KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELG-, HJORT- OG RÅDYRFORVALTING I HJARTDAL

Transkript

1 KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELG-, HJORT- OG RÅDYRFORVALTING I HJARTDAL PLAN FOR PERIODEN Vedtatt av utval for plan- og utvikling i Hjartdal kommune den i sak 38/16.

2 Innhold: 1. FORORD 2. INNLEIING 3. OVERORDNA RAMMER FOR DEN LOKALE FORVALTINGA 4. BIOLOGISK MANGFALD, BEITEGRUNNLAG OG SKADAR PÅ SKOG OG INNMARK 5. ØKONOMI 6. VALDSTRUKTUR 7. KRAV TIL BESTANDSPLANEN 8. TILDELING AV FELLINGSLØYVE 9. AVVIK FRÅ GODKJENT BESTANDSPLAN 10. VESENTLEGE OG UFORUTSETTE ENDRINGAR I BESTANDEN 11. HJORTEVILT I OMRÅDE DER DET ER TIL HINDER, SKADE ELLER SJENANSE. 12. VILTPÅKJØRSLER 13. KOMMUNALT / INTERKOMMUNALT SAMARBEID ELG 14. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I HJARTDAL FOR ELG 15. PLANFORUTSETNING FOR ELGBESTANDEN I HJARTDAL 16. MÅLSETTINGAR FOR ELGFORVALTINGA I HJARTDAL HJORT 17. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I HJARTDAL FOR HJORT 18. PLANFORUTSETNING FOR HJORTEBESTANDEN I HJARTDAL 19. MÅLSETTINGAR FOR HJORTEFORVALTINGA I HJARTDAL 20. KOMMUNENS TILRÅDINGAR FOR PLANPERIODEN RÅDYR 21. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I HJARTDAL FOR RÅDYR 22. PLANFORUTSETNING FOR RÅDYRBESTANDEN I HJARTDAL 23. MÅLSETTINGAR FOR RÅDYRFORVALTINGA I HJARTDAL 24. KOMMUNENS TILRÅDINGAR FOR PLANPERIODEN 2

3 1. FORORD Kommunal målsetting for elg-, hjort- og rådyrforvalting i Hjartdal kommune er ein plan som storvalda og rettighetseigarane skal nytte både til utarbeiding av bestandsplanar, men også i samband med hjorteviltforvaltinga generelt. Planen er meint som eit heilskapleg dokument som tar for seg dei fleste momenta innanfor forvaltinga. Planen gir både tilrådingar og sett krav til bestandsplanane. Her blir det gitt opplysningar om korleis forvaltinga fungerer og om plikter til både storvalda, rettighetseigarane og det offentlege. Det er viktig å sjå forskjellen på dei anbefalingane som blir gitt og dei krav som blir sette. I denne planen er dei kommunale målsettingane omtala i fylgjande kapittel; kapittel 16 elgforvaltinga, kapittel 19 hjorteforvaltinga og kapittel 23 rådyrforvaltinga. Desse kapitla inneheld moment som storvalda må innarbeide og ta omsyn til i eigen bestandsplan. Tilrådingar gitt i planen er å sjå som tiltak som kommunen meiner vil gjere det enklare å oppnå måla, men ikkje som krav ovanfor storvalda og rettighetseigarane. Dette dokumentet er utarbeidd ved at administrasjonen har hatt to diskusjonsmøte med rettighetseigarane (representert ved 1 representant frå kvart storvald). Deretter er dokumentet sendt på høyring til berørte partar, for til slutt å bli vedtatt politisk i Hjartdal kommune. 2. INNLEIING Kommunal forvalting skal ta omsyn til viltet og viltets leveområde, slik at naturens produktivitet og artsrikdom blir teken vare på, jfr. Lov om viltet 1. Ved delegering av meir ansvar frå sentrale til lokale forvaltigsorgan, og endring av oppgåver for kommunal viltmyndighet, som går fram av gjeldande Forskrift om forvaltning av hjortevilt med kommentarer, M478, 2016, skal kommunane gjere vedtak om målsetting for forvalting av hjortevilt på lokalt nivå. Dette kan danne grunnlag for utarbeiding av bestandsplanar og oppfylgjing av desse. Forskrifta om forvalting av hjortevilt sett krav til målsettingar for forvalting av både elg, hjort og rådyr. 3. OVERORDNA RAMMER FOR DEN LOKALE FORVALTINGA. I forskrifta om forvalting av hjortevilt delegerer statlege myndighetar ansvar og arbeidsoppgåver ned til kommunane og rettighetseigarane, slik at desse får ei meir sentral rolle. I hjorteviltforskrifta er det eit uttalt mål frå statlege myndighetar at grunneigarane/jaktretteigarane nå skal ha ansvaret for den praktiske forvaltinga gjennom bestandsplanlegging og plan for årleg avskyting. Imidlertid må rettighetseigarane sine forvaltningsplanar bygge på, og ta omsyn til, offentlege målsettingar jfr. 15. Planane skal bygge på kommunens målsettingar og rammer, og bli utarbeidde av rettighetseigarane basert på frivillig grunnlag. Kommunens auka handlingsrom skal løyse dei lokale utfordringane og sikre dei verdiane som hjorteviltet representerer. Som eit viktig tiltak må kommunen gjere vedtak om målsettingar for den lokale hjorteviltforvaltinga, slik at dei rettighetseigarane som ynskjer å utarbeide bestandsplanar, kan bruke denne målsettinga i sitt arbeid med planutvikling. 3

