Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ



Like dokumenter
Styringsgruppen pilotprosjekt teknologi

Oslofjordalliansen - Pilotprosjekt teknologi. Budsjettforslag 2010 UTKAST til styringsgruppen 13. okt

Pilotprosjekt teknologi -Arbeidsgruppe utdanning Referat møte kl HiØ Sarpsborg

09/10 Sak 1. Status pilotprosjekt teknologi. Møtedato

Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi. Anne Kari Botnmark prosjektleder

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Fagplan-/Studieplan Studieår Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Kommentarer fra BYG/AFT Programmet har gjennomgått utkast til forskrift og har følgende viktige bemerkninger:

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Programplan for studieprogram maskin. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

2.år høst semester. 2.år vår semester. Fluid mekanikk og statistikk. 10 stp. Og produksjonsteknikk med FEM. Egil Berg 10 stp TSE

Møte i Koordineringsutvalget for ingeniørutdanningen ved HVL, KUI Møtedato: 21. januar 2019

Rammeplan for ingeniørutdanning

Oppstart H2010, 1. kl.

Utdanning: trender innen IT Teknologi - Automatisering. Robert Kevin Roppestad Avdeling for informasjonsteknologi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Sak: Felles studieprogram i Oslofjorden teknologiutdanning. Bachelor i ingeniørfag fagplaner for alle studieprogram

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

2. Etablering av arbeidsgruppe for utredning av PhD i anvendt IKT. 3. Felles fagseminar for de tre IKT tunge teknologiavdelingene ved høgskolene

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Oppstart H2011, 1. kl.

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

GRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den med hjemmel i Uhl

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Evaluering av Implementering av Rammeplan for Ingeniørutdanning Anbefalte endringer av Forskriften ( & Retningslinjene)

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Programplan for studieprogram data. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Vår dato: Vår referanse: SRY-møte Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing.

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleum Engineering - Master of Science Degree Programme

RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Møte direktørgruppe Oslofjordalliansen 3. september 2009, kl Videokonferanse.

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag

STUDIEPLAN. Bachelor Elkraftteknikk. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av <dd.mm.yyyy>

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Programplan for grunnskolelærerutdanning, trinn

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen:

Fagvalg studiespesialiserende utdanningsprogram

STUDIEPLAN. Elkraftteknikk, ingeniør bachelor. 3-semester. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanningen av

Studieplan 2014/2015

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Programplan for studieprogram maskin

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

UTDANNINGSSTRATEGI

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng

Emneplan Småbarnspedagogikk

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

1 Kompetanser i fremtidens skole

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

FORSLAG TIL NY STUDIEPLAN FOR LOGISTIKKSTUDIET VED HIST

Forskningmetoder i utdanningsvitenskap Emnekode i FS for emnet og. vitenskapsteori at Ferdigheter

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Høringsuttalelse fra NSO 2010

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Realfagenes samfunnsrelevans Lektor 2 og Energiskolene

Revisjon av studieplan Bachelor - Faglærerutdanning for tospråklige lærere.

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag

Studieplan Bachelor i samfunnsøkonomi

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Mastergradsprogram i dokumentasjonsvitenskap

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Handlingsplan for utdanning

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Transkript:

1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09

2 Innholdsfortegnelse I. Premisser for forslaget: Bestilling fra OFA Styringsgruppe i mars 2009... 3 II. OFA ingeniørutdanning forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ... 4 III. Noen viktige prioriteringer i den foreslåtte studiemodellen fra Arbeidsgruppe teknologi... 5 IV. Noen spesielle punkter fra drøftingene samt presentasjoner og konsultasjoner i fagmiljøene... 5 V. Videre arbeid med OFA Studiemodell... 6 VI. Effektmål for studiemodellen... 6 VII. Utdypende kommentarer til studiemodellen... 6 1 Bedre gjennomstrømning totalt... 6 2 Bedre resultater i matematikk og fysikk... 7 3 Styrke muligheter for internasjonalisering... 7 4 Anbefale at undervisningen kan foregå på engelsk etter behov... 7 5 Bedre muligheter for industrikontakt... 7 6 Få til mentorordning/mentorbedrifter... 8 7 Avgrense fag til de enkelte semestre for bedre gjennomstrømning.... 8

