SørHjort 23 mai 2019 Forvaltning av hjortebestand Privat forvaltning - bestandsplan Kommunal forvaltning kommunale mål Arve Aarhus Utmarksavdelinga Vestskog
Forvaltning av hjortebestand 2013-2017
Forvaltning av hjortebestand 2013-2017 Bruke kunnskap og kartfesta bestandsplanområde Legge til rette for etablering av bestandsplanområde Følgje etableringane opp Følgje opp utarbeiding av bestandsplan Følgje opp drifta i det nye samarbeidet
Erfaring Det er lett - men vanskelig Lett å få med dei som vil Vanskelig å få med alle fordi alle ikkje vil På grunneigarsida er samarbeidet frivillig Dei som vil er ikkje hindra av at vald ikkje deltek Kommunane bidreg med vedtak om årleg tildeling
Barkskader
Foto: National Park Service, USA
Hordahjortprosjektet Prosjektet har som hovedmål; Stammeretta forvaltning meir forutsigbar bestandsutvikling, og har definert 4 delmål: Samordne forvaltninga i tenelege hjorteviltregionar For å drive ei god, stammeretta forvalting som gjør oss i stand til å styre utviklinga. Samle og anvende kunnskap om trekkmønster, vandring og arealbruk Til bruk i arealforvaltinga og oversiktsplanlegging m.m Samle og anvende relevant bestandsinformasjon For å registre utviklingstrekk (tetthet, struktur, kondisjon) og velge forvaltings-/ avskytingsstrategier m.m. Styrke beslutningsgrunnlaget både på kommune og valdnivå. Styrke grunnlaget for næringsutvikling Medvirke til forutsigbar ressursutvikling. Identifisere flaskehalser for produktutvikling Identifisere brukerpreferanser som grunnlag for produktutvikling
Hjorteforvaltninga Forvaltninga må kunne gi forutsigbarhet For jakta sin del For næringsaktørar sin del Grasbønder Skogeigarar Foredlingsbedrifter Jaktturismeføretak For ålmenta ellers
Hjorteforvaltninga Må ha kunnskap Vita å bruke kunnskap Årleg oppfølging og analyse Forstå og respektere ulike roller Offentleg og privat viltforvaltning er ikkje det samme.. Det er ikkje ein fasit. Det er mange vegar til mål! Men det er eit fagleg arbeid, kunnskap kunnskap kunnskap kunnskap
Lokal forvaltning innan 2006 Kommunen Offentleg forvaltningsorgan i vilt- og fiskeforv. Rettshavarane Praktisk og finansielt ansvar som står i forhold til deira eksklusive rett og økonomiske interesse. Organisere seg i fellesorgan. Felles forvaltning gjennom bestandsplaner. Brukere Når det er tenelig bør brukerne medvirke i å utøve praktiske oppgåver. Samarbeidsorgan: Lokalt og regionalt Off. forv., rettshavere, brukere og evt andre interessentar.
Evaluering og rullering Organisering av samarbeid Oppsummering av status Definering av mål Utforming av tiltak Gjennomføring og kontroll Eventuell justering undervegs Bestandsplanlegging
Kunnskapsbasen Fellingsstatistikk Overvåkingsprogram Reproduksjon Kondisjonsmål Alder Observasjonsmateriale Sett hjort Vårtellinger på innmark Områdebruk
Klarer vi å tenke nytt i forvaltninga som tar hensyn til hjortens arealbruk??
Forskrifter Samarbeid! Grunneigarane - Bestandsplan Det kjenner vi til men det er få som brukar verktøyet til fulle Det er råd å komme mykje lenger enn minimumskrava i forskrifta Kommunen si viltforvaltning Merk at det er ulike samarbeidsformer som kan brukast
Forskrifter Bestandsplanområde Forenkling felles bestandsplan for fleire vald, også mulig å flytte løyve Treng ikkje samanhengande areal Skal vera for område med felles bestand Krav om 20 gonger minsteareal for å komme igong.
Forvalting av hjortebestand 2013-2017 1. Fase/mål Kva er naturlege grenser for bestandane???? www.sfj.no
2. Fase/mål Etablere nye forvaltingsorgan for kvar bestand Når bestandsplanområda er definert, presentert og akseptert, skal forvaltningseiningar etablerast etter forskriftskrava. Dvs.: Etablere samarbeidsavtale mellom vald som ynskjer å påverke bestandsutviklinga i området. Vedtekter som regulerer samarbeidet må til og skriftlege tilslutningar (jfr forskriftskrava) Viktig å merkje seg at forskriftene ikkje krev at alle grunneigarar treng å vera med. Det vil framleis vera mogleg å få retta tildeling frå kommunen, og å ikkje delta aktivt i forvaltningsarbeid. www.sfj.no
3. Fase/mål Bestandsplanar Når forvaltingsorgana er etablert skal det utarbeidast bestandsplanar med status for hjorten, mål, strategi www.sfj.no for avskyting og eventuelt andre fellestiltak.
Utmarksavdelinga til SFSkog og Vestskog Jobbar med innhald og skisse til prosjekt Bestandsforvaltning av hjort, ikkje delbestand.. Påpeika som behov frå DN Kunnskap om områdebruk Etterspurt frå kommunane Prosjektskisse lagt fram hausten 2012 Oppstart til vinteren SFJ (og Hordaland)
Klarer vi å tenke nytt i forvaltninga som tar hensyn til hjortens arealbruk??
Etterbruk SørHjort Det er behov, og heilt sikkert også vilje Merkeprosjekt og generell kunnskap gir trygghet for å kunne kartfeste område Sats på grunneigarane fokus på bestandsplan Men hugs også kommunane samarbeid Det er lett, men det gjer seg ikkje sjølv Gjer det nå mens det er varmt!
Takk for oppmerksomheten! Arve Aarhus 47750258 aaarh@online.no Foto Nils O. Talgøy