Elvåsen ** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Transkript

1 Elvåsen ** Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP3 Kommune: Midtre Gauldal, Holtålen Inventør: THH Kartblad: 1620 I Dato feltreg.: , UTM: Ø:599009, N: Areal: 308 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 308 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Området består av en nordøstvendt brattskråning under Elvåsen, opp fra Gaula, på kommunegrensa mellom Holtålen og Midtre Gauldal. Lia er svært bratt under Elvåsen, noe slakere i vestlige del, der det også faller ned ei mindre bekkekløft fra sør. Kompakt granskog av god produktivitet dominerer. I brattskråningen er det mye storbregne- og småbregneskog, ellers mest blåbærskog. I nord står en frodig granskog på ganske finkornete sedimenter der det er dannet ei lita slette ned mot elva, her finnes også litt sumpskog. På toppområdet er det mest furu (røsslyng-blokkebær- og noe bærlyngtype). En barblandingsskog med furu og gran finnes også på slakere, opplendte deler av selve lisida. Skogen er gjennomgående relativt gammel, men plukkhogstpåvirket i tidligere tider. Aldersfase dominerer. Skogbildet er stort sett kompakt og virkesrikt, men likevel godt flersjiktet over det meste, og med brukbart innslag av relativt gamle trær. Det finnes også noe læger spredt, og selv om det meste er i tidlige og midlere nedbrytningsfaser er det også en og annen sterkere nedbrutt stokk. Den fineste skogen står i brattskråningen under Elvåsen, i form av en kompakt og høyproduktiv, heterogen og variert granskog med rikelig læger i ulike nedbrytningsstadier og med ganske god kontinuitet i død ved. Elvåsen har egenskaper som påpekes som mangelvare i skogvernet i Norge, særlig i form av (1) lavereliggende granskog, og (2) rikere skogtyper, samt delvis også (3) viktige forekomster av rødlistearter. Det er også få verneområder i lavlandet langs de store elvedalene i indre Sør-Trøndelag, slik at området også bidrar til å bedre representativiteten mht. fordeling av vernet skog. Under ett vurderes lokaliteten som middels god mht. oppfylling av skogvernmangler. Samlet sett har Elvåsen viktige kvaliteter knyttet til relativt lavtliggende og fuktig granskog som til dels har ligget lenge urørt og derfor har fått en velutviklet naturskogsstruktur. Det er også ganske spesielt med så store ansamlinger av død ved i elvekanten (sjeldent fenomen). Her er også et ganske rikt biologisk mangfold av naturskogsarter, inkludert relativt kravfulle arter. 6 rødlistearter ble påvist (2 VU, 4 NT), med kjuka Skeletocutis brevispora som mest interessant (første funn utenfor Østlandet). Imidlertid mangler området ekstremfuktig granskog som kan være levested for høyt spesialiserte fuktighetskrevende arter (trøndelagselementet). Variasjonen i skogtyper er heller ikke spesielt stor, slik at området i liten grad fanger opp spennet i skogsamfunn av skogliene langs Gaula. Den er derimot viktig for å dekke inn også forekomster av gammel skog i lavlandet i regionen. Sammen med Hendfossen vurderes Elvåsen som det mest verdifulle området som ble registrert i skogliene langs Gaula i dette prosjektet. I kraft av å være et restområde av gammel lavlandsgranskog med ganske god kontinuitet, og med et ganske rikt artsmangfold, vurderes området som en sterk ** (regionalt verneverdig). Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton 12. sept Været var bra, og hele området ble godt dekket fra vest mot øst. Årstiden er gunstig for dokumentasjon av de fleste artsgrupper. Været var bra, og hele området ble godt dekket fra vest mot øst. Årstiden er gunstig for dokumentasjon av de fleste artsgrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med økt skogvern på statens grunn. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet Gaula S-side C var på forhånd bestemt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Statskog SF. Det strakte seg fra Elvåsen nedover dalen til Skjulosen, og utgjorde et areal på 2691 daa. I tillegg til Elvåsen ble det også avgrenset et **-område lenger nede. De mellomliggende arealene består enten av triviell eldre skog eller av hogstflater/ungskog. Tidligere undersøkelser Statsallmenningene i Holtålen og Midtre Gauldal ble nøkkelbiotopkartlagt i perioden (Korbøl 2003). Det ble da avgrenset 1 nøkkelbiotop i Elvåsen-området. Dette er nr. 11 Dragåsen V på 25 daa, som omfatter bekkekløfta til Sandåa, og i stor grad sammenfaller med kjerneområde 1. Det er ganske overraskende at nøkkelbiotopkartleggingen ikke har fanget opp den bratte skråningen nord for Elvåsen, spesielt siden dette er en av de mest verdifulle av alle lokalitetene i statsskogene langs Gaula. Denne og flere andre erfaringer kan etter vårt syn tyde på at nøkkelbiotopkartleggingene i disse kommunene delvis er noe mangelfulle kvalitetsmessig.

