Undersøkelse av sjørøyevassdrag Berlevåg kommune Finnmark

Undersøkelse av sjørøyevassdrag Berlevåg kommune Finnmark Kart: Google map. "

"##$%&#"#'((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((() $%&%'()&*%+$,-%.../ *+,-,.%/0**&-0'"1%-$%/2'34556#%((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((7 1%*3-"/%$*%0//0**&-0'%#%((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((8 $)01)&2%+0)+$)&3($%1'...4,01&)&50673&2)+$..."8 97,&'$5:0)+$%;01<3&&%+=:05..."> 013&2%+0)+$%;013&)+$%59)&+)$?(:3@@<')..."/ 509%-"0$%-4'5%94&%-(((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((:8 6#&%-*,3%$*%#%"&%;"-%/0**&-0'%#%(((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((<: $)01)&2%+0)+$)&3(A$%1'...#",01&)&50673&2)+$...#> 01<3&&%+=:05B97,&'$5:0)+$%...#C 013&)+$%...#/ -%*6$909%-4'&"*36*+4#;4-/0**&-0'%#%(((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((<7 /%*9%-&0$*=%$/%-4'=/09#(((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((<7 &)0<+1%1)&...#D 250:<073'...#E,*9-%-"*;+4-&%$/((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((<8 &)0<+1%1)&...#4 250:<073'...>8 *964--0$>3*"?1+,-#/"3*%$/0((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((): &)0<+1%1)&...>" 250:<073'...>" *94-%$/0(((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((()< &)0<+1%1)&...># 250:<073'...>/ *94-%$/0@*%994';4-90$9;-0$430$9A4$&((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((()B *$3&013&$%&9)01%'2)'FG...>E @3+39-((5'(3(')21<&...>4 $%''$)&:)15+,:$5:2%+0)+$...C" H2%@@)'H...C> &3$650:)1...CC +322)6%'(01)')...C/ 97663(013&)+$%...CI MEDIA(((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((CB *$69#"#'(((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((C8 9033((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((D< -%;%-0#*%-(((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((((D) #

"##$%&#'#( "Salvelinus alpinus" er det velklingende navnet på sjørøya som engang var tallrik i de fleste vassdrag i nord. I deler av Finnmark var den ofte hoved bestand i flere vassdrag. En spennende sportsfisk som har gledet mange som svinger stang og snøre i nord under polarhimmelen. Dessverre har nedgangen i mange av bestandene vært massiv de senere år. Kraftige reguleringer og fredning har vært nødvendig i flere vassdrag. I Berlevåg kommune helt i nordvest på Varangerhalvøya finnes flere vassdrag med sjørøye eller Blink som det sies her. Røya var engang utrolig tallrik, og gamle beretninger forteller om solide bestander som gikk opp i en rekke elver og mindre bekker langs den forrevne kyststripen her. Blinken var matfisk og vinterforsyning, og selv om det i dag er vanskelig å tallfeste og beregne bestanden, så er det ingen tvil om at den lokale sjørøyebestanden var betydelig større enn i dag. Fangststatistikkene som foreligger er få og mangelfulle, så vi må holde oss til lokale beretninger som ensidig slår fast at bestanden var stor og tallrik. Like ved selve tettstedet Berlevåg ligger Storelva som gjennom flere mannsaldre var kjent for sin flotte bestand av Blink. Oppgangen var ofte massiv og fisket strakk seg fra juli til langt ut i september. Det hører også med til historien at før krigen ble Blinken sett på som den viktigste sportsfisk for Kongsfjordelva var bortforpaktet til private og dermed slapp ingen av de lokale innbyggerne til med laksefiske. Dermed ble blinken og fisket etter den en god erstatning. Blinken den lokale sjørøyebestanden måtte vært svært stor i årene før krigen og i årene etter. For det fortelles om at røya tok seg opp i flere mindre bekker, faktisk også i Lillebekken som engang sildret tvers igjennom det som i dag er tettstedet Berlevåg. Det var også vanlig å se stimer med sjørøye i havnebassenget. >

