Gode ideer trygge arbeidsplasser

Nr. 1:2013 høyremagasinet muligheter Møt Fabian Stang, hele Oslos ordfører side 14 Mønster-kommunen Rissa har oppskriften på brakseier i valget side 20 Gode ideer trygge arbeidsplasser

skape Trygge arbeidsplasser Arbeid gjør at vi kan ta vare på oss selv, skape et hjem og sikre barna våre muligheter. Arbeid skaper og finansierer fellesgodene i samfunnet og gir den enkelte frihet og mulighet til å bruke sine evner. Arbeid skaper fellesskap og er en viktig sosial arena. For Høyre er dette en grunnleggende, ideologisk forståelse. Å føre en økonomisk politikk som bidrar til å trygge og skape arbeidsplassene, er et overordnet mål. Trygghet for fremtidens norske arbeidsplasser gjennom kunn skap og konkurransekraft:. Høyre er garantist for en politikk som holder orden i norsk økonomi.. Høyre vil satse på kunnskap. Skolen skal sikre at alle elever får grunnleggende ferdigheter, og vi må utvikle universitetsmiljøer i verdensklasse.. Høyre vil investere mer i forskning, bruke innovasjonsstøtten der den gir mest effekt og gi skattelettelser som er vekstfremmende for arbeidslivet. Det er et mål å skape mer, ikke å skatte mer.. Høyre vil ha et løft i infrastrukturinvesteringene. Norge trenger flere, bedre og tryggere veier, et styrket kollektivtilbud og en moderne jernbane. Trygghet for fremtidens norske arbeidsplasser gjennom kommersialisering av forskning:. Høyre vil prioritere høyere utdanning, forskning, utvikling og innovasjon. Målet er å styrke Norges konkurranseevne for å sikre fremtidens velferd.. Høyre mener det må satses målrettet for å styrke Norges produktivitet. Norge kan ikke utkonkurrere lavkostland på pris, men vi kan bli verdensledende på kunnskap. Det er ikke best å være billigst, det er best å være smartest.. Høyre vil legge bedre til rette for innovasjon, spesielt næringsrettet forskning. Det må bli enklere for gründere og oppstartsbedrifter å skaffe kapital, og det er et mål å styrke norsk eierskap.. Høyre vil forenkle hverdagen for norske bedrifter gjennom avbyråkratisering og reduksjon i rapporteringskrav. Det offentlige skal bidra til utvikling, ikke stå i veien for nødvendig omstilling.

m innhold: 12 Høyremagasinet muligheter nr. 1:2013 4 et arbeidsliv for fremtiden Kristin Skogen Lund, admininstrerende direktør i NHO: Derfor har vi klare forventinger til Høyres politikk og retning. impulser Se hva som rører seg i partiet landet rundt. 17 En positiv valgkamp Høyre skal føre en positiv valgkamp, med vekt på hva vi vil. Da er vi avhengige av 6 medlemmene for å nå ut. Vi vil ikke få «gladsakene» tilstrekkelig godt belyst i media alene. Det bygger vi videre på når vi nå gjør medlemsverving til en viktig del av valgkampanjen vår, skriver Lars Arne Ryssdal i sin leder. Det er viktig å være nysgjerrig på menneskene. Når jeg møter folk på gata, tenker jeg: Hvor kommer vedkommende fra? Hvor skal ved kommende nå? Hvordan er mulighetene til å komme seg videre i livet? Hvordan er mulighetene til å få utdannelse og jobb? Hva er ved kommende opptatt av? Jeg stopper ikke opp ved fordommer om hudfarge og religion, forteller Oslos ordfører Fabian Stang i Portrettet. 14 Nysgjerrige Fabian Angrep krever svar Er du rustet for angrep? Våre motstandere angriper gjerne Høyre for stand punkter og holdninger vi ikke har. Da er det viktig at alle engasjerte Høyre-velgere tar til motmæle og ikke lar andre skape et falskt bilde av hva Høyre står for. 22 alternative statsbudsjett for 2013. produktiviteten må økes Gode tider må brukes klokt. Norge skal bygges for fremtiden, sier Jan Tore Sanner. Så la han frem Høyres Trygge arbeidsplasser Det er innlysende: Mange av fremtidens største arbeidsplasser er fortsatt ikke påtenkt. Mye må på plass for å forløse de gode ideene. Som en god politikk. Like viktig er en kultur for nyskapning og kommersialisering slik det er i Forskningsparken i Oslo. 20 Valgseier Rissa i stein Rissa kommune i Sør-Trøndelag var en av mange kommuner som fikk Høyre-ordfører etter valgkampen. I år er turen kommet for regjeringsskifte, og lokalforeningen har planer om å gjøre et brakvalg. Les mer om valgkampsaken «Skape trygge arbeidsplasser» på side 6 Høyremagasinet / Muligheter 1-13 / 3

kolofon: nr. 1 : 2013 leder / foto Tomas Moss Høyremagasinet Muligheter ISSN 1504-6494 «M, Høyremagasinet Muligheter» er et registrert varemerke og kommer ut til Høyres betalende medlemmer 6 10 ganger i året. Redaktør: Berit Tenden Ansvarlig redaktør: Lars Arne Ryssdal Redaksjonen: Thomas Berg Olsen Karsten Karlsøen Tonje Sølland Morten Skauge Martin Engeset Sunniva Steinstad Ihle Henrik Aasheim Tips oss: E-post: muligheter@hoyre.no SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Gunnar Kongsrud E-post: gunnar.kongsrud@hoyre.no Vil du abonnere på Muligheter? Nå kan du få Muligheter i postkassen, selv om du ikke er medlem. Ett år (6 10 utgaver) koster 100 kroner for privatpersoner og 1000 for bedrifter. Bestill per e-post: muligheter@hoyre.no Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo Telefon: 22 82 90 00 Opplag: 25 000 Foto forside: Erik Norrud Design: Itera Gazette Trykk: GRØSET. Dette magasinet er produsert etter miljøkravene til Svanemerket og Grønt Punkt. I tillegg er det CO 2-nøytralt produsert. Vi skal skape trygge arbeidsplasser Når vi nå går inn i valgåret 2013, er det med en sterkere organisasjon enn Høyre har sett på lenge. Medlemstallet for 2012 endte på over 32 000 betalende. Høyre og Unge Høyre styrker seg, mens Arbeiderpartiets og AUFs medlemstall går ned. I en valgkamp er utfordringen å bryte gjennom lydmuren med det vi vil velgerne skal huske oss for. Derfor blir valg av budskap viktig vi får nemlig ikke ut alt vi har på hjertet. Vi har i lang tid jobbet med å fremstå som et bredere parti. Vi har ikke endret politikken, men lagt vekt på å nå frem til velgerne med våre ideer og løsninger på områder de ikke tidligere assosierte med Høyre. Undersøkelser den siste tiden viser at vi har lykkes. Skape trygge arbeidsplasser, kunnskap i skolen, kvalitet og valgfrihet i helsevesenet og raskere utbygging av vei og kollektivtrafikk er Høyres hovedsaker i valgkampen. Og velgerne gir oss gode tilbakemeldinger på våre budskap på disse områdene. En positiv valgkamp Høyre skal føre en positiv valgkamp, med vekt på hva vi vil. Da er vi avhengig av medlemmene for å nå ut. Vi vil ikke få «gladsakene» tilstrekkelig godt belyst i media alene. Det bygger vi videre på når vi nå gjør medlemsverving til en viktig del av valgkampanjen vår. Min påstand er at hvert nye medlem gir ti nye stemmer. Dette kaller vi +1-konseptet, og det vil gjennomsyre hvordan vi tenker organisasjonsbygging og kampanje fremover. Valget avgjøres i dialog med velgerne. Høyre skal føre en postitiv valgkamp, med vekt på hva vi vil En todeling av norsk økonomi Samlet sett går det bra med norsk næringsliv, men ser man bak tallene, har vi fått en todeling av norsk økonomi. Næringslivet i enkelte deler av landet sliter med lønnsomheten i skyggen av kraftig vekst i oljesektoren og en voksende offentlig sektor som begge presser opp lønninger og kostnadsnivå. Investeringene i industri som ikke leverer til olje og gass, er meget lave. Istedenfor å komme med nye politiske løsninger har de rødgrønne så langt oppført seg som opposisjon og angrepet Høyre med formuesskatten. Sannheten om formuesskatten er at den er en skatt på norskeide arbeidsplasser. Høyres politikk for verdiskapning i privat næringsliv har i mange år hatt stor tillit blant velgerne. Utfordringen vår er å formidle at Høyre derfor også er det beste partiet for trygge arbeidsplasser. Den koblingen har ikke mange nok velgere tidligere anerkjent. Hovedtema i denne utgaven av Muligheter er hvordan Høyre vil skape trygge arbeidsplasser. lars arne ryssdal 4 / Muligheter 1-13 / Høyremagasinet

