Litleidet * Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Transkript

1 Litleidet * Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP3 Kommune: Holtålen Inventør: THH Kartblad: 1620 I Dato feltreg.: , UTM: Ø:610854, N: Areal: 159 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Sørboreal Areal: 159 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Lokaliteten ligger ca. 4 km ovenfor Haltdalen sentrum, og består av en bratt østvendt skråning opp fra Gaula, med en markert kolle i søndre del. Lia er for det meste bratt og skrentete, med flere bergvegger. Partiet ut mot Gaula i søndre del er nærmest utilgjengelig, med store bergvegger i bakkant og Gaula i framkant, og var ikke mulig å nå under kartleggingen, det er derfor bare bedømt på avstand. Området er et fragmentert restparti omgitt av sterkt påvirket skog, bl.a. er den trange dalen i bakkant av kollen helt uthogd. Skråningen domineres av rike skogtyper, vekslende mellom lågurtskog, småbregneskog, storbregneskog og også noe høgstaudeskog og lokalt gråor-heggeskog, samt med mindre arealer blåbærskog. I tresjiktet er gran dominant, men i den nordre delen er det også ganske mye løvtrær, særlig i tilknytning til bratte skrenter, bergvegger og rike sig. Bl.a. er det mye gråor i partier. Et lite parti domineres også av osp. Kollen i sør skiller seg markant ut, og er dominert av tørr furuskog. Skogtilstanden varierer mye mellom nordre og søndre del. I nord bærer området tydelig preg av tidligere tiders skogbruk, og skogen er gjerne en mosaikk mellom eldre og yngre optimalfase. En del areal i nord har også blitt utnyttet (og blir delvis fortsatt brukt) til beite. Grana er for det meste av ganske moderat alder og dimensjon. En del areal er suksesjonsfase der yngre gran er i ferd med å overta en tidligere gråordominert skog, med rikelig død gråor pakket inn av tettvokst gran. Det meste er imidlertid en eldre granskog, som pga. det bratte terrenget har et mosaikkartet skogbilde - på uryddig mark relativt opprevet og uryddig, med lokale trefall og åpninger, mens mer jevne hellinger har et tett og homogent preg og gjerne med mye strø på bakken. Rasmarker og bergvegger bryter opp lia flere steder, og deler av bergveggene er sterkt skifrig med kalkbergpreg. Den utilgjengelige granskogslomma i søndre del er bedømt på avstand, denne skogen har et langt eldre preg; her står en gammel naturskog, med grove, høyreiste trær, godt sjiktet og relativt opprevet pga. det rotete terrenget, og trolig også med en del død ved. Denne skogen virker stabilt fuktig, bl.a. med rikelig skjegglav på trærne. Lokaliteten er en liten restlokalitet av brattskrentene langs Gaula. Verdiene ligger først og fremst i dette som et spesialområde med kombinasjonen av relativt rike granskogstyper, rotete topografi med mye bergvegger (dels kalkrike), og et parti gammel naturskog med stort potensial for fuktighetskrevende og kravfulle arter. Området er relativt lite, men gammelskog fortsetter videre sørover (utenfor Statskog) langs Gaula et ganske langt stykke. Området bidrar i relativt liten grad til å oppfylle manglene knyttet til (1) rike skogtyper og (2) skog i lavlandet. Det bidrar også til å dekke inn en generell underrepresentasjon av verneområder langs de store elvedalene i regionen, men skogen i lokaliteten representerer ikke den typen elvegranskog som her bør prioriteres høyest. Det påviste artsmangfoldet er temmelig dårlig, med de trolig største verdiene knyttet til moseflora på rike bergvegger. Eneste påviste rødlisteart er gubbeskjegg (NT). Litleidet har sin største verdi dels som rik granskog i brattskrent, men særlig er verdiene knyttet til den gamle og fuktige elvekantgranskogen i sør (som også har potensial for mer kravstore arter, særlig av fuktighetskrevende epifytter). Det lille arealet er imidlertid negativt, og fører til at området er dårlig avgrenset og lite robust, dessuten har ikke skogen i nordre del nevneverdige kvaliteter knyttet til eldre naturskog i dag. Lokaliteten ligger derfor i grensesjiktet mellom lokalt og regionalt verneverdig (*-**) sett i sammenheng med større arealer gammel, fuktig granskog videre sørover. Samlet sett anses likevel området bare som lokalt verneverdig (*). Feltarbeid Området ble undersøkt av Tom H. Hofton 10. sept iløpet av en dag i godt vær. Nordlige del av området ble da grundig dekket, mens den søndre delen ikke ble undersøkt. Dette er en bratt skrent som ligger utilgjengelig til. Den ble imidlertid vurdert på kort avstand fra riksveien øst for Gaula. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med økt skogvern på statens grunn. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd bestemt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Statskog SF. Det avgrensete området utgjør den bratteste delen av et undersøkelsesområde på 527 daa, som strakte seg fra Renåa i sør til Neset i nord. Resten av dette arealet er sterkt påvirket og/eller uinteressant skog. Tidligere undersøkelser Statsallmenningene i Holtålen og Midtre Gauldal ble nøkkelbiotopkartlagt i perioden (Korbøl 2003). Det ble da avgrenset 2 nøkkelbiotoper i Litleidet-området. Disse er nærmest identiske med de to kjerneområdene som ble avgrenste under inventeringen i I tillegg har Tommy Prestø fra Vitenskapsmuseet ved NTNU gjort kartlegging av gammel barskog i deler av Haltdalen

2 skytefelt, utført etter naturtypemetodikken til DN (Prestø 2002). Innenfor undersøkelsesområdet ved Litleidet har han avgrenset et litt større område fra Gaula og et stykke oppover på nordsiden av Renåa, som ble gitt verdien B - viktig. Området beskrives som eldre, furudominert skog, med fuktig granskog i søkkene, en del hogstpåvirket og trolig ikke spesielt verdifullt etter beskrivelsen å dømme. Han har ikke funnet spesielt interessante arter der. En liten sandskråning og et lite trangt gjel som Renåa danner før utløpet i Gaula framheves spesielt. Dette området ble ikke undersøkt i 2006, siden det i utgangspunktet ikke ble ansett som spesielt interessant, samt at det henger dårlig sammen med de rike granskogene lenger nord (atskilt av fattige, skrinne furuskogstyper). Beliggenhet Lokaliteten ligger langs Gaula i Holtålen kommune, ca. 4 km ovenfor Haltdalen sentrum. Området er et fragmentert restparti omgitt av sterkt påvirket skog, bl.a. er den trange dalen i bakkant av kollen helt uthogd. Naturgrunnlag Topografi Området består av en bratt østvendt skråning opp fra Gaula, med en markert kolle i søndre del. Lia er for det meste bratt og skrentete, med flere bergvegger. Partiet ut mot Gaula i søndre del er nærmest utilgjengelig, med store bergvegger i bakkant og Gaula i framkant. Geologi Området ligger i Trondheimsfeltets sedimentære bergarter, og her er fyllitt som delvis er grafittholdig (Sigmond et al. 1984). De bratte skrentene har ganske lite løsmasser, men i søkk og nederst mot elva ligger det igjen en del finkornet materiale. Klima Området ligger i overgangen mellom de tydelig kontinentalt pregete traktene inn mot Røros og de humide åstraktene utover mot Trondheimsfjorden. Vegetasjonsseksjonen er svakt oseanisk (O1) (Moen 1998). Vegetasjon og treslagsfordeling Brattskråningen domineres av rike skogtyper, vekslende mellom lågurtskog, småbregneskog, storbregneskog og også noe høgstaudeskog og lokalt gråor-heggeskog (sigevannspartier), samt med mindre arealer blåbærskog. En noe fuktig, intermediærrik småbregneskogsutforming er trolig vanligste type, stedvis med sparsomt utviklet karplantevegetasjon pga. tett tresjikt. I tresjiktet er gran dominant, men i den nordre delen er det også ganske mye løvtrær, særlig i tilknytning til bratte skrenter, bergvegger og rike sig. Bl.a. er det mye gråor i partier, noe som ofte er et suksesjonsstadium etter tidligere mer åpen mark. Et lite parti domineres også av osp. Det høye innslaget av løvtrær har delvis sin bakgrunn i tidligere sterk kulturpåvirkning, mens brattlia i sør er betydelig mindre påvirket og er renere granskog der småbregneskog trolig er vanligst. Kollen i sør skiller seg markant ut, og er dominert av tørr furuskog. Skogstruktur og påvirkning Skogtilstanden varierer mye mellom nordre og søndre del. I nord bærer området tydelig preg av tidligere tiders bruk, og skogen er gjerne en mosaikk mellom eldre og yngre optimalfase. En del areal i nord har også blitt utnyttet (og blir delvis fortsatt brukt) til beite. Grana er for det meste av ganske moderat alder og dimensjon. En del areal er suksesjonsfase der yngre gran er i ferd med å overta en tidligere gråordominert skog, med rikelig død gråor pakket inn av tettvokst gran. Det meste er imidlertid en eldre granskog, som pga. det bratte terrenget har et mosaikkartet skogbilde - på uryddig mark relativt opprevet og uryddig, med