KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELG-, HJORTE- OG RÅDYRFORVALTNING I NOTODDEN

Transkript

1 KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELG-, HJORTE- OG RÅDYRFORVALTNING I NOTODDEN PLAN FOR PERIODEN Vedtatt av Nærings-, miljø- og stedsutviklingsutvalget i Notodden 04/ , sak 16/16.

2 Innhold: 1. FORORD 2. INNLEDNING 3. OVERORDNA RAMMER FOR DEN LOKALE FORVALTNINGEN 4. BIOLOGISK MANGFOLD, BEITEGRUNNLAG OG SKADER PÅ SKOG OG INNMARK 5. ØKONOMI 6. VALDSTRUKTUR 7. KRAV TIL BESTANDSPLANEN 8. TILDELING AV FELLINGSTILLATELSER 9. AVVIK FRA GODKJENT BESTANDSPLAN 10. VESENTLIGE OG UFORUTSETTE ENDRINGER I BESTANDEN 11. HJORTEVILT I OMRÅDER DER DEN ER TIL HINDER, SKADE ELLER SJENANSE. 12. VILTPÅKJØRSLER 13. KOMMUNALT / INTERKOMMUNALT SAMARBEID ELG 14. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I NOTODDEN FOR ELG 15. PLANFORUTSETNING FOR ELGBESTANDEN I NOTODDEN 16. MÅLSETNINGER FOR ELGFORVALTNINGEN I NOTODDEN HJORT 17. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I NOTODDEN FOR HJORT 18. PLANFORUTSETNING FOR HJORTEBESTANDEN I NOTODDEN 19. MÅLSETNINGER FOR HJORTEFORVALTNINGEN I NOTODDEN 20. KOMMUNENS ANBEFALINGER FOR PLANPERIODEN RÅDYR 21. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I NOTODDEN FOR RÅDYR 22. PLANFORUTSETNING FOR RÅDYRBESTANDEN I NOTODDEN 23. MÅLSETNINGER FOR RÅDYRFORVALTNINGEN I NOTODDEN 24. KOMMUNENS ANBEFALINGER FOR PLANPERIODEN 2

3 1. FORORD Kommunal målsetning for elg-, hjorte- og rådyrforvaltning i Notodden kommune er en plan som Bestandsplanområde, storvald og rettighetshaverne skal benytte både til utarbeidelse av bestandsplaner, men også i forbindelse med hjorteviltforvaltningen generelt. Planen er ment som ett helhetlig dokument som tar for seg de fleste momentene innenfor forvaltningen. Planen gir både anbefalinger og setter krav til bestandsplanene. Her blir det gitt opplysninger om hvordan forvaltningen fungerer og om plikter til både storvaldene, rettighetshaverne og det offentlige. Det er viktig å se forskjellen på de anbefalingene som blir gitt og de krav som settes. I denne planen er de kommunale målsettingene beskrevet i følgende kapitler; kapittel 16 elgforvaltningen, kapittel 19 hjorteforvaltningen og kapittel 23 rådyrforvaltningen. Disse kapitelene må storvaldene innarbeide og ta hensyn til i egen bestandsplan. Anbefalinger gitt i planen er å anse som tiltak som kommunen mener vil gjøre det enklere å oppnå målene, men ikke som krav ovenfor bestandsplanområde, storvald og rettighetshavere. 2. INNLEDNING Kommunal forvaltning skal ta hensyn til viltet og viltets leveområder slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares, jfr. Lov om viltet 1. Ved delegering av mer ansvar fra sentrale til lokale forvaltningsorganer, og endring av oppgaver for kommunal viltmyndighet, som framkommer av gjeldende Forskrift om forvaltning av hjortevilt med kommentarer, M478, 2016, skal kommunene gjøre vedtak om målsetting for forvaltning av hjortevilt på lokalt nivå. Dette kan danne grunnlag for utarbeidelse av bestandsplaner og oppfølging av disse. Forskriften om forvaltning av hjortevilt setter krav til målsettinger for forvaltning av både elg, hjort og rådyr. 3. OVERORDNA RAMMER FOR DEN LOKALE FORVALTNINGEN. I forskriften om forvaltning av hjortevilt delegerer statlige myndigheter ansvar og arbeidsoppgaver ned til kommunene og rettighetshaverne slik at disse får en mer sentral rolle. I hjorteviltforskriften er det et uttalt mål fra statlige myndigheter at grunneierne/jaktrettshaverne nå skal ha ansvaret for den praktiske forvaltningen gjennom bestandsplanlegging og plan for årlig avskyting. Imidlertid må rettighetshavernes forvaltningsplaner bygge på, og ta hensyn til, offentlige målsettinger jfr. 15. Planene skal bygge på kommunens målsetninger og rammer, og utarbeides av rettighetshaverne basert på et frivillig grunnlag. Bestandsplanene skal godkjennes av kommunen ved Nærings-, miljø- og stedsutviklingsutvalget. Kommunens økte handlingsrom skal løse de lokale utfordringene og sikre de verdiene som hjorteviltet representerer. Som et viktig tiltak må kommunen gjøre vedtak om målsettinger for den lokale hjorteviltforvaltningen, slik at de rettighetshaverne som ønsker å utarbeide bestandsplaner kan bruke denne målsettingen i sitt arbeide med planutvikling. 3

