NORGES' OFFISIELLE STATISTIKK XI. 69. JORDBRUKSSTATISTIKK 1950 (LANDBRUKSAREAL OG HUSDYRHOLD M.V.) Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc. Année 1950. UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1951
ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI, OSLO
Innhold. Side Forord Det statistiske materiale 5 Arealene 11 Maskiner og redskaper 16 Avlingen, jordbruket og hagebruket 16 Bruken av kunstgjødsel, kraftfôr og ATV-væske 24 Ilusdyrholdet 23 Husdyrproduktene 32 Priser på landbruksprodukter, produksjonsmidler m. v. 37 Tabeller. Tabell 1. Jordbruksarealet i 1950. Dekar 50 2. Husdyrholdet 20. juni 1950 52 3. Høstutbyttet i jordbruket 1950 54 4. Høstutbyttet i hagebruket 1950 59 5. Hagebrukets avkasting 1933-1949 62 6. Husdyrproduksjonen. Tilgang og avgang i buskapen 66 7. Arbeidslønnen i jordbruket 67 Bilag. Rundskriv og skjema 69 Table des matières. Page Préface 5 Matériaux statistiques 7 Les superficies 11 Machines et outils 16 Récolte, agriculture et horticulture 16 L'emploi d'engrais artificiels, fourrages concentrés, solution d'a.i.v 24 Elevage du bétail 28 Production de viande, lait etc 32 Prix pratiqués pour les produits agricoles, moyens de production etc... 37 Tableaux. Tableau 1. La superficie agricole en 1950. Décares 50 2. Nombre d'animaux domestiques au 20 juin 1950 52 3. Récolte d'agriculture en 1950 54 4. Récolte d'horticulture en 1950 59 5. Production horticole 1933-1949 62 6. Les produits des animaux domestiques. Accroissement et diminution du bétail 66 7. Salaires des ouvriers agricoles 67 Appendices. Circulaires et questionnaires 69
Contents. Page Preface 5 The statistical material Area 11 Machinery and implements 16 Crop, agriculture and horticulture 16 Use of commercial fertilizer, concentrated feeds, ATV. -solution 24 Number of domestic animals 28 Livestock products 32 Prices for agricultural products, producer goods etc. 37 Tables. Table 1. Agricultural area in 1950. Decares 50 2. Number of domestic animals 20. June 1950 52 3 Agricultural production in 1950 54 4. Horticultural production in 1950 59 5. Horticultural production 1933-1949 62 6. Livestock products. Increase and decrease of stock of domestic animals 66 7. Wages in agriculture 67 Appendices. Circulars and questionaries 69
Forord. Dette hefte inneholder resultatene av en representativ jordbrukstelling pr. 20. juni 1950. Foreløpige oppgaver fra denne ble gitt i Statistiske Meldinger 1950, nr. 12. Videre vil en finne oppgaver over avkastingen i jord- og hagebruket, priser på produkter og produksjonsmidler m. v. I 1949 ble det holdt en fullstendig jordbrukstelling. Det ble her hentet inn en rekke oppgaver som en ikke har årlig. ForelOpige resulta.- ter av denne er offentliggjort i Statistiske Meldinger 1950, nr. 1, 5, 7 og 12 og 1951, nr. 2 og 6. De detaljerte oppgaver fra tellingen vil bli trykt fire hefter, tre tabellhefter og et oversiktshefte. Av disse foreligger første hefte trykt (N.O.S. XI. 40). Dette hefte inneholder herredsvise oppgaver over bruken av arealet, hagebruket, husdyrholdet, redskaper og maskiner m. v. Annet og tredje hefte er under trykning, mens oversiktsheftet først vil foreligge i 1952. Statistisk Sentralbyrå, Oslo 11. mai 1951. Petter Jakob Bjerve. Paul Barca.
Det statistiske materiale. Den representative tellingen i 1950 er gjennomført på samme måte som i årene 1946-1948. Tellingen skulle omfatte ca. 10 pst. av brukene med over 5 dekar jordbruksareal og slik at alle herreder og alle bruksstørrelser var forholdsmessig representert, men med tilfeldig utvalg innen hver bruksklasse. Mens den fullstendige jordbrukstelling i 1939 var lagt til grunn for utvalget av representative bruk i 1946-1948, ble nå tellingen i 1949 lagt til grunn. Ved de representative tellingene i 1946-1948 gjorde en den erfaring at en ikke kunne regne med å få inn mer enn ca. 90 pst. av materialet tidsnok til bearbeidingen. For å få et materiale som svarte til ca. 10 pst., Økte en derfor det opprinnelige utvalg til ca. 11 pst. (hvert niende skjema i bunkene). En hadde på denne måten valgt ut 23 596 bruk som det skulle telles ved. For 23 herreder fikk en i det hele tatt ikke noen oppgaver, og noen sendte inn oppgavene så sent at en ikke fikk nyttet dem ved bearbeidingen. Det materiale som ligger til grunn for beregningen, omfatter 21 199 oppgaver eller 89.8 pst. av det opprinnelige utvalg og 9.93 pst. av tallet på bruk i alt med over 5 dekar jordbruksareal. Tabellen nedenfor viser tallet på bruk med over 5 dekar jordbruksareal klassevis for hele landet i 1949, for de utvalgte bruk og for de bruk som er med i beregningen. Istedenfor 10 pst. av brukene i alle klassene, har en i alt som nevnt fått 9.93 pst., og mens en har litt over 10 pst. av brukene med over 35 dekar jordbruksareal, har en litt under 10 pst. i de tre minste klassene. Forskyvningen kan dog ikke sies å være vesentlig. 5.1 10.1 20.1 35.1 50.1 75.1 100.1 Over 10 20 35 50 75 100 200 200 I alt dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar Rikets bygder 23 556 46 452 48 988 31 134 29 088 13 438 15 597 5 188 213441 Utvalget 2 530 5 131 5 439 3 464 3 221 1 492 1 743 576 23 596 De innkomne (telte). 2 233 4 520 4 838 3 135 2 946 1 389 1 609 529 21 199 Telte i pst.av utvalgte 88.3 88.1 89.0 90.5 91.5 93.1 92.3 91.8 89.8 Telte i pst. av alle.. 9.48 9.73 9.88 10.07 10.13 10.34 10.32 10.20 9.93
8 Tabellen nedenfor viser gjennomsnittsstørrelsen fylkesvis i dekar i 1949 av alle brukene og av de telte. Mens gjennomsnittsstørrelsen av alle brukene over 5 dekar i 1949 var 48.1 dekar jordbruksareal, er den i tellingsmaterialet 48.8 dekar. Noen vesentlig forskyvning er det dog, som en vil se, ikke i noen av fylkene. Alle bruk De telte Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder 99.5 97.3 88.5 87.3 54.0 55.4 58.6 57.4 54.7 55.0 74.8 72.3 40.7 41.0 28.8 28.5 26.7 26.7 44.1 44.5 34.2 34.3 41.6 41.6 38.8 39.2 57.1 58.4 62.2 63.8 32.1 33.3 30.7 31.1 23.2 24.3 48.1 48.8 Ved bruk av forskjellig størrelse var det samlede jordbruksareal i dekar i 1949: Alle bruk De telte bruk De telte i pst. av alle 5.1-10 dekar 186 924 17 796 9.52 10.1-20 >> 707 761 69 054 9.76 20.1-- 35 >> 1 334 715 132 190 9.90 35.1-50» 1 319 638 132 884 10.07 50.1-75» 1 796 007 182 903 10.18 75.1-100» 1 165 903 119 872 10.28 100.1-200» 2 139 156 220 039 10.29 Over 200 >> 1 613 443 160 619 9.96 I alt over 5 dekar 10 263 547 1 035 357 10.09 De 9.93 pst. av brukene hadde 10.09 pst. av jordbruksarealet. Tabellen på neste side viser arealet av de forskjellig vekstene og husdyrholdet i 1949 ved alle bruk over 5 dekar, ved de telte bruk og prosentforholdet mellom tellingsmaterialet og alle brukene over 5 dekar.