2 Beliggenhet Lokaliteten ligger langs Gaula på grensa mellom Holtålen og Midtre Gauldal kommuner, omtrent midt mellom Singsås og Haltdalen tettsteder. Det er et parti gammel naturskog som grenser til sterkt påvirket skog på alle kanter. Naturgrunnlag Topografi Området består av en nordøstvendt bratthelling opp fra Gaula. Under Elvåsen er lia svært bratt, med skrenter og bergvegger, mens terrenget ellers er noe slakere. I vest har Sandåa gravd ut ei lita, men markert og ganske bratt nordvendt bekkekløft. Geologi Området ligger i Trondheimsfeltets sedimentære bergarter, og her er fyllitt som delvis er grafittholdig (Sigmond et al. 1984). Løsmassedekket er ganske sparsomt i de bratteste partiene og i bekkekløfta, ellers ligger det igjen litt tykkere avsetninger. I vest har Gaula lagt opp ei lita elveslette med finkornete sedimenter. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: sørboreal 100% (310 daa). Sørboreal Klima Området ligger ut mot de relativt humide åstraktene som strekker seg innover fra Trondheimsfjorden. Lokaliteten har et relativt humid preg, og ligger i overgangen mellom svakt oseanisk (O1) og klart oseanisk (O2) vegetasjonsseksjon (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Kompakt granskog av fattig og intermediær rikhet, men med relativt god produktivitet dominerer. I brattskråningen under selve Elvåsen viser lia en ganske typisk vegetasjonssonering betinget av sigevann, med blåbærskog i øvre deler og tiltakende fuktig småbregneskog nedover. I tillegg kommer det inn en del storbregneskog i steinete og berglendte partier. Stedvis er terrenget her så bratt at det grenser mot rasmarksskog, bl.a. med mye bergvegger og framspring. Ellers er nok blåbærgranskog vanligste type totalt sett i området. I moserik blåbærskog under Elvåsen finnes en del knerot, ellers er karplantefloraen ganske triviell. Der Sandåa renner ut i Gaula har elva lagt opp ei lita slette med finkornete, elvetransporerte sedimenter. Her finnes en frodig og fuktig granskog, delvis også sumpskog. Ved flomvannføring vil deler av denne sletta trolig være oversvømt. Furu dominerer toppområdet, og krabber også litt ned i granskogen fra toppen. På slakere partier, også langt nedover liene mot Gaula, står en velutviklet, sjiktet barblandingsskog. Hovedsakelig er denne av en noe humid røsslyng-blokkebær-type, men det finnes også litt bærlyngskog der det er tørrere. Skogstruktur og påvirkning Skogen er gjennomgående relativt gammel, tidligere plukkhogd naturskog. Aldersfase dominerer. Skogbildet mellom kjerneområdene er stort sett kompakt og virkesrikt, men likevel godt flersjiktet over det meste, og med et visst innslag av relativt gamle trær. Spredtstående gran på sikkert 200 år inngår, og tyder på ganske lang kontinuitet som gammelskog. Det finnes også noe død ved spredt, og selv om det meste er i tidlige og midlere nedbrytningsfaser er det også en og annen sterkere nedbrutt stokk. Kjerneområdene utmerker seg dels ved tyngre og mer rotete topografi, og dels ved at skogen er eldre og har tydelig større innslag av gamle trær og død ved. Den fineste skogen står i brattskråningen under Elvåsen - en kompakt og høyproduktiv, heterogen og variert granskog med rikelig læger. Skogbildet veksler mosaikkartet mellom rotete skog pga. bratt terreng og lokale sammenbruddspartier med større ansamlinger av læger