Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. vannforvaltning Arnstad, Sp: Det er i tillegg behov for å styrke arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for regionale vannforvaltingsplaner i forbindelse med innføringen av EUs vanndirektiv. Elvestuen, V: Dette medlem viser til at en enstemmig energi- og miljøkomité på Stortinget har slått fast at den opprinnelige norske finansieringsplanen fra innføringen av vannforskriften i 2008 anslår et minimum av ressursbehov. Dette behovet var anslått til en årlig bevilgning til helhetlig vannforvaltning på 135 mill. kroner de siste fire årene. Dette medlem peker på at forslaget i budsjettproposisjonen for 2015 om å øke bevilgningen til vannforvaltning med 7 mill. kroner, legger opp til en betydelig underfinansiering av vannforvaltningsarbeidet og når ikke opp til Stortingets vedtatte prioritering av dette området. Dette medlem mener et slikt nivå på overføringene vil føre til et akkumulert økonomisk etterslep for vannforvaltning på nærmere 300 mill. kroner sammenlignet med det som var forutsatt gjennom Stortingets behandling av innlemmelsen av EUs vanndirektiv i EØS-avtalen. Dette medlem mener dette er særlig alvorlig i et år hvor forslagene til vannforvaltningsplaner fra vannregionene skal ut på høring og dermed legge grunnlaget for at Norge oppnår forpliktelsen om godt økologisk potensial i våre vassdrag. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til dette formålet med 75 mill. kroner. Rasmus Hansson, MDG: Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en kraftig økning i bevilgningen til vannmiljøtiltak post 22 og post 70. Dette medlem viser til at Norge ligger langt etter med implementeringen av vanndirektivet og at dette etterslepet må hentes inn ved å styrke arbeidet med å bedre den økologiske vanntilstanden i Norge. Venstre, viser til at påvirkning av vannmiljøet i all hovedsak skyldes vannføringsregulering, sur nedbør, forurensning fra landbruk og spredt avløp, samt fremmede arter. Flertallet viser til at det er behov for å styrke arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for regionale vannforvaltningsplaner i forbindelse med innføringen av EUs vanndirektiv. Flertallet er opptatt av å bidra til at vi får en mer samordnet og helhetlig vannforvaltning. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene hvor arbeidet innen vannforvaltning styrkes med 15 mill. kroner. Flertallet foreslår å øke post 22 med 65,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S (2014 2015), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014 2015). Flertallet foreslår at kap. 1420 post 22 bevilges med 249 740 000 kroner. Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at det er behov for å styrke arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for regionale vannforvaltningsplaner i forbindelsen med implementeringen av EUs vanndirektiv. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1420 post 22 styrkes med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker økt satsing for å fremme rene fjorder. Da må oppryddingen av helse- og miljøfarlige stoffer i grunn og bunn i sjø og vann fortsette å trappes opp, slik at nye prosjekter kan igangsettes, og dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti øker støtten til dette i sitt alternative budsjett. Dette medlem peker videre på at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett øker støtten til bedre vannressursforvaltning. Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en kraftig økning i bevilgningen til vannmiljøtiltak post 22 og post 70. Dette medlem viser til at Norge ligger langt etter med implementeringen av vanndirektivet, og at dette etterslepet må hentes inn ved å styrke arbeidet med å bedre den økologiske vanntilstanden i Norge. Økningen skal blant annet finansiere mer bruk av kalking og oppstart av arbeidet med laksesperre i Driva, samt andre tiltak for å bedre situasjonen for villaksbestandene i norske lakseelver. Dette medlem peker på at blant annet lakselus og rømt laks utgjør er en betydelig trussel mot villaksen. Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. klimatilpasning Hansson, MDG: Dette medlem viser vider til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås at det settes av til sammen 1 mrd. kroner til en storstilt satsing på klimaforebygging og klimakompetanse i kommunene, fordelt på tre ulike poster på Klima- og miljødepartementets budsjett. Det foreslås for det første at det etableres en ny post 63 under kap. 1400, som skal finansiere etableringen av stillinger som klima og miljørådgivere som skal være pådrivere og ressurser for klimatiltak, klimatilpasning og andre miljøtiltak i kommunene. I tillegg foreslås det avsatt 100 mill. kroner over kap. 1400 post 21, som skal gå til nasjonale og regionale fellestiltak og kompetansebaser som skal hjelpe kommunene med å gjennomføre klimahandlingsplaner o.l. Det tredje leddet i en slik satsing er foreslått finansiert over et nytt kapittel på Klima- og miljødepartementets budsjett ved navn «Ekstraordinære kostnader til klimaforebygging og klimakostnader». Her foreslås det avsatt ytterligere 400 mill. kroner. Hensikten er at kommuner som har et spesielt stort behov for investeringer i ny infrastruktur og andre klimatilpasningstiltak skal få hjelp av staten. De årlige bevilgningene til formålet som er tenkt finansiert over dette kapitlet bør etter hvert trappes opp til flere milliarder. Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås at det settes av til sammen 1 mrd. kroner til en storstilt satsing på klimaforebygging og klimakompetanse i kommunene, fordelt på tre ulike poster på Klima- og miljødepartementets budsjett. Dette medlem viser til at det for det første foreslås at det etableres en ny post 63 under kap. 1400, som skal finansiere etableringen av stillinger som klima- og miljørådgivere, og som skal være pådrivere og ressurser for klimatiltak, klimatilpasning og andre miljøtiltak i kommunene. I tillegg foreslås det avsatt 100 mill. kroner over kap. 1400 post 21, som skal gå til nasjonale og regionale fellestiltak og kompetansebaser som skal hjelpe kommunene med å gjennomføre klimahandlingsplaner o.l. Det tredje leddet i en slik satsing er foreslått finansiert over et nytt kapittel på Klima- og miljødepartementets budsjett ved navn «Ekstraordinære
kostnader til klimaforebygging og klimakostnader». Her foreslås det avsatt ytterligere 400 mill. kroner. Dette medlem viser til at hensikten er at kommuner som har et spesielt stort behov for investeringer i ny infrastruktur og andre klimatilpasningstiltak, skal få hjelp av staten. De årlige bevilgningene til formålet som er tenkt finansiert over dette kapitlet, bør etter hvert trappes opp til flere milliarder. Arnstad, Sp: Dette medlem mener det er viktig å styrke det lokale klimaarbeidet, og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1420 post 61 styrkes med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag, til klimatilpasningstiltak i kommunene. Utdrag fra energi- og miljøkomiteens budsjettinnstilling vedr. biogass Elvestuen, V: Dette medlem viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag legger frem en biogasstrategi. Dette medlem mener strategien mangler finansiering, og ser lite igjen av satsingen i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg. Dette medlem vil styrke denne satsingen med 10 mill. kroner, og viser også til avgiftsendringene Venstre gjør i sitt skatte- og avgiftsopplegg, som vil gi betydelig etterspørsel etter fornybar energi basert på råstoff fra biologiske produkter. Gjerstad, SV: Dette medlem vil videre peke på bedre utnyttelse av biogass der råstoff som slam og organisk avfall inngår sammen med husdyrgjødsel, er en viktig strategi for å kutte utslipp og drive god ressursutnyttelse. Hansson, MDG: Dette medlem mener Norge bør prioritere solenergi, forskning på miljøvennlige energiløsninger og satsing på biogass betydelig høyere, og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke bevilgningen til Forskningssentrene for miljøvennlig energiteknologi (FME) med 145 mill. kroner. Det er også foreslått å omdisponere 100 mill. kroner fra øvrige tilskudd til energiomlegging til husholdninger, som delvis avløses av innføringen av et skattefradrag for ENØKinvesteringer og energiomlegging. De omdisponerte midlene foreslås bevilget til en særskilt støtteordning for installasjon av solcellepaneler med støttesats på minst 40 pst. Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås å gjøre tilbudet om energirådgiving i hjemmet gratis, i tillegg til at det foreslås å etablere et eget biogassprogram under kap. 1825. Under samme kapittel foreslås det å sette av 550 mill. kroner til transporttiltak med vekt på raskt utbygging av el-ladestasjoner og hydrogenstasjoner. Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene inngått 21. november 2014. Flertallet viser til at statsbudsjettet for 2015 med den påfølgende avtalen forsterker klimaforliket og løser viktige oppgaver i dag for å ruste Norge for fremtiden. Flertallet viser til at det innføres et omsetningspåbud for bærekraftig biodrivstoff til veitrafikken på 5,5 pst., som alene vil kutte årlige utslipp fra transportsektoren i Norge med 200 000 tonn CO2. I budsjettavtalen ble samarbeidspartiene også enige om fritak for veibruksavgiften for biodiesel og halv veibruksavgift for lavinnblandet bioetanol. Avgiftslettelsene forventes å gi store investeringer i norske biodrivstoffanlegg. I tillegg til dette innføres det full veibruksavgift på