4 Kommunale målsettingar blir vedtekne i utval for plan- og utvikling. Den enkelte bestandsplanen blir handsama som delegert sak av administrasjonen. Kommunen vil i samsvar med 18 i forskrift om forvaltning av hjortevilt kunne tildele fellingsløyve til vald utan godkjent bestandsplan (målretta avskyting). Kommunane har framleis eit stort ansvar for offentlege verdiar og problem knytt til hjorteviltforvaltinga, som; friluftsliv, biologisk mangfald, trafikkproblem, skadar i samband med anna næring og andre skadar eller ulemper. Kommunen har også ansvar knytt til grunneigar/jaktrettighetseigar sine rettar og eit overordna ansvar for regulering av størrelsen på dei ulike bestandane og skal blant anna godkjenne bestandsplanane. Ved utarbeiding av bestandsplanar er det ein føresetnad at kommunenes målsetting for viltforvaltinga er klart formulert, og inneheld klare retningslinjer for ein heilskapleg forvalting som tar omsyn til ulike andre offentlege og private interesser i lokalmiljøet, ulike typer næring som landbruk, skogbruk, friluftsliv og liknande. Når kommunen skal behandle framtidige framlagte bestandsplanar, er det viktig at overordna målsettingar er klart formulert, jfr. 3 i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Vidare må planen vere teknisk oversiktleg og innehalde mål som er konkrete og etterprøvbare, slik at kommunen, rettighetseigarane/grunneigarane og andre kan bruke planen som eit dokument i arbeidet med utarbeiding av bestandsplanar og anna arbeid som kjem inn under den heilskaplege elg-, hjorte- og rådyrforvaltinga i Hjartdal kommune. I 2015 vedtok Fylkestinget i Telemark Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Dette dokumentet er meint som ein rettleiar for kommunal og privat forvalting av nemnte viltartar i Telemark. Det er generelle formuleringar i dokumentet og lite heilt konkret. Dette med organisering er likevel sentralt. Her blir det gitt anbefalingar om at det bør bli arbeidd for etablering av einingar med 50x minsteareal for elg og hjort. Av konkrete moment blir det nemnt det at kalveproduksjonen (kalv pr ku) bør vere 0,6, og at ku pr okse bør vere 1,5. Det blir og sagt konkret av uttaket av store hjortebukkar bør bli avgrensa. 4. BIOLOGISK MANGFALD, BEITEGRUNNLAG OG SKADAR PÅ SKOG OG INNMARK Hjorteviltstamma i kommunen bør ligge på stabilt berekraftig nivå som gjer det mogleg med rekreasjon og næringsutvikling, innanfor rammene av det naturgrunnlaget gir. Det biologiske mangfaldet skal ikkje bli dårlegare på grunn av for stor viltbestand. Vidare skal bestanden vere berekraftig i forhold til bestandens kvalitet og i forhold til virksomhetar i andre samfunnssektorar. Beitetrykket skal tilpassast slik at heilårsbeite er mest mogleg optimalt for bestanden. 4

5 Kommunen ynskjer framleis å gjennomføre beitetakseringar og på denne måten halde seg orientert om beiteutviklinga i skogen. Elg-, hjorte- og rådyrstamma skal forvaltast slik at det i størst mogleg grad blir tatt omsyn til andre viltartar, biologisk mangfald og friluftsliv. Det skal leggast vekt på å halde beiteskadar på skog og avlingar på akseptabelt nivå. Det skal fortsatt vere mogleg å produsere skog av god kvalitet i kommunen. Kommunen skal i størst mogleg grad ta omsyn til viktige trekkruter og viktige leveområde i kommunal planlegging. 5. ØKONOMI Ei god forvalting av hjorteviltstamma kan gi ein samfunnsøkonomisk gevinst. I tillegg vil god forvalting kunne redusere skadar på skog og innmark og skadar som fylgje av viltpåkjørslar. Føremålet med det kommunale viltfondet er å skape økonomisk grunnlag for å fremme viltforvaltinga i kommunen. Det er årlege fellingsavgifter og sal av fallvilt som går til inntekt for viltfondet. Viltfondet kan brukast til: Tiltak for å fremme viltforvalting, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. gjennom samarbeid i regi av organisasjonar, enkeltpersonar eller kommunen sjølv. Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og handtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. Tiltak for å førebygge skadar på landbruksnæring utført av hjortevilt. Fondet kan ikkje brukast til: Kommunal administrasjon av viltforvaltinga (faste utgifter til lønn, møtegodtgjersler, reiser mv.). Å erstatte skadar gjort av vilt. Skotpremiar. 6. VALDSTRUKTUR Hjartdal kommune er stor i flatevidd. Totalt areal i kommunen er ca daa. Nedre Hjartdøla ligg på ca 45 moh, mens den høgste toppen på Gaustaråen er meter. All forvalting av elg har dei siste åra vore forvalta gjennom 6 storvald med godkjente bestandsplanar, i tillegg til to jaktvald med direkte tildeling. Det er pr i dag 30 jaktfelt for elg og hjort. Totalt teljande areal er omlag daa. Forvaltniga av rådyr foregår via ca 15 vald. Dette talet kan endre seg noko ut frå minsteareal og samanslåingar. 5