og mer ordinære partier med et noe oppkvistet og ensjiktet preg. Trærne er høyreiste og med vanlgi dbh rundt 25-35(-45) cm. Det er særlig de temmelig store mengdene granlæger som gjør området spesielt. Det meste er i stadium 1-3 (av 5), men det er også en god del 4-ere, samt noe få i stadium 5, enkelte ganske grove. Det er således brukbar dødvedkontinuitet her, noe som gjør lokaliteten ganske spesiell i forhold til andre granskoger langs Gaula. Dette har sin bakgrunn i dels relativt lav hogstpåvirkning og dels det bratte terrenget, som har medført at det kontinuerlig er tilført læger selv i perioder da skogen har vært plukkhogd. Nede ved elvebredden har det samlet seg store vaser av drivtømmer, antakelig pga. spesielle strømforhold i elva som konsentrerer stokker i ei bakevje i det stilleflytende partiet her. Slike vasstrukne stokker er et viktig substrat for enkelte spesialiserte arter. Granskogene i kjerneområdene har til dels et tydelig fuktig preg, særlig i bekkekløfta. Bl.a. finnes en del skrukkelav på trærne her. Imidlertid er det ikke snakk om ekstremfuktig granskog, slik at de mest spesialiserte fuktighetskrevende artene mangler. Det er heller ikke spesielt store mengder skjegglav på trærne. De furudominerte partiene har et godt sjiktet skogbilde, med innslag av relativt gamle trær samt litt spredt dødved, selv om de eldste aldersklassene tydelig mangler. I toppartiet samt også i skråningen som vender mot sør fra Elvåsen har det stått en relativt fin furu-naturskog tidligere, men denne er helt nylig hogd.

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Elvåsen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Sandåa Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 72,4daa Sandåa danner ei nordvendt, lita, men markert og ganske trang bekkekløft med mye bergvegger på sidene. I nedre del åpner terrenget seg mer, og inkludert i lokaliteten er også ei flat elveslette med fuktig, delvis forsumpet granskog ut mot Gaula. Fuktig blåbær- og småbregnegranskog dominerer, med islett av litt storbregneskog i partier. Skogen er en typisk aldersfasegranskog; brukbart flersjiktet og dominert av trær med moderat høy alder, isprengt en og annen grov gammelgran. Skogbildet er relativt heterogent og uryddig, ikke minst pga. det opprevete terrenget. Det er ganske mye læger i stadium 1-3 og noen få i stadium 4 (av 5). Dimensjoner på både levende og døde trær er relativt moderate, stort sett. Miljøet er fuktig, men det slår likevel ikke skikkelig ut, og de mest spesialiserte fuktighetskrevende artene mangler. Skjegglav finnes i moderate mengder. Skogen ut mot Gaula er høyproduktiv, kompakt og fuktig skog med ganske mye læger. Her ble harekjuke funnet, som 1 av totalt 4 rødlistearter. Alt i alt er dette ei relativt fin bekkekløft, men uten de helt store kvalitetene, og klassifiseres derfor som viktig - verdi B. 2 Elvåsen N Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: A Hoh: moh Areal: 51,21daa Under Elvåsen faller en bratt skråning ned til Gaula. Her står en gammel, fuktig granskog av blåbær-, småbregne- og (i steinete partier) storbregnetype. Skogen er relativt gammel, hovedsakelig i aldersfase. Skogbildet veksler en del; oftest er det ganske heterogent pga. bratt terreng og lokale sammenbruddspartier, men det er også partier med mer oppkvistet og svakt sjiktet skog. Skogen er godt