Forelesning nr.4 INF 1410



Like dokumenter
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

I oppgave 2 og 3 brukes det R 2R nettverk i kretsene. Det anbefales å gjøre denne forberedelsen før gjennomføring av Lab 8.

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 2. 1 Strøm- og spenningsdeling. (5 poeng)

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer

Løsningsforslag for obligatorisk øving 1

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

Forelesning nr.7 INF Kondensatorer og spoler

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.5 IN 1080 Mekatronikk. RC-kretser

Forelesning nr.8 INF 1410

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.4 IN 1080 Mekatronikk. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.12 INF 1410

UNIVERSITETET I OSLO

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 3. 1 Teorispørsmål. (20 poeng)

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.1 INF 1410

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Lørdag 5. juni Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107

LF til KRETSDELEN AV Eksamen i TFE4101 Kretsteknikk og digitalteknikk

Théveninmotstanden finnes ved å måle kortslutningsstrømmen (se figuren under).

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Fredag 25. mai Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

INF L4: Utfordringer ved RF kretsdesign

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg

Forelesning nr.6 INF Operasjonsforsterker Fysiske karakteristikker og praktiske anvendelser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.13 INF 1410

EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer

Kontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Oppgave 1 (30%) a) De to nettverkene gitt nedenfor skal forenkles. Betrakt hvert av nettverkene inn på klemmene:

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester

Kontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Mandag 14. august Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Oppgave 1 (30%) SVAR: R_ekv = 14*R/15 0,93 R L_ekv = 28*L/15 1,87 L

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

UNIVERSITETET I OSLO

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Forelesning nr.14 INF 1410

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Fredag 25. mai Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Kontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

UNIVERSITETET I OSLO

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer

Kontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

UNIVERSITETET I OSLO

Forelesning 22 MA0003, Mandag 5/ Invertible matriser Lay: 2.2

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 11. Veiledning: november.

Løsningsforslag for regneøving 1

Onsdag og fredag

Litt mer om Arduino. Roger Antonsen Sten Solli INF januar 2011

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 3k3 )

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120

Go with the. Niende forelesning. Mye matematikk i boka her ikke så komplisert, men mye å holde styr på.

Prototyping med Arduino del 2

Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd med dempningskoeffisient b til en harmonisk oscillator.

Kontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Onsdag 15. august Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG

Forelesning nr.6 IN 1080 Elektroniske systemer. Strøm, spenning og impedans i RC-kretser Anvendelser av RC-krester

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng)

Avanserte flytalgoritmer

g m = I C / V T = 60 ms r π = β / g m = 3k3

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov

Kompleksitetsanalyse Helge Hafting Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder

Mandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer. Måleteknikk Operasjonsforsterkere

1 C z I G + + = + + 2) Multiplikasjon av et tall med en parentes foregår ved å multiplisere tallet med alle leddene i parentesen, slik at

Fysikk og teknologi Elektronikk FYS ) Det betyr kjennskap til Ohms lov : U = R I og P = U I

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Dynamiske systemer DATO: OPPG.NR.: DS5. Likestrømmotor.

Løsningsforslag til øving 5

Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov

Egenverdier og egenvektorer

Bokmål / Nynorsk / English NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK. Eksamen TFY4185 Måleteknikk

Laboratorieoppgave 2: Solcelle som produsent av elektrisk effekt til en belastning.

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Kort repetisjon fra forrige gang. Kombinatorisk logikk

SERVICEMANUAL INVERTER V Feilkoder alle modeller ASY9LSACW ASY12LSACW. Utvidet feilsøkingsrutiner. Inverter utedeler ASY9LSACW ASY12LSACW

UNIVERSITETET I OSLO

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer

Elektriske kretser. Innledning

Eksamensoppgave i TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Figur 1 viser et nettverk med et batteri på 18 volt, 2 silisiumdioder og 4 motstander.

Transkript:

Forelesning nr.4 INF 1410 Flere teknikker for kretsanalyse og -transformasjon 1

Oversikt dagens temaer inearitet Praktiske Ekvivalente Nortons Thévenins Norton- og superposisjonsprinsippet (virkelige) strøm- og spenningskilder strøm- og spenningskilder teorem teorem og Thévenin-ekvivalente kretser 2

inearitet Et En En lineært element defineres som et element som har et lineært strøm-spenningsforhold, dvs v=ki, der K er en konstant proporsjonalitetsfaktor resistor er et lineært passivt element siden v(t)=i(t) lineær avhengig kilde er en kilde hvor outputstrøm eller -spenning er 1.ordens proporsjonal med enten styrespenningen eller strømmen (event. summen av styrestrømmer/spenninger), dvs v out =Av x +Bi y der v x og i x er kontrollerende spenning/strøm, og A og B vilkårlige konstanter 3

inearitet (forts) En Konsekvens: Spenning/strøm lineær krets er en krets som kun består av Uavhengige kilder ineære avhengige kilder ineære elementer Hvis alle uavhengige kilder multiplieres med en faktor K, vil outputstrøm/spenning multipliseres med den sammme faktoren K ut fra avhengige kilder vil multipliseres med den samme faktoren K 4