6 Minstearealet for elg har tidlegare variert innan kommunen. I 2001 blei det utarbeidd ny forskrift der minstearealet for elg er sett til daa, for hjort er det daa og for rådyr er det 500 daa. Kommunen kan justere minstearealet opp og ned med inntil 50 %, men dette kan berre bli gjort for ein avgrensa periode og for enkelte lokale område. Forvaltinga i Hjartdal kommune bør også i framtida basere seg på bestandsplanar (jfr. 16 i forskrift om forvaltning av hjortevilt). Bestandsplanområdet / storvaldet er eit område der det skal drivast lik forvalting, og det må samarbeidast tett for å oppnå målsettingane. Hovudføremålet med bestandsplanar er å forvalte viltstamma gjennom målretta bestandsforvalting i eit område. Det blir sett som nødvendig at planen, arealmessig, er så stor at ein vesentleg del av bestanden til ei kvar tid er innanfor eige område. Bestandsområder bør omfatte: Kalvingsområde Sommarbeiteområde Paringsområde Vinterbeiteområde Med bakgrunn i forskrifter om jakttid for elg og hjort frå og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 er jakttida for elg fastsett til perioden frå 25. september til og med 30. november, mens hjortejakta er fastsett til perioden frå 1. september til og med 23. desember. Det er i same forskrift gitt mynde til Fylkeskommunen å utvide jakttida for elg og hjort til 31. januar der trekkelg eller trekkhjort fører til vesentlege beiteskadar. Fylkeskommunen handsamar søknad om utviding av jakttida frå kommunen. For rådyr er jakttida frå 25. september til og med 23. desember. I tillegg kjem bukkejakt i perioden frå 10. august til og med 24. september. Med bakgrunn i lang jakttid, og med dei mogleghetane som er for ytterlegare utviding, melder behovet seg for samjakt. Storvalda bør innarbeide i sine planar korleis samjakt skal gjennomførast. Reglar for samjakt vil vere med i vurderingane ved ein eventuell søknad om utvida jakttid for elg og hjort. 7. KRAV TIL BESTANDSPLANEN Søknaden om godkjenning av bestandsplanen skal innehalde fylgjande: Kommunens målsettingar Målsettingar for bestandsutviklinga. Plan for årleg avskyting i tal på dyr, fordela på alder og kjønn. Storvald og bestandsplanområde må ta ansvaret for å forvalte bestanden på fagleg forsvarleg måte, og innarbeide dette i sine planar. 6

7 Planens målsetting skal samsvare med Hjartdal kommune si overordna målsetting for å bli godkjent. Kommunen skal sjå etter at planens målsetting og den planlagte avskytninga samsvarar med det kommunen har vedtatt. Ein bestandsplan skal godkjennast for ein fastsett periode. I Hjartdal har nå alle bestandsplanar lik periode. Dette forenklar ein del arbeid for både administrasjonen og storvalda, samt at det vil gjere det lettare å samordne felles tiltak i høve forvaltinga. Vi kan også lettare legge felles informasjon frå ulike undersøkingar til grunn for planane. I fylgje forskrifta kan planperiodane vere frå 3-5 år. Hjartdal kommune tilrår ein planperiode på 3 år. 8. TILDELING AV FELLINGSLØYVE Godkjente bestandsplanar får tildela eit samla fellingsløyve med valfrie dyr for heile planperioden. Bestandsplanen skal tydeleg vise årleg avskyting fordela på tal, alder og kjønn, minimum fordela i 3 grupper; Gruppe 1) kalv, Gruppe 2) hanndyr eldre enn kalv, gruppe 3) hodyr eldre enn kalv. Det kan vere aktuelt å dele fellingsløyvet opp i fleire grupper, sjå kapittel 16. Det er ikkje høve til å gjere vesentlege endringar utan godkjenning frå kommunen. Sjå kapittel 9 om Avvik frå godkjent bestandsplan. Område som ikkje blir forvalta gjennom bestandsplan, får kvote tildela frå kommunen, jf 18 i forskrift om forvaltning av hjortevilt. 9. AVVIK FRÅ GODKJENT BESTANDSPLAN Ved vesentlege avvik frå godkjent bestandsplan kan kommunen trekke tilbake godkjenninga og tildele nytt fellingsløyve, jfr. 16 i forskrift om forvaltning av hjortevilt, slik at føresetnaden og intensjonane i planen blir oppfylt. Ved vurdering av kva som er vesentlege avvik, skal fylgjande leggast til grunn; a) Dersom det på eit gitt tidspunkt i planperioden ikkje er mogleg å oppfylle kriteria i planen, vil det bli rekna som eit avvik. b) Dersom årleg fellingsprosent ligg under 70 %, skal avskytingsplanen bli tatt opp til revidering av grunneigarar/jaktsrettseigarar og bli behandla av kommunen. c) Ved avvik i planlagt uttak, målt både mot tal, kjønnsfordeling og aldersfordeling, utover ca 10 %. d) Det vil vere mogleg å overføre inntil 10 % av årleg kvote til neste år, men ved planperiodens slutt fell unytta kvote bort. Overskriding av kvota ved planperiodens slutt vil bli sett på som feilskyting og behandla i samsvar med viltlova 52, dyret/-a blir inndrege til fordel for kommunens viltfond. Det blir aldri rekna som avvik dersom det blir skote yngre dyr enn det som er vedtatt i bestandsplanen og plan for årleg avskyting. Storvald / vald som ikkje oppfyller kommunale målsettingar i uttaket, og som systematisk oppnår skeivt uttak mellom tildelte og felte dyr, for eksempel utnyttar kalvekvotene for lite, 7