kronikk / illustrasjon Trude Tjensvold Et arbeidsliv for fremtiden Foto: Berit Roald Kristin Skogen Lund Administrerende direktør i NHO Høyre er et parti som har sett nødvendigheten av å skape verdier før man kan fordele dem, og at et sterkt og godt næringsliv er en forutsetning for velferden i Norge. Paritet har en lang og god tradisjon for samarbeid med NHO og norske bedrifter. Derfor har vi klare forventninger til Høyres politikk og retning. Arbeidslivsområdet er et sentralt område hvor bedriftene ønsker endringer. Arbeidsmiljøloven i Norge har vært tilnærmet uendret siden den ble vedtatt i 1977. I de 35 årene har hverdagen for de fleste norske familier gjennomgått store endringer. Grensene mellom jobb og fritid viskes ut av nye kommunikasjonsverktøy og mange har en familiesituasjon som gjør det ønskelig å tilpasse arbeidstiden for å få mer tid med barn. Bedriftenes hverdag har også endret seg betraktelig. Globalisering, teknologiske fremskritt, økt bruk av rotasjonsordninger og anbudskonkurranser sammen med økte forventninger fra konsumenter og brukere stiller i dag helt andre krav til bedriftene. Det er nødvendig å ha produksjon og tjenesteyting gående i større deler av døgnet, og leveranser til globale og nasjonale markeder kan kreve intensivt arbeid i perioder. Den teknologiske utviklingen har gjort dette mulig, men det reiser nye behov for fleksibilitet på arbeidsplassen. Landsforeningen Abelia i NHO som organiserer kunnskapsbedrifter, hadde nylig en undersøkelse hvor over halvparten av bedriftene (med over 20 medarbeidere) sa at endringer i arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel er den viktigste politiske saken for dem. Og dette synspunktet deles av veldig mange arbeidsgivere. Lovgivningen på arbeidstidsområdet er for komplisert og unødig detaljert. Enkelte av bestemmelsene er dessuten så strenge at det er krevende å følge dem i praksis. NHO mener at det er nødvendig med en forenkling og revisjon av reglene om arbeidstid. De beste løsningene for regulering av arbeidstid finner man lokalt. Den enkelte bedrift burde, innenfor rammen av det som er forsvarlig i forhold til arbeidsmiljø, helse og sikkerhet, i langt større grad gis tillit til å finne egnede arbeidstidsløsninger sammen med medarbeidere og deres organisasjoner. Norsk arbeidsliv er preget av høy yrkesdeltakelse og gode velferdsordninger, som skaper behov for fravær fra jobben for kortere eller lengre tid. Det skyldes bl.a. ferie, sykefravær, permisjoner, frivillig deltid og arbeidstidsordninger. I dagens regelverk har arbeidstakerne betydelig grad av fleksibilitet. Dette må balanseres mot bedriftens muligheter for å gjøre tilpasninger i arbeidsstokken i form av midlertidige ansettelser og/eller innleie. Korttidsarbeidsmarkedet er av avgjørende betydning for hvordan hele arbeidsmarkedet fungerer. Fast ansettelse er en naturlig hovedregel i norsk arbeidsliv. Samtidig er det også på dette området behov for en oppmykning som balanserer behovet for fleksibilitet. SSB har i en ny undersøkelse også dokumentert at midlertidighet er et viktig springbrett inn i arbeidslivet i Norge, særlig for ungdom og de med mindre kompetanse. Bedriftene gir oss beskjed om at de kan ansette flere, dersom det blir enklere å ansette midlertidig. Høyre har i media kommunisert et ønske om forsiktige endringer for å få mer fleksibilitet i arbeidslivet. Ja, det kan være lurt å ta ett skritt av gangen. Men man må heller ikke bli for feige. Vi må ikke glemme at næringslivet har høye forventninger til Høyre som regjeringsparti. En mer fleksibel arbeidsmiljølov vil være en styrke for alle arbeidstakere selv om det vil gå utover posisjonen til enkelte fagforeninger. Det kan vi leve med. Høyremagasinet / Muligheter 1-13 / 5

utland Skape trygge arbeidsplasser 13 Kunnskap i skolen Kvalitet og valg frihet i helse vesenet raskere utbygging av vei og kollektivtrafikk / tekst: navn etternavn / foto: navn etternavn / tekst Eirik Løkke / foto Erik Norrud MULIGHETER tar for seg fire sentrale valgkampsaker. 6 / Muligheter 1-13 / Høyremagasinet

utland / tekst: navn etternavn / foto: navn etternavn Kultur for nye arbeidsplasser Det er innlysende: Mange av fremtidens største arbeidsplasser er fortsatt ikke påtenkt. Mye må på plass for å forløse de gode ideene. Som en god politikk. Like viktig er en kultur for nyskapning og kommersialisering slik det er i Forskningsparken i Oslo.

