ble registrert på en Intertechnique DIDAC 800 gammaspektrograf og tallmaterialet elektronisk databehandlet.

y 2 feilkllder a) Forurensning ved prøveuttak b} Tap ved lagring c) Pipetteringsfeil, forurensning ved pipettering d) Forurensning i tilsatt NH., e) Binding av jod til plastarapullen f) Feil konsentrasjon av standard g) Telleusikkerhet h} Regnefeil Ad a) - Forurensning ved prøveuttak Drikkevannet tappes på spesielt rengjorte plastflasker, og faren for forurensning ansees her for liten. Oppsaml ingskar for nedbør står imidlertid ubeskyttet i et døgn, slik at faren for forurensning her er større. F eks ble det i flere prøver fra Røros observert mosetrevler og jordpartikler. Ad b) - Tap ved lagring Undersøkeiser av Salbu (11) har vist at jodkonsentrasjonen avtar med lagring på plastflasker. I sur løsning diffunderer I, gjennom veggene i polyetylenflasker, og proporsjonalt med I-konsentrasjonen i løsningen. Drikkevann har ph rundt 5-6, og man får da kun oksydert en mindre mengde jodid til I. Tap ved lagring ble derfor ansett for å være ubetydelig. Ad d) - Forurensning i tilsatt NH, I løpet av forsøket er det brukt NH, fra to forskjellige flasker. Fra flaske nr 1 er det tatt NH, i perioden 1 mars til 25 august. Innholdet er her 2.5 ug/1, og det er korrigert for dette.

10 Fra flaske nr 2 er det tatt NH^ i perioden 25/8 til LO/10, ug jodinnnoldet er her 18.8 ;JG/1. Oette er såvidt nøyt at en fant å måtte la prøver fra denne p^ric. len utgå fra resultatene. Aa o) - Binding av jod til plastampullen For å forhindre dette, ble plastanipullene lagt i NH-.-bad i minst 24 time.; før prøven ble utpippettert. AJ g) - Telleusikkerhet Salbu (1.1; angir en metode til å beregne nedre påvisningsgrense, og anvendt på dette forsøk gir dette en neure påvisningsgrense for jod på ca 2 -jg/1. Mange av de målte verdier ligger betydelig under denne grense, og telleusikkerheten angitt som et stardardavvik går da opp i flere hundre %. Ved utidn «bestemmelsesgrense fås et standardavvik på 60-80%. Dette tilsier at måleresultatene og de kcnklus^oner som trekkes av dent må behandles ned stor varsomhet. 8 LiESULTATER Tabell 8,1 viser resultatene for de enkelte malinger av jod i drikkevann fra 8 forskjelliga steder. I tabell 8.2 er angitt mean, range og standardavvik for jod i drikkevann. MånedsmiddeIverd? r er angitt i tabell 8.3. Tabell 8.4 viser resultatene for de enkelte malinger av jod i nedbør fra Kjeller, Bergen og Røros, og i tabell 8.5 er angitt mrv.n, range og standardavvik for jod i nedbør. 9 VURDERING AV RESULTATENE En ser at enkeltresultatene varierer nokcå t.ilt>ldj.g innenfor hvært sted. såvel innenfor samme allied som

11 månedene irr.el lom. Dette må sees i sanmenhenq me-j.'.t mange av parallellene viser dårlig korrelas jor.. En av hovedårsakene til dette ^r at jodmengden i drikkevann er svært liten, samt at forskjellige feilkiider gir relativt store utslag. Jod-toppen som f ren.stil 1 es på spektrograf en er liten i forhold til bakgrunnen, og dermed blir telleusikkerheten stor. Den relative r.elieusikkerhet uttrykt som ett standardavvik har' i dette materialet ligget i området 11-100%. Enkelte av parallellene avviker dessuten med flere hundre %, og det har derfor liten hensikt å diskutere de forskjel 1ige månedsvordier innenfor samme prøvested. En ser av tabell 8.2 at jodverdiene i drikkevann gjennomgående er lave/ fra 0.1 J9/1 i Kautokeino cil 3.2..g/i i Værnes. Dette er i samme størrelsesorden som tidligere er funnet i Sve.vige. Videre ser en at det er liten forskjell mellom kyst- og irmlaridsstrik, og liten forskjell mellom Sør- og Nord-Norge. De laveste verdiene finner en imidlertid på Røros, Bardufoss og Kautokeino, som er typiske innlandsstrøk. Værnes og Kjeller har de høyeste verdiene, mens Bergen, Holde og Tromsø finnes i en mellomstilling. Forskjellen mellom Værnes/Kjeller og Røros/Bardufoss/ Kautokeino er signifikant på 1% nivå, med unntak av Kjeller/Bardufoss, som er signifikant på 5% nivå. På 5% signifikansnivå er dessuten Værnes høyere enn Tromsø, og Molde og Røros høyere enn Kautokeino. En finner ellers ingen signifikant fcrakjsll mellom ky^ steder som Bergen og Tromsø på den ene side og innlandssteder som Røros og Kautokeino på den annen side. Det synes derfor rimeligere å ant^i at stedets geologiske og botaniske forhold spiller større rolle enn avstanden fr. 1 kysten.