Mye tyder på at nedgangen startet en gang på -60 tallet for sjørøyebestandene øst på Finnmarkskysten. Sjørøya eller Blinken ble mer eller mindre borte fra en rekke mindre vassdrag og bekker, også bestanden i Storelva skrumpet kraftig inn. Hva kan ha skjedd.? Sommer 2011 fikk vi i oppdrag av Fylkesmannen i Finnmark og Berlevåg Jeger og fiskerforening (BJFF) å kartlegge sjørøyebestandene i flere tilliggende vassdrag helt i nordvest i Berlevåg kommune. I tillegg er det knyttet en intervjuundersøkelse lokalt for Storelvvassdraget for å synliggjøre de lokale synspunkter på hva som kan være årsaken til den store tilbakegangen av sjørøye i Storelva. Arbeidet ble gjennomført sommer og høst 2011. Finansiert av Fiskefondet og BJFF. Vi takker for oppdraget. Kongsfjord Tromsø Tor Schulstad (sign) Håvard Vistnes (sign) C

)*+*#(%+,*$-./* Kart: Nord Atlas Varangerhalvøya er Norges største halvøy, det karrige landskapet og fjellet er svært gammelt etter Skandinavisk målestokk. Hele området er i stor grad formet før istiden, med store vide vegetasjonsløse fjellvidder og ur. Med en smal og ofte noe frodig kyststripe. Stangnestind - Stá"ganas#ohkka på 725 moh er det høyeste fjellet på halvøya. /

Helt i nordvest på Varangerhalvøya ligger Berlevåg kommune, med Tanafjorden i vest og Barentshavet rett utenfor. Tettstedet, fiskeværet og kommunesenteret Berlevåg ligger lengst vest i kommunen, mens det til dels fraflyttete Kongsfjord ligger i øst. Kommunen og distriktet er svært værhardt og preget av et åpent og typisk arktisk kystklima. I

01.+./%-*22&+*('3%+$%-4(56778#% D

Kommunen har flere vassdrag med anadrom bestand av sjørøye og laks. Mest kjent er Kongsfjordelva med fortrinnsvis laks, men kyststripen her har flere mindre vassdrag. Deriblant Storelva - Stordalselva, Østre Risfjordelv, Vesterdalselva og Bjørnvikelva Stuorralæksa. Videre innover Tanafjorden finnes også flere vassdrag, også med sjørøye. Hele denne delen av kyststripen i nord med en rekke små vassdrag og bekker har tidligere hatt en til dels stor sjørøyebestand, ifølge lokale kilder. Samtlige vassdrag har vært kjent lokalt for å ha en gytende bestand av sjørøye og tidligere med stor oppgang. Tilbakegangen for sjørøya har pågått siden 60-tallet i disse vassdragene. Årsaken(e) til tilbakegangen er det mange meninger om lokalt. Vår undersøkelse har konsentrert seg om de nordlige vassdragene, og vi har valgt vassdrag med felles kystlinje for å vurdere oppgang og sesongutvikling i elvene med direkte geografisk nærhet. Det er brukt like undersøkelsesmetoder, og oppgang av anadrome arter i vassdragene er stort sett vurdert i samme tidsperiode i sesongen 2011. Undersøkelsene er blitt jevnt spredt over hele perioden (sommer/ høst) for å Fra tiden da slike fangster var vanlige fange opp hendelser i vassdragene, og eventuelle særtrekk i bestandene. Undersøkelsene foregikk i perioden fra slutten av juni til midten av oktober 2011. E

Vassdrag som omfattes av denne undersøkelsen er Storelva Stordalselva, Østre Risfjordelva, Vesterdalselva og Bjørnvikelva Stuorralæksa. Samtidig er resultater fra andre undersøkelser og overvåking i Kongsfjordelva tatt med for å skape en helhet av bestandsutvikling og oppgang av sjørøye i de nordlige vassdragene i Berlevåg kommune Finnmark. 3%25+'-%$2%*--*22&+*(%#% )%29%+&*$2%$-%+6(-*9# Vesterdalselva er egentlig et sidevassdrag til Kongsfjordelva. Elva har sitt utløp i elvemunningen til Kongsfjordelva, derfra krysser den Kongsfjorddalen mot vest gjennom slake myrpartier. Her er flere dype kulper og etter knappe 2 kilometer nås Vesterdalsvannet. Fra vannet og videre innover løper elva i korte strekk frem til noen grunne dammer, før vassdraget deler seg opp i flere bekker. Det viktigste tilløp til Vesterdalselva er fra Store Kløftvann. Vesterdalselva har varierende vannføring, og oppgangen av sjørøye er trolig regulert av vannføringen. I tørre og nedbørfattige somre blir strykpartiene svært grunne. 4