9 Bruk over 5 dekar De telte bruk De telte i psi. av alle over 5 dekar Tallet på bruk 213 441 21 199 9.93 Areal i dekar 1949: Korn og erter Gronnfôr Potet Rotvekster Andre vekster på åker og i hage Brakk 1 515 880 161 066 557 590 153 990 157 035 35 584 154 771 16 085 57 642 15 937 15 533 3 030 10.21 9.99 10.34 10.35 9.89 8.52 Aker og hage i alt J på dyrket jord Eng til slått 1 annen eng Eng til beite Kulturbeite 2 4 1 581 813 456 659 753 145 202 898 284 018 262 998 489 954 139 580 66 562 76 263 10.19 10.18 9.58 10.10 10.13 Jordbruksareal i alt Derav dyrket jord 10 '7 263 950 547 903 1 035 357 809 507 10.09 10.18 Husdyrholdet 1949: Hester Storfe Derav kyr Sauer Geiter Svin Derav avlssvin Høns (voksne) 1 1 3 196 861 204 571 755 701 668 186 140 476 365 332 56 393 044 498 20 332 124 660 78 326 171 980 13 537 37 542 5 645 318 989 10.33 10.35 10.36 10.31 9.64 10.28 10.01 10.48 Prosentene er som en vil se, meget jamne. Tellingsmaterialet må således antas å gi en tilfredsstillende representasjon for brukene over 5 dekar. Ved beregningen av arealet og husdyrholdet i 1950 er de forholdstal-- lene en innen hvert fylke har funnet for bruk over 5 dekar, brukt på samtlige bruk i fylket - også de under 5 dekar. Ved tellingen i 1949 hadde brukene under 5 dekar: 0.3 pst. av kornarealet. 4.3. q potetarealet. 4.4.. hele åkerarealet. 1.8. q jordbruksarealet. 32.2. q tallet på frukttrær. 36.4.... bærbusker. 0.7 q... hester. 1.6... q storfe. 3.9. q q c sauer. 4.2.... geiter. 12.8. q q «svin. 24.5.... pelsdyr. 18.0.... voksne hons.
10 Når det gjelder frukt- og bærdyrking og pelsdyrhold, spiller disse små bruk en vesentlig rolle. Ingen av disse objekter er med i de representative tellingene. Når det gjelder bruken av arealene, er det neppe grunn til å tro at resultatene vil bli nevneverdig påvirket av at de minste bruk ikke er med i undersøkelsene. For potetarealet vil det nok kunne ha en viss betydning, hvis bevegelsen ved de minste bruk avviker sterkt fra den ved de større. For hest og storfe spiller boligbrukene en helt under-- ordnet rolle. For småfeet spiller de minste brukene en noe større rolle, og for svin og fjørfe er boligbrukenes andel så vidt stor, at det nok ligger et visst usikkerhetsmoment i ikke å ha dem med i utvalget. En har imidlertid ikke funnet dette å være av så stor betydning, at en av den grunn har villet gå til en vesentlig utvidelse av tellingsmaterialet. Tabellen nedenfor viser forholdet mellom hele jordbruksarealet og husdyrholdet i landet (bruk inntil 5 dekar medregnet) og de telte bruk i 1949. Samtlige bruk De telte bruk De telte i pst. av alle 349 Tallet på bruk 528 21 199 6.07 Areal i dekar 1949: Korn og erter Grønnfôr Potet Rotvekster Andre vekster på åker og i hage Brakk Aker og hage i alt, f på dyrket jord Eng til slatt t annen eng Eng til beite Kulturbeite Jordbruksareal Derav dyrket jord Husdyrholdet 1949: Hester Storfe Derav kyr Sauer Geiter Svin Derav avlssvin Høns (voksne) 1 520 089 154 771 10.18 163 607 16 085 9.83 582 410 57 642 9.90 154 379 15 937 10.32 242 350 15 533 6.41 38 178 3 030 7.94 2 701 013 262 998 9.74 4 864 775 489 954 10.07 1 475 764 139 580 9.46 660 624 66 562 10.08 753 455 76 263 10.12 10 455 631 1 035 357 9.90 8 123 269 809 507 9.97 198 266 20 332 10.26 1 224 133 124 660 10.18 769 251 78 326 10.18 1 735 623 171 980 9.91 146 594 13 537 9.23 418 840 37 542 8.96 57 605 5 645 9.80 3 710 906 318 989 8.60 I forhold til samtlige bruk uansett størrelse i 1949, utgjorde tellingsmaterialet bare 6.1 pst. av brukstallet, men for de fleste av tellingsobjektene er prosenten ca. 10, også om en trekker boligbrukene inn i beregningen. Resultatene av den fullstendige jordbrukstellingen i 1949 sammen-
11 liknet med den representative tellingen i 1948, synes å vise at den representative tellingen i 1948 stort sett ga et riktig bilde av utviklingen. Dette forhold vil bli bragt nærmere på det rene ved en særundersøkelse som er under arbeid. Arealene. Tabellen nedenfor viser i grove trekk endringene i åkerarealet under og etter krigen: den Økte dyrking av direkte matnyttige vekster i krigsårene og tilbakeslaget etterpå. Korn og erter Poteter Rotvekster Grønnsaker Annen åker og hage Aker og hage i alt a) Dekar. 1939 1 836 741 506 927 225 434 1940 1 866 767 572 394 226 987 1941 1) 2 067 200 631 800 271 000 1942 2 061 547 789 896 241 508 1943 2 025 485 808 065 184 577 1944 1 941 191 734 269 256 574 1945 1 843 576 646 333 250 360 1946 1 704 527 623 853 199 006 1947 1 501 036 568 589 175 561 1948 1 496 493 648 830 171 844 1949 1 520 089 582 410 154 379 1950 1 567 693 589 605 166 080 52 787 I 323 779 64 500 82 160 73 160 67 327 71 615 367 852 256 200 212 645 245 284 275 881 293 484 401 708 424 710 384 945 43 012 I 401 123 47 572 I 346 808 2 945 668 3 034 000 3 290 700 3 387 756 3 336 571 3 275 242 3 105 368 2 929 094 2 669 896 2 702 112 2 701 013 2 717 758 b) Relative tall. 1939 =100. 1939 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 1940 101.6 112.9 100.7 97.7 103.0 1941 112.5 124.6 120.2 84.9 111.7 1942 112.2 155.8 107.1 78.3 115.0 1943 110.3 159.4 81.9 84.6 113.3 1944 105.7 144.8 113.8 91.1 111.2 1945 100.4 127.5 111.1 97.0 105.4 1946 92.8 123.1 88.3 106.7 99.4 1947 81.7 112.2 77.9 112.8 90.6 1948 81.5 128.0 76.2 102.2 91.7 1949 82.8 114.9 68.5 117.9 91.7 1950 85.4 116.3 73.7 104.7 92.3 1) Med beregnet tillegg for bruk inntil 5 dekar.