8 vil få auka kalvekvoter ved den vidare tildelinga. Det skal takast løpande omsyn til tidlegare års avskytingar. Alle felte dyr skal belastast tildelt kvote med mindre slaktet er kontrollert og vurdert som ueigna som mat. Det er i slike tilfelle viktig å kunne vise fram dei nødvendige vitale organ ved førespurnad. Denne vurderinga kan berre gjerast av veterinær eller av den som kommunen måtte bestemme. Sjå årleg informasjonsskriv frå kommunen i forkant av jaktstart. Forvaltningsområda blir oppfordra til sjølv å disponere eit visst tal fellingsløyve som skal brukast til dyr som storvaldet ynskjer å premiere jaktfelta for å ta ut. Eksempel på slike dyr kan vere kalv under eit visst tal kg. 10. VESENTLEGE OG UFORUTSETTE ENDRINGAR I BESTANDEN Ved vesentlege og uforutsette endringar av bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen vedta å trekke godkjenninga av bestandsplanen tilbake. Storvaldet må da enten fremme ny bestandsplan for politisk godkjenning eller få tildela nytt fellingsløyve, jfr. 18 i forskrift om forvaltning av hjortevilt. 11. HJORTEVILT I OMRÅDE DER DET ER TIL HINDER, SKADE ELLER SJENANSE. I vintersesongen kan klimatiske tilhøve føre til at vilt kan trekke ned i lågareliggande område. Snømengdene og næringssøk er ofte to viktige faktorar for slike trekk. Vilt som trekker ned i boligområde er generelt ikke ynskeleg. I dei tilfelle der spesielle dyr viser uynskt åtferd, vil kommunen raskt vurdere dyrets vidare skjebne. Vilt som ikkje lar seg jage, eller har ei aggressiv åtferd, og som kjem tilbake gjentatte gongar, vil bli avliva og selt til inntekt for kommunens viltfond. Det same gjeld vilt som gjer vesentleg skade på jordbruksareal. Uttak av slike dyr skal likevel i hovudprinsippet skje innanfor jakttidsbestemmelsane, og av det/dei jaktlag/jegrar som har jaktrettane i området. I slike tilfelle blir uttaket belasta av den alt tildela kvoten. Storvalda bør i sin plan ta omsyn til slike område eller individ. I slike tilfelle bør det settast inn ekstraordinære tiltak for å løyse problema. 12. VILTPÅKJØRSLAR Kommunen har målsetting om å hjelpe til slik at viltpåkjørslar blir redusert. Ved sida av at bestandsstorleiken skal haldast på akseptabelt nivå, kan kommunen bidra ved f.eks å vere pådrivar for kantrydding, skilting og andre tiltak. Grunneigarar/rettighetseigarar og andre blir oppfordra til å fremme tiltak som hindrar at dyr held seg i nærheten av vegar, kryssingspunkt og bustadfelt. 8

9 13. KOMMUNALT / INTERKOMMUNALT SAMARBEID Den enkelte kommune har ubetinga ansvar for utviklinga i eigen kommune, men det bør arbeidast for likhet i vurdering av målsetting, og ved utøving av jakta. Hjartdal kommune har utveksla erfaringar med Tinn og Notodden kommunar i ei årrekke. Det vil også bli vurdert å samarbeide med andre kommunar som grensar til Hjartdal, dersom dette skulle vere føremålstenleg. Forvalting av elg i Hjartdal kommune 14. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I HJARTDAL Vi må tilbake nesten 30 år for å finne lågare tetthet av elg i Hjartdal enn i 2015, målt mot sett elg pr jegerdagsverk (jdv). Toppåra 1998 / 1999 blei det sett 0,55 elg pr jdv, mens i 2015 blei det sett 0,30 elg pr jdv. Reduksjonen er planlagt og har vore vurdert som nødvendig i forhold til beiteskadar, fòrtilgang og produktivitet. Beitetaksering våren 2015: Beitetakseringa utført av Faun Naturforvaltning AS (Faun) våren 2015 viser nå at det fortsatt er hardt beita på ROS-artane, men at både furu og bjørk er veldig lite nytta. Her er det sjølvsagt lokale skildnader, i enkelte område der det har samla seg ein del elg om vinteren, kan det fortsatt vere mindre konsentrerte område med beiteskadar på furu. Aldersanalyse høsten 2015: Aldersanalyse og bestandsvurdering utført av Faun Naturforvaltning AS (Faun) hausten 2015 viser at bestanden er redusert i forrige periode. Faun konkluderer med at elgstamma bør haldast på dagens nivå, dvs 0,3 elg sett pr jegerdagsverk (jdv). For å halde stamma stabil anbefalar Faun auka avskyting i forhold til felt elg i Faun er tydelege på at dei ikkje anbefalar at bestanden aukar. Elgstamma er på kommunenivå som nemnt, heilt klart redusert. Teoretisk sett er det i framtida mogleg å ha ein større elgbestand i Hjartdal kommune. Om ein skal forsøke å auke elgtettheten i denne planperioden, er ei vurdering, men ytterlegare reduksjon på kommunenivå syntes å vere unødvendig. For å kunne fylgje elgstammas utvikling må kommunen, i samarbeid med rettighetseigarane, halde fram å taksere beitet i framtida og gjennomføre dei nødvendige bestandsanalyser som gjer at vi får best mogleg oversyn over elgstammas oppbygging og størrelse. Kommunens mål er at det skal gjennomførast beitetaksering sommaren før ny planperiode for storvalda. Resultatet skal kunne gi svar på om elgstamma i Hjartdal er i balanse med beitegrunnlaget, og i så måte vil resultatet vere viktig når ny bestandsplan skal lagast. 9