produktiv, høyreist og med vanlig dbh rundt 25-35(-45) cm. Området utmerker seg ved å ha mye granlæger. Det meste er i stadium 1-3 (av 5), men det er også en god del 4-ere, samt noe få i stadium 5, enkelte ganske grove. Det er således brukbar dødvedkontinuitet her, noe som gjør lokaliteten ganske spesiell i forhold til andre granskoger langs Gaula. Nede ved elvebredden har det samlet seg store vaser av drivtømmer, noe som er et viktig substrat for enkelte spesialiserte arter. Forholdene for vedlevende organismer er generelt gode, og vedsoppfungaen er ganske variert og artsrik. Bl.a. ble det gjort et funn av Skeletocutis brevispora (VU-art), ei kravfull kjuke som tidligere i Norge bare er funnet på Østlandet. Lokaliteten har relativt store kvaliteter, først og fremst knyttet til at dette er relativt høyproduktiv lavlandsgranskog som i tillegg er relativt gammel og med brukbar kontinuitet i død ved. Området vurderes derfor som svært viktig - verdi A. Artsmangfold Området har flere viktige egenskaper som gjør at mangfoldet av arter knyttet til gammel naturskog er relativt velutviklet. Spesielt er det grunn til å framheve temmelig mye død ved i kjerneområdene, og ikke minst at det også synes å være ganske god kontinuitet i død gran. Dette gjør området ganske særpreget i forhold til andre deler av lavlandsgranskogene langs Gaula (i hvert fall de som er undersøkt i dette prosjektet). Vedsoppfungaen er relativt artsrik i skogen under Elvåsen, noe som dels viser seg ved innslag av relativt kravstore arter, og ikke minst ved at artssammensetningen er variert og uten at noen få trivialarter dominerer stokkene. Et annet trekk er at det er ganske lett å finne signalarter på stokkene, noe som ikke er tilfelle i dårligere områder. Flere av artene (også ikke-rødlistede) er sjeldne i Midt-Norge. Mest interessante funn er kjuka Skeletocutis brevispora, en ganske kravfull art som er knyttet til gammel, sørboreal granskog og som snylter på gamle granrustkjuker. Den er tidligere ikke påvist nord for Dovre. Miljøet for øvrig stemmer godt overens med hvordan den opptrer på Østlandet. Framheves bør også gul hengepigg Mucronella flava, som bare er funnet noen ganske få ganger i Norge, og tidligere ikke i Sør-Trøndelag. For vedlevende arter er dette trolig en av de beste lavlandsgranskogene langs Gaula, og et av få gjenværende områder i Midt-Norge i sørboreal sone med gammel granskog som har brukbar kontinuitet i død ved. Det spesielle og sterkt truete sørboreale elementet av vedboende sopp er for øvrig svært dårlig kjent i Midt-Norge, trolig finnes bare små restarealer tilbake. Framheves bør også de store ansamlingene med drivtømmer i Gaula. Konstant vasstrukne stokker i elvekanter, sumpskoger etc. er et spesialsubstrat som ikke er sårlig artsrikt, men enkelte høyt spesialiserte arter synes knyttet til dette substratet. Så vidt store ansamlinger som finnes her er sjeldent. Andre artsgrupper synes svakere utviklet. Selv om granskogene er humide er de ikke av den ekstremfuktige typen som skaper grunnlag for trøndelagselementet av spesialiserte lavarter. En har heller ikke særlig potensial for elvegranskogslav (som Ramalina-samfunnet på tynne grankvister). Likevel har også lavfloraen interessante innslag, med granseterlav (sjelden nord for Dovre) og gråsotbeger (på ei gammel gran i bekkekløfta) som de beste funnene.