Vesterdalsvannet er kjent som bestand med røye, og lokalt har fisket her foregått mest vinterstid på isen. Tidligere ble det drevet med garnfiske i selve vannet. Fra gammelt av ble det sagt at sjørøya gikk opp vassdraget tallrik, og gytte i den innerste grunne dammen i vassdraget. Det skulle vært en egen lokal sjørøyebestand i Vesterdalselva og Vesterdalsvannet. Vassdraget har en elvestrekning med innsjøene på omkring 5 kilometer. De senere år har tilbakegangen av sjørøye her vært betydelig. :29+%;'2<16+&%$- Godt skjermet innenfor kyststripen mellom Berlevåg og Kongsfjord ligger Risfjorden helt nord på Varangerhalvøya. Fjorden er beskyttet av Kongsfjord og Veines i øst og Nordmannset og Nålnes i vest. Innerst i fjorden har to elver sitt utløp Vestre Risfjordelv og Østre Risfjordelv. Vestre Risfjordelv er kort og stri og har aldri vært kjent som noe fiskeelv. Derimot er Østre Risfjordelv kjent lokalt som et vassdrag med oppgang av sjørøye. Østre Risfjordelv renner i Østre Risfjorddalen og har sine kilder 25 30 kilometer inne på Varangerhalvøya. Elven renner først rett sørover før den dreier mot vest i "8

Langdalen. Vassdraget har god vannføring gjennom hele året med et stort nedslagsfelt innover fjellvidda. Nederst i elvemunningen er det en stor og grunn dam som ved flo sjø fylles i en vid brakkvannsone. Knapt 0,5 kilometer lengre opp i vassdraget er det en stor kulp med en foss som trolig er oppgangshinder for sjørøye. Kulpen er lett tilgjengelig fra et grustak med bilvei like ved. Videre oppover vassdraget er kulpene mange, men trolig kan disse neppe nås av fisk som kommer fra havet. ""

Den fiskeførende delen av Østre Risfjordelv er kort, og avstanden mellom brakkvannsonen ved sjøen og til den øvre kulpen med fossen er knappe 4-500 meter. Elvestrekningen her renner gjennom tidligere sjømorene og preget av stryk med grus og steinbunn. Østre Risfjordelv er krystallklar og kald, det er lite bunnvegetasjon i vassdraget. Elva har aldri vært kjent som en sportsfiskeelv, men det har foregått et uregulert garnfiske og regelrett rovfiske i elvemunningen og den eneste kulpen like ovenfor. Mye tyder på at slikt fiske kan forekomme også i dag. "#

31.+#-'52%$-*=0986++*$>52' På østsiden av Kongsfjorden ligger et fullstendig uberørt kystområde - Båtsfjordnæringen. Det er Berlevåg kommunes siste virkelige uberørte villmark, her finnes ingen reguleringer, ingen vei og ingen hyttebebyggelse. Her er naturen slik den har vært siden tiden morgen. En stri og værhard kystlinje preget av stupbratte fjell med tungsjøen fra Barentshavet rullende rett inn. Her er få bukter og havnemulighet, og utenfor ligger de naturvernede øyene Helløya, Kongsøya og Skarvholmen. Kjente ">

hekkeplasser fore en rekke sjøfugl. Et ekstremt værhardt område som midt i all sin karrighet har et eksepsjonelt vassdrag Bjørnvikselva (Stuorralæksi). Utløpet av vassdraget i Bjørnvika er vakkert og spesielt. Selve vika er kun en innsnevring av kyststripen, noe skjermet av fremstikkende klipper i sør og nord. Elva bryter seg vei gjennom store morenerygger av rundvasket stein. Nevestore stein som Barentshavet har slipt og avrundet, og moreneryggen er flere titalls meter høy og dekker hele strandsonen. Bjørnvikselva er et ukjent blad lokalt, det snakkes lite om vassdraget, og det er nok få som besøker det i løpet av sommeren. Området er for værhardt og utsatt. Likevel er det kjent at tidligere ble sjørøye tatt med garn i elvemunningen og på de strømutsatte skjærene innenfor. Om det ble fisket i selve elva kjenner man ikke til. Våre undersøkelser viste at det kun er den nedre delen av vassdraget som kan gi oppgang av laksefisk fra havet. Allerede etter 1-2 kilometer begynner en rekke større fossefall som trolig er oppgangshinder. Derimot så må det nevnes at elvestrekningen fra sjøen og opp dit er spesiell og flott, med en rekke dype kulper rett sagt en nydelig elv. "C