Skape trygge arbeidsplasser 13 MULIGHETER tar for seg fire sentrale valgkampsaker. Kunnskap i skolen Kvalitet og valg frihet i helse vesenet raskere utbygging av vei og kollektivtrafikk / tekst Eirik Løkke / foto Erik Norrud Mitt inntrykk er at norske universiteter er for akademisk opptatt og for lite flinke til å utnytte mulighetene som ligger i å skape kommersiell virksomhet ut av kunnskapen sin. Min erfaring har vært et vesentlig større fokus på entreprenørskap, blant annet gjennom at studentene fra tidlig fase blir introdusert for mulighetene og utfordringene som ligger i å starte eget selskap. Her har vi helt sikkert noe å lære, sier Ivar Sagemo, som har utdanning fra Sloan Business School ved MIT i Boston. Sagemo er CEO for AIMS Innovation, et selskap som har utviklet en pro-aktiv overvåkningsløsning for integrasjonsplattformen Microsoft BizTalk. Han er for øvrig overbevist om en annen suksessfaktor: Skal du lykkes som gründer, er det viktig å være målrettet og ha med seg et godt team hvor du kan høste erfaring. Ressurser til disposisjon Sagemo arbeider sammen med tre medarbeidere i lokalene til Startup Lab, som er en del av Forskningsparken ved Universitetet i Oslo. Konseptet til Startup Lab innebærer å fasilitere et miljø for unge gründere hvor praktisk, økonomisk og teknologiske ressurser stilles til disposisjon. Målsettingen er å konsentrere de klokeste hodene i Norge i et felles miljø. Dette har de langt på vei lyktes med gjennom å innkvartere 180 ulike forsknings- og teknologivirksomheter. Miljøet rundt Startup Lab har definitivt bidratt positivt for AIMS Innovation og Ivar Sagemo, som var en av finalistene og kjempet om å vinne DNBs innovasjonspris 2013. Hva nøyaktig er det AIMS Innovation har utviklet? I offentlig forvaltning og store virksomheter er IT-integrasjon kritisk for god tjenesteleveranse og konkurransedyktighet, forklarer Sagemo. Dersom virksomheten opplever problemer med integrasjon (at ulike systemer ikke snakker sammen, red. anm.) kan det medføre nedetid, altså at viktige funksjoner blir utilgjengelige. Konsekvensen ved nedetid er brutale, og kan eksempelvis medføre at du ikke kan logge deg inn i nettbanken, lånekassen, Altinn. Andre potensielt skadelige AIMS Innovation er et selskap som har utviklet en pro-aktiv overvåkningsløsning for somheter og global markedsføring har startet, sier Ivar Sagemo, selskapets CeO (bak i bildet). konsekvenser som følger av problemer med integrasjon, er manglende tilgang til kritiske funksjoner innen eksempelvis etteretning og sykehus. Det unike med AIMS Innovation er at vi har utviklet en programvare som overvåker systemene i realtid og gjør tusenvis av kalkulasjoner i minuttet for å varsle før nedetid inntreffer. Det har ingen andre utviklet. Dette muliggjøres av patentert teknologi og avanserte algoritmer. Og hvor ligger de kommersielle mulighetene? Produktet er allerede installert hos store norske virksomheter og global markedsføring har startet. 80 prosent av Fortune 100-selskapene bruker Microsoft BizTalk som integrasjonsplattform. AIMS er første norske selskap valgt ut til Microsofts prestisjeprogram BizSpark One for oppstartsselskaper og er ett av 40 selskaper Microsoft har valgt fra 60 000 kandidater globalt, sier Sagemo. Kommersialisert forskning Det unge selskapet som ble startet i desember 2010, bygger på forskning, er utviklet ved UiO (Informatikk), og er et godt eksempel på 8 / Muligheter 1-13 / Høyremagasinet

For lite kommersialisert forskning Høyres medlem i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Henning Warloe, mener Norge må bli vesentlig bedre på å kommersialisere forskningsresultater. Høyres medlem i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Henning Warloe. Foto: Thomas Moss Internasjonale rangeringer viser at Norge scorer dårlig. Av et samlet forskningsbudsjett på 25 mrd. kroner brukes bare en halv prosent på kommersialisering av forskningsresultatene. Høyre vil styrke dette arbeidet og har i vårt alternative budsjett doblet innsatsen på dette. Samtidig har vi lagt frem et eget forslag i Stortinget med flere konkrete tiltak, noe regjeringspartiene har stemt ned. Høyre vil bl.a. styrke de såkalte TTO-ene, som er selskaper som er tilknyttet universitetene, og som jobber med å patentere resultater av forskning med sikte på å etablere bedrifter eller lisensiere oppfinnelser til eksisterende næringsliv. Warloe er også bekymret over at Norge ligger lavt på alle statistikker som måler evnen til innovasjon og mener det er viktig å styrke evnen til innovasjon i både næringslivet og offentlig sektor. Vi vil styrke samarbeidet mellom akademia og næringslivet, bedre skatteinsentivene for bedriftene slik at de kan investere mer i forskning, utvikling og innovasjon. Bedrifter som satser på ny kunnskap eller utvikler ny teknologi, tar stor risiko, og det må skattesystemet ta hensyn til. Samtidig må vi styrke entreprenørskapskulturen i forskningsmiljøene, slik at det blir mer akseptert å bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser, sier Henning Warloe. integrasjonsplattformen Microsof BizTalk. «Produktet er allerede installert hos norske virk- kommersialisering av forskning. Det eksepsjonelle med teknologien som AIMS Innovation har utviklet, er de to viktige egenskapene å kunne varsle om problemer som medfører nedetid før det inntreffer, samtidig som teknologien er ekstremt brukervennlig. Kombinasjonen gjør det mulig for virksomheter å spare betydelige utgifter på IT-drift. Utfordringen nå er å selge produktet til potensielle kunder. Det arbeidet har Ivar Sagemo hatt hovedansvaret for, siden han overtok som CEO i juli 2011. Men livet som gründer var ikke del av noen stor livsplan for Sagemo. Det var i noen grad tilfeldig at jeg endte opp som gründer, etter noen år innen finans og forretningsutvikling. Det viktigste for meg er at jeg har det gøy når jeg jobber, og så er jeg heldig i og med at jeg er en del av Startup Lab-miljøet. Her er det massevis av erfaring man kan dra nytte av, noe som er veldig viktig hvis man skal lykkes som gründer, sier Sagemo. Sjefen for AIMS Innovation råder unge som har en idé de ønsker å omsette i en gründerbedrift, om å være tålmodig. Tenk langsiktig, være målbevisst og ikke gi opp når du møter motstand. For du kommer til å møte motstand, og da er det viktig å være sta og tenke at dette er et maraton, ikke en sprint. Samtidig er det utrolig viktig å ha folk rundt seg med forskjellig kunnskap som kan komplementere hverandre. Har man den rette mentaliteten, er det selvfølgelig enklere å lykkes. Målsettingen til AIMS Innovation er å ekspandere i USA, som er det viktigste markedet. Sagemo har savnet drahjelp fra bedrifter med betydelig statlig eierskap, og mener det vil være enklere for norske gründere å lykkes om norske bedrifter med betydelig statlig eierskap hadde vært ekstra oppmerksomme på den kunnskap norske oppstartsselskaper sitter med. Stimulere unge til å satse på egne ideer Nøkkelen til å få flere gründere er å stimulere unge til å satse på egne ideer, mener Karl-Christian Agerup, administrerende direktør i Forskningsparken i Oslo. Høyremagasinet / Muligheter 1-13 / 9