10 Det same gjeld aldersanalyse og bestandsestimering, dette vil bli vurdert gjennomført den siste hausten i planperioden. Den viktigaste informasjonskjelda vi har innanfor elgforvaltinga er Sett elg- skjema. Det er derfor veldig viktig at dette skjemaet blir ført rett. Viss alle fører skjemaet i tråd med instruksen, vil vi også ha mogleghet til å sammenlikne område mot kvarandre. Vi vil også kunne oppdage endringar i bestanden raskare om skjemaet er riktig. Reglane for korleis dette blir ført, står på sett elg- skjemaet. Det kanskje viktigaste er å hugse på at viss same elgen blir sett flere gonger (med sikkerhet) same dag, blir det ført som berre ein observasjon. Sjølv om same elgen blir sett fleire dagar under jakta, skal den førast opp som ein observasjon kvar dag elgen blir sett. Det er også viktig at det einast er sette dyr som skal førast opp, altså skal det ikkje registrerast elg om ein ser spor, høyrer lydar, eller dersom hunden bjeffar med mindre ein ser elgen. Stålos med elghund i sporsnø skal ikkje registrerast med mindre ein ser elgen. Sjølvsagt må ein av og til registrere ukjent elg, men det er i dei tilfella ein ser elgen utan å kunne alders- og kjønnsbestemme den. 15. PLANFØRESETNAD FOR ELGBESTANDEN I HJARTDAL Sett elg representerer det viktigste faglege fundamentet for forvaltinga av elgstamma. I tillegg vil fylgjande kriterie vere avgjerande for tiltak og jaktuttak; fellingsstatistikker, tellingar, irregulær avgang og beiteskadesituasjon. Kommunen skal fortsatt arbeide for å betre statistikkgrunnlaget, og gjennom dette hjelpe til med betre forvalting av elgstamma. Det bør i samband med utarbeiding av nye bestandsplanar bli gjennomført både aldersanalyse av felt elg og beitetaksering. I perioden var målet å halde bestanden stabil. Det er betydeleg vanskelegare å forvalte ei elgstamme som skal einast justerast, haldast stabil eller byggast forsiktig opp att. Det er i slike situasjonar viktigare enn nokon gong at dei rette dyra blir tekne ut, og at dei rette dyra blir igjen i skogen. Vi må rekne med at jakta ikkje går så lett som før. Jaktlaga må bruke meir tid på å gjere dei rette tinga. Elgstamma i Hjartdal er, sett under eitt, betydeleg mindre enn tidlegare, dette må vere bakgrunnen for bestandsplanane. Ei lita elgstamme er meir sårbar for feilskyting enn ei elgstamme som er stor. Det er derfor viktig at vi klarar å ta ut dei dyra vi har planlagt. Det er også veldig viktig at vi brukar all tilgjengeleg informasjon for å utforme bestandsplanane. Avskytingsreglar som tidlegare er bruka, vil kanskje ikkje vere rette nå. VURDERING AV MÅLOPPNÅINGA FOR PERIODEN Planperioden er over, og under blir delmåla vurdert mot oppnådd resultat. 10

11 Delmål: Sikre gjennomsnitts slaktevekter på 65 kg for kalv og 135 kg for 1,5 åringar. Statistikken viser at slaktevekter for kalv har auka frå 60 kg til 64 kg. Tilsvarande har slaktevekter for ungdyr variert mellom 130 kg og 132 kg. For 2015 er slaktevekter for kalv på 64 kg og ungdyr på 130 kg. Det må leggast til grunn at det er få dyr som dannar gjennomsnittet, og at statistikken derfor blir noko usikker. Administrasjonen ser ikke målet som oppnådd. Mål for uttaket er min 55 % kalv og 1,5 års dyr, maks 20 % eldre ku og maks 25 % eldre okse. Av kalv / ungdyr-kvoten skal minst 30 % vere kalv (dvs 16,5 %). Uttaket for perioden hadde fylgjande fordeling (variasjonar mellom storvalda i parentes); Kalv / ungdyr (53 57) Snitt 55 % Kalv (16 24) Snitt 20 % Eldre ku (20 27) Snitt 22 % Eldre okse (21 23) Snitt 22 % Det må nemnast at planar godkjent for det enkelte storvald ikkje nødvendigvis stemmer med desse måla. Oppsummert kan vi sei at for kommunen under eitt er fordeling av uttaket i tråd med kommunale mål. Administrasjonen reknar målet som nådd. Mål om at lågproduktive dyr bør stimulerast. Dette målet er mykje vanskeleg å vurdere kor vidt er nådd eller ikkje. Det er vanskeleg å definere eit lågproduktivt dyr. Er det vekt, talet på takkar eller om kua har kalv som blir lagt til grunn? Gjennomsnittsvekter på felte kviger og kyr varierer noko dei siste åra, 2015 hadde dei høgste snittvekter for både kviger og kyr i perioden. Ut ifrå dette kan ein trekke to alternative slutningar; enten så har snittvektene auka på dyra i bestanden, eller så har ein ikkje fått til å felle dei minste dyra i bestanden. Administrasjonen er usikker på om målet er nådd. Oppsummering av delmål og måloppnåing i planperioden Planen og måla for perioden var at elgstamma skulle stabiliserast. Dette, saman med at lågproduktive dyr skulle sparast, meinte kommunen ville føre til ein bestand med store produktive dyr som ville kome tidleg i brunst, bli para tidleg og føde store kalvar. Faun skreiv i aldersanalysa etter jakta i 2012 at elgstamma burde haldast stabil, eventuelt reduserast noko i enkelte område, for at produktivitet og slaktevekter skulle kunne haldast oppe. Målt mot tal sett elg pr jdv kan vi konkludere med at elgstamma er redusert i perioden på kommunenivå. Slik sett er dette i tråd med anbefalingane frå Faun. Til tross for dette er det inga målbar utvikling på kalveproduksjonen. Snittvekter på kalv har imidlertid auka, mens vekter for ungdyr er stabile. 11