12 Neste tabell viser mer detaljert endringene for de enkelte vekstene fra 1949 til 1950. Arealet i dekar Endring 1949-50 1950 1949 I dekar I* pst. Høsthvete Vårhvete Høstrug Vårrug Bygg Havre Blandkorn Erter 13 530 7 133 + 6 397 + 89.7 302 617 301 142 + 1 475 + 0.5 7 813 5 634 + 2 179 + 38.7 3 743 4 264 + 521 + 12.2 417 932 399 563 +18369 + 4.6 778 449 758 499 +19950 + 2.6 38 296 38 982 + 686 + 1.8 5 313 4 872 + 441 + 9.1 Korn og erter i alt... Grønnfôr. Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmargkål Grønnsaker Jordbær Bringebær Andre vekster på åker og i hage Brakk I alt åker og hage... 1 567 693 1 520 089 +47 604 + 3.1 124 238 163 607-39369 + 24.1 589 605 582 410 + 7 195 + 1.2 47 469 47 453 + 16 78 328 71 802 + 6 526 + 9.1 26 770 23 861 + 2 909 + 12.2 13 513 11 263 + 2 250 + 20.0 47 572 43 012 + 4 560 + 10.6 10 550 9 512 + 1 038 + 10.9 5 217 5 079 + 138 + 2.7 185 126 184 747 + 379 + 0.2 21 677 38 178 +16 501 --:- 43.2 2 717 758 2 701 013 +16745 + 0.6 Eng til slått Eng til beite Kulturbeite Eng på dyrket jord Natureng på innmark Seterløkker Utslåtter. på dyrket jord på natureng på dyrket jord på overflatedyrket jord I alt jordbruksareal... Herav: Dyrket jord... Innmark 4 834 056 4 864 775-30719 + 0.6 1 070 261 1 097 301 +27 040-2.5 151 442 153 033 + 1 591 + 1.0 208 588 225 430 ±16842 + 7.5 314 736 298 487 +16249 + 5.4 374 906 362 137 +12769 + 3.5 265 540 258 997 + 6 543 + 2.5 509 960 494 458 +15502 + 3.1 10 447 247 10 455 631 + 8 384 + 0.1 8 132 090 8 123 272 + 8 818 0.1 10 087 217 10 077 168 +10049 + 0.1 I 1950 Økte kornarealet noe sammenliknet med 1949. Det var vesentlig Østlandsfylkene som viste oppgang. HOstsæden Økte sterkt i de typiske hostsæddistriktene. Ellers ga Økingen seg i de forskjellige fylkene utslag dels i vårhvete-, dels i byggarealene, mens havren mer jamt Økte over hele Østlandet og gikk tilbake på Vestlandet. For hele landet var både brødkorn- og fôrkornarealet Okt, og arealet av korn og erter i alt var 3.1 pst. eller ca. 48 000 dekar større enn i 1949. Samtidig gikk grønnfôrarealet tilbake med ca. 39 000 dekar fordelt på alle fylkene unntatt Finnmark. Kornarealet i 1950 var 14.6 pst. mindre enn i 1939. Tilbakegangen er sterkest i Nord-Norge og i fylkene fra Hordaland til og med Møre og Romsdal. Tallet på bruk som dyrker korn er i disse delene av landet gått sterkt ned.
13 Potetarealet Økte fra 1949 til 1950 med 1 pst. eller ca. 7 000 dekar. De fleste fylkene hadde noe storre potetareal enn i 1949, men enkelte viktige -potetdistrikter, bl. a. i Hedmark og Oppland, viste noe nedgang. Potetarealet i 1950 var 16.3 pst. større enn i 1939. Rotvekstarealet viste i alt noe Øking fra 1949 til 1950, med omkring 10-20 pst. Øking for kålrot, fôrbete og fôrmargkål, men uten nevne-- verdig Øking for fôrnepe. Kålrotarealet var Okt i de aller fleste fylkene. I alt var rotvekstarealet i 1950 26.3 pst. mindre enn i 1939. Grønnsakarealet viste jamt over Øking siste året og var i alt 10.6 pst. eller ca. 4 600 dekar større enn i 1949, men 9.9 pst. mindre enn i 1939. Det er dyrkingen av grønnsaker i småhagene ( «kjøkkenhagen> ) som er gått tilbake. Nedgangen har ikke rammet den mer yrkesmessige grønnsakdyrking. Dyrkingen av 10k har i de senere år Okt sterkt. Arealet av jordbær og bringebær Økte siste året med henholdsvi 10.9 og 2.7 pst. i forhold til 1949. Arealet av brakk var redusert sterkt i alle fylkene og var bare vel halvt så stort som i 1949/ I alt viste arealet av åker og hage en Øking på ca. 17 000 dekar eller 0.6 pst. fra 1949 til 1950, men var 7.7 pst. mindre enn i 1939. Arealet av eng til slått gikk ned siste året, forholdsvis mest for natureng og utslåtter, mens arealet av eng til beite Økte. Dette er en fortsettelse av den utviklingen en har hatt nå i flere år. I forhold til 1939 er arealet av høstede utslåtter gått ned fra henved 550 000 dekar til knapt 210 000 dekar, høstede seterløkker fra ca. 200 000 dekar til 150 000 dekar og natureng på innmark til slått fra vel 1.6 mill. dekar til knapt 1.1 mill. dekar. Arealet av eng på dyrket jord til slått viser derimot liten endring, og arealet av eng til varig og midlertidig beite er Okt fra vel 900 000 dekar til henved 1.5 mill. dekar. Tabell 1 bak i boka viser arealet fylkesvis for de enkelte vekstene i 1950. Tabellen på neste side viser arealet i 1950 i forhold til arealet i 1949 fylkesvis, for korn og erter i alt, poteter, rotvekster, annen åker og hage og åker og hage i alt. 1949 = 100.
14 Korn og erter Poteter Rotvekster Annen åker og hage Aker og hage i alt Østfold 103.5 103.8 110.0 86.8 102.2 Akershus 103.3 102.0 106.3 84.9 100.3 Hedmark 104.8 95.5 101.6 84.0 100.0 Oppland 105.1 96.1 97.7 84.1 100.3 Buskerud 104.7 105.3 112.9 94.4 103.2 Vestfold 103.8 99.5 108.7 93.7 101.9 Telemark 107.2 102.5 119.7 94.7 104.0 Aust-Agder 97.3 100.3 127.3 100.2 100.5 Vest-Agder 92.6 105.8 123.4 93.9 98.5 Rogaland 99.4 103.7 112.0 98.7 102.5 Hordaland 91.9 102.0 120.9 95.5 98.7 Sogn og Fjordane 93.6 101.1 122.0 99.7 100.2 Møre og Romsdal 100.4 102.9 109.5 89.6 99.2 Sør-Trøndelag 101.1 103.7 104.1 82.5 99.7 Nord-Trøndelag 100.9 104.9 103.2 80.0 100.3 Nordland 91.0 102.3 82.4 73.9 89.8 Troms 134.9 102.6 105.3 91.1 98.5 Finnmark - 92.0 69.0 101.5 98.6 Rikets bygder 103.1 101.2 107.6 88.8 100.6 Etter oppgaver fra Landbruksdepartementet er det i årene 1939-1949 nydyrket (fullstendig dyrket) med tilskott og lån: 1939 77 203 dekar 1940 56 537 1941 29 410 1942 23 686 1943 24 609 1944 23 596 1945 23 693 dekar 1946 27 269 1947 28 330 1948 31 136 1949 32 732 I samme tidsrom er det overflatedyrket med tilskott og lån: 1939 258 dekar 1945 9 982 dekar 1940 2 875. 1946 11 794. 1941 4 315. 1947 16 090. 1942 8 390. 1948 18 639. 1943 11 749. 1949 19 403. 1944 12 309. Videre er det med tilskott og lån grøftet av tidligere dyrket jord: 1939 28 875 dekar 1945 26 534 dekar 1940 18 136. 1946 24 992. 1941 10 433. 1947 17 494. 1942 14 067. 1948 17 757. 1943 35 689. 1949 17 915 c 1944 27 645.
15 Nydyrkingen og grøftingen fordeler seg slik på de enkelte fylker: Fullstendig dyrket Overflatedyrket Grøftet tidligere dyrket jord 1939-48 1949 1939-48 1949 1939-48 1949 Dekar Dekar Dekar Dekar Dekar Dekar Østfold 2 468.1 202.9 958.1 181.7 56 218.7 3 907.3 Akershus 5 652.4 1 291.2 190.7 11.4 6 728.5 474.5 Hedmark e 37 072.4 4 138.3 3 779.3 508.7 15 303.6 816.7 Oppland 25 494.9 2 715.7 17 112.0 1 251.2 13 800.9 758.1 Buskerud 6649.4 786.7 2511.9 713.7 7638.1 609.4 Vestfold 1 715.2 149.0 769.0 34.1 25 379.1 3 323.1 Telemark 7 879.7 806.7 8 215.9 2 224.0 8 806.7 805.7 Aust-Agder 5 976.4 417.7 2 511.7 310.6 11 242.9 827.1 Vest-Agder 7 313.8 1 008.0 3 691.6 1 684.5 4 734.8 564.5 Rogaland 16 272.0 1 175.2 9 701.0 2 132.3 7 994.2 621.8 Hordaland 25 670.9 1 318.3 15 348.9 2 501.4 5 204.4 318.9 Sogn og Fjordane... 21 897.6 1 732.3 9 885.7 2 162.5 2 313.3 180.4 Møre og Romsdal.... 29 420.1 2 193.6 11 475.1 2 657.9 9 478.2 670.1 Sør-Trøndelag 21 792.2 2 114.4 3 224.5 827.9 11 082.9 982.1 Nord-Trøndelag 24 437.8 1 670.5 4 399.4 710.5 21 031.2 1 510.3 Nordland 56 860.6 5 052.0 1 491.6 1 038.6 10 597.7 1 090.3 Troms 35 900.3 4 086.2 1 071.3 405.6 3 149.7 373.6 Finnmark 12 995.6 1 872.9 62.8 46.1 916.8 80.7 Rikets bygder 345 469.4 32 731.6 I 96 400.5 19 402.7 221 62L7 17 914.6 Nordland har de høyeste tall for fullstendig dyrking, deretter kommer Hedmark, Troms og Møre og Romsdal. For overflatedyrking kommer Oppland høyest, dernest Hordaland og Møre og Romsdal. Det største areal grøftet, tidligere dyrket jord har Østfold, dernest Vestfold. Etter Jordbrukstellingen 1949 var det disse to fylkene som hadde mest vannsyk dyrket jord, henholdsvis 42 og 35 pst. av arealet.