Skape trygge arbeidsplasser / tekst Eirik Løkke / foto Erik Norrud 13sentrale valgkampsaker. MULIGHETER tar for seg fire Kunnskap i skolen Kvalitet og valg frihet i helse vesenet raskere utbygging av vei og kollektivtrafikk Teknologien som AIMS Innovation har utviklet varsler om problemer som medører nedetid, før den inntreffer, samtidig som teknologien er ekstremt brukervennlig. - Skal man lykkes, trenger man relevante mennesker rundt seg, tilgang på ressurspersoner samt tilgang på startkapital, En stor del av den nye verdiskapningen i USA kommer fra relativt unge mennesker og studenter. Dette gjelder mange av de suksessfulle virksomhetene vi har i Norge, som Opera, Funcom, Trolltech mfl. Jeg tror det er viktig å stimulere denne gruppen til å starte selv. Folk som er veldig etablerte, har høyere barrierer mot å bli gründere fordi nedsiden av ikke å lykkes er større, uttaler Agerup til Muligheter. Direktøren for Forskningsparken har jobbet 12 år som Venture Capitalist og startet i sin tid opp Northzone Ventures. Han var også gründer og administrerende direktør i Hugin AS, som ble solgt til Thomson Reuters. Agerup har over lang tid fulgt debatten om gründervirksomhet og innovasjon. Han er særlig opptatt av at unge, dyktige mennesker får tilgang til viktige ressurser. Skal man lykkes, trenger man relevante mennesker rundt seg, tilgang på ressurspersoner samt tilgang på startkapital. Det trenger ikke være så mye, man kommer langt med mindre stipend som kan gis uten de helt store kravene til planer, og som ofte endrer seg over tid likevel. Jeg tror mye på gründerstipend til studenter som ønsker å ta tak i pågående forskning på universiteter og høyskoler, og se om det er mulig å skape nye virksomheter av disse. For mer etablerte gründere gjelder stabile rammebetingelser og tilgang på kapital. De har ofte større nettverk fra før og har ressurspersoner som kan hjelpe dem. Her mener jeg det bør være insentiver for investorer som ønsker å investere i disse selskapene for å gjøre dette mer attraktivt og ta noe av risikoen bort. Såkornfondene er altfor få og altfor små til virkelig å gjøre en forskjell. Agerup mener at nøkkelen til å forbedre evnen til å kommersialisere forskningsresultatene ligger i å faktisk ville og ønske resultater fra forskningen. Staten setter ingen krav om kommersialisering når forskningsbevilgninger gjøres, og vi forlanger ikke rapporter eller måler hvilken kommersialiseringseffekt forskningsmidlene gir. Dette må vi begynne med. Dernest er det viktig å belønne forskere som faktisk bidrar til verdiskapning. Jeg tror det er behov for å se på lovverket for å vurdere om det faktisk er slik at forskerne er finansielt motivert av å skape ver- 10 / Muligheter 1-13 / Høyremagasinet

Trygge arbeidsplasser finansierer velferden Det er arbeidskraften vår felles innsats som finansierer velferden. Det er derfor avgjørende å føre en politikk som trygger arbeidsplassene, understreker nestleder i Høyre Jan Tore Sanner. Trygge jobber forutsetter at bedriftene er konkurransedyktige. Høyre vil skape trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft. Under rødgrønt styre er Norges konkurransekraft svekket. Produktivitetsveksten er lavere enn hos våre handelspartnere, og skatten på norske arbeidsplasser økes. Under den borgerlige regjeringen 2001 2005 var utviklingen omvendt. Høyre er garantist for en politikk som holder orden i norsk økonomi. Samtidig vil vi investere mer av oljepengene i samferdsel, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser. Dette vil styrke Norges konkurransekraft, trygge arbeidsplassene og sikre et høyt velferdsnivå også i fremtiden. Sanner er videre opptatt av å legge til rette for nye arbeidsplasser. sier Sagemo (t.v). Her sammen med Rashid Lepshokov, Development Manager. dier ut av forskningen. Til slutt må vi se på om TTO-instituttet har de riktige insentiver for å bidra til at det skapes resultater. Suksess er individorientert Den mangeårige venture-kapitalisten understreker at suksess er individorientert. Ingen prosjekter lykkes uten en fremragende gründer, og en leder som sammen med et team lykkes. Bedrifter lykkes fordi de har gjort hjemmeleksen. De vet hva som skal til for å treffe markedet, og de vet hvordan de skal utvikle en forretningsmodell som fungerer. Gode team er kommersielle med et unikt produkt i bunnen. Gode team er ekstremt ambisiøse og på mange måter unorske, avslutter Agerup, som for øvrig gir Ivar Sagemo de beste skussmål. Ivar er veldig ambisiøs og svært fokusert. Han har også vært i «krigen» før og vet hvor mye det må jobbes for å lykkes. Ivar har integritet som gjør at kunder stoler på at han leverer på det de sier de skal kunne gjøre over tid. Dette er veldig viktig i selskaper med teknisk unik kompetanse. Norge som kunnskapsnasjon Det viktigste for å sikre velstanden for fremtidige generasjoner av nordmenn, er arbeidsinnsats og produktivitet. Høyres strategi for å skape nye arbeidsplasser som i fremtiden kan finansiere gode velferdsordninger, er å utvikle Norge som kunnskapsnasjon. Vi vil sikre kunnskap i skolen gjennom etter- og videreutdanning av lærere og bedre oppfølging av elevene. Høyre har også store ambisjoner for høyere utdanning og forsk ning og har som mål at Norge i 2030 skal ha universitetsmiljøer i verdenstoppen og at vi skal være på topp i Norden. Andre viktige tiltak som vil bidra til å skape nye arbeidsplasser, er trygge og gode veier, en moderne jernbane, innovasjonsfremmende støtteordninger som såkornfond, SkatteFUNN og BIA, reduksjon i formuesskatt og arveavgift og forenkling og avbyråkratisering, sier Høyres nestleder til Muligheter. Nestleder i Høyre Jan Tore Sanner. Foto: Thomas Moss Høyremagasinet / Muligheter 1-13 / 11

i impulser / tekst Redaksjonen Kommunalkonferansen 2014 i Tromsø Nå er det bestemt: Høyres kommunalkonferanse i 2014 er lagt til Tromsø, og Troms Høyre er tildelt det tekniske arrangøransvaret. Konferansen avholdes 5. 7. september 2014, og alle gjør klokt i å notere seg datoen i kalenderen allerede nå. Hvert andre år arrangerer Høyre sin tradisjonsrike kommunalkonferanse. Sist gang var Høyres kommunalkonferanse på Hamar og samlet rundt 800 deltakere. Høyres kommunalkonferanse 2014 blir i Tromsø. Dette er strålende. Det er en glede å få lov å være vertskommune for Kommunalkonferansen 2014. Dette ser vi frem til i Tromsø. Og vi kan love at vi skal levere den beste kommunalkonferansen «ever», sier en optimistisk ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort. Arrangementet er vunnet i skarp konkurranse med Trondheim og Stavanger. Kommunalkonferansen samler Høyre-folk fra hele landet til politisk verksted i oppkjøringen til den viktige lokalvalgkampen i 2015. Sist Kommunalkonferansen ble arrangert i Nord-Norge, var i Harstad i 2004. Det er Troms Høyre som formelt er blitt tildelt arrangementet med Tromsø som vertsby. Det offentlige kan lære av næringslivet Stat og kommune kan lære mer av næringslivet om å tiltrekke seg de beste jobbsøkerne. Det var den enstemmige konklusjonen da Høyres Torbjørn Røe Isaksen og Afshan Rafiq møtte førstegenerasjons- Fylkeslederen i Troms Høyre, Geir-Inge Sivertsen (t.v.), ordføreren i Tromsø, Jens Johan Hjort (i midten) og 2. nestleder i Troms Høyre Kent Gudmundsen (t.h.). Ti år etter, høsten 2014, får vi nå anledning til å igjen samle Høyrefolk fra hele landet, denne gang i Tromsø. Og med de gode meningsmålingene vi opplever, håper vi å kunne ønske statsminister Erna Solberg velkommen til tidenes Høyre-samling i nord, avslutter en glad leder i Troms Høyre, Geir-Inge Sivertsen. innvandrerne, Umer Saleem og Waqas Ahmed som begge har gjennomgått Telenors treningsprogram for høyt utdannede innvandrere. Etter to år har hele 9 av 14 deltakere fått fast jobb med Open Mind Integration som springbrett, og før jul ga to av deltakerne tydelig beskjed til politikerne om hva som virker. Det er ikke hyggelig å få avslag på avslag, det har vært veldig viktig for meg å komme med i dette programmet, sa Waqas, som har gått inn i fast jobb i avdelingen som bygger ut 4G i hele landet. 28-årige Umer har nettopp gjort ferdig sin åtte ukers intensivopplæring og skal ut i praksis på en arbeidsplass. Torbjørn Røe Isaksen og Afshan Rafiq fra Høyre, Ingrid Ihme (t.h.) fra Telenor Open Mind og Umer Saleem og Waqas Ahmed (t.v.) som deltar i programmet. Knekk de kulturelle kodene De to spørrelystne stortingspolitikerne fikk vite at det viktigste er å komme ut av sirkelen med jobbavslag, og sette fokus på de kulturelle kodene og den egeninnsatsen man må legge ned for å knekke dem. Dette er et bra program hvor Telenor går foran, her har både stat og kommune mye å lære. Som politiker er det samtidig litt deprimerende at det er en privat bedrift som går foran på et område hvor det offentlige burde tatt ledelsen, uttrykte Torbjørn Røe Isaksen. Kollega Afshan Rafiq foreslo at statlige etater eller departementer kan ansette flere innvandrere gjennom egne, skreddersydde kurs etter den modellen Telenor har utviklet. 12 / Muligheter 1-13 / Høyremagasinet