Når så er sagt bør vi knytte noen kommentarer til den øvre delen også. For etter en rekke direkte fossefall og høye strykpartier i en trang og ufremkommelig fjelldal så blir dalføret slakere og åpent frem mot et våtmarksområde. I forkant av det og videre innover er Bjørnvikselv Stuorralæksi nydelig, med flotte kulper, fine stryk og dammer. Men som vi overraskende fant ut fisketom. 096+&*$2%$-*=096+%$-*'3%+$%-4(56778#%? Lokalt kalles Stordalselva Storelva, og vi vil bruke denne betegnelsen videre i vår rapport. Storelva er et vassdrag som har sitt utløp like ved tettstedet Berlevåg, og renner ut i den østre del av havnebassenget. Videre derfra renner vassdraget gjennom et ofte karrig og værhardt område flere mil sørover på Varangerhalvøya. Her er elvedalen omkranset av fjellvidder på 2 300 meters høyde og preget av vide lyngsletter, grov ur og morenemasser fra siste istid. Storelvas nedre del renner gjennom gammel havmorene, elva har her slake strykpartier og noen dypere kulper. Selve elvedalen er frodig og åpen i nord nær kysten med noe bjørkekratt og solid lyngteppe. Lengre inn i fjellmassivet minker lyngdekket og vegetasjonen, dalen blir brattere og mer markert, og Storelva har sine kilder inne på den vestre delen av halvøya i Raggocærro. Storelva er et middels stort vassdrag, vannføringen er stabilt høy gjennom hele året. Det er omkring 18 kilometer fra elvemunningen til et større fossparti som trolig er et endelig oppgangshinder for sjørøye. "/

Hele vassdraget er preget av strie stryk og elvepartier med grus og steinbunn. Elva er svært klar med lite vegetasjon på bunn. Noen få dypere kulper finnes der grunnfjellet kommer frem i elvedalen. Elvemunningen til Storelva er vid med en tydelig brakkvannsone. Videre oppover elvedalen de neste 3 kilometerne (til Skihytta) er dalføret åpent og vidt. Her er også anlagt vei og noe mindre hyttebebyggelse på østsiden av elva. Fra Skihytta og videre oppover vassdraget er elvedalen dyp med bratte dalsider. Dalen er lyngdekket med noe mindre krattpartier, og denne delen av vassdraget kan kun nås til fots. Her er naturen og elvedalen urørt og uten noen tekniske inngrep og reguleringer. Storelva har ikke tilgang til noen innsjøer, eller større dammer og innsjøer, men flere av kulpene i midtre og øvre del er dype og kan egne seg for overvintrete fisk. I vassdraget og lokalt kalles sjørøya for Blinken. Elva forpaktes av Berlevåg Jeger og fiskerforening (BJFF) på vegne av grunneier Finnmarkseiendommen. BJFF selger fiskekort i vassdraget. De siste årene har det kun vært sporadiske fangster av sjørøye og laks. "I

Storelva var engang et viktig sportsfiskevassdrag, fisket etter Blinken var utfordrende og engasjerte mange lokalt. Særlig viktig var fisket i den nedre delen av elva i munningsområdet og den nære elvestrekningen ved bebyggelsen. Det fortelles at vassdraget hadde godt fiske etter Blinken helt frem til 60 tallet. Oppgangen var betydelig og bestanden spredte seg oppover hele Storelva til Fossen, Lakshollet, Stilldamman og 2.dre Lakseholl. Etter hvert som bestanden kollapset og oppgangen i vassdraget ble mindre svant også interessen for fiske i Storelva og den lokale sjørøyebestanden. Fortsatt finnes noen lokale entusiaster som fisker i vassdraget. Storelva har avkortet sesong etter begrensninger i fisket av sjørøye i Finnmark. Det har vært en kjent sak lokalt at det tidligere i årevis har foregått et utstrakt rovfiske med garn etter gytefisken når den kom opp i de vide og dype kulpene i midt og øvre del av vassdraget. Om slikt fiske fortsatt foregår vet man ikke. "D