16 Maskiner og redskaper. Oppgaver over maskiner og redskaper har en i alminnelighet bare ved de 10-årlige fullstendige tellingene. Oppgavene fra 1949-tellingen er tatt inn som tabell 6 i Jordbruksstatistikk 1949. Tabellen nedenfor viser innførselen av noen landbruksmaskiner i hvert av årene 1932-1950. Separatorer Slå- og meiemaskiner Traktorer Treskeverk 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 3 742 6 245 5 548 6 233 6 923 8 378 5 296 7 394 2 824 8 568 6 741 7 034 2 486 4 050 6 561 4 316 2 239 2 230 2 676 1 902 1 620 2 334 2 260 2 435 4 252 3 164 3 778 1 549 3 018 2 084 2 049 1 699 3 687 3 128 2 873 2 243 3 250 6 706 53 44 47 203 465 168 166 281 402 693 601 1 029 664 1 110 614 899 1 046 344 316 972 177 598 78 507 35 240 101 402 672 381 1 476 398 2 242 491 2 133 369 1 614 299 For den innenlandske produksjon har en følgende oppgaver: 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 Ploger, hyppeploger 6301 5581 6291 5699 5761 7076 4716 4756 6223 6348 5357 Fjorharver 2644 2077 2726 3151 2938 2508 3099 3711 3682 3529 3689 Rulleharver, ugrasharver, moseharver 2399 1438 2039 1931 1795 1873 1059 2854 1997 2095 2300 Andre harver 1066 996 1369 1700 1201 1476 1383 1860 2073 1244 1319 Hjulriver og sleperiver 2138 1516 2403 2401 1633 1388 1864 3087 2787 2813 4995 Hestehakker 1888 1741 2211 2264 1523 2287 1350 2045 1962 2274 3389 Hakkelsmaskiner 419 460 519 348 517 326 379 371 584 357 424 Potetopptakere, potetploger.. 429 688 1604 1176 1575 501 106 427 1123 1250 1175 Treskeverk 307 275 301 316 422 335 256 343 299 318 397 Rotraspere 788 1039 1143 1005 734 643 824 850 739 638 1453 Radrensere 947 852 564 711 793 701 969 1241 1187 1241 1642 /Avlingen. Den offisielle høststatistikken omfatter: I. LandbruksdirektOrens foreløpige meldinger om høstutsiktene for de forskjellige slags jordbruksog hagebruksvekster ved utgangen av vekstmånedene mai september, med en foreløpig beregning av høstutbyttet ved utgangen av september.
17 Byråets endelige beregninger av avlingsresultatet for jordbruksvekstene etter herredsvise oppgaver, innhentet av jordstyrene (fra 1925 av). III. Fra 1933 av beregning av hagebrukets avkasting etter oppgaver fra hagebruksfunksjonærene. I Statistiske Meldinger 1950, nr. 11, ga Byrået en foreløpig oversikt over høsten i Norge i 1950 etter Landbruksdirektørens meldinger om hostutsiktene. De endelige beregninger av avlingen i 1950 er tatt inn Statistiske Meldinger 1951, nr. 2, 3 og 4. a) Jordbruket. Sammenliknet med de to foregående år, var høstutbyttet i 1950 av de forskjellige jordbruksvekster i rikets bygder: Beregnet avling Hostutbyttet pr. dekar i pst. av middelsåret 1950 1949 1948 1950 I 1949 I Tonn Tonn Tonn 1 1948 Korn og erter 358 006 329 096 357 024 96.3 90.4 103.5 Poteter 1 115 685 1 098 718 1 454 457 86.3 85.6 103.8 Fôrnepe 202 679 194 758 260 218 92.9 87.4 96.1 Kålrot 326 287 281 683 346 340 93.9 88.0 95.0 Fôrbete 123 919 113 876 103 179 92.9 95.9 101.6 Fôrmargkål 70 967 56 496 25 052 98.4 94.5 95.1 Hoy 3 205 352 3 060 225 2 955 671 107.5 103.0 100.6 Halm 515 245 442 740 508 110 102.6 90.9 105.8 Gronnfôr (tort) 65 320 82 706 76 043 97.7 91.8 100.2 Fôrenheter i alt 2 083 835 1 976 782 2 060 841 101.7 97.1 101.4 Ved omregning til fôrenheter er brukt følgende forholdstall: 1 f.e. = 1 kg hvete, rug, bygg, erter, 1.2 kg havre, 1.1 kg blandkorn, 4.5 kg poteter, 9 kg kålrot, fôrbete og fôrmargkål, 12 kg fôrnepe, 2.5 kg høy, 4.1 kg halm, 2.5 kg tørt grønnfôr. I tillegg til denne beregnede avlingsmengde kommer utbyttet av beitene - beregnet til '830.6 mill. f.e. i 1939. For 1950 foreligger ennå ingen beregning. Når en skal dømme om de oppgitte prosenter i forhold til rxiiddelsår, må en huske på at begrepet middelsår nærmest betegner den avlingsmengden en regner med å få i jamt gode år, når intet uforutsett støter til. Det er bare den mest årsikre veksten, høyet, som i gjennomsnitt for en lengre årrekke kommer opp i omtrent 100 pst. av middelsårsavl. For åkervekstene er gjennomsnittsprosentene for årene etter 1900 mellom 88 og 92, for høstutbyttet i alt 94. 2
18 Tabellen nedenfor gir oppgavene for 1950 mer detaljert. Tabell 3 bak i boka viser høstutbyttet i de enkelte fylker. Areal i 1950 dekar Beregnet avling Avling Pst. av i 1950 i. middels- kg pr. dekar år Tonn 1000 f.e. Kvalitet') Høsthvete 13 530 234.7 3 176 3 176 96.6 3.4 Vårhvete 302 617 208.3 63 042 63 042 93.8 3.3 Hostrug 7 813 222.4 1 738 1 738 96.7 3.2 Vårrug 3 743 195.9 733 733 93.3 3.4 Bygg 417 932 236.7 98 934 98 934 97.4 3.6 Havre 778 449 231.0 179 816 149 847 96.8 3.4 Blandkorn 38 296 249.6 9 560 8 691 97.1 3.4 Erter 5 313 189.5 1 007 1 007 86.5 3.3 Korn og erter i alt 1 567 693 228.4 358 006 327 168 96.3 3.4 Potet 589 605 1 892.3 1 115 685 247 930 86.3 3.4 Fôrnepe 47 469 4 269.7 202 679 16 890 92.9 3.7 Kålrot 78 328 4 165.7 326 287 36 254 93.9 3.6 Fôrbete 26 770 4 629.0 123 919 13 769 92.9 3.9 Fôrmargkål 13 513 5 251.8 70 967 7 885 98.4 4.2 Gronnfôr (tort) 124 238 525.8 65 320 26 128 97.7 3.8 1 eng på dyrket jord 4 834 056 577.5 2 791 474 1 116 590 108.3 3.9 Hoy natureng på innmark. 1 070 261 313.6 335 641 134 256 102.8 3.8 fra seterlokker 151 442 300.7 45 543 18 217 103.9 3.6 utslåtter 208 588 156.7 32 694 13 078 99.9 3.4 Halm 1 567 693 328.7 515 245 125 670 102.6 3.4 I alt 1000 f.e. - -2083835 101.7-1) Kvaliteten er betegnet med 5 = særdeles god, 4 = meget god, 3 god, 2 =mindre god og 1= dårlig. Værforholdene artet seg i 1950 svært forskjellig i de forskjellige deler av landet. I Sør-Norge kom våren tidlig, og våronna kunne ta til tidligere enn vanlig og under gunstige forhold. Usedvanlig varmt o godt vær i første halvdel av mai ga all plantevekst en god start. Det var frostnetter 15. --17. mai, og temperaturen var under middels sist i mai. I juni var været skiftende, med lav temperatur og stor nedbør i siste delen av måneden. Sønnafjells var det stor nedbør også i juli, og over store deler av Østlandet og Sørlandet var nedbøren i august den største søm hittil har vært observert. Det fuktige været fortsatte i september og oktober. I Nord-Norge var våronna noe sen, men det var varmt, drivende vær sist i juni. Juli, august og september ga også varmt, pent vær, men det ble i tørreste laget mange steder. Trøndelag hadde også forholdsvis lite nedbør i juli, og i den nordlige delen av Vestlandet og i Trøndelag var det i august og september varmt, drivende vær med bare enkelte regnværsdager og. byger. Avlingsutsiktene som var meget gode i mai og juni, ble etter hvert noe mindre gode på grunn av tørken i Nord-Norge og for stor nedbør sønnafjells. Avlingsmengdene i 1950 ble ujamne, mer lokalt enn distriktsvis, og