12 Av tabell 8.3 sees at middelet for manedsverdiene er noe høyere for juni-juli enn for de andre månedene. Forskjellene er imidlertid ikke signifikante, og en kan derfor ikke trekke noen sikker slutning om månedlig variasjon. Av tabell 8.5 ser en at jodinnholdet i nedvør er i samme størrelsesorden som jod i drikkevann (2.7-4.1 i g/l). Bergen har høyeste verdi og Røros laveste, Bergen er på 5%-nivå signifikant høyere enn både Røros og Kjeller. 10 KONKLUSJON Jodinnholdet i drikkevann fra vannverk er lavt over hele landet. Drikkevann er av liten betydning som jodkilde for mennesker. Værnes og Kjeller har signifikant høyere verdier enn Røros, Bardufoss og Kautokeino. Det påvises ingen distinkt månedlig variasjon. Jodinnholdet i nedbør er av samme størrelsesorden som i drikkevann. Bergen har signifikant høyere innhold enn Røros og Kjeller.

13 Litteratur (1) (2) (3) Duce t al (4) Eriksson, E (5) Sjøberg, K H (6) Låg, J E Steinnes (7) Vought et al (8) Wayne et al (9) Sjøstrøm, G (10) Hetland, A (11) Salbu, B Uttalelse til Helsedirektøren fra SIS. Måling av 1-131- nedfall over Norge og beregning av de somatiske virkninger, Tidsskr Den norske Lægeiorening, 7 (1970) Peport of food and nutrition board, National Research Council, Recommended dietary allowances, Nat Acad Sci, Washington D C (1968) Atmospheric I, Br and Cl, J Geophys Res 68, pp 3 94 3-3947 (1963) Air oorne salts and the chemical composition of river waters, Tellus 7, 1-74 (1955) Strumasjukdommarnes profylax och behandling, Sandviken och Uppsala (1972) Distribution of Cl, Br and I in norwegian forest soils studied by neutron activation analysis, IAEA-SM-151/54 (1972) A note on atmospheric iodine and its absorption in man, J Clin Endocr 24, pp 414-416 (1964) Clinical aspects of iodine metabolism, Oxford (1964) Jodhalten i svenska vatten, Nord Hyg T37, pp 265-282 (1956) Jodinnhold i drikkevann fra forskjellige steder i Norge - hasten 1972, Intern rapport F-586, Forsvarets forskningsinstitutt (1973) Bestemmelse av sporrlementer i ferskvann ved instrumentell neutronaktlveringsa.nalyse, Hovedfagsoppgave ved Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo (1974)

r: L4 Bergen Molde [ Røros Kjelle,. Dato A B Dato A B Dato A B Dato A B 31/3 0,9-0,3 31/3 3,2 2,5 31/3 lb/4-0,3 1,6 15/4 2,2 4,8 15/4 1,3 3,7 30/4 1,8 2,0 30/4 15/5 1,6 1,7 31/5 4,7 1,5 15/6-0,1 2,4 15/6 30/6 4,4 1,4 6/5 C.7 3,5 0,7 2,1 20/3 0,1 1,8 10/4-0,1 2,6-0,1 0,1 20/4-1,0-0,6 30/4 3,3 2,7 10/5 0,3 2 10/5 1,8 2,7 25/6-1,2 5,2 0,1. 0,4 15/7 4,1 4,0 15/7 3,8 4,6 12/6 4,2 5,7 2/7 2,8 2,9 2-/1 2,6 5,6 25/7 4,3 2,2 20/5 2,5 0,3 31/5 10/6 2,7 2,3 2,6 1,1 15/6 2,6 2,2 30/6 10/7 0,8 1,4 1,6 4,1 20/7 1,0 0,1 31/7 1,7-1,6 31/7 1,9 1,1 15/8 1,8 3,8 10/8 1,4 1,6 10/8 0,7 1,3 17/8-0,1 2,1 19/8 2,5 2,1 20/8 0,2 1,8 J j Tabell 8.1 Forts