Storelva har vært forpaktet av BJFF siden 1956 og foreningen har gjennom mange år forsøkt å holde et enkelt oppsyn her, men det er en kjent sak at Storelva og Blinken ble noe stemoderlig behandlet. Laksen og Kongsfjordelva ble prioritert. Det har også blitt foretatt flere reguleringer i nedre del av vassdraget i forbindelse med fremføring av vann til Berlevåg. Tidligere var Storelva et typisk sjørøyevassdrag med få og enkeltvis fangst av laks. Det har også vært sporadiske fangster av laks i vassdraget de senere år, og rundt 1985 87 satte BJFF ut betydelig mengder lakseyngel fra klekkeriet i Skogfoss. Utsettingen var betydelig og for Kongsfjordelva og Storelva ble det til sammen trolig satt ut rundt 200.000 yngel. Lakseyngelen ble den gang satt ut både i hoved vassdraget og i side bekker til Storelva. Det er gjort flere fiskeribiologiske undersøkelser i Storelva, i 1985 og i 2001, for å kartlegge utbredelse av anadrom fiskeslag. Våre undersøkelser i Storelva har blitt utført sesongen 2011. I tillegg til fiskeribiologiske undersøkelse med ulike metoder er det også foretatt søk i lokalhistoriske kilder og lokale intervjuer. "E

@*9%+'*$%+6(7%96&%+ Undersøkelsene i vassdragene ble utført ved bruk av ulike metoder fra slutten av juni til midten av oktober 2011. ;%('29+%+'#(*-8#(<'25ABC$B<'25% ble utført på to til seks stasjoner i hvert vassdrag 1 omgang på hver lokalitet. Lokalitetene ble oppmålt i areal og en kort beskrivelse av dybde og bunnforhold. All fangst ble artsbestemt og lengdemålet (gaffellengde - fra fiskens snute til halekløften) i et sylinder med påmontert centimetermål. I tillegg ble tettheten estimert på det avfiskete området. Den reelle fisketettheten vil være større enn den estimerte, i og med at man normalt antar at kun ca. 50% av fisken blir fanget ved normalt el-fiske. Effektiviteten vil imidlertid også variere med person som utfører el-fisket, samt med dyp, strømhastighet, substrat og sikt. Tallene våre i resultatene er altså det vi har sett og fanget vi har ikke brukt noen formler for å estimere den reelle bestanden eller tettheten av ungfisk. Det ble ikke tatt ut fisk for alders- eller kjønnsbestemmelse, eller for gradering av om fisken hvorvidt var kjønnsmoden. ;%('29+%+'#(*--652%#<'25A=6D2%+-*216#%+-%&2#6+5$'#(6(5*7%+* ble utført i alle de fire vassdragene. Snorkling ble utført ved at en til tre personer med påmontert dykkermaske og snorkel svømte/drev med strømmen mens de registrerte antall laks, sjørøye og andre arter, og kjønn etter ytre kjennetegn. Undervannskamera ble brukt i kombinasjon med snorkling og videomaterialet ble i ettertid gjennomgått for å verifisere observasjonene ved snorkling. I enkelte vassdrag ble inntil tre kamera plassert på elvebunnen og det ble gjort opptak på opptil 8 timer i strekk fra hvert kamera. Videomaterialet ble i etterkant gjennomgått for å sjekke hvilke fisk som oppholdt og vandret forbi kamera. Det ble et viktig poeng for oss å spre snorklingsobservasjonene og videoovervåking gjennom hele perioden, for å kunne fange opp særskilte hendelser og spesielle oppganger. Vårt eget utviklete system med bruk av både stasjonære og bevegelige kamera (på dykker) ga en særdeles god dokumentasjon. For det er et faktum at flere av de undersøke vassdragene var tidels grunne og svært klare. Dermed ble det nødvendig å sikre observasjonene med snorkling med overvåkningskamera. Det ble brukt flere typer videoutstyr for undervannsvideo og dokumentasjon. Vi brukte utstyr fra LH- kamera med 520 og 560 TV- linjers oppløsning og 1/3 Sony "4

CCD chip. Med 92 og 130 `vidvinkel. For langtidsovervåking ble videokameraene tilknyttet opptakere (Mpeg4) og batterier med lang virketid. Det ble brukt HD- contour kamera med full HD-oppløsning 1080p, både til dokumentasjon under snorkeling og overvåking. Videoovervåking i små grunne og lyse vassdrag er krevende, derfor har vi utviklet eget festeutstyr og teknikker. #8