19 ble til dels meget store. Kvaliteten ble også ujamn, og her både lokalt distriktsvis, men for det meste mindre god. Arets samlede høstutbytte er beregnet til 2 084 mill. f.e. Dette er 23 mill. f.e. mer enn det tidligere rekordår 1948. Det er de store høyavlingene som har ført til dette resultatet, mens avlingene av åkervekstene gjennomgående ikke ble så store. Den totale høyavling i 1950 ble 3.2 mill. tonn. Dette er 145 000 tonn mer enn i 1949, samtidig som arealet av eng til slått i alt var 76 000 dekar mindre. Eng på dyrket jord ga over middelsårsavl i alle fylkene unntatt Troms og Finnmark. Over det meste av Østlandet og i Trøndelag lå avlingene mer enn 10 pst. over middelsårsavl. For hele landet var gjennomsnittsavlen på dyrket eng 577.5 kg pr. dekar, beregnet til 108.3 pst. av et middelsår. Kravet til et middelsår er Okt litt også siste året. For natureng på innmark lä avlingene forholdsvis noe lavere, Nord-Norge spiller her en forholdsvis større rolle. De aller fleste fylkene fikk dog over middelsårsavl. For hele landet ble avlingen 313.6 kg pr. dekar, beregnet til 102.8 pst. av et middelsår. For høy i alt på innmark korn avlingene i 1950 opp i 530 kg pr. dekar. SeterlOkker og utslåtter spiller en stadig mindre rolle for den totale høyavl. Oppland fylke har de største arealer av seterløkker, og avlingen her ble 106 pst. av et middelsår. Av utslåttene ligger en vesentlig del i Nord-Norge, og avlingen var her under middelsår. Kvaliteten av årets høyavl var sterkt vekslende etter slåttetid og. distrikt. Over Østlandet, Sørlandet og mye av Vestlandet var bergingsforholdene vanskelige, og mye høy ble skadd av regnet. Tidlig berget høy ble dog av god kvalitet. Som gjennomsnitt for fylkene var kvaliteten for det meste dårligere enn forrige år sønnafjells. I Møre og nomsdal, TrOndelag og Nord-Norge var kvaliteten gjennomgående bedre. Nord-Norge hadde uvanlig gunstig bergingsvær. Potetavlingen for hele landet ble i 1950 vel 1.1 mill. tonn, eller vel så stor som forrige år. Avlingen er beregnet til 86.3 pst. av et middelsår, og var som gjennomsnitt for hele landet 1892 kg pr. dekar. Avlingene var også dette året noe ujamne. Den store nedbøren sønnafjells og de sterke råteangrepene gjorde at både voksested og sortsvalg spilte stor rolle for avlingen. Av fylkene fikk Hedmark og Oppland de beste avlingene, med henholdsvis 100 og 96 pst. av et middelsår. Resten av Ostlands- og Agderfylkene fikk fra 84 til 68 pst. av et middelsår. Noen steder hadde åkrene stått under vatm, det ble mye igjen på jordet etter opptakinga, og ved utgangen av oktober sto ennå noe igjen uhøstet. Også vestlandsfylkene fikk langt under middelsårsavl. Rogaland og; Møre og Romsdal sto her best med 85 og 88 pst. av et middelsår. I Trøndelag og Nord-Norge var innhøstingsforholdene gunstige, men det var for tørt i veksttida, og avlingen kom bare opp i ca. 90 pst. av middelsårsavl i Trøndelag og Nordland og noe mindre i Troms og Finnmark. I de fleste fylkene ligger de beregnede avlingstall lavere enn en regnet med ved utgangen av september. Værforholdene førte til sterke råteangrep sønnafjells, med nedsatt kvalitet. Kvaliteten av potetavlingen ligger under forrige års for alle fylkene sønnafjells, men var noe bedre enn i 1949 nordafjells. For rotvekstene var skadevirkningen av de store nedbørsmengdene
20 mindre, men avlingen kom bare i enkelte fylker opp i full middelsårsavl. Som gjennomsnitt for landet ga både fôrnepe, kålrot og fôrbete ca. 93 pst. av et middelsår og fôrmargkål 98 pst. Den samlede avl av rotvekster og fôrmargkål ble 724 000 tonn i 1950 mot 647 000 tonn i 1949. GrOnnf ô.ret ga over middelsårsavl i noen av østlandsfylkene, men under middelsårsavl nordafjells. I alt ble avlingen vel 65 000 tonn mot E3 000 tonn i 1949. Nedgangen skyldes at arealet var mindre. Avlingen i 1950 av korn og erter i alt ble 358 000 tonn. Dette er ca. 10 000 tonn mindre enn. etter den foreløpige beregning ved utgangen av september måned, men nesten 30 000 tonn mer enn i 1949. Høsthvetearealet i 1950 var nesten dobbelt så stort som forrige år, og avlingen pr. dekar ble vel så god. For vårhvete ble avlingen noe dårligere enn i 1949, med 208 kg pr. dekar eller 94 pst. av et middelsår. Hedmark, Rogaland og Trøndelag fikk omkring middelsårsavl, mens det nieste av Østlandet ellers fikk omkring 90 pst. av middelsårsavl. Av bygg og havre fikk de fleste fylkene mellom 95 og 100 pst. av middelsårsavl, med 97 pst. som gjennomsnitt for hele landet. Avlen pr. dekar var for disse kornslagene vel så stor som i 1949. Avlingen av erter ble forholdvis dårlig, med 87 pst. av et middelsår. For korn og erter i alt er avlingen beregnet til 96 pst. av et middelsår. Dette svarer omtrent til gjennomsnittsprosenten for 1935-39, men ligger over gjennomsnittet for 1945-49. Det dårlige bergingsværet sønnafjells førte til dels til direkte tap av avling, noe som har trukket ned gjennomsnittsavlingen, og for mye av kornet ble kvaliteten dårlig og vanninnholdet hoyt. En del korn ble likevel bra berget sønnafjells, og nordafjells var kornet jamt over av meget god kvalitet. Halmavlingen ble stor over det meste av landet. Også av halm ble mye skjemt under høstingen, og mye halm ble brent på jordet.