4 Tabell: Artsfunn i Elvåsen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Levermoser Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 1 2 Hypogymnia bitteri Granseterlav Lobaria scrobiculata Skrubbenever Platismatia norvegica Skrukkelav Skorpelav Chaenotheca stemonea Skyggenål Chaenotheca subroscida Sukkernål Cyphelium inquinans Gråsotbeger VU Sopp vedboende Asterodon ferruginosus Piggbroddsopp Climacocystis borealis Vasskjuke Inonotus leporinus Harekjuke NT Lentinellus castoreus Beversagsopp Leptoporus mollis Kjøttkjuke Mucronella flava Gul hengepigg Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT Skeletocutis brevispora VU Avgrensing og arrondering Avgrensningen av området gir seg stort sett selv. Det er naturlig velarrondert da det omfatter hele den bratte lisida fra elvebredden opp til toppen av åsen, og tar opp i seg hele den aktuelle gradienten. Andre inngrep Området er helt uten nyere tids inngrep. Eneste unntaket er en sti langs Gaula, som brukes av laksefiskere. Vurdering og verdisetting Elvåsen er et verdifullt område, med viktige kvaliteter knyttet til relativt lavtliggende og fuktig granskog som til dels har ligget lenge urørt og derfor har fått en velutviklet naturskogsstruktur. De største verdiene ligger i at skogen er kompakt, produktiv sørboreal granskog som samtidig er ganske gammel med mye død ved og med brukbar kontinuitet i død ved og dertil hørende rikt artsmangfold av naturskogsarter. Spesielt er det grunn til å framheve at området er artsrikt på vedboende sopp, inkludert relativt kravfulle og sjeldne arter innen det sterkt truete sørboreale vedsoppelementet på gran. Det er sjeldent å finne såpass gammel skog av produktive lavlandstyper, og området representerer en restlokalitet av stor betydning for bevaring av artsmangfoldet i regionen. Positivt er også at det finnes ei markert bekkekløft med mye bergvegger, og at det samler seg store vaser med drivtømmer i elvekanten (sjeldent fenomen). Området har egenskaper som påpekes som mangelvare i skogvernet i Norge (jf. Framstad et al. 2002, 2003), særlig i form av (1) lavereliggende granskog, og (2) rikere skogtyper, samt delvis også (3) viktige forekomster av rødlistearter. Det er også få verneområder i lavlandet langs de store elvedalene i indre Sør-Trøndelag, slik at området også bidrar til å bedre representativiteten mht. fordeling av vernet skog. Under ett vurderes lokaliteten som middels god mht. oppfylling av skogvernmangler. Imidlertid er ikke variasjonen i skogtyper spesielt stor, slik at området i liten grad fanger opp spennet i skogsamfunn av skogliene langs Gaula. En har heller ikke representert ekstremfuktig skog med godt potensial for høyt spesialiserte fuktighetskrevende arter (trøndelagselementet). Lokaliteten er likevel viktig for den totale spennvidden i skogtyper i dalføret i kraft av å åvære et av de minst påvirkete gjenværende granskogsområdene i lavlandet langs Gaula, og anses som et spesialområde. Sammen med Hendfossen vurderes Elvåsen som det mest verdifulle området som ble registrert i skogliene langs Gaula i dette prosjektet. Områdene utfyller hverandre godt, og dekker inn ulike viktige egenskaper. Hendfossen har sine kvaliteter knyttet til ekstremfuktig granskog med kravfulle epifytter på gran, mens Elvåsen har størst verdi som gammel skog med god kontinuitet i død ved og tilhørende rikt artsmangfold av vedlevende arter. I kraft av å være et restområde av gammel lavlandsgranskog med ganske god kontinuitet, og med et ganske rikt artsmangfold, vurderes området som en sterk ** (regionalt verneverdig).

5 Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Elvåsen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Sandåa *** ** ** ** 0 0 * ** * ** - - ** 2 Elvåsen N *** *** ** ** 0 0 * * ** ** - - *** Totalt for Elvåsen *** ** ** ** 0 0 * ** ** ** ** *** ** Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Korbøl A Nøkkelbiotoper og hensynsområder i statskoger og statsallmenninger i Midt-Norge. Delrapport 2. Prevista rapport 3/2003. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D Berggrunnskart over Norge - M 1: 1 million. Norges Geologiske Undersøkelse.

6 Elvåsen (Holtålen/Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag). Areal 308daa, verdi ** Dragåshaugen Veret Langletvollan Serrian 403 Dragåsen Dragåsen 391 Brannen ormoen Langåsen 417 Elvåsen nedre Langlete mN Langåsvollen Bogåsen Sandå- ± Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2006) Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert floan Bolingmoen 250 ø mE mE

7 Bilder fra området Elvåsen Elvåsen består av ei bratt nordvendt liside med gammelskog opp fra Gaula. Foto: Tom Hellik Hofton Harekjuke (NT) på granstubbe i fuktig gran-naturskog nede langs Gaula. Foto: Tom Hellik Hofton Fuktig, produktiv, relativt gammel granskog med mye dødved i brattlia under Elvåsen. Foto: Tom Hellik Hofton Furuskogen på kanten av kjerne 1. Foto: Tom Hellik Hofton