Lederskolen er i gang Etter en omfattende søknadsprosess har 14 utvalgte deltakere fra hele landet deltatt på to samlinger som deltakere i Høyres lederskole. Lederskolen ble sparket i gang av ingen ringere enn Høyres leder Erna Solberg. Hun engasjerte deltakerne med å fortelle om Høyres hovedsaker i valgkampen, og hvorfor Norge trenger en ny regjering med nye ideer og bedre løsninger. Samlingene er brukt på skolering i ideologi hvor deltakerne er blitt bedre kjent med sosialdemokratiet, liberalismen og Høyres egen ideologi, konservatismen. Dernest har både god organisasjonskultur og ledelse stått på programmet. Innspurt til partiprogrammet Høyres programkomité er i gang med å skrive sitt endelige forslag til nytt stortingsvalgprogram. Det kom inn nærmere fire tusen endringsforslag til førsteutkastet som ble lansert 18. september 2012. Programsekretær Peder Tellefsdal kan fortelle at dette er uoffisiell Høyre-rekord. Veldig morsomt, og veldig strevsomt, ler han. Alle endringsforslagene er gjennomgått og systematisert av sekretariatet, og senere Støtt BedreSkatt Og som lederen av Høyres lederskole, Astrid Nøklebye Heiberg, sier: Det aller viktigste er nok at deltakerne blir bedre kjent med seg selv. Vårt mål er at de som kommer med, skal vite hvem de er som menneske, leder og forbilde når de er ferdig. Jeg kan love at de som deltar, vil bli utfordret på nettopp det! behandlet i programkomiteen. Flere forslag vil sette sitt tydelige preg på komiteens endelige innstilling. Programprosessens siste fase: 11. mars: Bent Høie legger frem programkomiteens innstilling 18. mars: Innstilling til partiprogram sendes landsmøtedelegatene 18. april: Frist for endringsforslag som skal behandles på Høyres landsmøte 3. 5. mai: Landsmøte og endelig vedtak Folk bør engasjere seg for å skape et bedre og mer rettferdig skattesystem. Å støtte BedreSkatt er en fin måte å gjøre det på, sier skattepolitisk talsmann i Høyre Gunnar Gundersen. Stiftelsen for bedre avgift og skattepolitikk jobber for et skattesystem som kan stimulere til økonomisk vekst, økt verdiskapning, trygge arbeidsplasser og sikring av velferdssamfunnets fremtid. Nå lanseres et opprop. Debatten om formuesskatt bør handle om små og mellomstore bedrifter som trenger kapital for å sikre arbeidsplasser i fremtiden, og der er BedreSkatt en viktig aktør, påpeker Gundersen. Stiftelsen har en tydelig stemme i skattepolitikken, og med flere støttespillere kan de rope høyere, avslutter Gundersen. Han oppfordrer særlig eiere av små og store bedrifter til å se på oppropet som lanseres 27. februar. Astrid Nøklebye Heiberg leder skolen sammen med to andre kjente Høyre-folk: Arne Skauge og Ansgar Gabrielsen.. HVA SKJER? Unge Høyre Norge males blått! Februar er kanskje den korteste måneden i året, men det stopper ikke Unge Høyre fra å besøke over 215 skoler og universiteter i februarkampanjen 2013! Kampanjen fikk en brakstart på Mysen videregående skole i Østfold der Østfold Unge Høyre vervet 31 nye medlemmer som er klare til valgkamp. Troa på valgseier er stor, og elevene er skikkelig tente på regjeringsskifte, sier leder i Østfold Unge Høyre Marthe Key Frøberg. Frøberg og Unge Høyres 18 andre fylkesledere er klare til å legge ned den siste store innsatsen før valgkampen kommer i gang. Det er ekstremt motiverende å se hva Unge Høyre får til over hele landet. Dette gjør at vi kan vinne skolevalgene ved å være flest i valgkampen, og selvfølgelig ved at vi har den beste politikken, sier leder i Unge Høyre Paul Joakim Sandøy. Sandøy og resten av sentralstyret og sekretariatet skal besøke mange skoler sammen med aktive fra hele landet. Vi satser stort på denne kampanjen, og sender hele sentralleddet ut hele februar. Det blir nesten som et mobilt kontor. Det er god øvelse for oss, og det er fint å få se hele landet i arbeid for ny regjering, fortsetter Sandøy. Kampanjen forsøker å få elever til å prøve et medlemskap i Unge Høyre. Dette er det samme som et vanlig medlemskap, men fokuset er på at elevene skal prøve det å være medlem i Norges beste ungdomsparti. I tillegg ber vi om innspill til 50 ideer for Norge-boken vi snart skal lansere, sier Sandøy. «50 ideer for Norge» er debattboken der medlemmer i Unge Høyre kommer til orde med sine idéer for et bedre Norge. Boken blir lansert våren 2013, og redaktørene er Peter Christian Frølich og Kristian Tonning Riise. Jeg gleder meg masse til å se hva resultatet av februarkampanjen blir. Jeg håper på mange nye medlemmer og kule ideer til boken vår, avslutter Sandøy. Les mer: www.ungehoyre.no Du kan lese mer på www.bedreskatt.no Høyremagasinet / Muligheter 1-13 / 13

profilen Navn: Fabian Stang alder: 57 år fødested: Oslo Familie: Gift med Catharina Munthe (35), to sønner jobb: Ordfører i Oslo Aktuell som: Takket nylig nei til plass på Høyres liste til stortingsvalget 14 / Muligheter 1-13 / Høyremagasinet

