Sak: Felles studieprogram i Oslofjorden teknologiutdanning. Bachelor i ingeniørfag fagplaner for alle studieprogram

Transkript

1 Til studieutvalgene i Oslofjordalliansens pilotprosjekt teknologi Fra Oslofjordalliansen pilotprosjekt teknologi v/arbeidsgruppe utdanning NOTAT, Sak: Felles studieprogram i Oslofjorden teknologiutdanning Bachelor i ingeniørfag fagplaner for alle studieprogram Innhold 1. Innledning Felles studiemodell etter høringen Bestilling til faggruppene og presisering av mandat Forslag til felles studiemodell for HiBu, HiVe og HiØ for alle studieprogram Data innlevert av Helge Herheim Elektro svakstrøm innlevert av Dag Samuelsen Elektro sterkstrøm innlevert av Marius Tannum Maskin innlevert fra Jørn Kragh Bygg levert av Tor Jørgensen Kjemi intet levert Ole Kristian Førrisdahl Vurdering fra arbeidsgruppe utdanning Tilbakemelding fra studieutvalgene ønskes på Vedlegg... 19

2 1. Innledning Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi i Oslofjordalliansen inviterte til høring på sitt forslag til felles studiemodell for HiBu, HiVE og HiØ i november/desember Høringsinnspillene ble tatt inn og studiemodellen justert. Felles studiemodell er godkjent i styringsgruppen og lagt ut til faggruppene for innlegging av læringsutbytter, tekniske fag og felles emner i matematikik, fysikk og statistikk. Studiemodellene som nå foreligger, presenteres i dette dokumentet og legges fram for studieutvalgene for innspill og justering før endelig godkjenning i styringsgruppen og i Oslofjordalliansens styrer. Ikke alle faggruppene er ferdige med arbeidet, men studiemodellene presenteres likevel for studieutvalgene. Felles emnebeskrivelser i matematikk, fysikk og statistikk ligger foran ift. framdrift og må justeres noe mht. innhold da de ikke helt fyller kravene som styringsgrupppen har satt. Visjonen for samarbeidet innen OFA er at institusjonene i fellesskap skal bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder innen teknologisk utdanning, forskning og FoU-oppdrag. Kvalitet, fleksibilitet og industrinærhet skal være fellesnevneren i hele virksomhetsområdet. Forslaget legges fram av arbeidsgruppen ut fra styringsgruppens bestilling. 2. Felles studiemodell etter høringen.

3 3. Bestilling til faggruppene og presisering av mandat Mandat etter høring utdrag fra referat fra styringsgruppen 5. Januar 2010: Styringsgruppen har levert premisser for arbeidsgruppen ift studiemodellene disse er som før: - OFA utvikler en felles ingeniørutdanning med en felles struktur (studiemodell) med 60 studiepoeng felles. - Spesialiseringene legges i siste del av studiet. - Det utarbeides en felles, enhetlig utdanning og det legges opp til at studieprogrammene elektro, data, maskin, kjemi, bygg får egne fagplaner. - Matematikk og fysikk i ingeniørutdanningene skal være felles og ikke tilpasset det enkelte studieprogram. - Kvalifikasjonsrammeverket vil gi føringer ift. utarbeidelse av læringsutbytte for studiene. Dette legges inn i fagplanene. - Arbeidsgruppen legger inn omfang av samfunnsfag i studiemodellen. - Det åpnes for mulighet for blokkundervisning. Prinsipp - Hver institusjon utformer studiene ut fra sin industrinærhet. - Samarbeidet skal inspirere til robuste fagmiljøer MÅL: Felles teknologiutdanning - Læringsmål/læringsutbytte felles - Veien til å nå målene kan være forskjellig i institusjonene. - Oppfølging av NOKUTs evaluering - Sunnere økonomi - Enhet + mangfold Forslaget til felles studiemodell med innhold bør inneholde (bestilling fra arbeidsgruppen) til faggruppene - Felles emner med emnenavn - Felles emner innplassert på rett studieår for hver studieretning med tverrinstitusjonell konsensus - Alle nær felles emner er innplassert i studiemodell med mulig tverrinstitusjonell konsensus

