Lokbekken ** Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP3 Kommune: Holtålen Inventør: THH Kartblad: 1620 I Dato feltreg.: 11.09.2006, UTM: Ø:602123, N:6982101 Areal: 686 daa H.o.h.: 240-340moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 686 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Området ligger langs Gaula 6-7 km nedenfor Haltdalen, og består av et ca. 2 km langt avsnitt av de nordvendte liene opp fra elva. Skogen omkring er i stor grad sterkt preget av bestandsskogbruket, og lokaliteten begrenses i bakkant av store hogstflater og ungskogsarealer. Lia er ganske ujevn småskalatopografisk, stedvis bratt til svært bratt, andre steder noe slakere, og gjennomskjæres av flere til dels markerte bekkedaler og småkløfter. Liene ut mot Gaula domineres av blåbærgranskog, med småbregneskog på mindre arealer i sigevanns-skråninger, og lokalt små flekker storbregneskog i bratte skrenter. Nederst i noen av søkkene er det så vidt lagt igjen ganske finkornet materiale, og her finnes også litt sumpskog. På toppen, der det er slakere og mer grunnlendt, står en ganske velutviklet barblandingsskog av bærlyng- og røsslyngtype. Samlet sett er området relativt variert mht. skogsamfunn. Granskogen veksler mellom sein optimalfase og aldersfase. Optimalfaseskogen er av typisk utforming, dvs. ganske homogent skogbilde, svakt sjiktet, med trær av relativt jevn alder (ca. 80-100 år) og diameter (25-30 cm vanlig). Aldersfaseskogen er mer variert, med et skogbilde som er til dels godt sjiktet, samt med en del relativt gammel gran og også spredt dødved innimellom. Den eldste skogen finnes på blåbærmark i en overgangssone i øvre del av lia; dels litt åpen, godt sjiktet granskog med tydelig gamle trær, dels typisk barblandingsskog med relativt gammel furu (anslått 200-250 år vanlig alder) i oversjiktet og uryddig gran under. Granskogen i liene har et ganske humid preg, særlig i kløftene ned mot Gaula. Ekstremfuktig granskog (i retning boreal regnskog) er imidlertid ikke påvist, med unntak av lengst øst (kjerne 1), men dette er dessverre skjemmet av en nyanlagt traktorvei. Det er særlig mht. lavereliggende skog (sørboreal sone) at området kan bidra til å fylle en viktig mangel ved skogvernet. Det er også få verneområder i lavlandet langs de store elvedalene i indre Sør-Trøndelag, slik at området også bidrar til å bedre representativiteten mht. fordeling av vernet skog. Lokaliteten utgjør et typisk og velutviklet utsnitt av skogliene på sørsiden av Gaula, og fanger opp et ganske vidt spenn av ulike skogtyper, og er således et fint og representativt eksempel på disse skogliene. Imidlertid mangler ekstremfuktig elvekantgranskog. Selv om skogen er tydelig preget av tidligere tiders plukkhogster med relativt lite nøkkelelementer og svak kontinuitet, og også har mindre partier med yngre skog, er det meste av skogen relativt gammel, i partier med et brukbart naturskogspreg. Artsmangfoldet er ganske svakt mht. naturskogsarter, men området har likevel kvaliteter særlig for fuktighetskrevende arter. 4 rødlistearter (alle NT) er påvist. Det er sjeldent å finne så vidt store, gjenværende områder med gammelskog i lavlandet langs de store elvedalene i regionen. Samtidig vurderes restaureringspotensialet som godt. Lokbekken-området vurderes noe bak Elvåsen og Hendfossen i verneverdi, men over de andre tre avgrensete lokalitetene langs Gaula i dette prosjektet. Som et velutviklet, representativt og relativt stort restområde med eldre skog i lavlandet langs Gaula vurderes området derfor som regionalt verneverdig (**). Feltarbeid Tom H. Hofton undersøkte området i løpet av en dag 11. september 2006. Været var godt og forholdene gunstige, og hele området ble ganske godt undersøkt mht. alle relevante egenskaper. Været var godt og forholdene gunstige, og hele området ble ganske godt undersøkt mht. alle relevante egenskaper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med økt skogvern på statens grunn. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd bestemt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Statskog SF. Undersøkelsesområdet het Gaula S-side B og besto av et ca 4 km langt parti på sørsiden av Gaula, med et areal på 1825 daa. Utenfor den avgrensete lokaliteten er skogen dels hardt preget av nyere inngrep, dels triviell eldre skog. Tidligere undersøkelser Statsallmenningene i Holtålen og Midtre Gauldal ble nøkkelbiotopkartlagt i perioden 1999-2001 (Korbøl 2003). Det ble da avgrenset 2 nøkkelbiotoper i Lokbekken-området. Nr. 24 Stortjernsbekken på 12 daa ligger øst for Lokbekken, og omfatter et fuktig sumpskogssøkk. Området ble undersøkt i 2006, men kvalitetene ble ikke funnet å være tilstrekkelige for utfigurering av kjerneområde. Den andre er nr. 23 Tyttebærhaugen N på 63 daa, som omfatter det bratteste partiet av lia ut mot Gaula rett sør for Brenna. Dette arealet inngår i kjerneområde 2, men avgrensningen av nøkkelbiotopen er for snau, bl.a. ligger den mest verdifulle delen av området (søkket i vest) rett utenfor nøkkelbiotopen. Denne og flere andre erfaringer
kan etter vårt syn tyde på at nøkkelbiotopkartleggingene i disse kommunene delvis er noe mangelfulle kvalitetsmessig. Beliggenhet Lokaliteten ligger på sørsiden av Gaula i nedre deler av Holtålen kommune, ca. 6-7 km nedenfor Haltdalen sentrum. Det er et større parti sammenhengende gammelskog som omgis av sterkt påvirket skog på alle kanter. Naturgrunnlag Topografi Området består av et ca 2 km langt nordvendt skogparti langs Gaula. Opp fra Gaula stiger terrenget bratt, før det slakner av oppe på toppen. Lia er ganske ujevn småskalatopografisk, stedvis bratt til svært bratt med skrenter og framspring, andre steder noe slakere, og gjennomskjæres av flere til dels markerte bekkedaler og småkløfter. Geologi Området ligger i Trondheimsfeltets sedimentære bergarter, og her er fyllitt som delvis er grafittholdig (Sigmond et al. 1984). Denne slår i liten grad ut på vegetasjonen pga. overdekket av løsmasser. Dette varierer mye, med generelt en del løsmasser i form av morenemateriale i søkk og konkave hellinger, mens skrenter og rygger har lite løsmasser og til dels berg i dagen. Gaula renner ganske raskt på denne strekningen, så sonen langs elva består i hovedsak av stein, og det er bare helt lokalt nederst i grunne søkk at det er lagt igjen små flekker med finkornete elvetransporterte sedimenter. Klima Området ligger ut mot de relativt humide åstraktene som strekker seg innover fra Trondheimsfjorden. Lokaliteten har et relativt humid preg, og ligger i overgangen mellom svakt oseanisk (O1) og klart oseanisk (O2) vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Som følge av ganske god topografisk småskalavariasjon er området relativt variert mht. ulike gran- og furuskogssamfunn. Liene ut mot Gaula domineres av en humid utforming av blåbærgranskog, med småbregneskog på mindre partier i hellingene, og lokalt små flekker storbregneskog der det er steinete brattskrenter og i tilknytning til bergvegger. Vegetasjonen har generelt et humid preg. I bunnen av søkkene er det stedvis lagt igjen litt finkornet materiale, og her kommer det også inn litt sumpskog. Spesielt kan nevnes et lite parti i søkket vest i kjerneområde 2, der det står en våt sumpskog i tilknytning til kildeframspring i bunnen av en skråning. Der terrenget slakner av oppe på brekket overtar barblandingsskog, dels av bærlyngtype og dels av røsslyng-blokkebærtype. Helt unntaksvis på de slakeste og mest opplendte partiene strekker barblandingsskog seg ned mot Gaula (da i en type med høy andel gran). Skogstruktur og påvirkning Granskogen veksler mellom sein optimalfase og