3 I. Premisser for forslaget: Bestilling fra OFA Styringsgruppe i mars 2009 I mars 2009 mottok Arbeidsgruppen bestilling av forslag til felles studiemodell. Forslaget skulle gis innenfor følgende premisser slik at det fremlegges et forslag til felles studiemodell fra arbeidsgruppen. Bestilling: Finne felles studiemodell Utforme grovstruktur ihht rammeplanen med 60 studiepoeng likt de første 3 semester Finne fellesemner for alle studieprogram og emner som tilhører det enkelte studieprogram innen o Grunnlagsfag Matematikk, fysikk, statistikk, kjemi, miljø, datateknikk o Samfunnsfag o Tekniske fag Finne felles grunnleggende tekniske fag for hvert studieprogram Hvilke tekniske fag gir spesialiseringene Valgfagenes plassering i felles studiemodell o Samarbeid om valgfag Hovedprosjekt Basert på denne bestilling har så Arbeidsgruppen kommet frem til sitt forslag. Det er viktig å merke seg at premissene i bestillingen er klare på at det skal foreslås en felles studiemodell, og at forslaget skal ha 60 stp. i de 3 første semestrene som er like på alle bachelorutdanningene i ingeniørfag i Oslofjordalliansen. En grafisk fremstilling av den foreslåtte studiemodellen er vist på neste side. Forslaget legges fram ut fra styringsgruppens bestilling. Hvis styringsgruppens bestilling med 60 studiepoeng likt i de første 3 semester skal nåes, må ett av de tekniske fagene i 1. studieår være likt innen det enkelte studieprogram ved institusjoner som har dette, eller samfunnsfaget være likt i 1. studieår. Arbeidsgruppen foreslår f.eks. 3D-modellering (f.eks 3D- modellering innen maskin, elektrisitetslære innen elektro) Ny opptaksforskrift gjelder fra høst 2009, og det er nye målbeskrivelser i matematikk og fysikk i videregående skole. Vi ønsker å utnytte erfaringene fra tidligere studiemodeller med ønske om Beste Praksis filosofi innen Oslofjordalliansen.

4 II. OFA ingeniørutdanning forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1. år 1. år 2. år 2. år 3. år 3. år høst vår høst vår høst vår Matematikk Matematikk Matematikk Samfunnsfag Samfunnsfag 5 Hovedprosjekt 10 Fysikk Kjemi og miljø Valgfag 1 15 Datateknikk Statistikk Tekniske fag Valgfag 20 Tekniske fag 2 25 Samfunnsfag Teknisk fag 20 stp Tekniske fag 1 Teknisk fag Teknisk fag 30

5 III. Noen viktige prioriteringer til den foreslåtte studiemodellen fra Arbeidsgruppe teknologi Arbeidsgruppen har vektlagt følgende prioriteringer for forslaget i sine drøftinger, presentasjoner og konsultasjoner i fagmiljøene ved den enkelte høyskole. En felles studiemodell vil kunne gi Bedre gjennomstrømning totalt Avgrense fag til de enkelte semestre for bedre gjennomstrømning Bedre resultater i matematikk og fysikk, disse fagene er viktigst å plassere først i modellen. Styrke muligheter for internasjonalisering Anbefale at undervisningen kan foregå på engelsk etter behov Bedre muligheter for industrikontakt Få til mentorordning/mentorbedrifter (f.eks. besøk i næringslivet) IV. Noen spesielle punkter fra drøftingene, presentasjoner og konsultasjoner i fagmiljøene Arbeidsgruppen vil fremheve her: Vi har tilstrebet å utnytte erfaringene fra tidligere studiemodeller for å oppnå kvalitet, fleksibilitet og industrinærhet i studiene med Beste Praksis filosofi som mål innen Oslofjordalliansen Forslagets fordeling av grunnlagsfag og tekniske fag de 3 første semestre er tilstrebet en balansert avveining mellom: Behovet for å bygge opp god kompetanse i grunnlagsfagene som nødvendig basis for de tekniske fagene Behovet for å inspirere studentene ved å la dem møte tekniske fag tidlig i studieløpet Samfunnsfagene er vidt definert i rammeplanen. Arbeidsgruppen anbefaler føringer i samfunnsfagene som gjelder samordning ift hovedprosjektet: Samfunnsfaget på. i 5. semester omfatter prosjektledelse og innovasjon, samt planlegging av hovedprosjekt. Samfunnsfagene i 1. semester foreslås for å få en forberedelse til prosjektarbeid, og at studentene for eksempel kan besøke en bedrift. Det er ikke lagt konkrete føringer på innhold i samfunnsfagene i 4. semester. Hovedprosjektet i 6. Semester er på 1. Hver institusjon legger til rette for at studentene kan velge å ta 6. semester i utlandet, ev. hovedprosjektet og ett emne på 5 eller. Valgfagene er dimensjonert til 15 studiepoeng. Bedre tilrettelegging for internasjonalisering ved at arbeidsgruppen har lagt valgfag 5 studiepoeng i siste semester