4 - Alle spesielle emner er innplassert i studiemodell - Felles emner med full emnebeskrivelse /læringsmål/læringsutbytte etter mal - Det forventes også forslag til læringsutbytter for de tekniske fagene etter 1. og 2. studieår, og for 3. studieår for hver studieretning der det er mulig. 4. Forslag til felles studiemodell for HiBu, HiVe og HiØ for alle studieprogram For alle studieprogram har faggruppene utarbeidet følgende punkter som er sammenfattet i dette dokumentet. - Studiemodell for det enkelte program på samme grafiske form - Læringsutbytter etter 1. og 2. studieår. 3. studieår hvis det er kommet inn - Spesialiseringer i siste del av studiet overskrifter/beskrivelser. Kommenterer spesialiseringer der dette er gitt Kommentar på matematikk/fysikk/statistikk: - Faggruppen for matematikk/fysikk/statistikk er kommet lenger enn de andre og har levert foreløpige forslag til emnebeskrivelser. Temaene i fysikk og matematikk må gjennomgåes mht. gjeldende opptakskrav og kravene fra styringsgruppen om felles emnebeskrivelser før endelig vedtak. Det er tatt fram noe statistikk om hvordan normalstudenten presterer. Alle innleveringene fra faggruppene er lagt på følgende web-side onsrammeverkofatek.htm

5 4.1 Data innlevert av Helge Herheim Studiemodell Spesialiseringer o HiBu Embedded Systems o HiBu Simulering og spillutvikling o HiVe Datateknikk (jobber med ny spesialisering mot maritim teknologi) Læringsutbytter her er felles læringsutbytter definert etter hvert studieår. Læringsutbytter er også satt opp for de enkelte tekniske fag. Disse er gitt i egne emnebeskrivelser. Etter 3. studieår for den enkelte studieretning Ingeniører fra studieretning Embedded Systems har kunnskaper og ferdigheter innen utvikling av systemer som består av maskinvare og programvare. De behersker objektorientert metodikk for utvikling av såvel maskinvare som programvare. Ingeniører fra studieretning Simulering og spillutvikling har kunnskaper og

6 ferdigheter i utvikling av programvare. De behersker utvikling av spill, simulatorer og visualisering av komplekse industrielle systemer, med fokus på grafiske systemer og verktøy. Ingeniører fra studieretning Datateknikk har kunnskaper og ferdigheter i utvikling av programvare. De behersker objektorientert programmering med fordypning innen optimering, nettverk og kommunikasjon, nettverksprogrammering, samt 3D-grafikk. Etter 2. studieår tekniske fag Studentene kan bruke kjente algoritmer, datastrukturer og tilgjengelige programmoduler på nye problemstillinger, og utvikle og realisere nye løsninger. De kjenner til prinsipper for analyse av algoritmer med hensyn til effektivitet. Studentene behersker to eller flere programmeringsspråk. Studentene har kunnskap om et moderne operativsystems virkemåte og de mekanismer som inngår. De kan modellere et programsystem ved hjelp av et moderne beskrivende språk, eksempelvis UML. De kan bruke et moderne verktøy i utviklingsarbeid, og kan omsette en modell til fungerende programkode. Studentene behersker sentrale metoder og teknikker for utvikling av datasystemer som skal lagre store datamengder. Etter 1. studieår tekniske fag Studentene kan utføre objektorientert problemløsning og programmering. De behersker effektiv utvikling av objektorientert programmering. Studentene har en generell innsikt i informasjonsteknologi og har utviklet grunnleggende ingeniørferdigheter og holdninger til ingeniørarbeid. Studentene har forståelse av oppbygningen og virkemåten til et datasystem.