4 Kommunen vil i henhold til 18 i forskrift om forvaltning av hjortevilt kunne tildele fellingstillatelser til vald uten godkjent bestandsplan (målrettet avskytning). Kommunene har fortsatt et stort ansvar for offentlige verdier og problemer knyttet til hjorteviltforvaltningen, herunder nevnes; friluftsliv, biologisk mangfold, trafikkproblemer, skader i forbindelse med annen næring og andre skader eller ulemper. Kommunen har også ansvar knyttet til grunneier/jaktrettighetshaveres rettigheter. Kommunene har et overordnet ansvar for regulering av størrelsen på de ulike bestandene og skal blant annet godkjenne bestandsplanene. Ved utarbeidelse av bestandsplaner er det en forutsetning at kommunenes målsetting for viltforvaltningen er klart formulert, og inneholder klare retningslinjer for en helhetlig forvaltning som tar hensyn til ulike andre offentlige og private interesser i lokal miljøet, herunder nevnes ulike typer næring som landbruk, skogbruk, friluftsliv og lignende. Når kommunen skal behandle fremtidige framlagte bestandsplaner, er det viktig at overordnede målsetninger er klart formulert, jfr. 3 i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Videre må planen være teknisk oversiktlig og inneholde mål som er konkrete og etterprøvbare, slik at kommunen, rettighetshaverne/grunneiere og andre kan bruke planen som et arbeidsdokument i arbeidet med utarbeiding av bestandsplaner og annet arbeid som kommer under den helhetlige elg-, hjorte- og rådyrforvaltningen i Notodden kommune. I 2015 vedtok Fylkestinget i Telemark Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Dette dokumentet er ment som en veileder for kommunal og privat forvaltning av nevnte viltarter i Telemark. Det er generelle formuleringer i dokumentet og lite helt konkret. Dette med organisering er allikevel sentralt. Her blir det gitt anbefalinger om at det bør arbeides for etablering av enheter med 50x minstearealer for elg og hjort. Av konkrete momenter nevnes det at kalveproduksjonen (kalv pr ku) bør være 0,6 og at ku pr okse bør være 1,5. Det nevnes også konkret at uttaket av store hjortebukker bør begrenses. 4. BIOLOGISK MANGFOLD, BEITEGRUNNLAG OG SKADER PÅ SKOG OG INNMARK Hjorteviltstammen i kommunen bør ligge på et stabilt bærekraftig nivå som gir mulighet til rekreasjon og næringsutvikling, innenfor rammene av det naturgrunnlaget gir. Det biologiske mangfoldet skal ikke forringes på grunn av for stor viltbestand. Videre skal bestanden være bærekraftig i forhold til bestandens kvalitet og i forhold til virksomheter i andre samfunnssektorer. Beitetrykket skal tilpasses slik at helårsbeite er mest mulig optimalt for bestanden. Kommunen ønsker fortsatt å gjennomføre beitetakseringer og på denne måten holde seg orientert om beiteutviklingen i skogen. 4

5 Elg-, hjorte- og rådyrstammen skal forvaltes slik at det i størst mulig grad tas hensyn til andre viltarter, biologisk mangfold og friluftsliv. Det skal legges vekt på å holde beiteskader på skog og avlinger på et akseptabelt nivå. Det skal fortsatt være mulig å produsere skog av god kvalitet i kommunen. Kommunen skal i størst mulig grad ta hensyn til viktige trekkruter og viktige leveområder i kommunal planlegging. 5. ØKONOMI En god forvaltning av hjorteviltstammen kan gi en samfunnsøkonomisk gevinst. I tillegg vil en god forvaltning kunne redusere skader på skog og innmark og skader som følge av viltpåkjørsler. Formålet med det kommunale viltfondet er å skape økonomisk bakgrunn for å fremme viltforvaltningen i kommunen. Det er årlige fellingsavgifter og salg av fallvilt som går til inntekt for viltfondet. Viltfondet kan brukes til: Tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. Fondet kan ikke brukes til: Kommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.). Å erstatte skader voldt av vilt. Skuddpremier. 6. VALDSTRUKTUR Notodden kommune er stor i utstrekning. Totalt areal i kommunen er ca daa. Heddalsvannet ligger på 16 moh, mens den høyeste toppen på Blefjell rager moh. All forvaltning av elg har tidligere vært organisert under 7 storvald. Blant annen på grunn av endringene ang krav til areal og bestandsplaner er det nå etablert Notodden Bestandsplanområde. Her er alle storvald i kommunen organisert og blir dermed forvaltet 5