Spørsmål del 1 Hvilke av strøm-spenningsfunksjonene er lineære? i(t)=kv(t) i(t)=kv(t)i 2 (t) v(t)=g(i(t)+v(t)) v(t)=g(i(t)+v(t))(i(t)+g) Hvilke av de avhengige kildene nedenfor er lineære? i s = Gv x v s =Gv x (1+v x ) i s = Gv x +Gv y (1+v y ) v s =Gv s +v x + i y 5

Superposisjon Superposisjon er en konsekvens av linearitet Superposisjonsteoremet: I ethvert lineært resistivt nettverk kan spenningen over eller strømmen gjennom en kilde eller et element beregnes ved algebraisk å legge sammen de individuelle spenningene/strømmene fra separate uavhengige kilder, med de andre spenningskildene kortsluttet (dvs spenning lik 0) og de andre strømkildene åpnet (dvs strøm lik 0) i i + 0V 0A v - + v - 6

Bruk av superposisjon Superposisjon gjør det ofte enklere å beregne enkeltstrømmer eller -spenninger over elementer/kilder i nettverk med mange kilder Eksempel: Ønsker å finne i x ved å bruke superposisjon 7

Bruk av superposisjon (forts) Starter med å åpne den uavhengige strømkilden : Den Utleder avhengige strømkilden har nå fått styrestrøm 2i x meshstrømen for å finne i x 10 2i' x 1i' x 2i' x 0 i' x 2A 8

Bruk av superposisjon (forts) Kortslutter deretter den uavhengige spenningskilden: Den Bruker avhengige strømkilden har nå fått styrestrøm 2i x og spenningen over den uavhengige strømkilden spenning v single-node ligning for å finne i x v'' 2 v'' 2ix'' 1 3 v'' 2( i x '' ) i x '' 0.6A 9

Bruk av superposisjon (forts) Dette Superposisjon gir da at i x i x ' i x '' 2 ( 0.6A) 1.4A gjør ikke analysen automatisk enklere, men det blir lettere å finne reponsen som følger av en bestemt påtrykksfunksjon (kilde) 10

Praktiske kilder Strøm- og spenningskildene (både de avhengige og uavhengige) så langt hittil har vært ideelle, dvs at Spenningskilden Strømkilden leverer en spenning som er uavhengig av strømmen gjennom den leverer en strøm som er uavhengig av spenningen over den For praktiske (eller reelle eller fysiske) kilder er dette korrekt kun innenfor begrensede intervaller av kildens operasjonsområde 11

Praktiske spenningskilder Alle En fysiske spenningskilder (batteri, generator, solcelle etc) har en viss indre motstand fysisk spenningskilde kan derfor modelleres med en ideel spenningskilde og en ideel resistor: s v s v s v' s 12

Praktiske spenningskilder (forts) Analyserer Siden virkemåten med en lastmotstand på utgangen av den praktiske spenningskilden (a). lastmotstanden nå står i serie med den interne motstanden s, har vi fått en spenningsdeler hvor v v s s Som vist i (b) er ikke spenningen v uavhengig av strømmen i lenger 13

Praktiske spenningskilder (forts) Maksimal strøm har vi når spenningen v =0, dvs lastmotstanden kortsluttet Ingen strøm flyter når lastspenningen v =v s Spenningen v over blir lik v s når =, siden det da ikke går noe strøm Uendelig stor motstand betyr at kretsen er åpen. Spenningen over den praktiske spenningskilden er v =v s - s i Kortslutningsstrøm Spenning ved åpen krets 14

Praktiske strømkilder Tilsvarende En praktiske spenningskilder har også praktiske strømkilder en viss indre motstand praktisk strømkilde kan modelleres med en ideel strømkilde og en ideel motstand: is i s p 15

Praktiske strømkilder (forts) Analyserer virkemåten med en lastmotstand på utgangen av den praktiske strømkilden (a). Siden lastmotstanden nå står i parallell med den interne motstanden p, har vi fått en strømdeler hvor i v i( s p ) i s p p 16

Praktiske strømkilder (forts) Som vist i (b) er ikke strømmen i uavhengig av spenningen v lenger Minst strøm har vi når V =0, og mest strøm når p = Strømmen den praktiske kilden kan levere er V i is p 17

Ekvivalente praktiske kilder To kilder kalles ekvivalente hvis de leverer identiske verdier for v og i når de er koblet til identiske verdier for for alle verdier av egg merke til strøm-spenningskarakteristikkene for hhv praktiske spennings- og strømkilder 18

Ekvivalente praktiske kilder (forts) Hvis man gjør en sort-boks analyse (dvs finner strøm-spenningsforholdet uten å kjenne selve kretsen), vil man ikke se forskjell på en praktisk strømkilde (a), og en praktisk spenningskilde (b) Med andre ord er praktiske strøm- og spenningskilder ekvivalente sett fra utsiden (dvs over/gjennom terminalene) 19

Ekvivalente praktiske kilder (forts) 20 Spenningen over en praktisk spennigskilde er Spenningen over en praktisk strømkilde er Siden v er lik for de to kildene må p p s i i v s s v v p s s s s p p s s s i i v i v