7 4.2 Elektro svakstrøm innlevert av Dag Samuelsen Studiemodell Digitalteknikk med VHDL Elektrisitetslære 10 sp 10 sp Analog elektronikk 10 sp Digital signalbehendeling 10 sp Mikrokontrollere 10 sp Emne uavklart eller avh av spesialisering 10 sp - Reguleringsteknikk - Elektronikkproduksjon Spesialiseringer o HiBu Kybernetikk og mekatronikk o HiBu Audioteknologi o HiVe Mikro-og nanoteknologi o HiVe Elektronikk o HiØ Digital elektronikk Læringsutbytter Læringsutbytter for tekniske fag. Her er læringsutbytter definert for de enkelte tekniske fag men ikke etter det enkelte studieår. Felles læringsutbytter etter 1 og 2

8 studieår mangler. Læringsutbytter 3 studieår ønskes hvis mulig. Etter 1. studieår Studentene behersker grunnleggende digitalteknikk med VHDL. De er kjent med datateknikk, problemløsing og strukturert programmering. Studentene kan løse problemer ved hjelp av et høynivå programmeringsspråk med påfølgende testing og dokumentasjon. Studentene behersker grunnleggende elektrisitetslære. De mestrer nettverksberegninger, beregning på DC-kretser, RC- og RLC-kretser, kompleksregning i vekselstrømskretser, bruk av måleinstrumenter gjennom labøvinger. Studentene har basiskunnskap om 3-fasesystemer og ideelle transformatorer. Etter 2. studieår Studentene behersker grunnleggende analog elektronikk. De har kunnskap om halvledere, dioder, bipolare- og FET-forsterkere, småsignalmodeller, frekvensrespons, tilbakekobling og stabilitet, effektforsterkere, operasjonsforsterkere, operasjonsforsterkerkretser, spenningsforsyninger, skjerming, konstruksjon og utlegg av kretskort. Studentene behersker grunnleggende digital signalbehandling. De har grunnleggende kunnskap om teori og verktøy for behandling og analyse av diskrete signaler og systemer, og er i stand til å utføre simuleringer. Studentene har grunnleggende kunnskap om mikrokontrollere. De behersker grunnleggende emner i oppbygging og bruk av et mikrokontrollersystem og forstår hvordan dette kan utgjøre et sentralt element i et elektromekanisk produkt. Reguleringsteknikk/reguleringssystemer /elektronikkproduksjon dette er uavklarte temaer som ikke er ferdig behandlet i faggruppen Etter 3. studieår ikke levert

9 4.3 Elektro sterkstrøm innlevert av Marius Tannum Studiemodell Digitalteknikk med VHDL Elektrisitetslære 10 sp 10 sp Spesialiseringer o HiVe Maritim elektro automasjon o HiØ Elkrafteknikk Læringsutbytter Etter 1. studieår som elektro svakstrøm Etter 2. studieår: Studentene kan planlegge og dokumentere elektriske anlegg for bygg og industri basert på gjeldende regelverk og moderne metoder og verktøy. De kan beregne og velge ut elektriske maskiner og omformere for produksjon og forbruk, samt vurdere og anvende industrielle målemetoder. Studentene kan anvende praktiske metoder for reguleringsteknisk optimalisering, og analysere

10 tekniske system, samt velge ut og anvende ulike industrielle styringsteknikker. Hvis 10 stp. emner foretrekkes, kan emner slås sammen slik (forslaget er lagt i studiemodellen): 10 stp.: Elkraft og Elkraftprosjekt 10 stp.: Emner innen reguleringsteknikk ved forskjellige høgskoler kan samordnes 10 stp.: Elektriske maskiner og kraftomformere kan være ett emne. Etter 3. Studieår ikke levert

11 4.4 Maskin innlevert fra Jørn Kragh Studiemodeller vedlagt alle tre forslag som alle tilfredsstiller krav til læringsutbytter etter 1. og 2. studieår. Til slutt er et samlet forslag der alle modellene er trukket sammen og 10 stp.- enheter er valgt. Det er satt opp felles læringsutbytter for 1. og 2. studieår. Læringsutbytter etter 3. studieår kommer senere. Det er levert egen sak med kommentarer. Østfold:

12 Buskerud

13 Vestfold Østfold Industriell Design

14 Studiemodeller maskin et forslag til sammenfatning for studiemodellene innen maskin. Studiemodellen innen Industriell Design fra Østfold er tatt inn i dokumentet, men viker noe fra rammeplanen for ingeniørutdanning. Den avviker derfor sterkt ift. modellene fra maskin, og er ikke tatt med i fellesmodellen. Spesialiseringer o HiBu produktutvikling o HiVe Design av maritime produkter o HiØ Materialteknologi plastmaterialer (produksjonsteknikk?) Læringsutbytter Del-emner som inngår i 1. studieår er: 3D-modellering Statikk Materialteknikk del 1 Individuelt emne.

15 Overordnede læringsutbytter for 1. studieår felles tekniske emner (1.): Studentene har ferdigheter innen 3D modellering tilstrekkelig for å konstruere enklere (ikke komplekse) modeller, og basisforståelse innen maskintegning kunnskaper innen statikk som setter dem i stand til å anvende læren om krefters og legemers likevekt i planet grunnleggende kunnskaper innen fasthetslære som setter dem i stand til å forstå hvordan legemer reagerer på eller tåler ytre påvirkninger grunnleggende kunnskaper innen fluidmekanikk, og kan utføre beregninger innen basiskonsepter kunnskaper innen metalliske materialer med grunnleggende begreper, prinsipper, strukturer og egenskaper Læringsutbytte for 1. studieår individuelt emne (): Bestemmes av hvert lærested Noen temaer som er nevnt: Tilvirkning del 1, Produksjonsteknikk, Skissetegning 1. studieår Fagstrukturen avviker noe mellom studiestedene. Vestfold og Buskerud organiserer fagene i 10 stp. moduler, mens Østfold ønsker å dele opp i to 10 stp. emner og fire 5 stp. moduler. Den ulike organiseringen av emner vurderes ikke som noen hindring for at felles læringsutbytte kan oppnås såfremt tilstrekkelig vekting blir gitt det enkelte delemne. Dog vil ulik struktur trolig gi noe større utfordringer når det gjelder faglig samarbeid enn om emnene har lik struktur. Delemner som inngår i 2. studieår: Fasthetslære FEM Mekanikk Beregningsteknikk Materialteknikk, spesielt fokus på polymerer Konstruksjon, design og produktutvikling Termodynamikk Avansert DAK

16 Overordnede læringsutbytter for 2. studieår: Studentene har grunnlegende forståelse for prinsipper og begreper om utvalgte plast- og plastkomposittmaterialer. De har kunnskaper om egenskaper og viktige bearbeidingsprinsipper, og kan foreta enklere beregninger. De har også ferdigheter innen å benytte plast som materiale i komponenter/ konstruksjoner/ produkter. kunnskaper i teknisk termodynamikk og kjennskap til sentrale begreper. De kan utføre grunnleggende termodynamiske beregninger, blant annet for at best mulig energiutnyttelse innen et system oppnås. kunnskaper og ferdigheter i produksjonsteknikk, kjenner til de viktigste produksjonsmetoder, og kan anvende et utvalg av disse ut fra både materialenes og egenskaper og produktets krav. kunnskaper og ferdigheter innen statikk slik at de kan anvende læren om krefters og legemers likevekt i rommet på konkrete konstruksjoner. kunnskaper og ferdigheter innen fasthetslære slik at de kan anvende læren om hvordan legemer reagerer på eller er i stand til å tåle ytre påvirkninger i rommet på konkrete konstruksjoner. kunnskaper og ferdigheter innen konstruksjon med elementmetoden og nødvendige kunnskaper til å kunne beregne, dimensjonere og vurdere kvaliteter på ulike mekaniske konstruksjoner. ferdigheter innen 3D-modellering tilstrekkelig for å konstruere komplekse modeller og/eller maskindeler. 2. studieår Dette er et spesialiseringsår med valgbare emner der hvert studiested bestemmer sin spesialiseringsportefølje. Det skal være mulig for studenter fra de to andre studiestedene å opptas til lærestedets spesialisering, forutsatt at læringsutbytte fra 2. studieår er nådd. Nærmere beskrivelse av 3. studieårs innhold fra de tre studiestedene vil foreligge på et senere tidspunkt.