21 Tabellen nedenfor viser hostutbyttet i 1 000 f.e. fylkesvis i.1950, sammenliknet med 1949 og 1948. Høstutbytte i 1000 f.e. 1950 1949 1948 1936-40') I pst. av middelsår 1950 1949 1948 Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark 158 478 179 601 231 928 207 575 104 505 101 887 63 945 32 859 42 309 125 073 102 703 91 524 127 872 155 971 147 493 123 857 71 364 14 891 147 727 163 007 209 230 188 135 99 854 104 044 59 176 32 840 44 701 126 676 96 895 86 625 117 711 146 025 142 545 125 114 73 052 13 425 151 287 178 615 218 266 194 082 97 361 112 021 66 764 36 593 45 475 129 790 100 783 95 154 123 062 153 108 148 725 118 348 75 366 16 040 146 438 100.2 95.1 97.3 171 619 101.5 95.0 102.0 192 612 105.8 96.5 102.8 170 604 106.2 95.9 102.9 96 736 103.0 96.7 99.0 100 250 97.3 100.6 104.2 62 067 98.5 93.5 102.8 31 630 93.4 98.1 106.6 39 591 96.9 102.5 102.6 105 719 101.3 101.5 105.2 85 756 102.3 98.4 100.8 73 749 104.7 99.2 102.5 103 019 101.9 96.5 98.3 140 667 104.4 98.4 103.2 133 638 100.8 95.7 102.2 106 447 99.3 98.5 95.3 49 184 96.0 97.5 102.3 9 114 86.1 80.9 93.1 Rikets bygder... 2083 835 1 976 782 2 060 840 1 818 840 101.7 97.1 101.4 1) Uten grønnfôr, fôrbeter og fôrmargkål. Nedenfor er den oppgitte avling i kg pr. dekar i 1945, 1946, 1947, 1948, 1949 og 1950 stilt sammen med gjennomsnittsavlingen femårsvis 1925-1944. Potet Hvete Rug Bygg Havre Blandkorn Fôrnepe Kålrot Høy fra eng på natureng på dyrket jord innm. 1925-29.... 171 173 187 187 197 1 777 3 985 3 509 422 222 1930-34.... 167 177 189 186 191 1 800 3 920 3 652 417 230 1935-39.... _202 194 206 219 224 1 736 3 920 3 561 459 226 1940-44... 167 174 182 177 199 1 709 3 759 3 282 398 217 1945 179 170 195 193 203 1 721 3 396 2 884 488 256 1946 209 200 232 222 247 1 931 3 523 2 681 470 252 1947 158 149 207 174 193 1 616 3 383 2 500 432 281 1948 231 220 243 240 254 2 242 4 418 4 023 532 286 1949 217 208 216 215 248 1 887 4 104 3 923 547 299 1950 209} 214 237 231 250 1 892 4 270 4 166 5781 314 b) Hagebruket. Beregning av hagebrukets avkasting ble forste gang foretatt for året 1933. Siden er det hvert år gjort tilsvarende beregninger. Beregningene bygger på tre faktorer: 1. Tallet på avlingsenheter (trær, busker, dekar, m2 ). 2. Antatt middelsårsavl pr. enhet. 3. Det enkelte års avlingsutbytte i prosent av middelsår. I tabell 5 bak i boka er oppgavene stilt sammen for hele perioden 1933-1949.
22 Tallet på trær og busker og areal av grønnsaker osv. får en rede på ved de fullstendige jordbrukstellingene hvert tiende år. For de mellomliggende år har en vært henvist til å bygge på skjønnsmessige oppgayer fra hagebruksfunksjonærene i de enkelte fylker over endringen siden siste telling. Middelsårsavlen pr. enhet av de forskjellige vekster ble opprinnelig anslått av avdøde hagebrukskonsulent Lysbakken, etter samråd med andre sakkyndige. Senere har fylkesfunksjonærene i sine årlige rapporter gitt uttrykk for eventuelle endringer i middelsårsavlen, f. eks. på grunn av forbedret kultur o. likn. Det enkelte års avlingsutbytte i prosent av middelsår, er for hvert fylke skjønnsmessig anslått av fylkesfunksjonærene. Bortsett fra de talloppgaver en får ved de tiårlige tellinger, er saledes alle de faktorer beregningen bygger på, mer eller mindre skjønnsmessige, men det er fagfolkene på området som står bak disse oppgavene. En har ved flere anledninger droftet spørsmålet om en kunne finne noe sikrere grunnlag for disse beregningene, eller om en skulle foreta en justering av beregningsgrunnlaget. I begynnelsen av august 1950 var de fleste av landets fylkesgartnere samlet til et maskin- og redskapskurs på Norges Landbrukshøgskole, hvor også Høgskolens hagebruksavdeling og Landbruksdepartementets hagebrukskontor var godt representert. En nyttet da høvet til å ta opp dette spørsmålet til drofting på bredt grunnlag. Ingen av de deltakende fant det mulig på det nåværende tidspunkt å gå over til noe helt nytt system for beregningene. Derimot var det den alminnelige mening at de tallene en hittil hadde operert med for middelsårsavl lå for lavt, særlig for frukt, hvor kulturen i de senere. år er blitt mye bedre. Etter møtet fikk en inn forslag fra fylkesgartnerne til nye tall for middelsårsavl av de forskjellige vekstene. Disse oppgavene er senere gjennomgått av representanter for Høgskolens hagebruksavdeling, Hagebrukskontoret og Byrået. De nye tall en er kommet fram til, ligger vesentlig høyere enn de gamle for all slags frukt, men også for bær og grønnsaker er det noe Øking. De tall en får etter det nye beregningsgrunnlag, blir derfor ikke direkte sammenliknbare med beregningene for de tidligere år. Den beregnede middelsårsavling for frukt i alt går opp fra vel 57 000 tonn til henved 73 000 tonn eller med 27.5 pst., middelsårsavlen av bær fra knapt 23 000 til 26 000 tonn eller med 13.5 pst., og middelsårsavlen av frilandsgrønnsaker fra vel 88 500 til 93 000 tonn eller med ca. 5 psi. Ellers gjelder det nå som før at avlingsberegningen for grønnsakene bare gjelder hovedkulturene. Beregningen omfatter heller ikke grønnsakarealet i småhager ( «kjøkkenhager»), hvor en ikke har noen spesifikasjon på vekstslag. Heller ikke for byene har en noen slik spesifikasjon. For 1949 omfattet beregningen 71 pst. av hele grønnsakarealet i landet. «Kjøkkenhagene» utgjorde 23 pst. av hele grønnsakarealet. For frukt og bær er derimot beregningen fullstendig og omfatter også byene. Avlingsoppgavene skal for alle vekstslag gjelde en vare som en kan regne som godt nyttbar i husholdningen, eller som ved salg kan bli regnet som god torgvare. Under «kål» er det regnet med de forskjellige slag
23 i det forhold de blir dyrket i distriktet. Av tomater regner en med det som når modning, eventuelt ved «ettermodning», og den i regelen lille del av de grønne som skjønnsmessig blir brukt til sylting. Hele avlen av kålrot blir i statistikken regnet med under jordbruksvekstene. En har ikke materiale til å avgj Ore hvor mye av den det er som blir brukt til mat. I alminnelighet går det meste til fôr. Tallet på trær og busker, areal i da, m 22 1950 Tabellen nedenfor viser den beregnede avling i 1950. Til sammenlikning har en i siste kolonne satt inn tallene etter det gamle beregningsgrunnlag. Middelsårsavl Pr' enhet kg Beregnet samlet middelsårsavli ng tonn Avl i 1950 i pst. av middels-.. arsavling Beregnet samlet avl i 1950 n bey. regning tonn gammel.. beregning tonn Trær: Epler, sommer- og host- 913 217 20 18 264.3 119.4 21 800.1 16 682.8» vinter-.... 1 510 354 20 30 207.1 122.8 37 080.5 28 748.1 Pærer 362 821 22 7 982.1 127.0 10 137.6 6 957.8 Plommer 752 926 16 12 046.8 113.2 13 633.0 12 102.8 Kirseb. og moreller 370 078 12 4 440.9 99.9 4 434.7 3 697.1 Busker: Rips 1 684 975 6 10 109.9 98.2 9 930.9 8 273.3 Stikkelsbær 961 888 4 3 847.6 105.6 4 064.0 3 148.9 Solbær 1 425 524 3 4 276.6 100.6 4 304.1 3 872.0 Dekar: Jordbær 10 801 500 5 400.5 104.8 5 659.9 5 488.8 Bringebær 5 270 450 2 371.5 97.4 2 309.8 2 347.3 Kål 17 000.7 3 200 54 402.2 111.3 60 545.3 59 126.8 Gulrot 9 586.9 2 800 26 843.3 100.0 26 844.8 24 341.1 Bonner 728.1 650 473.3 84.7 400.8 389.9 Hageerter 1 835.7 650 1 193.2 96.4 1 150.7 1 098.1 Matlok 2 009.9 2 000 4 019.8 108.1 4 345.4 4 345.4 Purre 661.9 2 500 1 654.8 107.6 1 780.6 1 489.7 Selleri 508.3 1 500 762.5 100.9 769.5 727.6 Persillerot 164.3 1 200 197.2 100.3 197.8 184.3 Rabarbra 517.1 4 000 2 068.4 102.2 2 113.3 1 949.6 Agurker på friland 1 639.1 500 819.6 53.7 440.1 384.0 Tomater»» 515.9 1 000 515.9 46.2 238.3 234.7 m2. Agurker under glass 107 6. 04 15 1 614.1 102.2 1 650.1 1 363.7 Tomater»» 423 865 12 5 086.4 105.1 5 345.7 4 410.3. For hagebruket var 1950 stort sett et godt år. Fruktavlingen ble etter den nye beregning vel 87 000 tonn. Etter den gamle beregning ville resultatet blitt vel 68 000 tonn, men også dette er mer enn i noe tidligere år. Før lå 1939 høyest med 62 000 tonn. Utbyttet av sommer- og høstepler er beregnet til 21 800 tonn, 119 pst. av middelsår. Det var over middelsårsavl i alle fylkene med unntak av Trøndelagsfylkene. For vinterepler er avlingen beregnet til 37 000 tonn, 123 pst. av middelsår. Også for vinterepler var Trøndelagsfylkene de eneste som ikke kom over middelsårsavling i 1950.