6 etter samme mal. Totalt i kommunen er det pr i dag 44 jaktfelt for elg og hjort. Totalt tellende areal er ca daa. Forvaltningen av rådyr foregår via ca 100 vald. Dette tallet kan endre seg noe ut ifra minsteareal og sammenslåinger. Minstearealet for elg har tidligere variert innen kommunen. I 2010 ble det utarbeidet ny forskrift hvor minstearealet for elg er satt til daa, for hjort er det daa og for rådyr er det 750 daa. Kommunen har mulighet til å justere minstearealet opp og ned med inntil 50 %, men dette kan kun gjøres for en begrenset periode og for definerte områder. Forvaltningen i Notodden kommune bør også i fremtiden baseres på bestandsplaner (jfr. 16 i forskrift om forvaltning av hjortevilt). Grunneierne/jaktrettshaverne bør ha som målsetting, at det i størst mulig grad skal arbeides for åpne grenser mellom jaktfeltene etter hvert som jaktfeltene fyller kvotene. Bestandsplanområdet / storvaldet er et område hvor det skal drives lik forvaltning og det må samarbeides tett for å oppnå målsetningene. Hovedformålet med bestandsplaner er å forvalte viltstammen gjennom målrettet bestandsforvaltning i et område. Det anses som nødvendig at planen, arealmessig, er så stor at en vesentlig del av bestanden til enhver tid befinner seg innen for eget område. Bestandsområder bør omfatte: Kalvingsområder Sommerbeiteområder Parringsområder Vinterbeiteområder Med bakgrunn i forskrifter om jakttid for elg og hjort fra og med 1. april 2012 til 31. mars 2017 er jakttiden for elg fastsatt til perioden fra 25. september til og med 30. november, mens hjortejakten er fastsatt til perioden fra 1. september til og med 23. desember. Det er i samme forskrift gitt myndighet til Fylkeskommunen å utvide jakttiden for elg og hjort til og med 31. januar der trekkelg eller trekkhjort medfører vesentlige beiteskader. Fylkeskommunen behandler søknad om utvidelse av jakttiden fra kommunen. For rådyr er jakttiden satt til perioden 25. september 23. desember. I tillegg kommer bukkejakt i perioden 10. august 24. september. Med bakgrunn i lang jakttid, og med de mulighetene som foreligger for ytterligere utvidelse, melder behovet seg for samjakt. Storvaldene bør innarbeide i sine planer hvordan samjakt skal gjennomføres. Regler for samjakt vil være med i vurderingene ved en eventuell søknad om utvidet jakttid for elg og hjort. 6

7 7. KRAV TIL BESTANDSPLANEN Søknad om godkjenning av bestandsplan skal inneholde følgende: Kommunens målsetninger Målsettinger for bestandsutviklingen Plan for årlig avskytning i antall, fordelt på alder og kjønn Storvald og bestandsplanområdene må ta ansvaret for å forvalte bestanden på en faglig forsvarlig måte, og innarbeide dette i sine planer. Planens målsetting skal samsvare med Notodden kommune sin overordnede målsetting for å bli godkjent. Kommunen skal påse at planens målsetting og den planlagte avskytning samsvarer med det kommunen har vedtatt. En bestandsplan skal godkjennes for en fastsatt periode. I Notodden er det nå over tid innarbeidet en rutine med perioder for kommunale mål og bestandsplan, samt intervaller for beitetaksering og aldersanalyse. I følge forskriften kan planperiodene være fra 3-5 år. I Notodden har vi i en årrekke godkjent alle planer på 3 år. Dette er fordi vi mener det er vanskelig å se lengre frem enn disse 3 årene. 8. TILDELING AV FELLINGSTILLATELSER Godkjente bestandsplaner får tildelt en samlet fellingstillatelse med valgfrie dyr for hele planperioden. Bestandsplanen skal tydelig vise årlig avskyting fordelt på antall, alder og kjønn, minimum fordelt i 3 grupper; Gruppe 1) kalv, Gruppe 2) hanndyr eldre enn kalv, gruppe 3) hunndyr eldre enn kalv. Det kan være aktuelt å dele fellingstillatelsen opp i flere grupper, se kapittel 16. Det er ikke anledning til å gjøre vesentlige endringer uten godkjenning fra kommunen. Se kapittel 9 ang Avvik fra godkjent bestandsplan. Områder som ikke forvaltes gjennom bestandsplan får kvote tildelt fra kommunen, jf 18 i forskrift om forvaltning av hjortevilt. 9. AVVIK FRA GODKJENT BESTANDSPLAN Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, kan kommunen trekke tilbake godkjenningen og tildele ny fellingstillatelse, jfr. 16 i forskrift om forvaltning av hjortevilt, slik at forutsetningen og intensjonene i planen blir oppfylt. Ved vurdering av hva som er vesentlige avvik, skal følgende kriterier legges til grunn; a) Dersom det på et gitt tidspunkt i planperioden, ikke er mulig å oppfylle kriteriene i planen, vil det regnes som et avvik. 7