12 Beitetrykket på alle arter er redusert. ROS-artane er fortsatt kraftig beita, til tross for at det er redusert sidan siste taksering. Men det generelle beitetrykket på furu og bjørk er nå akseptabelt. Beitepotensialet har auka i kommunen. Dette blir vurdert som bra, i ein elles negativ bølgedal innanfor viltforvaltinga med låge vekter og låg produksjon. Det blir presisert at det er interne forskjellar. 16. MÅLSETTINGAR FOR ELGFORVALTINGA I HJARTDAL KOMMUNE Hovudmål: Elgstamma i Hjartdal skal ha god kondisjon og skal utnytte beiteresurssene optimalt utan at det blir beiteskadar i inn- og utmark eller trafikkproblem av noko omfang. Delmål: Sett elg pr jdv skal ligge på 0,3. Auke kalveproduksjonen til 0,7 kalv pr ku. Sikre at ku/okse- forholdet ikkje overstig 2,0. Beitegraden for furu skal ikkje overstige 20 % og for ROS-artane maks 50 %. Auke gjennomsnittsvektene på kalv og ungdyr til 65 kg og 135 kg. Korleis nå delmåla? Delmål: Sett elg pr jdv skal ligge på 0,3. Her må vi justere avskytinga etter elgstamma og statistikken frå Sett elg. Blir det sett for mange elg, så må avskytinga aukast og motsett. Auke kalveproduksjonen til 0,7 kalv pr ku. Her er det fleire ting som må gjerast, truleg vil det vere nødvendig å satse på den meir produktive delen av kyrne. Det vil sei at gjennomsnittsalderen og vekta på kyrne vil måtte aukast. Det har i mange år vore fokus på storoksen i elgstamma og dens tyding for brunst og bedekking. Altså må vi spare på store, produktive dyr av begge kjønn for å nå målet. Likevel vil auka kalv pr ku vere eit resultat av mål som; tidleg brunst, store kyr, betre beite osv. Sikre at ku/okse- forholdet ikkje overstig 2,0. Målet kan ein nå ved at ein styrer kjønnsfordelinga i uttaket. Endringar i uttak av ku og okse i uttaket vil føre til endra ku / okse-forholdet i det enkelte storvald. Eventuelle justeringar bør gjerast blant ungdyr, slik at det ikkje blir felt av den produktive delen av stamma for å endre kjønnsforholdet. 12

13 Beitegraden for furu skal ikkje overstige 20 % og for ROS-artane maks 50 %. Ved å tilpasse elgstammas størrelse til beiteressursene i kommunen vil dette målet bli nådd. Slik situasjonen er i dag, vil det truleg vere rett å halde bestanden på dagens nivå i komande planperiode på kommunenivå. Auke vektene på kalv og ungdyr til 65 kg og 135 kg. Auka vekter vil vere ei fylgje av tidleg bedekking av store kyr. Mange store oksar gjer denne jobben betre enn få små. Altså må det sparast på store dyr av begge kjønn (sjå punktet om større kalveproduksjon over). Tilgangen av kvalitetsbeite vil også ha tyding for dette målet. Kommentar til kommunens mål Hovudmålet om framleis lite beiteskadar og ei meir produktiv elgstamme med gode slaktevekter er ikkje endra frå forrige periode, imidlertid er det brukt litt andre parametre som skal vere enklare å måle. Bakgrunnen for måla er at vi tross alt har lagt ned ein del arbeid i å snu den negative trenden, og sjølv om fleire av måla ikkje blei nådd forrige periode, ser vi klart betringar. Dette gjeld særleg beitesituasjonen. Tilgangen til kvalitetsbeite er nykkelen til ein god bestand, dette saman med å spare store, produktive dyr av begge kjønn, vil gi ei livskraftig og god elgstamme. Faun s klare tilråding er at elgtettheten bør stabiliserast på 0,3 sett elg pr jdv, helst noko mindre. Hjartdal kommune har aldri forsøkt / ynskt å redusere elgtettheten så mykje, men sett elg pr jdv blei 0,3 i Faun er veldig tydelege på at tettheten MÅ haldast låg viss vi skal ha nokon mogleghet for å nå målet om betring i produktiviteten og vektauke. Det kan sjå ut som om at beiteressursene i kommunen har reagert positivt på dagens reduserte stamme, men framleis er det hardt beita på ROS-artane. Som eit utgangspunkt for å måle elgstamma vil vi bruke sett elg pr jegerdagsverk som ein indikator. Administrasjonen tar som utgangspunkt at viss vi ligg på 0,3 sett elg pr jdv i ein periode, så vil truleg beiteplantene halde fram å auke produksjonen av tilgjengelege beiteskot og føre til større vekter og auka kalveproduksjon. For å forsøke å betre produktivitet og vektauke blir det gjort framlegg om at bestanden blir halden stabil. I praksis er det bare to storvald som ser meir elg enn målet på 0,3 elg pr jdv. Dette er Tuddal og Lonar / Skårdal. Desse to storvalda bør justere stamma noko ned, mens resten av kommunen må forsøke å justere stamma opp litt. Ein nemner at storvaldet Hjartdal Nord har lågast bestand med 0,21 sett elg pr jdv i