24 Pæreavlingen er beregnet til vel 10 000 tonn, 127 pst. av middelsårsavi. Foruten Trøndelagsfyikene fikk også Oppland under middelsårs pæreavling. Møre og Romsdal, Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane fikk den relativt beste pæreavling med henholdsvis 50, 40, 35 og 35 pst. over middelsår. Plommeavlingen er beregnet til 13 600 tonn, 113 pst. av middelsår. Foruten Trøndelagsfyikene fikk Østfold og Oppland under middelsårs plommeavling. Relativt best ble plommeavlingen i Rogaland, med 135 pst. av middelsår. Kirsebær og moreller ga middelsårsavling, med 4 400 tonn. Den samlede boeravling ble etter den nye beregning vel 26 000 tonn. Etter den gamle beregning ville en fått 23 000 tonn. Tidligere lå 1948 høyest med 22 000 tonn. Av bæravlingen i 1950 var 10 000 tonn rips, 4 000 tonn stikkelsbær, vel 4 000 tonn solbær, 5 700 tonn jordbær og 2 300 tonn bringebær. Avlingen av frilandsgrønnsaker er etter den nye beregning ca. 99 000 tonn (etter den gamle beregning vel 94 000 tonn). Av dette utgjorde kål det meste med 60 500 tonn, 111 pst. av middelsårsavi. Dernest kom gulrot med henved 27 000 tonn og middelsårsavling. Det er så et langt sprang til den neste - matløken - med vel 4 000 tonn. De eneste grønnsakslag som slo mindre godt til i 1950, var de varmekrevende slagene: tomater, agurker og bønner. Tabell 4 bak i boka viser utbyttet av de forskjellige hagevekster i de enkelte fylker. Bruken av kunstgjødsel, kraftfôr og A. I. V.-væske. Ved kongelig resolusjon av 18. april 1947 om handel med kraftfôr og kunstgjødsel ble det bestemt, at en fra 1. juli 1947 i all offentlig landbruksvirksomhet skulle gå over til å angi innholdet av verdistoffene fosfor og kalium i gjødsel som prosentinnholdet av grunnstoffene fosfor (P) og kalium (K). Det blir da samsvar med den måten en angir innholdet av kvelstoff (N). Regnet i tonn verdistoff etter disse nye regler var kunstgjociselforbruket: Kvelstoff (N) Fosfor (P) Kalium (K) 1939 10 270 6 464 12 305 1940 11 652 6 133 12 007 1941 20 098 4 587 18 256 1942 16 270 2 254 24 634 1943 21 458 349 16 932 1944 17 187 523 18 260 1945 21 500 567 14 967 1946 18 988 7 327 12 854 1947 20 905 9 890 24 053 1948 23 302. 11 754 27 588 1949 25 216 14 108 35 056 1950 36 864 16 171 41 837
25 Av kvelstoff- og kaliumgjødsel ble det i krigsårene brukt betydelig mer enn før krigen. Av fosforgjødsel derimot var det bare ubetydelige mengder til disposisjon. For avlingsåret 1946 var også fosforgjødselen kommet tilbake i førkrigsmengde og vel så det. Forbruket er siden Okt år for år. Forbruket av fosforgjødsel var i 1950 omtrent 2% ganger så stort som før krigen, av kvelstoff- og kaliumgjødsel 31/2 ganger så stort. Innførselen av kraftfôr i tonn var: Mais Kr' Olje- og, eggehviterike Andre kraftfôrstoffer Tilsammen 1939 148 129 59 269 97 067 24 728 329 193 1940 47 751 30 360 57 518 14 101 149 730 1941 5 22 706 133 21 029 43 873 1942 1 95 2 870 2 966 1943 15 056 7 279 22 335 1944 3 690 13 751 2 493 19 934 1945 37 815 20 987 23 58 825 1946 68 178 1 646 9 091 6 013 84 928 1947 101 131 33 257 59 562 10 790 204 740 1948 123 373 23 748 19 467 31 610 198 198 1949 135 111 2 914 30 546 21 742 190 313 1950 131 208 1 499 76 433 39 677 248 817 Innførselen av kraftfôr i 1950 var nesten 60 000 tonn større enn i 1949. Det var særlig innførselen av olje- og eggehviterike kraftfeirslag som økte. Også «andre kraftfôrslag» (vesentlig tapioka og durra) viste en betydelig Øking, mens det var litt nedgang for mais. Av kli ble det bare innført 1 500 tonn. Av råstoff til oljemøllene ble det i 1950 innført 83 700 tonn mot 55 600 tonn i 1949, vel 70 000 tonn i 1948, knapt 39 000 tonn i 1947 og 17 000 tonn i 1946. Like før krigen var innførselen 90-100 000 tom' årlig. Etter oppgaver fra Statens Kornforretning ble det omsatt innenlands til grossist ffzilgende mengder kraftfôr (tonn) : Derav sildmjøl I alt Kullh.ydratrikt Eggehviterikt Fôrcellulose 1939/40 299 219 173 503 26 874') 472 722 1940/41 45 873 86 377 70 334 132 250 89 164 1941/42 53 659 53 281 50 630 106 940 155 353 1942/43 36 460 39 070 30 063 75 530 207 000 1943/44 60 6282) 31 822 12 016 92 450 176 428 1944/45 24 115 34 248 26 284 58 363 100 402 1945/46 134 574 114 099 64 369 248 673 2 323 1946/47 177 416 131 895 53 574 309 311 1947/48 252 873 154 329 92 365 407 202 1948/49 217 3773) 142 744 74 705 360 121 1949/50 328 704 197 560 79 108 526 264 1) Omfatter i 1939/40 også fiskemjøl. 2) Derav ca. 15 000 tonn innført fôrhavre. 3) Derav 36 463 tonn bygg.