6 Det skal legges til rette for valg av matematikk i siste studieår det er lagt til rette for valg av matematikk både i 5. og 6. semester V. Videre arbeid med studiemodellen Arbeidsgruppen presenterer forslaget for Styringsgruppen 5. november. Styringsgruppen gjør eventuelle endringer og sender studiemodellen til høring på institusjonene. Arbeidsgruppa gjennomgår høringsuttalelsene, og oversender ev. korrigert forslag til styringsgruppen. Styringsgruppen vedtar forslaget for oversendelse til institusjonene med eventuelle endringer i studiemodellene. Ledelsesvedtak om felles studiemodell for OFA Bachelor i ingeniørfag Budsjettmessige konsekvenser følges opp av ledelsene ved institusjonene gjennom pilotprosjekt teknologi Faggrupper etableres for å detaljplanlegge de enkelte fag/emner med fag/emnebeskrivelser VI. Effektmål for studiemodellen Studentene vil kunne velge spesialiseringer i sitt studieprogram i OFA etter 1,5 eller 2 års studium. Det legges til rette for valgfagstilbud på tvers av OFA. Mulighet for valg av fag/emner på tvers i OFA innen den enkelte students studieprogram Kvalitetsgevinst med større samlede ressurser innen OFA Kvalitetsgevinst ved samkjøring (Øvinger, eksamener, etc) innen OFA Andre faglige samarbeidsgevinster (oppdrag, FoU, samarbeid mellom faglærerne, samarbeid om prosjekter i tilknytning til hovedprosjektet). Innføring av ny felles OFA Studiemodell fra høsten 2010 (1. klasse), forutsatt forventet progresjon av prosessen Modellen gir tilpasning til videre til masterstudier. Modellen gir mulighet for å kunne tilby nye studieretninger til arbeidsliv/næringsliv. VII. Utdypende kommentarer til studiemodellen 1 Bedre gjennomstrømning totalt Gjennomstrømning forventes forbedret fordi: Studentene motiveres bedre med en god balanse mellom grunnlagsfagene og tekniske fag de tre første semestrene. Grunnlagsfagene gir de nødvendige faglige forutsetningene for å mestre de