8 b) Dersom årlig fellingsprosent ligger under 70 % skal avskytingsplan tas opp til revidering av grunneire/jaktsrettshavere og behandles av kommunen. c) Ved avvik i planlagt uttak, målt både mot antall, kjønnsfordeling og aldersfordeling, utover 10 %. d) Det vil være mulig å overføre inntil 10 % av årlig kvote til neste år, men ved planperiodens slutt faller ubenyttet kvote bort. Overskridelse av kvoten ved planperiodens slutt anses som feilskytning og behandles i henhold til viltloven 52, dyret/ene blir inndradd til fordel for kommunens viltfond. Det regnes aldri som avvik dersom det skytes yngre dyr enn det som er vedtatt i bestandsplan og plan for årlig avskyting. Områder / vald som ikke oppfyller kommunale målsetninger i uttaket, og som systematisk oppnår skjevt uttak mellom tildelte og felt dyr, for eksempel utnytter kalvekvotene for lite, vil få økte kalvekvoter ved den videre tildelingen. Det skal tas løpende hensyn til tidligere års avskytinger. Alle felte dyr skal belastes tildelt kvote med mindre slaktet er kontrollert og vurdert som uegnet som mat. Det er i slike tilfeller viktig å kunne fremvise de nødvendige vitale organer ved forespørsel. Denne vurderingen kan kun gjøres av veterinær eller av den som kommunen måtte bestemme. Se årlig informasjonsskriv fra kommunen i forkant av jaktstart. Forvaltningsområdene oppfordres til selv å disponere et visst antall fellingstillatelser som skal brukes til dyr som storvaldet ønsker å premiere jaktfeltene for å ta ut. Eksempel på slike dyr kan være kalv under et visst antall kg. 10. VESENTLIGE OG UFORUTSETTE ENDRINGER I BESTANDEN Ved vesentlige og uforutsette endringer av bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenningen av bestandsplanen tilbake. Storvaldet må da enten fremme ny bestandsplan for politisk godkjenning eller få tildelt ny fellingstillatelse, jfr. 18 i forskrift om forvaltning av hjortevilt. 11. HJORTEVILT I OMRÅDER DER DEN ER TIL HINDER, SKADE ELLER SJENANSE. I vintersesongen kan klimatiske forhold føre til at vilt kan trekke ned i lavereliggende områder. Snømengdene og næringssøk er ofte to viktige faktorer for slike trekk. Vilt som trekker ned i boligområder er generelt ikke ønskelig. I de tilfeller der spesielle dyr viser uønsket adferd, vil kommunen raskt vurdere dyrets videre skjebne. Vilt som ikke lar seg jage, eller har en aggressiv adferd, og som kommer tilbake gjentatte ganger, vil bli avlivet og solgt til inntekt for kommunens viltfond. Det samme gjelder vilt som gjør vesentlig skade på jordbruksarealer. 8

9 Uttak av slike dyr skal likevel i hovedprinsippet skje innenfor jakttidsbestemmelsene, og av det/de jaktlag/jegere som har jaktrettighetene i området. I slike tilfeller belastes uttaket av den allerede tildelte kvote. Storvaldene bør i sin plan ta hensyn til slike områder eller individer. I slike tilfeller bør det settes inn ekstraordinære tiltak for å løse problemene. 12. VILTPÅKJØRSLER Kommunen har en målsetting om å bidra til at viltpåkjørsler reduseres. Dette gjelder både for veg og jernbane. Ved siden av at bestandsstørrelsen skal holdes på et akseptabelt nivå, kan kommunen bidra ved f.eks å være pådrivere for kantrydding, skilting og andre tiltak. Grunneiere/rettighetshavere og andre oppfordres til å fremme tiltak som forhindrer at dyr oppholder seg i nærheten av veger, jernbane, kryssningspunkt, og boligfelt. 13. KOMMUNALT / INTERKOMMUNALT SAMARBEID Den enkelte kommune har et ubetinget ansvar for utviklingen i egen kommune, men det bør tilstrebes likhet over større områder i vurdering av målsetting, og ved utøvelse av jakten. Notodden kommune har utvekslet erfaringer med Tinn og Hjartdal kommuner i en årrekke. Det vil også bli vurdert å samarbeide med andre kommuner som grenser til Notodden dersom dette skulle være hensiktsmessig. Forvaltning av elg i Notodden kommune 14. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I NOTODDEN Elgstammen i Notodden har de siste 30 år vært målt lavere kun 2 ganger (2014 og 1988) enn i 2015, målt mot sett elg pr jegerdagsverk (jdv). Toppåret 1996 ble det sett 0,7 elg pr jdv, mens i 2015 ble det sett 0,44 elg pr jdv. Reduksjonen er planlagt og vurdert som nødvendig i forhold til beiteskader, fòrtilgang og produktivitet. Beitetaksering våren 2015: Beitetakseringen utført av Faun Naturforvaltning AS (Faun) våren 2015 viser nå at det fortsatt er hardt beitet på ROS-artene. Men at det er mer tilgang på fòr og beiteskader på furu finnes kun helt sporadisk i Notodden. Her er det selvsagt lokale forskjeller. I enkelte områder hvor det har samlet seg mye elg om vinteren kan det fortsatt finnes beiteskader på særlig furu. 9