profilen / tekst Kristian Meisingset / foto Erik Norrud Hele byens ordfører «Det er viktig å være nysgjerrig på menneskene,» sier Fabian Stang, Oslos ordfører. Når han klarer det, er byen spennende. Det er ettermiddag på Grønlands Torg. Jeg møter Oslos ordfører, Fabian Stang, som har vært på dagstur til Groruddalen. Tema for intervjuet er «hele byens ordfører». For Stang, sønn av Wenche Foss, har slitt med å bli kvitt imagen som vestkantgutten. Men jeg tror på at Oslos ordfører liker hele byen. Mens vi rusler rundt og tar bilder, kommer det stadig folk bort og skal hilse. Damer og menn, eldre og unge, med og uten hijab. Stang smiler og ler. Han har antydning til et blidt julenisseskjegg og er byens rause pappa. Bare på en liten prat kan jeg lære mye om byen. De to gutta vi møtte nå, går på yrkesskolen. Han ene vil bli bilmekaniker, han andre tømrer eller murer. De er opptatt av fremtiden, hvilke muligheter de har, og hvilke valg de kan gjøre. Lesehest når det trengs Skolen er det viktigste stikkordet for Stang. Byen må sørge for at de unge ikke faller utenfor. At ungdommen skjønner at de er verdifulle og blir stolte av egen innsats, er av stor betydning for å fange opp alle og å integrere byens nye borgere. Han synes det har vært utrolig spennende å følge utdanningsbyråd Torger Ødegaards (H) arbeid med å løfte osloskolen. Du var visst ikke noen flittig elev selv? Det stemmer. Hvis ikke det hadde vært for elevrådsarbeidet og de politiske diskusjonene, hadde jeg ikke hatt noe på skolen å gjøre. Han gikk på Nissen og understreker at latskapen hans ikke var skolens skyld. Det var bare hans egen feil. Skolen var god, den. Hva gjorde du i stedet? Jeg var høyt og lavt. Jeg jobbet på brygga, solgte juletrær og snekret på båt. Men så studerte du jus. Det er ikke særlig rebelsk? Jeg var ingen rebell, jeg var bare ikke skolemotivert. Å lære bare for å lære er utrolig vanskelig. Men når jeg faktisk trenger kunnskap, kan jeg lese døgnet rundt for å finne løsninger. Høyesterett uten artium Stang fullførte aldri artium. I stedet dro han til USA. Det var heller ingen særlig rebelsk reise, han jobbet som trainee på et meglerhus i Houston. Men mens Stang var i USA, vokste han og ble modnere. Han skjønte at hvis det skulle bli noe av ham, måtte han lese. Vel tilbake begynte han på jus. Det var advokatjobben som fristet Oslos ordfører. Som advokat kunne jeg være med på å hindre urett. Det er litt det samme som å være ordfører: Jeg vil at enkeltindividets hverdag skal være rettferdig. Om han var en lat elev i ungdommen, er det ikke latskap som har preget livet hans siden. Han jobbet i flere år som advokat, med stor suksess, før han ble politiker på heltid. Jeg er den eneste advokaten med møterett i Høyesterett som ikke har artium, ler han. Opprør og homofili Byens rause pappa. Jeg skrev det litt som spøk, men også litt som alvor. De fleste jeg snakker om ham med, sier at det er flott at ordføreren er så inkluderende. I 2011 fikk han Åpenhetsprisen for sitt arbeid Jeg var høyt og lavt. Jeg jobbet på brygga, solgte juletrær og snekret på båt Høyremagasinet / Muligheter 1-13 / 15

profilen Jeg lærte forhåpentligvis noe av min mors engasjement. Men jeg lærte også mye av min far, Thomas Stang. Han var gründer og veldig opptatt av samfunnsutviklingen. Han ville at alle skulle ha et rettferdig utgangspunkt slik at de kunne skape sin egen fremtid. for psykisk helse. Han har fortalt offentlig om sin egen opplevelse med depresjon. Han engasjerer seg mye i folk som havner utenfor. Stang oppfattes som blid og raus, og slik fremstår han også for meg når jeg møter ham. Hvor har du fått rettferdighetssansen fra? Stangs mor, Wenche Foss, er kjent for utsagnet «Urettferdighet er det verste jeg vet». Jeg lærte forhåpentligvis noe av min mors engasjement. Men jeg lærte også mye av min far, Thomas Stang. Han var gründer og veldig opptatt av samfunnsutviklingen. Han ville at alle skulle ha et rettferdig utgangspunkt slik at de kunne skape sin egen fremtid. Det er en klassisk borgerlig dannelse: Alle skal siviliseres? Det stemmer. Men jeg var heldig. I kunstnermiljøene til mor var det mye opprør og alternative folk. Det var helt naturlig at mange av dem var homofile. Og elevene på på barneskolen min hadde en veldig variert sammensetning. Det var barn av industriarbeidere, kunstnere, redere og alt mulig rart. Det var veldig ålreit. Humor senker skuldrene Stang vokste opp i et mangfoldig, men borgerlig miljø. Han er vestkantmann og Høyreordfører, men skal favne hele byen. Hvordan gjør han det? Det er viktig å være nysgjerrig på menneskene. Når jeg møter folk på gata, tenker jeg: Hvor kommer vedkomende fra? Hvor skal vedkommende nå? Hvordan er mulighetene til å komme seg videre i livet? Hvordan er mulighetene til å få utdannelse og jobb? Hva er vedkommende opptatt av? Jeg stopper ikke opp ved fordommer om hudfarge og religion. Når ordføreren klarer å være nysgjerrig, er byen spennende. Alt ved Stang virker så harmonisk. Men mange er misfornøyde med Oslo. De synes byen har fått for mange innvandrere og er blitt for oppdelt mellom øst og vest og ulike bydeler. Hvordan er det å møte muslimske menigheter eller somaliske herreklubber? Når jeg er i en muslimsk menighet, tar jeg av meg på beina. Jeg sier at de må være flinke til å la meg vite det om jeg gjør noe som ikke passer med skikkene deres. I synagogen tar jeg på meg kalott. Jeg gjør ikke noe som er veldig unaturlig for meg, men jeg har respekt for andre. Hvilket sted har det vært vanskeligst å få til en åpen kommunikasjon? Det må være i Arbeiderpartiets bystyregruppe. Fabian Stang ler godt. Humor er viktig. Når du får inn en spøk, senker alle skuldrene. Da skjønner folk at jeg er innstilt på å være vennlig. Motivert av motstand Ordføreren fremstiller seg som en Espen Askeladd. Han var ikke supergod på skolen. Han ble advokat litt sånn tilfeldigvis fordi han ville jobbe med rettferdighet. Han er den eneste advokaten med møterett i Høyesterett uten artium. Slik er det også i politikken: Jo da, han ble politiker. Men at han skulle bli ordfører, er litt tilfeldig. Han takket nylig nei til å stå på listen til stortingsvalget fordi det er så hyggelig å være ordfører i Oslo. Bare gode intensjoner, ikke noe spill eller intrigemakeri. Men du er vel ingen Espen Askeladd? Alle politiske ledere har en historie med manipuleringer, spill, allianser og intriger? Det er fint å vite at de som støttet meg da jeg ble ordfører, gjorde det helt uten forventninger om å få noe i retur. Husk at jeg ikke fikk jobben etter å ha gjort masse avtaler med ulike partier, men fordi Venstre og Frp kranglet så voldsomt. Stolen stod på et vis ledig. Hvorfor sa du ja til å stille som ordfører? Jeg var ikke så veldig motivert først. Men det var noen som så til de grader mislikte forslaget om at jeg skulle bli det, at jeg ble veldig motivert. Jeg liker motstand og våkner av den. Gjør som folk sier Hvorfor gikk du inn i politikken i utgangspunktet? Det er en lang historie. Den begynner på et 40-årslag. Vi ler godt. Alt som er spennende, begynner på en fest? Vi var i smoking, og alle klaget. Jeg ble så lei av sytingen og sa: «Jeg orker ikke å høre mer på dette. Det er ingen av oss som bidrar med noe som helst. Vi sitter bare og klager.» 14 dager senere ringte de fra bydelen og spurte om jeg ville sitte i en teknisk komité. Jeg svarte på ren automatikk: Det hadde vært kjempespennende, men jeg har ikke tid, og bla, bla, bla. Jeg la på røret og kom på hva jeg hadde sagt til de andre på festen. Så jeg ringte tilbake og sa at ok, jeg kan sitte i den komiteen. Deretter tok det ene det andre. Nylig takket du nei til en plass høyt oppe på Høyres stortingsliste? Det var ikke mange nok som protesterte høylytt til at jeg ble motivert, humrer Stang. Nei da. Jeg har det veldig ålreit. Og så var det mange hyggelige folk som sa at jeg bør bli der jeg er. Jeg gjør jo stort sett som folk sier, smiler han. Jeg er ikke slem Alt har ikke vært harmoni og forståelse for byens forståelsesfulle pappa. Bare et par dager etter at Stang ble ordfører i 2007, kjørte Aftenposten et intervju med ham med tittelen «Stang ber østkantfolk lære av vestkanten». Tittelen var rett og slett et utslag av deskens fordommer mot meg, sier han alvorlig. Oppslaget har vært en rettesnor for ham siden. Jeg skal ikke forhåndsdømme andre slik som Aftenposten forhåndsdømte meg. Like før hadde Jan Bøhler (Ap) vært ute og diskutert det samme som Stang ville snakke om, nemlig hvordan folk bør ta ansvar for sin egen helse og ikke bare skylde på andre. Nylig var også Jonas Gahr Støre (Ap) ute og sa det samme. Han ble skutt ned. Bøhler kan altså si det fordi han bor i Groruddalen, mens Støre og jeg ikke får lov. Er folk på gata rausere enn pressen? Nå har pressen blitt veldig raus med meg. Jeg tror rett og slett at vi har funnet frem til en tone. Jeg tror de har akseptert at jeg vil vel. 16 / Muligheter 1-13 / Høyremagasinet