17 4.5 Bygg levert av Tor Jørgensen Studiemodell HiØ justeres etter maskinstudiet 1. år år år høst vår høst vår høst vår 5 Ingeniørmatematikk 1 10 stp 10 Kommunikasjon og Kjemi 15 Miljø 10 stp Fysikk 20 Datateknikk (felles) Mekanikk 2 Matematikk 2 10 stp Statistikk Materiallære(metaller) Økonomi Vegplanlegging eller Energiteknikk Geoteknikk Landmåling Kalkulasjon 5stp 10stp Anleggsteknikk 5stp Stålkonstruksjoner med 3Dmodellering 10stp Prosjekt-ledelse 5stp eller Vann-og avløp Hovedprosjekt Mekanikk 1 (Fysikk) 1+4 stp (1 stp felles) Konstruksjonslære 10 stp Bygningslære m/dak 1 Betong, Stål og tre- Konstruksjoner 10 stp Valgfag1 5stp Betongkonstruksjon er, videregående 10 stp Spesialiseringer Læringsutbytter mangler

18 4.6 Kjemi intet levert Ole Kristian Førrisdahl Studiemodell Spesialiseringer Læringsutbytter 5. Vurdering fra arbeidsgruppe utdanning Internasjonalisering Studiemodellen tilrettelegger for økt mobilitet inn og ut av studenter, ved at 5. og 6. semester tilrettelegges slik at mobilitet blir enklere. Utenlandske studenter som kommer til OFA vil tilbys tilstrekkelig antall kurs som undervises i engelsk, og kan ta Hovedprosjekt i OFA, mens OFA-studenter vil få mulighet til å ta tekniske fag og Hovedprosjekt hos en gjesteinstitusjon i utlandet. Samarbeid om valgfag og muligheter for spesialisering - Studentene vil kunne velge spesialiseringer i sitt studieprogram i OFA etter tre eller fire semesters studium. - Det legges til rette for valgfagstilbud på tvers innen OFA. - Det gis mulighet for valg av fag/emner på tvers i OFA innen den enkelte students studieprogram 6. Videre arbeid med felles studieprogram - Dekan/studieleder gir avdelingenes tilbakemelding angående endringene foreløpig forslag fagplaner med felles studiemodell, læringsutbytter, gjennomførbarhet og økonomi. Disse innspillene gis til styringsgruppen for innarbeiding i felles studieprogram. - Styringsgruppen behandler saken helst 5. mai ev. i juni Styresak i høgskolestyrene i juni - Ny rammeplan for ingeniørutdanning endringer i fagplaner fases inn høst 2010 for oppstart 2011.

19 7. Tilbakemelding fra studieutvalgene ønskes på - Om studiemodellene er slik at vi kan jobbe videre sett fra studieutvalgenes faglige premisser (ikke økonomi) - Om det faglige innholdet ser fornuftig ut - Om felles modeller er gjennomførbare - Om studieprogrammenes læringsutbytter etter 1. og 2. år ser greie ut - Forslag til endringer? - Er faglig progresjon slik den bør være? 8. Vedlegg Innleveringene fra faggruppene meverkofatek.htm 19. april 2010 Arbeidsgruppe utdanning Jørn Kragh Terje Karlsen Svein Johansen Ivar Maalen-Johansen Johan Andersen Maren C. Gregersen Anne Kari Botnmark