10 Aldersanalyse høsten 2015: Aldersanalyse og bestandsvurdering utført av Faun Naturforvaltning AS (Faun) høsten 2015 viser at bestanden er noe redusert de siste årene. Faun konkluderer med at elgtettheten fortsatt er for høy til at man kan forvente en markert oppgang i bestandskondisjonen og anbefaler at elgstammen reduseres ytterligere. Elgtettheten bør i følge Faun reduseres til 0,3 sett elg pr jdv. Dette er tilnærmet samme anbefalinger som er gitt de siste årene. Vurdering av elgbestanden: Elgstammen er på kommunenivå som nevnt helt klart redusert fra toppårene. Statistikken viser at stammen har vært forholdsvis stabil siste periode. Det må presiseres at det er et storvald som drar gjennomsnittet for kommunen betydelig opp. Teoretisk sett er det i fremtiden mulig å ha en større elgbestand i Notodden kommune. For å kunne følge elgstammens utvikling må kommunen, i samarbeid med rettighetshaverne, fortsette å taksere beite i fremtiden og gjennomføre de nødvendige bestandsanalyser som gjør at vi får best mulig oversikt over elgstammens oppbygning og størrelse. Kommunens mål er at det skal gjennomføres en beitetaksering sommeren før ny planperiode for storvaldene. Resultatet skal kunne gi svar på om elgbestanden i Notodden er i balanse med beitegrunnlaget og i så måte vil resultatet være viktig når ny bestandsplan skal utarbeides. Det samme gjelder aldersanalyse og bestandsestimering, dette vil bli gjennomført den siste høsten i planperioden. Den viktigste informasjonskilden vi har innenfor elgforvaltning er Sett elg skjema. Det er derfor veldig viktig at dette skjemaet blir ført riktig. Hvis alle fører skjemaet i tråd med instruksen vil vi også ha en mulighet til å sammenligne områder mot hverandre. Vi vil også kunne oppdage endringer i bestanden raskere hvis skjemaet er riktig. Reglene for hvordan dette føres står på baksiden av sett elg skjema. Det kanskje viktigste er å huske på at hvis samme elgen blir sett flere ganger (med sikkerhet) samme dag føres det som kun en observasjon. Selv om samme elgen blir sett flere dager under jakta skal den føres opp som en observasjon hver dag elgen blir sett. Det er også viktig at det kun er sette dyr som skal føres opp, altså skal det ikke registreres elg hvis man ser spor, hører lyder, eller hvis hunden bjeffer med mindre man ser elgen. Stålos med elghund i sporsnø skal ikke registreres med mindre man ser elgen. Selvsagt må man av og til registrere ukjent elg, men det er i de tilfellene man ser elgen uten å kunne alders- og kjønnsbestemme den. 15. PLANFORUTSETNING FOR ELGBESTANDEN I NOTODDEN Sett elg representerer det viktigste faglige fundament for forvaltningen av elgstammen. I tillegg vil følgende kriterier være avgjørende for tiltak og jaktuttak; fellingsstatistikker, tellinger, irregulær avgang og beiteskadesituasjon. Kommunen skal fortsatt arbeide for å bedre statistikkgrunnlaget, og gjennom dette bidra til bedre forvaltning av elgstammen. 10

11 Det vil i forbindelse med utarbeidelse av nye bestandsplaner bli gjennomført både aldersanalyse av felt elg og beitetaksering. I perioden var målet å redusere elgstammen. Det er betydelig vanskeligere å forvalte en elgstamme som skal kun justeres, holdes stabil eller bygges forsiktig opp igjen. Det er i slike situasjoner viktigere enn noen gang at de rette dyra tas ut og at de rette dyra blir igjen i skogen. Vi må regne med at jakta ikke går så lett som før. Jaktlagene må bruke mer tid på å gjøre de rette tingene. Elgstammen i Notodden er, sett under ett, betydelig mindre enn tidligere, dette må være bakgrunnen for bestandsplanene. En liten elgstamme er mer sårbar for feilskyting enn en elgstamme som er stor. Det er derfor viktig at vi klarer å ta ut de dyra vi har planlagt. Det er også veldig viktig at vi bruker all tilgjengelig informasjon for å utforme bestandsplanene. Avskytingsregler som tidligere er brukt vil kanskje ikke være riktige nå. VURDERING AV MÅLOPPNÅELSEN FOR PERIODEN Planperioden er over og under vurderes delmålene mot oppnådd resultat. Delmål: Sett elg pr jdv skal ligge på 0,4 Dette målet ble endret i 2014 fra 0,3 til 0,4. Sett elg pr jdv var i ,44. Dette var da en økning fra 0,37 i Som nevnt tidligere er det et storvald (Lisleherad øst) som drar gjennomsnittet betydelig opp. Fremtidig avskyting bør redusere stammen lokalt i området som, i følge sett elg, har en betydelig høyere elgtetthet enn resten av storvaldet. Administrasjonen anser målet som delvis nådd Sikre et ku/okse forhold på ca 2,0. Statistikken viser at det i perioden var et ku/okse forhold som varierte fra 1,8 til 1,9 ku pr okse for kommunen. For storvaldene så er det større variasjoner, 1,1 2,5. Det er imidlertid ikke mulig å se noe sammenhegn mellom ku/okse forholdet og kalveproduksjonen på storvaldnivå. Ku / okse forholdet bør uansett ikke slippes for høyt. Administrasjonen anser målet som oppnådd. Øke kalveproduksjonen til minst 0,6 kalv pr ku. For kommunen varierte kalv pr ku fra 0,4 til 0,5 i planperioden. Imidlertid varierer det fra 0,3 til 0,7 mellom storvaldene i perioden. Variasjonene ser ikke ut som om er i sammenheng med verken ku/okse forhold eller vekt på kviger. Administrasjonen anser ikke målet som nådd. Beitegraden for furu skal ikke overstige 20% og for ROS-artene maks 65%. Faun har våren 2015 taksert beite i Notodden. Det viser seg at på kommunenivå er beitegraden for furu nå 9 % og beitegraden for ROS-artene er 59 %. Det er lokale forskjeller internt i kommunen. Oppsummert mener Faun at beitepresset på ROS-artene er fortsatt så høyt at bestanden bør reduseres ytterligere, til ny beitetakst viser at beitegraden for ROSartene er under 35 %. Administrasjonen anser målet som nådd. 11