lokale trefall og åpninger, mens mer jevne hellinger har et tett og homogent preg og gjerne med mye strø på bakken. Rasmarker og bergvegger bryter opp lia flere steder, og deler av bergveggene er sterkt skifrig med kalkbergpreg. Generelt er innslaget av løvtrær relativt høyt, men det meste er bjørk og gråor. Et lite ospeholt skiller seg ut som et verdifullt parti, det er relativt velutviklet sein ospesuksesjon, med gamle trær og mye død osp i ulike stadier, men arealet er lite. Den utilgjengelige granskogslomma i søndre del er bedømt på avstand, denne skogen har et langt eldre preg; her står en gammel naturskog, med grove, høyreiste trær, godt sjiktet og relativt opprevet pga. det rotete terrenget, og trolig også med en del død ved. Denne skogen virker stabilt fuktig, bl.a. med rikelig skjegglav på trærne. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Litleidet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Egga NV Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 45,76daa Bratt østvendt skråning opp fra Gaula, med en del bergvegger og skrenter. Mye er fuktig lågurtskog, i mosaikk med høgstaudeskog, noe småbregne- og storbregneskog, samt litt gråor-heggeskog. Gran dominerer, men det er også isprengt mye løvtrær, først og fremst bjørk

3 og gråor-suksesjoner (grana iferd med å overta). I nord er også et holt med eldre osp. Mye av skogen veksler mellom yngre og eldre optimalfase. Deler er svakt til nesten ensjiktet og tett granskog (kulturskog). En del partier er suksesjonsfase der grana lukker seg omkring tidligere gråordominerte partier. Her er mye død gråor. Det meste er likevel en eldre granskog, med et noe heterogent preg pga. det bratte terrenget og lokale åpninger etter små sammenbrudd. Død ved av gran er sparsomt tilstede, og bare i form av ferske læger. Av løvtrær er det derimot ganske mye dødt. Området er variert og ganske rikt, med stort utviklingspotensial, men skogen er sterkt påvirket, og har i dag ikke spesielt store kvaliteter, og anses som lokalt viktig - verdi C. 2 Egga SV Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 28,91daa Lomme med gammel fuktig granskog, som ligger utilgjengelig til mellom Gaula i framkant av bratte skrenter og bergvegger i bakkant. Området er derfor bare sett på avstand. Terrenget er bratt og noe steinete. Trolig dominerer middels rike vegetasjonstyper, småbregneskog trolig vanlig. Skogen er grov, tung og gammel granskog i aldersfase, temmelig bra sjiktet, og det finnes en god del dødved i de bratte skråningene, samt er innslag av gamle trær. Skogen er meget fuktig, med mye skjegglav på grana (bl.a. mye Usnea spp.). Området har trolig stort potensial for naturskogstilknyttede, fuktighetskrevende arter. Foreløpig anses området som viktig - verdi B, pga. gammel, fuktig, elvenær granskog. Artsmangfold Skogen har relativt stor økologisk variasjon som følge av det brokete terrenget, og sammen med relativt rik berggrunn fører dette til at naturgrunnlaget ligger vel til rette for et ganske rikt artsmangfold. Imidlertid er tidligere påvirkning så kraftig at mangfoldet av kravfulle arter tydelig er utarmet, med bare noen få funn av svake signalarter påvist. Eneste litt interessante vedboende sopp som ble funnet var ospekjuke Ceriporiopsis aneirina og granstokkjuke Phellinus chrysoloma. De viktigste biomangfoldkvalitetene er kanskje knyttet til rike bergvegger, som trolig har en noe interessant moseflora, bl.a. med krokodillemose Conocephalum conicum og lurvteppemose Porella cordeana flere steder. Lågurtskogen er relativt rik på mykorrhizasopp, uten at potensialet for sjeldne arter virker særlig bra. Samlet sett har ikke denne skråningen spesielt store kvaliteter for biomangfold. Den gamle granskogen i sør har et ganske annet preg, med betydelig eldre trær og en del død ved, og her er potensialet for interessante arter betydelig større. Denne skogen virket også fuktig, ikke minst nedtil Gaula. Her er potensialet relativt bra for en velutviklet fuktighetskrevende epifyttisk lavflora på gran, der det kan inngå særpregete arter knyttet til denne type elvenære gamle granskoger. Dette var imidlertid ikke mulig å undersøke pga. utilgjengelighet. Tabell: Artsfunn i Litleidet. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Porella cordeana Levermoser Conocephalum conicum Krokodillemose Sopp vedboende Ceriporiopsis aneirina Ospekjuke Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Avgrensing og arrondering Området er svært lite, og består bare av en smal brattskråning opp fra Gaula. Dette fører til at området er lite robust og relativt dårlig avgrenset. Andre inngrep Området er avgrenset slik at nyere inngrep i liten grad ligger inne i lokaliteten. Den er imidlertid inneklemt av nyere inngrep på flere kanter, med ei stor hogstflate i dalsøkket bak kollen i søndre del som mest negativt. Her har det trolig vært en meget fuktig granskog som kan ha hatt viktige kvaliteter. Langs elva finnes også rester etter en gammel ferdselsvei, som tydeligvis har vært vel brukt for lenge siden. Vurdering og verdisetting Lokaliteten er en liten restlokalitet av brattskrentene langs Gaula. Verdiene ligger først og fremst i dette som et spesialområde med kombinasjonen av relativt rike granskogstyper, rotete topografi med mye bergvegger (dels kalkrike), og et parti gammel naturskog med stort potensial for fuktighetskrevende og kravfulle arter. Imidlertid er mye av skogen i nord sterkt påvirket, med dårlig utviklet naturskogspreg og svakt mangfold av kravfulle arter. Området er også svært lite og utgjør en dårlig avgrenset skogenhet. Området bidrar i relativt liten grad til å oppfylle skogvernmangler, det gjelder (1) rike skogtyper og (2) skog i lavlandet. Det bidrar også til å dekke inn en generell underrepresentasjon av verneområder langs de store elvedalene i regionen. Fuktige, elvenære granskoger langs de store elvene sør for Trondheimsfjorden utgjør en særegen skogtype som er svært dårlig

4 dekket av verneområder. Samtidig er det få gjenværende gammelskogsarealer av denne typen tilbake. I denne sammenheng har Litleidet visse kvaliteter, men skogen i denne lokaliteten er ikke av den mest velutviklete elvegranskogstypen som bør være hovedfokus, og bidrar derfor i mindre grad til å dekke inn denne spesielle skogtypen (som for øvrig ikke er spesielt framhevet i mangelanalysen (Framstad et al. 2002, 2003)). Unntak kan gjelde for arealet i sør (kjerneområde 2), som er vanskelig å vurdere pga. utilgjengeligheten, men arealet er uansett svært lite. Det er grunn til å understreke at gammelskog fortsetter videre sørover (utenfor Statskog) langs Gaula et ganske langt stykke, og i sammenheng med disse arealene vil verdiene til Litleidet-området kunne være noe større (arealmaksimering). Verdiene ligger i at dette er et relativt rikt lavtliggende skogparti med stort utviklingspotensial, men kvalitetene i dag er isolert sett nokså begrensete, selv om den gamle skogen i søndre del kan ha viktige kvaliteter. Området ligger i grensesjiktet mellom * og **, men vurderes under ett som lokalt verneverdig (*) pga. det svært begrensete arealet. Ta fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Egga NV * ** 0 0 * 0 ** ** ** * - - * 2 Egga SV *** ** ** ** 0 0 * ** ** ** - - ** Totalt for Litleidet ** ** * ** * 0 ** ** ** * * ** * Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Korbøl A Nøkkelbiotoper og hensynsområder i statskoger og statsallmenninger i Midt-Norge. Delrapport 2. Prevista rapport 3/2003. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Prestø, T Gammel barskog i Haltdalen øvingsområde, Holtålen kommune. NTNU, Vitenskapsmuseet, Botanisk notat Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D Berggrunnskart over Norge - M 1: 1 million. Norges Geologiske Undersøkelse.

5 Litleidet (Holtålen, Sør-Trøndelag). midtre Rønningen s Neset Areal 158daa, verdi ** Drøyvollen Drøylia Moen Hardmomyran Egga Drøyl 546 Litjeidet 2 75 Svølgja Renåa 488 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2006 ± Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2006) Eksisterende verneområder Øya 299 Målestokk Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert mN mE mE

6 Bilder fra området Litleidet Området består av ei bratt liside opp fra Gaula på motsatt side av riksveien. Foto: Tom Hellik Hofton Kalkrike bergvegger er ganske vanlige i den bratte lia. Foto: Tom Hellik Hofton Fuktig skog nord i området, der grana er i ferd med å overta dominansen etter en fase med gråordominans som følge av sterk kulturpåvirkning. Foto: Tom Hellik Hofton Søndre del av området. Skogen til høyre er kjerne 2, og består av tung, gammel granskog som dessverre var utilgjengelig og ikke kunne undersøkes. Foto: Tom Hellik Hofton