15 Tabell 8.1 forts Værnes Bardufos s 1 Tromsø Kautokeino Dato A B Dato 1 A B Dato A 8 Dato A B 2B/2 0,8-0,4 15/3 0,4 2,2 15/3-1,5 1,0 31/3 5,4 2,1 31/3 4,9-0,8 1/4 2,7-1,6 B/4-0,3-0,9 15/4 5,1 2,7 15/4-2,9 1,3 16/4-3,4-0,5 29/4 2,5 0,7 30/4 1,4 3,4 30/4 3,3 0,5 15/5 1,3 1,5 15/5 0,7 1,1 15/5-0,4-0,3 16/5 29/5 0,6 1,2 0,9 1,0 30/5 1,7 2,3 31/5 2,8 2,1 1/6-1,0-1,7 15/6 4,3 4,2 15/6 2,3 1,9 15/6 2,5 4,8 15/6 1,6 2,4 30/6 3,4 4,1 30/6 1,6 3,2 1/7 2,8 7,4 15/7 30/7 3,3 1,6 1,3 15/7 1,9 4,8 30/7 2,9 2,2 31/7 2,1 3,9 31/7-0,4 6,5 15/8 2,2 5,1 15/8 1,6 1,5 15/8 1,2 il, 2 i 14/8 1,0 0,3 Tabell 8.1 Konsentrasjon av jod i drikkevann, målt T" mikrogram/liter 1974

16 Sted Mean Range SD Bergen 1,9-1,6-4,7 1,7 Molde 2,2-1,2-5,6 2,0 Kjeller 2,8 0,7-5,7 1,4 Røros 1,4-1,0-3,3 1,2 Værnes 3,2 1,3-5,4 1,3 Bardufoss 1,4-3,4-7,4 2,1 Tromsø 2,5-2,9-6,5 2,5 Kautoke:no 1,0-1,5-2,9 1,2 Tabell 8.2 Mldlere konsentrasjon (uq/1) av jod 1 drikkevann 1974 SLed Mars April Mai Juni Juli August Bergen 0,3 1,3 2,4 2,0 2,0 2,8 Molde 2,8 3,5 0,7 1,1 4,1 1,0 Kjel-er 1,6 2,8 4,9 3,0 2,3 Røros 0,4 1,3 2,1 1,8 1,6 1,0 Værnes 3,7 3,1 1,9 4,0 3,3 3,6 Bardufoss 1,3 0,0 1,4 2,1 3,3 i,5 Tromsø 2,0 1,0-0,3 1,6 3,2 0,7 Kautokeino -0,2 +0,5 0,9 2,0 2,5 0,6 12,3 11,9 19,5 23,0 13,5 Mean 1,5 1,5 2,4 2,9 1,7 SD 1,2 1,0 1,3 0,8 1,1 Tabell 8.3 Månedsmidlex for konsentrasjonen (ug/l) av jod i drikkevann 1974

Kjeller Ber^tn r.ør >j Dato A B Dd CO A - Dato A B 22/5 +2,8 2,0 10/6,j 2 4,9 7/6 1,2 1,2 23/5 2,6 1,5 11/6 4,0 1,7 8/i- 0,8 0,7 20/5 0,5 1,B 16/0 3,0 1,9 9/G 3,1 0,1 2/6 4,3 4,8 20/6 1,6 1,7 10/6 2,1 2,9 6 /b 2,3 3,8 2/7 5,7 4,8 12/b 2 5 1,5 7/6 3,5 1,7 3/7 5,5 7,2 20/6 2,2 7,5 a/6 2,1 2,0 4/7 5,5 6,1 21/6 2,5 5,8 y/6 3,1 3,"5 5/7 6,5 5,4 25/b 5,0 0,6 10/6 4,4 2,1 11/7 10,1 5/7 3,3 1,3 21/6 0,5 1,2 28/7 5,2 10/7-0,9 2,1 22/6 0,2 0,3 29/7 5,0 3,5 13/7 1,2-0,4 26/6 1,7 1,4 31/7 1,4 12/7 6,1 4,5 5/8 0,3 5,8 16/7 4,6 4,2 6/8 2,1 18/7 5,6 3,9 10/8 1,4 0,9 18/7 5,1 2,7 2fc/7 7,2 4,8 20/7 3,0 4,3 13/S 3,3 2,7 21/7 5,3 4,1 14/8 3,3 2,2 23/7 6,4 3,2 15/8 2,6 4,7 24/7 6,0 5,0 18/8 4,1 3,0 9/8 10/8 11/8 16/8 17/8 3,6 3,0 1,3 1,2 1,6 4,7 2,4 1,0 1,4 Tabell 8.4 Konsentrasjon av jod 1 nedbgrsprgver (ug/l) for tre steder i Worge 1974 Sted Mean Range SD Bergen 4,1 0,3-10,1 2,3 Kjeller 3,0 0,2-7,2 1,6 Røros 2,7-0,9-7,5 1,9 Tabell 8.5 Midlere konsentrasjon av jod 1 nedbør (ug/1) for tre steder i Norae 1974