12 Øke gjennomsnittsvektene for kalv og ungdyr til hhv 65 kg og 130 kg. Vektene for både kalv og ungdyr har økt i perioden og ligger nå på 63 for kalv og 126 for ungdyr. Det å øke vekter på kalv og ungdyr er en prosess som tar tid. Registreringer viser at beitetilgangen er bedre enn på mange år, dette burde føre til en bedring i vekter i neste periode. Administrasjonen anser ikke målet som nådd. Oppsummering av delmål og måloppnåelse i planperioden Planen og målene for perioden var at elgstammen skulle reduseres noe i de fleste områder. Dette, sammen med tiltak ang sparing av okser under brunsten, mente vi skulle føre til en bestand med store produktive dyr som ville komme tidlig i brunst, bli parret tidlig og føde store kalver. Faun skrev i aldersanalysen etter jakt i 2012 at elgstammen burde reduseres ytterligere for å kunne bedre kalveproduksjonen og vektene for ungdyr. Vi kan konkludere med at elgstammen på kommunenivå er redusert i perioden , men allikevel ikke så mye som planlagt. Dette skyldes også at målet ang elgtetthet ble endret underveis i perioden. Kalveproduksjonen er ikke økt, mens vekter for ungdyr har økt, men ikke så mye som målet var. Slik sett har Faun fått rett i sine vurderinger. Beitetrykket på alle arter er redusert. ROS-artene er fortsatt kraftig beitet, til tross for at det er redusert siden siste taksering. Men det generelle beitetrykket på furu og bjørk er nå akseptabelt. Beitepotensialet er økt i kommunen. Dette vurderes som bra, i en ellers negativ bølgedal innenfor viltforvaltningen med låge vekter og låg produksjon. Det presiseres at det er interne forskjeller. 16. MÅLSETNINGER FOR ELGFORVALTNINGEN I NOTODDEN KOMMUNE Hovedmål: Elgstammen i Notodden skal ha en god kondisjon og skal utnytte beiteresurssene optimalt uten at det forekommer beiteskader i inn- og utmark eller trafikkproblemer av betydning. Delmål: Sett elg pr jdv skal ligge på 0,4 Øke kalveproduksjonen til minst 0,6 kalv pr ku. Sikre at ku/okse forholdet ikke overstiger 2,0. Beitegraden for furu skal ikke overstige 20 % og for ROS-artene maks 60 %. Øke gjennomsnittsvektene på kalv og ungdyr til hhv 65 kg og 130 kg. 12

13 Hvordan nå delmålene: Delmål: Sett elg pr jdv skal ligge på 0,4. Her må man justere avskytingen etter elgstammen og statistikken fra Sett elg. Ses det for mange elg så må avskytingen økes og motsatt. Øke kalveproduksjonen til 0,6 kalv pr ku. Her er det flere ting som må gjøres, trolig vil det være nødvendig å satse på den mer produktive delen av kuene. Det vil si at gjennomsnittsalderen og vekten på kuene vil måtte økes. Det har i mange år vært fokus på storoksen i elgstammen og dens betydning for brunst og bedekking. Altså må vi spare på store produktive dyr av begge kjønn for å nå målet. Allikevel vil økt kalv pr ku være et resultat av mål som; tidlig brunst, store kuer, bedre beite osv. Sikre at ku/okse forholdet ikke overstiger 2,0. Målet nås ved at man styrer kjønnsfordelingen i uttaket. Endringer i uttak av ku og okse i uttaket vil føre til endret ku / okse forholdet i det enkelte storvald. Beitegraden for furu skal ikke overstige 20 % og for ROS-artene maks 60 %. Ved å tilpasse elgstammens størrelse til beiteressursene i kommunen vil dette målet nås. Slik situasjonen er i dag vil det være nok å holde stammen stabil. Beiting, særlig på furu, foregår på vinteren, det er derfor viktig å vurdere hvilke dyr som skal danne vinterstammen. Øke vektene på kalv og ungdyr til hhv 65 kg og 130 kg. Økte vekter vil være en følge av tidlig bedekking av store kuer. Mange store okser gjør denne jobben bedre enn få små. Altså må det spares på store dyr av begge kjønn (se punktet om økt kalveproduksjon over). Tilgangen av kvalitetsbeite vil også ha betydning for dette målet. Kommentar til kommunens mål Målene er kun justert fra forrige periode. Bakgrunnen for dette er at det har blitt lagt ned en del arbeid i å snu den negative trenden, og selv om flere av målene ikke ble nådd i forrige periode ser vi klart en forbedring. Dette gjelder særlig beite og vekter på kalv og ungdyr. Tidligere konklusjonen fra Faun er at elgtettheten bør ligge på maks 0,3 sett elg pr jdv, helst lågere. Notodden kommune har aldri forsøkt å redusere elgtettheten så mye, men målene som vi har arbeidet for har heller ikke blitt nådd i sin helhet. Faun er veldig tydelige på at tettheten MÅ ned hvis vi skal ha noen mulighet for å nå mål om bedring i produktiviteten og vektøkning. Det kan se ut som om at beiteresursene i kommunen har reagert positivt på nedgangen i stammen, men fortsatt er ROS-artene hardt beitet. 13