14 Det er eit ynske at alle storvald skal forvaltast etter ein mest mogleg lik plan. Ein bør unngå at eitt storvald for eksempel sparer oksar, mens på andre sida av bekken blir den same oksen felt. Vi vil derfor arbeide for mest moglg like avskytingsreglar. Forskjellane internt i kommunen vil derfor fyrst og fremst vere tal daa pr elg. På kommunenivå trur vi at det vil vere rett med eit uttak på ca 100 elg (det same som blei felt i 2015). Viss vi reknar 80 % felling, vil tildela kvote vere ca 125 elg. Dette er tilnærma likt siste året. Men med bakgrunn i endringar av avskytingsreglar vil kvart enkelt storvald vere nøydd til å vurdere valdets kvote. Ein kvote på 125 elg gir ca daa pr fellingsløyve. Fylgjande moment vil vere ein føresetnad for at planen skal kunne godkjennast: Det skal ikkje forvaltast etter vektgrense- prinsippet Storvaldets mål om bestandsutviklinga skal koma tydeleg fram av planen Fordeling av skotne dyr skal gjerast på denne måten: o Deling i minst 3 hovudgrupper; Gruppe 1 Kalv. Gruppe 2 Hanndyr eldre enn kalv. Gruppe 3 Hodyr eldre enn kalv Det skal fellast minst 60 % unge dyr (kalv og 1,5 åringar) Ku pr okse skal ikkje overstige 2,0 Bakgrunnsareal skal vere daa pr fellingsløyve Fylgjande moment vil vere ei tilråding for storvalda i Hjartdal. Det blir også lagt til grunn at anbefalingane er diskutert i arbeidsgruppa sett saman av alle storvalda og kommunen. Oksar med meir enn 4 takkar skal sparast fram til 10. oktober Fordelinga av skotne dyr blir gjort i 5 grupper; kalv, ungdyr hannkjønn, ungdyr hokjønn, eldre hannkjønn og eldre hokjønn Felt kalv skal utgjere minst 25 % av felte dyr. Delen ungdyr i uttaket skal vere minst 35 %, i utgangspunktet fordela likt på kjønn. I denne forbindelsen bør det bli ei form for kontrollordning for å sikre at det ikkje blir felt eldre dyr i denne gruppa. Delen dyr 2,5 år og eldre skal vere 40 %, fordela likt på kjønn Delen hanndyr i uttaket bør vere 50 %, men kan variere mellom 40 % og 60 % for å halde kravet om ku pr okse. Planens delmål bygger på eit prinsipp om å skyte tvers igjennom stamma, i tillegg skal det arbeidast for at dei minste dyra i alle aldersgrupper blir prioriterte ved felling. Forvalting av hjort i Hjartdal kommune 14

15 17. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I HJARTDAL. Slik ein opplever hjorten i Hjartdal, synest den å ha bestandsmessing klumpingstendens. Med det meinest det at hjorten kan ha svært høg tetthet lokalt for så nærmast å vere totalt borte i tilgrensande område. Mogleg dette har som grunn gjennomsnittleg låg bestandstetthet over større areal, og at brunstaktiviteten til dyra klumpar individa saman. Generelt er det i dag for lite dokumentert kunnskap om hjortens habitat, bevegelsar og trekkmønster i Hjartdal. Sett hjort - registreringar og utarbeiding av parameter har også vore tilfeldig. Det blir derfor svært viktig at sett hjort - skjemaet blir ført rett. Endringar i bestanden vil da bli oppdaga raskare, og det gjev mogleghetar til å sammenlikne område mot kvarandre. Det blir visa også i denne forbindelse til merkingsprosjektet Sørhjort, og dei foreløpige konklusjonar som kan trekkast der. Det er under beitetakseringa våren 2015 ikkje registrert beiteskadar på gran, det har blitt rapportert om noko skadar på lagra surfòr (rundballar) i kommunen. I 2015 blei det sett 132 hjort, mot 131 i Det blei felt 26 hjort, noko som er ein auke på 7 frå I toppåret 2010 blei det sett heile 269 hjort og felt 37. Hjorten har utan tvil verdi for Hjartdal kommune. Tidlegare har vi hatt forholdsvis frie tøyler når det gjeld avskyting, men det er nok på tide å sette krav til avskyting også her. 18. PLANFØRESETNAD FOR HJORTEBESTANDEN I HJARTDAL. Sett hjort vil etter kvart representere det viktigaste faglege fundamentet for forvaltinga av hjortestamma. I tillegg vil fylgjandende kriterie vere avgjerande for tiltak og jaktuttak; fellingsstatistikkar, irregulær avgang og eventuell beiteskadesituasjon. Kommunen skal framleis arbeide for å betre statistikkgrunnlaget, og gjennom dette hjelpe til å betre forvalting av hjortestamma. For planperioden skal alle jegerar / jaktlag føre dagleg sett hjort -skjema på lik linje som det blir gjort for elg. Ein føreset å oppretthalde bestandstettheten av hjort ut ifrå nivået ein har i dag. Utfordringa blir å få til ein strategi som fører til at hjortestamma ikkje blir redusert. Det tyder at uttaket av dyr må regulerast i forhold til produktiviteten. Hjorten tolar truleg noko større skeivhet i struktur enn elgen. Dersom ein har god gjennomsnittsalder (4 til 6 år) på bukkesegmentet, er det truleg uproblematisk med hind / bukk-forhold 2-3:1. Som for elg er det også for hjort svært viktig med ein viss del eldre hanndyr. Fellingsstatistikken viser at det blei felt 30 % eldre bukk i forrige periode. Dette blir vurdert som høgt, og det har som føresetnad at bestandsplanområdet sett i verk tiltak for å sikre eit uttak som er meir i tråd med tilrådingar. 19. MÅLSETTINGAR FOR HJORTEFORVALTINGA I HJARTDAL KOMMUNE Hovudmål: 15