Ekvivalente praktiske kilder (forts) Kobler på lastmotstand =4Ω på de to kildene til høyre Spenningen v =4V for begge kildene Strømkilde leverer en effekt p cs =i s *v =3A*4V=12W Spenningskilde leverer en effekt på p vs =v s2 /=6v*6v/(2+4)Ω=6w De to ideelle kildene må derfor levere ulik effekt internt for å levere samme effekt eksternt 21

Oppsummerig kildetransformasjon Ofte kan en krets forenkles ved å bytte ut en praktisk kilde med en annen Hvis man ønsker å transformere en kildetype med en annen må følgende være oppfylt: Motstanden må være i serie med spenningskilden Motstanden må være i parallell med strømkilden 22

Eksempel kildetransformasjon Ønsker å finne strømmen I gjennom 2Ω motstanden Benytter sammenhengen vs iss isp egg merke til at man kan transformere samme kilde flere ganger Serielle og parallelle motstander kan slås sammen, så lenge strømmene gjennom og spenningene over enkeltelementet ikke er relevant. Bruker tilslutt KV og Ohms lov for å finne strømmen I 23

Thévenin og Norton-ekvivalente kretser Ofte er man interessert i å analysere kun en del av en stor og komplisert krets Ved å benytte enten Thévenins eller Nortons teorem, kan man erstatte uinteressante delen av kretsen med en enklere ekvivalent krets Antar at den interessante delen består av en lastmotstand Den uinteressante delen kan erstattes av enten en ideel spenningskilde i serie med en motstand eller en ideel strømkilde i parallell med en motstand 24

Thévenin og Norton-ekvivalente kretser Figur a) viser nettverket so kan erstattes med enten en Thévenin-ekvivalent krets b), eller en Norton-ekvivalent krets c) 25

Thévenins og Nortons teoremer Kildetransformasjon kan brukes til å finne en Thévenin- eller Norton-ekvivalent krets for den uinteressante delen Imidlertid vil dette bli komplisert hvis hvis kretsen inneholder mange elementer eller avhengige kilder. Thévenins og Nortons teoremer gir en lettere vei til de tilsvarende ekvivalente kretsene 26

Thévenins teorem Start med å dele opp kretsen i to deler A og B, hvor B er delen som skal analyseres videre og A er delen som skal erstattes med ekvivalenten Må finne spenningen V oc (dvs.v TH )og motstanden TH til ekvivalenten for del A Koble A og B fra hverandre og finn spenningen V TH som nå er over terminalene mellom A og B Skru av alle uavhengige kilder i A for å få et passivt nettverk Finn motstanden TH som er ekvivalent til motstandene i A Del A erstattes med spenningskilden V oc i serie med motstanden TH dvs Théveninekvivalenten 27

Eksempel Thévenins teorem Skal finne Théveninekvivalenten for kretsen over Finner først v oc : Ingen strøm gjennom 7 Ω motstanden; 3 Ω og 6 Ω motstandene danner en spenningsdeler der 6 v oc 12v 8V 3 6 28

Eksempel Thévenins teorem (forts) Kortslutter så 12V kilden for å finne ekvivalentmostanden TH 7 ( 3 6 ) 9 Kretsen kan derfor erstattes med en 8V spenningskilde i serie med en 9 Ω motstand (Théveninekvivalenten) 29

Nortons teorem (forts) Nortons teorem sier hvordan man kan finne Nortonekvivalenten for en krets(del) Teoremet er tilsvarende som Thévenins, bortsett fra at man skal finne en ekvivalent strømkilde i sc istedenfor spenningskilde Sammenhengen mellom en Norton og Thévenin-ekvivalent krets finnes ved kildetransformasjon Sammenhengen mellom strøm- og spenningskilden er gitt av v oc TH i sc 30

Kretser med avhengige kilder Hvis kretsen man skal inneholder avhengige kilder, må man sørge for at Kontrollstrømmer/spenninger for Norton/Thévenin-delen (krets A) ikke er definert i lastdelen (krets B) Kontrollstrømmer/spenninger for krets B ikke er definert i krets A Hvis dette ikke er mulig, kan man heller ikke finne ekvivalenten Man ønsker å fjerne avhengige kilder slik at ekvivalenten kun har en uavhengig kilde og en motstand Med avhengige kilder er det ikke alltid enkelt å finne TH hvis de avhengige kildene ikke kan deaktiveres 31

Eksempel med avhengig kilde Ønsker å finne Thévenin-ekvivalenten for kretsen i a) Siden det ikke går noe strøm (i=0), er den avhengige spennings-kilden allerede nullet ut, derfor er også v oc =0 TH kan ikke finnes siden både strøm og spenning=0 32

Eksempel med avhengig kilde Triks: Setter inn en 1A uavhengig kilde på utgangen (fig b) i sc Da kan man finne Finner først v med nodeanalyse: Dette gir da at TH v TH 1A 0. 6V 1A 0. 6 v 1. 5( 3 1) v 2 1 v 0. 6V 33