26 I de enkelte måneder av 1949 og 1950 var omsetningen til grossist: Eggehviterikt Kullhydratrikt Innført I Norsk') Innført Norsk') 1949. TonnITonn Tonn Tonn Januar 35 7 339 Februar 1 21 908 Mars 26 377 April 1 027 12 033 Mai 6 465 9 086 Juni 8 332 6 181 Juli 1 718 4 002 August 164 5 503 September 2 243 6 236 Oktober 7 325 5 301 November 1 212 6 321 Desember 3 198 8 898 Aret 31 720 119 185 9 129 4 185 22 519 3 386 5 062 4 089 5 755 2 935 25 195 4 507 8 155 4 600 28 852 5 197 20 198 4 095 17 641 5 496 15 498 6 173 13 856 5 912 18 419 5 850 190 281 56 425 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1950. 15 177 7 200 5 845 29 422 7 206 26 287 157 12 293 5 636 7 465 21 766 6 982 6 558 2 205 3 354 4 468 1 640 4 168 4 040 6 153 2 514 3 741 1 984 4 576 24 918 6 646 11 186 5 538 27 439 7 130 22 334 5 388 25 927 5 189 35 449 4 371 18 214 3 654 25 064 3 836 7 968 3 905 19 831 4 266 5 732 4 347 17 732 3 244 Året 75 877I 114 960 241 794 57 514 1) Omfatter også norsk produksjon av innførte råstoffer. Kraftfôrrasjoneringens grunnrasjoner pr. beregnet ku var i 1949/50 de* samme som året før, men det var litt Øking i den ordinære tildeling for enkelte dyregrupper. En del av ekstra- og tilleggsrasjonene ble Okt. Ekstrarasjonene for levert slakt, som ble gjort gjeldende for rasjoneringsåret 1948/49, ble Okt fra 1.5 til 2.0 kg kullhydratkraftfôr pr. kg levert flesk. For 1. kl. okse- og kvigekjøtt var ekstrarasjonen uforandret - 1.5 kg kullhydratkraftfôr. Ekstrarasjonen for levert sauekjøtt ble Okt fra 0.5 til 1.0 kg kullhydratkraftfôr, mens rasjonen av eggehvitekraftfôr fremdeles var 0.5 kg pr. kg kjøtt. For 1950/51 er grunnrasjonen av kullhydratkraftfôr satt ned fra 30 til 20 kg pr. beregnet ku for hver rasjoneringsperiode. Rasjonen av eggehviterikt kraftfôr er fortsatt 25 kg. Ekstrarasjonene for levert slakt er satt ned til 1 kg kullhydratkraftfôr for hvert kg flesk og 1. kl. okseog kvigekjøtt. For sauekjøtt ble kullhydratkraftfôret satt ned til 0.5 kg pr. kg levert kjøtt, mens rasjonen av eggehviterikt kraftfôr er uforandret.
27 Bruken av A.I.V.-væske økte sterkt i de første krigsår - fra 434 000 1 i 1938 til nesten 1.8 mill. 1 i 1942, regnet som 18 n. syre. De følgende år var det store vansker med innførselen, slik at en stadig mindre del av behovet ble dekket. I 1945 var en helt nede i 280 000 1. I 1946 var tilførselen igjen mer tilfredsstillende, i alt 878 000 1 18 n. syre, men en regner med at omkring 1/3 av dette kvantum kom for sent til å bli nyttet i 1946. Omsetningen i 1947 var omtrent som i 1946, men på grunn av tørken i store deler av landet, ble det her lite fôr å legge ned i silo. I 1948 var omsetningen 1 570 000 1 18 n. syre eller nesten dob - belt så mye som de to foregående år. 1949 viste igjen nedgang til ca. 1.1 mill. 1. I 1950 var omsetningen 1.3 mill. 1. Omsetningen av A.I.V.-væske var i liter 18 n. syre: 1938 433 740 1945 279 880 1939 589 860 1946 878 317 1940 901 645 1947 874 589 1941 1 406 945 1948 1 569 555 1942 1 777 499 1949 1 091 939 1943 1 321 490 1950 1 310 153 1944 1 026 105 Imidlertid lages en vesentlig del av silomassen uten tilsetning av A.I.V.-væske. Tallene gir derfor ikke noe uttrykk for endringene i den samlede produksjon av silofôr. Slike oppgaver har en hittil bare fra de fullstendige jordbrukstellingene i 1939 og 1949 (oppgavene gjelder den silomasse som var lagt ned det foregående år). Av de 213 441 brukene over 5 dekar var det i alt 36 972 eller 17.3 pst. som i 1948 hadde lagt ned silofôr i en eller annen form. Det tilsvarende tall i 1939 var mellom 16 og 17 000. Tallet på bruk som hadde lagt ned silofôr med syretilsetning, er over 4 ganger så stort nå som i 1939-13 878 mot 3 275 - mens tallet på bruk med silofôr uten syretilsetning, er knapt fordoblet - 24 901 mot 13 811. Av den samlede ferdige silomasse i m3 i 1939-180 000 m3 var bare vel 1/3 lagt ned med syretilsetning, mens det nå er omtrent like mye med som uten syre, og det totale kvantum er mer enn tredoblet - 565 000 M 3 (inklusive poteter, som neppe ble lagt ned i silo i nevneverdig utstrekning i 1939). 1949 1939 Bruk over 5 dekar 213 441 214 378 Derav i alt med silofôr 36 972? Silofôr tallet på bruk 13 878 3 275 med m3 ferdig masse gras og grønnfôr 261 308 1 syretil-.. «rotvekstblader 21 381 f 63 542 setning.. «poteter 1 615 - Silofôr tallet på bruk 24 901 13 811 uten m3 ferdig masse gras og grønnfôr 238 379 1 syretil-... rotvekstblader 31 661 116 221 setning («(. poteter 10 418 m3 ferdig silomasse i alt 564 762 179 763
28 Hva slags silo 1949 1939 i mur eller betong 12 272 4 230 1 plankesilo 12 617 4 100 I staursilo 4 297 4 304 i gropsilo 1 444 586 I stakk 4 432 2 367 t uoppgitt 3 648? Husdyrholdet. Tabellen nedenfor viser i grove trekk utviklingen i husdyrholdet under og etter krigen. Tallet på husdyr pr. 20. juni. Rikets bygder. Hester Storfe Sauer Geiter Svin Voksne høns 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 Relative tall. 1939=100. 1939 1940 1941 1942 1943 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 203 931 1 455 016 1 743 802 248 916 361 953 3 422 368 206 000 1 400 000 1 700 000 240 000 400 000 3 000 000 207 000 1 280 000 1 660 000 228 000 270 000 2 340 000 208 000 1 250 000 1 695 000 220 000 220 000 1 500 000 218 000 1 220 000 1 715 000 212 000 145 000 1 200 000 227 000 1 255 000 1 795 000 216 000 220 000 1 200 000 231 000 1 220 000 1 760 000 204 000 195 000 1 200 000 237 974 1 266 980 1 706 801 177 666 256 660 1 432 690 224 545 1 225 024 1 698 026 154 956 258 635 2 046 575 206 121 1 175 089 1 629 463 144 862 248 345 2 725 487 198 266 1 224 133 1 735 623 146 594 418 840 3 710 906 190 514 1 236 600 1 811 748 130 045 422 156 3 911 996 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 101.0 96.2 97.5 96.4 110.5 87.7 101.5 88.0 95.2 91.6 74.6 68.4 102.0 85.9 97.2 88.4 60.8 43.8 106.9 83.8 98.3 85.2 40.1 35.1 111.3 86.3 102.9 86.8 60.8 35.1 113.3 83.8 100.9 82.0 53.9 35.1 116.7 87.1 97.9 71.4 70.9 41.9 110.1 84.2 97.4 62.3 71.5 59.8 101.1 80.8 93.4 58.2 68.6 79.6 97.2 84.1 99.5 58.9 115.7 108.4 93.4 85.0 103.9 52.2 116.6 114.3 Tabellen viser den voldsomme nedgang i honse- og svineholdet under krigen. Også storfe- og geitholdet ble redusert, men ikke på langt nær så sterkt. Tallet på sau gikk litt opp og ned uten særlig store endringer, mens tallet på hest gate. Etter krigen har honse- og svineholdet igjen Okt sterkt, geitholdet viser stort sett fremdeles nedgang, sauholdet er Okt litt, storfeholdet viser bare små endringer, mens tallet på hest i alt viser nedgang.