Valgkamp / tekst Redaksjonen / foto Colourbox.com Disse angrepene Påstand 1: Et regjeringsskifte vil gi store kutt i sykelønn og stønader Høyre har ikke foreslått kutt i trygd eller sykelønn. Tvert imot var vi i 2011 med på et bredt forlik om uføretrygden som vil gi de fleste trygdede et lite løft fra 2015. Standpunktet i sykelønnsdebatten har vi valgt fordi det i det siste har vært en positiv nedgang i deler av sykefraværet. Høyre arbeider likevel med bedre løsninger som kan redusere sykefraværet ytterligere. Høsten 2012 foreslo vi bl.a. å innføre veiledende, normerte sykemeldingsperioder. Erfaringene med dette har vært positive i Sverige. Legen vil fortsatt måtte utøve skjønn, men hensikten er økt forutsigbarhet og bedre rettssikkerhet både for pasienter og helsepersonell. Noen påstår Høyre med dette «kutter i sykelønnen», men forventningen om mindre samlet sykefravær betyr ikke at den enkelte sykmeldte får endret sine rettigheter. kutte v1 (uspes. uvisst opph, jf engelsk cut) blir vi møtt med Påstand 2: Et regjeringsskifte vil rasere norsk arbeidsliv den norske samarbeidsmodellen står i fare Høyre vil samarbeide med de store organisasjonene både på arbeidstakerog arbeidsgiversiden for å sikre trygge jobber i et anstendig og velregulert arbeidsliv. Tvert imot har vi gått inn for å styrke Arbeidstilsynet. Er du rustet for angrep? Våre motstandere angriper gjerne Høyre for standpunkter og holdninger vi ikke har. Da er det viktig at alle engasjerte Høyre-velgere tar til motmæle og ikke lar andre skape et falskt bilde av hva Høyre står for. Vi ønsker noen oppmykninger i arbeidsmiljøloven for å tilpasse den virkeligheten i norsk arbeidsliv, men uten at det går ut over vernet til de ansatte. fare m1 (lavtysk eg forfølgelse ) Høyremagasinet / Muligheter 1-13 / 17

valgkamp Påstand 3: / tekst: Redaksjonen og foto Christian / foto: Ingebrigtsen Erik Norrud Påstand 6: Landbruket blir rasert Høyre ønsker et aktivt og sterkt landbruk, og mener det best oppnås gjennom en ny landbrukspolitikk. Høyre reduserer overføringene, men vil ikke gjøre store endringer over natten. Hovedtrekket i Høyres landbrukspolitikk er å legge bedre til rette for lønnsom næringsvirksomhet og nyskaping, samt å gi landbruket større handlingsrom enn i dag til å utnytte eiendom og ressurser. Høyres landbrukspolitikk er mer fremtidsrettet og gir bedre grunnlag for lønnsomhet enn dagens politikk. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har for øvrig laget en rapport som konkluderer med at vi får samme mengde matproduksjon som i dag med Høyres landbrukspolitikk. Høyre i regjering vil svekke kommuneøkonomien Under sentrum-/høyreregjeringen var veksten i kommuneøkonomien på 2,23 prosent i snitt, mens den siden 2006 har vært på 2,5 prosent. Norske arbeidsplasser var under press i 2002 og 2003, og den viktigste oppgaven var å trygge jobbene og skape ny vekst. Den fremgangen vi fikk fra 2003 styrket også kommunene. I opposisjon siden 2005 har Høyre alltid hatt samme ramme for kommuneøkonomi som regjeringen. Det problemet de rød- rasere v2 (fra fransk besl med radere) Påstand 4: Høyre vil selge arvesølvet og bytte evigvarende inntekter fra fossekraften med engangs salgsinntekter Dette er ikke riktig. Høyre vil sikre offentlig kontroll med vannkraftressursene gjennom konsesjonsbestemmelser og skatteregler som sikrer fellesskapets interesser. Høyre legger dagens konsolideringsmodell, som innebærer at nye konsesjoner kun gis til selskaper der det offentlige eier skapet er minst 2/3, til grunn for eierskap til vannkraftverk. Innenfor denne modellen må det utvikles ordninger som sikrer industrien fortsatt gode muligheter for forutsigbar tilgang til elektrisk kraft. Høyre fremmet i desember 2012, sammen med de øvrige opposisjonspartiene, et forslag i Stortinget om dette. inntekt m1, f1 (norrønt inntekt) «Høyre blir, under min ledelse, ikke med i en regjering som aksepterer at folk kan bli nullskattytere» Erna Solberg, «Mennesker, ikke milliarder», 2011 «Vi kan ikke leve i lengden med at penger investert i bedrifter skattes som formue på en tøffere måte enn penger plassert i eiendomsmasse.» Trond Giske, NA24, 6. Januar 2011 Påstand 5: Påstand 7: Med Høyre vil det bli «et frislipp» av private skoler Høyres skolepolitikk handler i all hovedsak om den skolen hvor nesten alle norske elever går. Vi ønsker å skape en offentlig skole med vekt på kunnskap og læring. Ikke noe er viktigere enn dyktige lærere, og det er derfor Høyre bl.a. satser sterkt på etter- og videreutdanning. Samtidig forsvarer Høyre elevers og foreldres rett til å velge et alternativ til den offentlige skolen. Det gjør vi både av prinsipp og fordi konkurranse bidrar til å gjøre også den offentlige skolen bedre. Høyre fastholder at private skoler ikke skal kunne ta utbytte så lenge de mottar offentlig finansiering. Hvis etableringen av en privat skole får vesentlige negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet, mener Høyre en slik søknad må kunne avslås. privat a2 (fra latin av *privare berøve, eg skilt fra det offentlige ) Det er meningsløst å la private bygge vei gjennom OPS (offentligprivat samarbeid) når staten kan låne penger billigere Det er riktig at staten får låne billigere enn en privat utbygger. Fordelene med OPS er likevel større, ikke minst at det sikrer en raskere og mer helhetlig utbygging. Dessuten flyttes risikoen for overskridelser, forsinkelser og andre forhold fra det offentlige til utbygger en utbygger vil normalt ha ansvaret i en 18 / Muligheter 1-13 / Høyremagasinet