7 tekniske fagene, mens de første tekniske fagene gir faglig inspirasjon samtidig som nytten av grunnlagsfagene tydeliggjøres slik at studentene får en sterkere motivasjon for grunnlagsfagene. Studentene følges opp tettere i tid og ytelse slik at studieinnsatsen blir større og jevnere: I tid fordi alle fag har deleksamen eller avsluttende eksamen i hvert semester, og i ytelse fordi semesterkarakterene gir studentene og faglærerne raskere faglig evaluering av studentenes faglige progresjon. 2 Bedre resultater i matematikk og fysikk, disse fagene er viktigst å plassere først i modellen. NB! Ny opptaksforskrift, nye målbeskrivelser i mat/fys i vg skole. Alle de tre høyskolenes studenter sliter med dårlige karakterer i matematikk- og fysikkfagene. Dette er en stor utfordring og årsakene er mange. Det er heller ikke enkle og opplagte måter å forbedre dette på. Den foreslåtte studiemodellen tilrettelegger for tettere oppfølging av studentene med eksamen eller deleksamen i hvert semester. Samtidig er det viktig at disse grunnlagsfagene kommer tidlig i studieløpet fordi disse basiskunnskapene er et avgjørende viktig grunnlag for å mestre de fleste av de tekniske fagene. Ny opptaksforskrift og nye målbeskrivelser i mat/fys i vg. skole medfører at realfagsmiljøene må revidere emnebeskrivelser innhold i slike emner i ingeniørutdanningene, noe som også kan ha konsekvenser for de tekniske fagene. 3 Styrke muligheter for internasjonalisering Studiemodellen tilrettelegger for økt mobilitet inn og ut av studenter, ved at 5. og 6. semester tilrettelegges slik at mobilitet blir enklere. Utenlandske studenter som kommer til OFA vil tilbys tilstrekkelig antall kurs som undervises i engelsk, samt kunne ta Hovedprosjekt i OFA, mens OFAstudenter vil få mulighet til å ta tekniske fag og Hovedprosjekt hos en gjesteinstitusjon i utlandet. 4 Anbefale at undervisningen kan foregå på engelsk etter behov Vi anbefaler at flere kurs, først og fremst tekniske fag, undervises på engelsk ved behov, både for å tilrettelegge for utenlandske studenter, men også for å trene våre studenter til å beherske engelsk som det tekniske verdensspråk engelsk er. Dette vil også lette overgang for de av våre studenter som velger å reise ut. For eksempel bør engelsk eller norsk være valgfritt som språk i Hovedprosjektrapporten, slik at studentene kan dokumentere sitt arbeid overfor potensielle utenlandske arbeidsgivere, og dokumentere at de behersker teknisk engelsk overfor potensielle norske arbeidsgivere. 5 Bedre muligheter for industrikontakt Studiemodellen tilrettelegger for bedre muligheter for industrikontakt, spesielt i 5. og 6. semester med fokus på mer avanserte tekniske fag hvor industrien kan bidra med gjesteforelesninger og bedriftsbesøk, samt at Hovedprosjektet forberedes i 5. semester slik at det bedre kan tilrettelegges for en industridefinert oppgave samt muligheten for å gjennomføre større deler av oppgaven som hospitant i bedrift. Likeens tilrettelegger modellen for at bedriftsansatte kan være kortids hel- eller deltidsstudenter, først og fremst i de tekniske fag i 4. og 5. semester.

8 6 Få til mentorordning/mentorbedrifter besøk i næringslivet Med en profil som tilrettelegger for økt industrikontakt, vil det også bli lettere å få til mentorordninger og mentorbedrifter for de studentene som ønsker det: Studentene får på den måten bedre innsikt i praktisk arbeidsmetodikk i bedriftene, og bedriftene får mulighet til mer uforpliktende evaluering av mulige kandidater for ansettelse etter endt studium. Som en del av dette kan en også tilrettelegge for besøksordninger i bedriftene, både korte presentasjonsbesøk og litt lengre arbeids-/studieopphold i bedriftene, for eksempel med et deltids studieløp med deltidsansettelse i bedrift. 7 Avgrense fag til de enkelte semestre for bedre gjennomstrømning. Studiemodellen er tuftet på prinsippet om tettere oppfølging av studentene med rask evaluering av fremdrift for å bedre gjennomstrømming. Her vil for eksempel obligatoriske øvinger være et viktig verktøy, men først og fremst kort horisont frem til eksamensvurdering slik at studentene inspireres og presses til en jevn og hard studieinnsats fremfor skippertak når eksamen nærmer seg. Dette bør balanseres mot behovet for faglig modning over tid, men vi ser at for eksempel amerikanske utdanningsinstitusjoner satser mye på jevn studieprogresjon på denne måten til og med kvartalseksamener. På vegne av Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.2009 Anne Kari Botnmark (s) prosjektleder