aldersfase. Mye av granskogen i hellingene har god bonitet, med et kompakt skogbilde, og er for det meste i sein optimalfase av typisk utforming - ganske homogent skogbilde, svakt sjiktet, med trær av relativt jevn alder (ca. 80-100 år) og diameter (25-30 cm vanlig). Dette er et ganske vanlig skogbilde i jevne hellinger. På mer rotete mark (bergvegger, skrenter, etc) brytes tresjiktet gjerne en del opp, stedvis i form av små sammenbruddspartier med ansamling av læger i ferske stadier. En har også enkelte partier med et godt flersjiktet preg og der til dels kraftig gran utgjør viktig innslag i skogbilde (aldersfase). Skogen blir generelt mindre påvirket i øvre deler. Særlig på fattigere blåbærmark i øvre deler står en relativt gammel aldersfasegranskog, med et noe åpent skogbilde, godt flersjiktet og med ganske bra andel gamle trær (gjerne 150-180 år, noen sikkert også over 200 år), samt også spredt død gran. Granskogene nede i liene mot Gaula har et temmelig humid preg, spesielt i de trange søkkene og kløftene. Ekstremfuktig granskog (i retning boreal regnskog) er imidleritid ikke påvist, med unntak av lengst øst (kjerne 1), men dette er dessverre skjemmet av en nyanlagt traktorvei/åpen hogd trasé. Den eldste skogen finnes som nevnt på blåbær- og bærlyngmark i en overgangssone i øvre del av lia, dels som granskog, dels som typisk barblandingsskog med relativt gammel furu (anslått 200-250 år vanlig alder) med tørrgreiner og flate kroner i oversjiktet og uryddig, seintvoksende gran under. Denne barblandingsskogen er stedvis uvanlig velutviklet og med et fint naturskogspreg, selv om det finnes svært lite død furu. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Lokbekken. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.
1 Bergan NV Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Hoh: 250-280 moh Areal: 24,91daa Lokaliteten er et trangt lite nordvendt søkk umiddelbart opp fra Gaula, ganske flatt i bunnen, men med bratte skråninger på begge sider. Vegetasjonen veksler mellom småbregne- og storbregneskog, samt noe blåbærskog på sidene. Skogen er tidligere plukkhogd, og er nå dels i sein optimalfase (på homogen mark) med et ganske oppkvistet og dårlig sjiktet skogbilde, og dels i en mer variert aldersfase. Skogen er kompakt, til dels med innslag av relativt grov gran. Det er lite dødved, begrenset til læger i ferske og midlere stadier. Søkket har en svært beskyttet beliggenhet, og et meget fuktig lokalklima. Her kunne vært potensial for boreal regnskog. Imidlertid er det helt nylig hogd/ryddet ei 6-8 meter brei gate som går gjennom hele søkket ovenfra og ned til Gaula. Dette har redusert verdiene betraktelig, og har hatt betydelig uttørkende effekt på skogen. Artsmangfoldet virker ikke spesielt rikt, bl.a. er gammelgranlavsamfunnet bare svakt utviklet. Uten det nye inngrepet ville området kvalifisert til B-verdi, men anses i dag som lokalt viktig - verdi C. 2 Brenna S Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: 240-320 moh Areal: 90,66daa Lokaliteten består av et bratt nordvendt liparti ut mot Gaula med et par markerte søkk. Det er mye småbregneskog, men i brattene også en del storbregneskog, sasmt blåbærskog oppover. Det er mye bergvegger i brattene. Søkket i vest har også kildeframspring og sumpskog. Skogen er kompakt og tung granskog i aldersfase og sein optimalfase, varierende sjiktet. Stedvis er det små sammenbrudd i tresjiktet, med mye ferske læger, andre steder er tresjiktet homogent. Søkket i vest har en del temmelig grove trær. Dette søkket har også et meget fuktig preg, og her finnes fuktighetskrevende arter som bl.a. groplav. Av interessante arter ble bl.a. harekjuke, rustdoggnål og huldrelav påvist. Området har viktige kvaliteter knyttet til fuktig eldre granskog, og vurderes som viktig - verdi B. 3 Lokbekken V Naturtype: Gammel barskog - Gammel furuskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: 270-300 moh Areal: 61,6daa Lokaliteten ligger på brekket oppe på toppen av skråningen ut mot Gaula, og utgjøres av en meget fin bærlyng-barblandingsskog. Skogen er variert og godt sjiktet, med en herskende furugenerasjon av relativt gamle og grove trær med tørrgreiner og avflatet krone (200-250(- 300) år, 30-40-45 cm dbh). Under står et rotete undersjikt av seintvoksende, relativt gammel gran. Imidlertid er det nesten ikke død ved tilstede. Ei kraftig gammel furulåg er et restelement. Skogen har vært hardt plukkhogd tildligere, men har nå stått lenge i fred og fått et fint naturskogspreg. Den utgjør et sjeldent fint eksempel på relativt lavtliggende barblandingsskog, og anses derfor som viktig - verdi B. 4 Haugen S Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Hoh: 230-280 moh Areal: 14,86daa Trang lita bekkekløft med bratte sider, dels i form av bergvegger. Blåbær- og noe småbregnegranskog. Skogen har et utpreget fuktig preg, og her ligger de største verdiene. Den er imidlertid ikke spesielt gammel, og har få gamle trær og bare sparsomt med læger. Derfor anses området lokalt viktig - verdi C. Artsmangfold Skogen i området har vært hardt gjennomhogd tidligere, noe som har ført til lite død ved og ganske lav tetthet av biologisk gamle trær. Vedlevende organismer viser derfor svakt artsmangfold. Imidlertid ligger granskogene topografisk beskyttet, og har høy og stabil luftfuktighet. Kombinert med beliggenheten i lavlandet fører dette til at disse skogene har brukbare forhold for fuktighetskrevende arter, særlig i de trange søkkene. Kombinert med at området ligger i lavlandet kunne en derfor forvente innslag av en del sjeldne arter, bl.a. arter innen det sørboreale trøndelagselementet. Likevel var artsmangfoldet bla.a. innen gammelgranslavsamfunn bare ganske svakt utviklet, og det synes som om skogen ikke fungerer skikkelig for de mest spesialiserte artene. Dette har både naturgitte og påvirkningsmessige årsaker. Delvis er trolig forklaringen at det er ganske åpent ut mot elvedalen, med tilhørende vindpåvirkning. Åpenbart er det også av stor betydning at særpregete substratkvaliteter, som gamle trær med grov og stabil bark, bare er til stede i liten tetthet i de fuktigste skogpartiene. Samlet sett karakteriseres området som moderat mht. biomangfold, men med godt utviklingspotensial etter hvert som skogen blir eldre. Tabell: Artsfunn i Lokbekken. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 1 2 3 4 Cavernularia hultenii Groplav 2
Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Platismatia norvegica Skrukkelav 2 1 2 Skorpelav Chaenotheca stemonea Skyggenål 3 1 1 2 2 Gyalecta friesii Huldrelav NT 4 1 1 2 3 Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT 3 2 3 Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke 2 1 2 Inonotus leporinus Harekjuke NT 1 2 1 Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 1 3 1 Veluticeps abietina Praktbarksopp 1 2 1 Avgrensing og arrondering Lokaliteten fanger opp mye av gradienten fra de elvenære granskogene ut mot Gaula til fattig furu-barblandingskog oppe på brekket, noe som er en hovedfaktor ved bedømmelse av arronderingen. Grensa følger Gaula i hele lengden, noe som er en klar styrke ved området. Imidlertid sørger en del nyere hogstinngrep i overkant til at området er noe smalt. Likevel er området ganske godt avgrenset og arrondert. Andre inngrep Området er lite preget av inngrep. Viktigst er et parti ungskog etter tidligere (flate)hogst øst for Lokbekkens utløp i Gaula, samt en brei gate som er åpnet opp i skogen i kjerneområde 1. Dette er et meget uheldig inngrep, og selv om det er av begrenset størrelse har det hatt ganske stor negativ betydning for den svært fuktige granskogen i K1. Vurdering