14 I forrige planperiode hadde vi som mål å redusere elgtettheten til 0,4 elg sett pr jdv, etter jakta i 2015 viser tallene at vi har nådd 0,44. Verdien varierer nå mellom 0,08 og 1,92. Som ett utgangspunkt for å måle elgstammen vil vi bruke sett elg pr jegerdagsverk som en indikator. Administrasjonen tar som utgangspunkt at hvis vi kommer ned på 0,4 sett elg pr jdv så vil trolig beiteplantene øke produksjonen av tilgjengelige beiteskudd og føre til økte vekter og økt kalveproduksjon. Dette til tross for Faun s anbefaling om 0,3 sett elg pr jdv. Det legges også til grunn at man trolig må holde bestanden på ca 0,4 sett elg pr jdv en periode slik at trendene snur. For å forsøke å nå målene vil det være nødvendig at storvaldet Lisleherad øst reduserer sin bestand, dette gjelder trolig kun i fjellområdene i valdet. Heddalsåsen, og Reisjådalen kan øke sin bestand, mens resten av kommunen bør forsøke å holde stammen stabil. Siden alle vald er organisert i Notodden Bestandsplanområde sikrer dette en helhetlig og lik forvaltning som vurderes som meget viktig for stammens utvikling. Forskjellene internt i kommunen vil derfor først og fremst være antall daa pr felt elg. På kommunenivå antar vi at det vil være riktig med et uttak på ca 230 elg. Hvis vi regner 90 % felling vil tildelt kvote være ca 256 elg. Dette gir ca daa pr tillatelse. Men med bakgrunn i endringer av avskytingsregler vil hvert enkelt storvald være nødt til å vurdere valdets kvote. Følgende momenter vil være en forutsetning for at planen skal kunne godkjennes. Det skal ikke forvaltes etter vektgrense prinsippet Valdets mål ang bestandsutviklingen skal tydelig fremkomme av planen Fordeling av tildelte dyr skal gjøres på følgende måte: o Deles i minst 3 hovedgrupper; Gruppe 1 Kalv. Gruppe 2 Hanndyr eldre enn kalv. Gruppe 3 Hunndyr eldre enn kalv Det må felles minst 55 % unge dyr (kalv og 1,5 åringer) Ku pr okse skal ikke overstige 2,0 Følgende momenter vil være en anbefaling for Notodden Bestandsplanområde. Bestandsplanområdet bør utarbeide regler for å sikre en god bedekking av kuene. Dette kan gjøres ved en form for okse-sparing eller begrensning av jaktutøvelse i en gitt periode. Felt kalv bør utgjøre minst 35 %. Andelen hanndyr i uttaket kan variere mellom 40 % og 60 % for å holde kravet ang ku pr okse. Det bør arbeides for at de minste dyrene i alle aldersgrupper prioriteres ved felling. 14

15 Forvaltning av hjort i Notodden kommune 17. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I NOTODDEN. Slik man opplever hjorten i Notodden synes den å ha en bestandsmessing klumpingstendens. Med det menes at hjorten kan opptre med svært høy tetthet lokalt for så nærmest å være totalt fraværende i tilgrensende områder. Det er mulig at dette skyldes gjennomsnittlig lav bestandstetthet over større arealer og at dyrenes brunstaktivitet klumper individene sammen. Generelt er det i dag for lite dokumentert kunnskap om hjortens habitat, bevegelser og trekkmønster i Notodden. Dette til tross for at vi nå har gjennomført noen år med registreringer via Sett hjort-skjema. Det blir derfor svært viktig at sett hjort skjemaet blir ført riktig. Endringer i bestanden vil da bli oppdaget raskere, og det gis muligheter til å sammenligne områder mot hverandre. Det vises også i denne forbindelse til merkingsprosjektet Sørhjort og de foreløpige konklusjoner som kan trekkes der. I 2015 ble det både sett og felt flere hjort enn noen gang i Notodden. Totalt ble det sett 215 hjort, mens 46 av disse ble felt. Dette betyr at bestanden er av en viss betydning for kommunen. Tidligere har vi hatt forholdsvis frie tøyler når det gjelder avskyting, men det er nok på tide å sette krav til avskyting også her. 18. PLANFORUTSETNING FOR HJORTEBESTANDEN I NOTODDEN. Sett hjort vil etter hvert representere det viktigste faglige fundament for forvaltningen av hjortestammen. I tillegg vil følgende kriterier være avgjørende for tiltak og jaktuttak; fellingsstatistikker, irregulær avgang og eventuell beiteskadesituasjon. Merkeprosjektet sørhjort vil også etter hvert gi oss nyttig informasjon. Kommunen skal fortsatt arbeide for å bedre statistikkgrunnlaget, og gjennom dette bidra til å bedre forvaltning av hjortestammen. For planperioden skal alle jegere / jaktlag fortsatt føre daglig sett hjort -skjema på lik linje som det gjøres for elg. En forutsetter å opprettholde en bestandstetthet av hjort på det nivå man har i dag. Utfordringen blir å få til en strategi som bidrar til at hjortestammen holdes stabil over tid. Det innebærer at uttaket av dyr må være lik hva vi produserer av dyr. Hjorten tåler trolig noe større skjevhet i struktur enn elgen. Dersom man har en god gjennomsnittsalder (4 til 6 år) på bukkesegmentet, er det trolig uproblematisk med hind / bukk-forhold 2-3:1. Som for elg er det også for hjort svært viktig med en viss andel eldre store hanndyr i bestanden. Fellingsstatistikken viser at det ble felt 36 % eldre bukk i forrige 15