LPG og naturgass, noe som gjør biogass konkurransedyktig. Statsbudsjettet som vedtas vil også gjøre ladebare hybrid-biler betydelig billigere i 2015. I tillegg til dette sier avtalen at regjeringen skal utrede om GIEK og Eksportkreditts mandater kan utvikles for å fremme økte investeringer i fornybar energi. Utdrag fra helse- og omsorgskomiteens budsjettinnstilling vedr. drikkevann Toppe, Sp: Å sikre befolkning nok og godt drikkevatn er også eit viktig folkehelseansvar. Senterpartiet vil styrke arbeidet for trygge drikkevatn og aukar tilskotet til utbetring og sikring av vasskvaliteten med 15 mill. kroner på budsjettet. Komiteen viser til at forsyning av trygt drikkevann til befolkningen er et beredskapsmessig ansvar, og at om lag 75 prosent av vannverkene har beredskapsplan etter lov om helsemessig og sosial beredskap og matloven. Det kommer stadig nye trusler mot vannforsyningen, som forurensing som følge av klimaendringer og innførsel av nye smittestoffer. Gammelt og dårlig ledningsnett utgjør den viktigste sikkerhetsutfordring for vannkvaliteten, og derfor understreker komiteen viktigheten av at regjeringen følger opp arbeidet med å sikre hele befolkningen tilgang til trygt drikkevann. Komiteens medlem fra Senterpartiet viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjett hvor bevilgningen til Folkehelseinstituttets arbeid for trygge drikkevann økes med 15 mill. kroner. Komiteen vil understreke viktigheten av at befolkningen i hele landet sikres trygt drikkevann, og at vannverkene bistås i arbeidet med å etterleve drikkevannsforskriften. Venstre, merker seg at en gjennomføringsplan for mål for drikkevannsområdet legges frem høsten 2014. Flertallet viser til at Norge har sluttet seg til Protokollen for vann og helse i regi av Verdens helseorganisasjons europakontor og FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE). Denne forpliktelsen krever at vi skal utarbeide nasjonale mål for å bedre vann- og avløpssituasjonen, noe som ble gjort av regjeringen i 2014. Målet er at alle skal ha tilgang til trygt drikkevann, uansett hvor en bor. Flertallet merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet har et førsteutkast til arbeidsprogram kalt «Nasjonale mål for vann og helse Arbeidsprogram 2014 2016». Denne følger opp målene som ble vedtatt i mai 2014, og er utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Mattilsynet etter dialog med bransjeorganisasjonen Norsk vann. Regjeringen forventer å kunne forelegge forslaget for berørte departementer i begynnelsen av 2015. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforslaget i 2014 fra den rød-grønne regjeringen var foreslått 15 mill. kroner til en statlig satsing på drikkevannet for å nå de nasjonale mål under «Protokoll om vann og helse», men at denne satsingen ikke ble fulgt opp i tilleggsproposisjonen eller i budsjettforliket. Disse medlemmer mener det er behov for en mer kraftfull innsats for å sikre
landets om lag 1 600 vannverk. Rent vann er grunnleggende for å sikre god folkehelse, og spesielt mange mindre vannverk trenger bistand til oppgradering. Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til regjeringens forslag om bevilling på 20 mill. kroner på post 21 Spesielle driftsutgifter, som skal dekke en rekke formål innen mattrygghetsog ernæringsområdet. Dette medlem mener dette ikke vil sikre nødvendig arbeid for trygg vannkvalitet. Dette medlem viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett og økningen på 15 mill. kroner på denne programposten, øremerket arbeidet for en statlig drikkevannsoffensiv i 2015. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sikre økt statlig satsing på drikkevannsområdet og i løpet av 2015 informere Stortinget på egnet måte om status og tiltak som gjøres for å nå de nasjonale målene for sektoren, jf. 'Protokoll for vann og helse'.».