og verdisetting Lokbekken-området utgjør et typisk og velutviklet utsnitt av skogliene på sørsiden av Gaula. Det er godt arrondert og fanger opp mye av gradienten fra elvebredden til Gaula opp til skrinn barblandingsskog. Området har ganske god økologisk variasjon, med et ganske vidt spenn av ulike skogtyper, og er således et fint og representativt eksempel på disse skogliene. Viktigste kvaliteter ligger i den tunge, kompakte, produktive og fuktige lavlandsgranskogen. Det er sjeldent med såpass store arealer slik skog i lavlandet. Det er sjeldent å finne så vidt store, gjenværende områder med gammelskog i lavlandet langs de store elvedalene i regionen. Samtidig vurderes restaureringspotensialet som godt. Imidlertid er skogen ganske hardt preget av tidligere gjennomhogster, slik at tetthet og kontinuitet av viktige nøkkelelementer som gamle trær og død ved gjennomgående er lav. Dette slår negativt ut på artsmangfoldet, som ikke er spesielt rikt, bl.a. med bare 4 rødlistearter påvist (alle NT). Selv om skogen er fuktig fungerer den heller ikke skikkelig for spesialiserte og kravstore arter knyttet til gammel fuktig granskog. Derfor fanger ikke dette området opp de mest særpregete og sårbare artssamfunn (fuktighetskrevende lavarter i trøndelagselementet) som er knyttet til elvenære, fuktige granskoger i regionen. Ekstremfuktig elvekantgranskog finnes ikke. Selv om området bare i moderat grad bidrar til å dekke inn viktige mangler ved skogvernet (jf. Framstad et al. 2002, 2003) vil det bidra til dekke inn den viktige mangelen på lavereliggende skogområder (sørboreal sone). Det er også få verneområder i lavlandet langs de store elvedalene i indre Sør-Trøndelag, slik at området også bidrar til å bedre representativiteten mht. fordeling av vernet skog. Sammenliknet med andre liknende områder vurderes Lokbekken-området noe bak Elvåsen og Hendfossen i verneverdi, men over de andre tre avgrensete lokalitetene langs Gaula i dette prosjektet. Som et velutviklet, representativt og relativt stort restområde med eldre skog i lavlandet langs Gaula, der større partier består av tung, fuktig granskog, vurderes området som regionalt verneverdig (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Lokbekken. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Bergan NV * ** 0 * 0 0 * * * * - - * 2 Brenna S *** ** 0 ** 0 0 * ** ** ** - - ** 3 Lokbekken V *** * 0 ** 0 0 * * 0 * - - ** 4 Haugen S ** * 0 * 0 0 * * 0 * - - * Totalt for Lokbekken ** ** 0 ** 0 0 * ** * * ** ** ** Samlet verdi
Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Korbøl A. 2003. Nøkkelbiotoper og hensynsområder i statskoger og statsallmenninger i Midt-Norge. Delrapport 2. Prevista rapport 3/2003. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D. 1984. Berggrunnskart over Norge - M 1: 1 million. Norges Geologiske Undersøkelse.
Lokbekken (Holtålen, Sør-Trøndelag). Areal 685daa, verdi ** Ler nedre Langlete Brennvollen Gjetryggen 83 Bolingmoen øvre rmyra Haugen Fætta 250 Nygård 4 3 Lokbekken 2 Brenna 1 Gillset Odden SyndreGisla Dølabrottet 48 82 352 Bergan 410 390 Brennåsen Banebekken Nesvolldalen 317 Gåstjønna Bergavollen 372 Dambekken 385 Kvernm 6981000mN 564 Bollingmovollen Kløftvollen ± Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2006) Eksisterende verneområder Målestokk 1:18 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert 01.05.2007 337 Damtjønna 600 a 601000mE 02 03 604000mE
Bilder fra området Lokbekken Tunge granskogslier i området. Foto: Tom Hellik Hofton Fuktig granskog og sumpskog i vestlige del av kjerne 2. Foto: Tom Hellik Hofton Fuktig, kompakt, relativt gammel granskog i brattlia i kjerne 2. Foto: Tom Hellik Hofton Inngrep som har åpnet opp skogen i et svært fuktig søkk og forårsaket uttørking og reduserte kvaliteter i kjerne 1. Foto: Tom Hellik Hofton