16 Hjortestamma i Hjartdal skal ha god kondisjon og skal utnytte beiteressursene optimalt utan at det blir beiteskadar i inn- og utmark eller trafikkproblem av betydning. Delmål: Sikre at hind/bukke- forholdet er på ca 2-3:1.. Sikre stor nok del av store bukkar i vinterstamma. Omfanget av skadar på skog skal ikkje auke utover dagens nivå. Omfanget av skadar på innmark skal ikkje auke utover dagens nivå. 20. KOMMUNENS TILRÅDINGAR FOR PLANPERIODEN Medan ein ventar på at det skal settast i gang registreringar og innsamling av kunnskap om bestanden, bør det gjennomførast ein føre-var strategi. Uttak av dei yngste aldersklassene held rekrutteringa til bestanden under kontroll. Dette vil sikre ein jamn bestand med god produksjon og høg forutsigbarhet. Den vil vere robust mot skeivhetar i enkelte års uttak, slik at ein unngår ukontrollert vekst eller reduksjon. Ingen av dagens storvald i Hjartdal har areal nok til å forvalte etter bestandsplan. Det vil sei at kommunen må tildele kvote direkte jf 18 i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Forvalting av rådyr i Hjartdal kommune 16

17 21. MÅLSETTING FOR BESTANDSUTVIKLING I HJARTDAL. I Hjartdal har rådyrbestanden vist reduksjon over tid. Det er fleire årsaker til dette, men truleg må gaupebestanden ta mesteparten av skulda. Rådyret er ein art som reproduserer raskt, slik at bestanden igjen kan auke, men dette vil truleg ta litt tid, til tross for redusert gaupebestand. Interessa for rådyrjakt er forholdsvis lita i kommunen. Kravet for kvotefri jakt på rådyr er 20 gonger minstearealet eller minst daa. Det er pr i dag ingen som nyttar seg av denne ordninga. Vi bør ha som mål at også rådyr skal forvaltast over større område enn i dag, helst med bakgrunn i storvaldorganisering, og at det det blir utarbeidd planar som viser uttak fordela på tal, alder og kjønn. Vi har lite eller ingen andre data om rådyr enn talet på felte dyr fordelt på alder og kjønn. Det synest imidlertid som om at rådyrstamma er lita og redusert dei siste åra. Rådyra held seg nå hovudsakeleg i kulturlandskapet og i nærhet av busetting. Dette er sjølvsagt med på å gjera tradisjonell jakt vanskeleg. 22. PLANFØRESETNAD FOR RÅDYRBESTANDEN I HJARTDAL. Det er som nemnt få data for rådyrbestanden. Felte dyr, i tillegg til irregulær avgang, gir imidlertid eit tydeleg bilde av at stamma er lita. Kommunen har her ikkje same mogleghet som for elg og hjort til å samle inn data og foreta vurderinger av bestandsutviklinga. Vi ynskjer likevel å bidra til å betre grunnlaget for betre forvalting av rådyrstamma i kommunen. Vi ynskjer at rådyrstammen ikkje skal bli redusert ytterligare, men at stamma på ny skal auke. Dagens minsteareal er på 500 daa, noko som heilt klart er for lågt. Dei siste åra har kommunen brukt 50%-regelen ein del ved utsending av fellingsløyve. I tillegg har jegrane blitt tilrådd å vise måtehald og vurdere talet på fellingar i sitt område. Dette er tuleg den eineste måten vi kan forsøke å bygge opp att ei livskraftig rådyrstamme over tid. 23. MÅLSETTINGAR FOR RÅDYRFORVALTINGA I HJARTDAL KOMMUNE Hovudmål: 17

18 Rådyrstamma i Hjartdal skal ha god kondisjon og skal vere eit attraktivt jaktobjekt utan at det blir beiteskadar i inn- og utmark eller trafikkproblem av noko omfang. Delmål: Tildele rådyr ut ifrå same mal som tidlegare år. Oppmode jegrane til å vurdere talet på rådyr det er tilrådeleg å felle i området sitt. Omfanget av påkjørte rådyr skal ikkje auke utover dagens nivå. Omfanget av skadar på innmark / hager skal ikkje auke utover dagens nivå. 24. KOMMUNENS TILRÅDINGAR FOR PLANPERIODEN I venting på auka rådyrbestand bør eventuell felling vurderast i kvart område. Det bør også vurderast kva type dyr som eventuelt kan fellast. Det kan vere aktuelt å gjennomføre tiltak som foring på vinterstid eller uttak av rev. 18