Påstand 8: Høyre vil privatisere helse- og omsorgstjenester grønne sier mindre om, er den svært kraftige veksten i kommunenes gjeld det kan gi alvorlige problemer den dagen renten begynner å stige. Det viktigste først: Med Høyre vil det offentlige fortsatt ha ansvaret for å finansiere helse- og omsorgstjenestene. Private alternativer er ikke et mål i seg selv, men en løsning som kan styrke valgfriheten og skape et mer variert og mangfoldig tilbud tilpasset den enkeltes behov. Høyre mener private og frivillige også i fremtiden har mye å bidra med for å fornye og styrke velferden. kommune m1 (gj fr fra latin av communis felles ) Private har historisk sett gått foran og skapt mange av de velferdstilbudene som vi i dag tenker på som offentlige. tjeneste m1 (norrønt þjónusta) Påstand 9: om formueskatten: «Problemstillingen er at dette hindrer investeringer i Norge og satsinger på norsk industri» LO-leder Roar Flåthen, DN, 4. oktober 2011 Det er usosialt å fjerne formuesskatten. Høyres skattepolitikk vil gi store skattelettelser til noen av de rikeste i Norge Høyre vil senke skatten både for arbeid og norske arbeidsplasser. Derfor ønsker vi bl.a. å trappe ned den nesten særnorske formuesskatten en skatt som rammer norske eiere og norske arbeidsplasser, men ikke utenlandske bedrifter som konkurrerer i det norske markedet. Formuesskatten er en skatt på maskiner, bygningsmasse og varelager, og som må betales uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd. Den rammer også privat sparing og fører til at mange må bruke av sparepengene for å betale skatten. Også LO-leder Roar Flåthen og næringsminister Trond Giske innrømmer at formuesskatten svekker norske bedrifter og arbeidsplasser. Høyre vil derfor trappe ned formuesskatten for de 684 000 som må betale den i 2013, men samtidig sikre at de aller rikeste fortsatt må bidra med skatt. formue m1 (fra lavtysk eg det en formår ) Påstand 10: bestemt tidsperiode etter ferdigstillelse (ofte 25 år), og har derfor ikke noe å tjene på kortsiktige og lettvinte løsninger. Erfaringene med tre veiprosjekter på Sørlandet og i Trøndelag som startet under sentrum-/høyreregjeringen var meget positive. offentlig a2 (fra tysk av offen åpen ) Matmomsen går opp dersom Høyre får bestemme Det er riktig at Høyre har foreslått å øke matmomsen fra 15 til 16 prosent. Dette må ses i sammenheng med de skattelettelsene Høyre ellers gir, blant annet i minstefradraget. Med Høyres skatteopplegg for 2013 ville minstefradraget økt med 4000 kroner og fra 40 til 43 prosent. For øvrig økte Ap, Sp og SV matmomsen fra 14 til 15 prosent i statsbudsjettet for 2012. Høyre vil for øvrig gå imot Regjeringens forslag om prosenttoll på utvalgte kjøtt- og ostesorter. avgift m1, f1 (norrønt afgift, afgipt) Høyremagasinet / Muligheter 1-13 / 19

kampanje / tekst og foto Christian Ingebrigtsen Åpent mål for nok en Valgseier Etter mange år med lav oppslutning for Høyre i Rissa, vant de valget med god margin i 2011. Nå ruster de hele lokalforeningen for å få Høyre inn i regjering og Erna som ny statsminister. Rissa kommune i Sør-Trøndelag var en av mange kommuner som fikk Høyre-ordfører etter valgkampen. I år er turen kommet for regjeringsskifte, og lokalforeningen fremstår som en mønsterforening: De har planer om å gjøre et brakvalg! Ordfører Ove Vollan har selv tatt tømmene som kampanjeleder og skal sørge for at alle deltar på husbesøk, stands og bedriftsbesøk. Kunsten å følge planen Det er verd å kaste et blikk bakover i tid: Rissa en sen høstdag i 2007. Resultatet fra kommunevalget er klart. Høyre får 8,8 prosent av stemmene og fire nye år i opposisjon. To menn, Ove og Rune, møttes over en kopp kaffe og blir enige: Dette orker vi ikke mer. Neste gang skal vi vinne både valget og ordførervervet. Før valget i 2011 blir det laget en god og ambisiøs valgkampplan. De prioriterer å få flere medlemmer, og går fra 43 til 100 på kort tid. Foreningen får i oppdrag å gjennomføre 600 husbesøk, men de nøyer seg ikke med det. Når valgdagen kommer, har de besøkt hele 1000 husstander, et formidabelt tall for en kommune med seks og et halvt tusen innbyggere. Vi bestemte oss egentlig for å vinne valget. Det var slik det startet. Og så holdt vi oss til planen gjennom hele valgkampen, sier Ove Vollan. Han ble første Høyre-ordfører i kommunen på tjuefem år etter valget i 2011. Ambisiøs med husbesøkene Nå har foreningen 147 medlemmer som kan hjelpe Høyre frem til en valgseier i høst. Og hvis noen vil vite hemmeligheten bak medlemsveksten, så har ikke Vollan noen skrupler med å dele den: Vervearbeidet fokuserer vi på hele tiden. Under hvert møte snakker vi om medlemsvekst. Alle på møtene fordeler potensielle medlemmer for bearbeiding seg imellom. Etter litt bearbeiding ringer jeg den enkelte og spør om de vil være med til nå har jeg bare fått ja, sier han. Og nå, når medlemstallet er såpass bra, har foreningen begynt planleggingen av stortingsvalgkampen. Ove mener at husbesøkene utvilsomt var avgjørende for at han nå sitter med ordførerkjedet i den vakre kystkommunen på Fosen i Sør-Trøndelag. Han er også overbevist om at dørbank er den viktigste aktiviteten for å få Erna i statsministerstolen. Til de foreningene som ikke gjennomfører husbesøk, har han bare én melding: Dette er den triveligste måten å møte folk på. Dessuten må man jobbe om man vil vinne valg. Stand og bedriftsbesøk Det er ingen snarveier til god organisasjonsbygging eller valgseier, men når man først har lyktes med det ene er det åpent mål for det andre, sier Vollan. Siden Rissa startet med å aktivisere bankende Høyre-hjertene i kommunen, har de nå godt med folk til å stå på stand, besøke bedrifter og ringe på dører. Nå må planene konkretiseres og spikres: Vi kan ikke vente til sommeren med å tenke valgkamp, det må vi gjøre hele tiden. Vi jobber allerede nå med valgkampplanen for høstens valg. Dette valget blir viktig av to grunner, Høyre inn i regjering og en generalprøve for oss foran neste lokalvalg. Nå skal brosjyrer bestilles, husbesøk og arrangementer fordeles, sier sivilingeniøren, som til daglig er ordfører, men som selv valgte å ta på seg kampanjeledervervet og leder an sammen med foreningsleder og gruppeleder. Førstekandidat for Høyre i Sør-Trøndelag, Linda Helleland, sier at 20 / Muligheter 1-13 / Høyremagasinet