16 periode. Dette vurderes som meget høyt, og det forutsettes at bestandsplanområdet iverksetter tiltak for å sikre et uttak som er mer i tråd med anbefalinger. 19. MÅLSETNINGER FOR HJORTEFORVALTNINGEN I NOTODDEN KOMMUNE Hovedmål: Hjortestammen i Notodden skal ha en god kondisjon og skal utnytte beiteresurssene optimalt uten at det forekommer beiteskader i inn- og utmark eller trafikkproblemer av betydning. Delmål: Sikre at hind/bukke forholdet er på ca 2-3:1. Sikre stor nok andel av store bukker i vinterstammen. Omfanget av skader på skog skal ikke økes utover dagens nivå. Omfanget av skader på innmark skal ikke økes utover dagens nivå. 20. KOMMUNENS ANBEFALINGER FOR PLANPERIODEN I påvente av at det skal settes i gang registreringer og innsamling av kunnskap om bestanden, anbefales det å gjennomføre en føre-var strategi. Beskatning av de yngste aldersklassene holder rekrutteringen til bestanden under kontroll. Dette vil sikre en jevn bestand med god produksjon og høy forutsigbarhet. Den vil være robust mot skjevheter i enkelte års uttak, slik at man unngår ukontrollert vekst eller reduksjon. Intern må fellingstillatelsene fordeles storvald ut ifra bestandstettheten lokalt, kvoten må også tilpasses bestanden både når det gjelder fordeling og antall. 16

17 Forvaltning av rådyr i Notodden kommune 21. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I NOTODDEN. I Notodden har rådyrbestanden vist en reduksjon over tid. Det er flere årsaker til dette, men trolig må den økte gaupebestand ta mesteparten av skylda. Rådyret er en art som reproduserer raskt, slik at bestanden igjen kan øke, men dette vil trolig ta litt tid. I alle fall med dagens gaupebestand. Interessen for rådyrjakt er forholdsvis stor. Dette er også ofte jakta som utøves av nye jegere og har således en viktig funksjon. Det er nesten 100 jaktlag for rådyr det er alt ifra storvald til enkeltgrunneiere med tillatelse til å felle 1 rådyr. Kravet for kvotefri jakt på rådyr er 20 ganger minstearealet eller minst daa. Det er pr i dag ingen som benytter seg av denne ordningen. Vi bør ha som mål at også rådyr skal forvaltes over større områder enn i dag. Helst med bakgrunn i storvaldorganisering og at det utarbeides planer som viser uttak fordelt på antall, alder og kjønn. Vi har lite eller ingen andre data om rådyr enn antall felte dyr fordelt på alder og kjønn. Det oppleves imidlertid at rådyrstammen er kraftig redusert de siste år og at skogsområder som tidligere var gode rådyr habitat nå er tomme eller har kraftig redusert bestand. Rådyra opptrer nå hovedsakelig i kulturlandskapet og i nærhet av bebyggelse. Dette er selvsagt med på å vanskeliggjøre tradisjonell jaktutøvelse. 22. PLANFORUTSETNING FOR RÅDYRBESTANDEN I NOTODDEN. Det er som nevnt få data ang rådyrbestanden. Felte dyr, i tillegg til irregulær avgang, gir imidlertid et tydelig bilde av at stammen er redusert. Kommunen har her ikke samme mulighet som for elg og hjort til å samle inn data og foreta vurderinger av bestandsutviklingen. Vi ønsker allikevel å bidra til å bedre grunnlaget for en bedre forvaltning av rådyrstammen i kommunen. Vi ønsker at rådyrstammen ikke skal reduseres ytterligere, men at stammen igjen skal øke. Dagens minsteareal er på 750 daa, noe som ikke er for lavt. De siste år har kommunen brukt 50%-regelen og brukt daa pr fellingstillatelser. I tillegg har jegerne blitt anbefalt å vise måtehold og vurdere antall fellinger i sitt område. Dette er trolig den eneste måten vi kan forsøke å bygge opp en livskraftig rådyrstamme igjen over tid. Det vurderes å endre minstearealet for rådyr betydelig, men dette er ikke gjennomført enda. 17

18 23. MÅLSETNINGER FOR RÅDYRFORVALTNINGEN I NOTODDEN KOMMUNE Hovedmål: Rådyrstammen i Notodden skal ha en god kondisjon og skal være et attraktivt jaktobjekt uten at det forekommer beiteskader i inn- og utmark eller trafikkproblemer av betydning. Delmål: Tildele rådyr ut ifra samme mal som tidligere år. Oppfordre jegerne til å vurdere antallet det er tilrådelig å felle i sitt område Omfanget av påkjørte rådyr skal ikke økes utover dagens nivå. Omfanget av skader på innmark / hager skal ikke økes utover dagens nivå. 24. KOMMUNENS ANBEFALINGER FOR PLANPERIODEN I påvente av økt rådyrbestand bør eventuell felling vurderes i hvert område. Det bør også vurderes hvilken type dyr som eventuelt kan felles. Det kan være aktuelt å gjennomføre tiltak som foring på vinterstid eller beskatning av rev. 18