E#&%+2.5%$2%#%'&%<'+%-*22&+*(%#% )%29%+&*$2%$-%+6(B-*9# Det ble utført feltundersøkelser i alt 14 dager i vassdraget fra 28. Juni til 5. Oktober. Tabell 1 oversikt over feltarbeid i Vesterdals- elv og vannet 2011 F*96 G7+4&% E#&%+2.5%$2% @%96&% H677%#9*+%+ "#$%&'( )*+,*(+*-(./(*-/.(0(%1-23*1( 4567*&(8'76( 7&5,6-'&9(:*+( 6.:*,.( (( ;#$%-'( )*+,*(+*-(./(*-/.(0(%1-23*1( 4567*&(8'76( <&5,6-'&9( (( ;=#$%-'( )*+,*(+*-(./(*-/.(0(%1-23*1( 4567*&(8'76( <&5,6-'&9( (( ;"#$%-'( )*+,*(+*-(./(*-/.(0(%1-23*1( 4567*&(8'76( 7&5,6-'&9(:*+( 6.:*,.( (( >;#$%-'( )*+,*(+*-(./(*-/.(0(%1-23*1( 4567*&(8'76( <&5,6-'&9(?( %13-.77*,1( 6.:*,.( (( >@#$%-'( )*+,*(+*-(./(*-/.(0(%1-23*1( 4567*&(8'76( <&5,6-'&9(?( %13-.77*,1( 6.:*,.( (( >A#$%-'( )*+,*(+*-(./(*-/.(0(%1-23*1( 4567*&(8'76( 7&5,6-'&9(:*+( 6.:*,.( (( ;#$%-'( )*+,*(+*-(./(*-/.(0(%1-23*1( 4567*&(8'76( <&5,6-'&9( (( @;#$%-'( )*+,*(+*-(./(*-/.(0(%1-23*1( 4567*&(8'76( <&5,6-'&9( (( ;"#.%9( )*+,*(+*-(./(*-/.(0(%1-23*1( 4567*&(8'76( 7&5,6-'&9(:*+( 6.:*,.( (( >"#.%9( )*+,*(+*-(./(*-/.(0(%1-23*1( 4567*&(8'76( 7&5,6-'&9(:*+( 6.:*,.( (( ;#.%9( 4*71*,+.-7*-/.(( B&98'76,*9'71,*,'&9( C-08'76*( <1.7$5&(( @>#.%9( D,.(4*71*,+.-7/.&&*1(533(1'-( E*66*&(8,.(<15,*(F-281/.&&( %&98'76,*9'71,*,'&9( C-08'76*( @(71.7$5&*,(( ;=#561( G*99*(/*71*,+.-7/.&&(59(*-/*,( 4567*&(8'76( <&5,6-'&9( (( #"

Det ble utført el-fiske på 6 stasjoner i Vesterdalsvann/elver fordelt på to dager. Stasjonene var i elvene/bekkene inn og ut av de to vannene samt i strandsonen i øvre Vesterdalsvatn. Arealet på stasjonene varierte fra 100 til 200 m 2 - totalt 850 m 2. Kommentarer: Stasjon 1 I øvre del av bekken fra Store Kløftvann ble det el-fisket og fanget en 1 røye. Det ble også funnet en død røye med lengde på ca 80 mm. Bekken var tidvis dekket av røtter fra omkringliggende kratt. Flere steder så det ut til at bekken var gjengrodd av røtter og annen vegetasjon som mulig vandringshinder nedenfra. Stasjon 2 elva inn i Øvre Vesterdalsvatn ble el-fisket uten at det ble fanget eller observert fisk. Klart vann og lite begrodd grusbunn med røtter fra omkringliggende kratt. Stasjon 3 Det ble el-fisket i utløpet/brekket av Øvre Vesterdalsvann. Fiskene ble fanget i fjærasonen like ved utløpet altså i vannet - hvor fiskene holdt skjul mellom steinene. I vannet for øvrig bestod bunnen av fin sand og mudd. I det området ble ingen fisk observert. Stasjon 4 øvre del av Øvre Vesterdalselv opp mot brekket ingen fisk ble fanget eller sett. Stasjon 5 Øverst i Vesterdalselva ble det el-fisket opp til utløpet fra Vesterdalsvatnet. Mørk elvebunn mye begrodd av mose Stasjon 6 Det ble el-fisket i kulpen under broa. Mørk steinbunn moderat begrodd av mose. God sikt og klart vann. ##

Tabell 2 beskrivelse av el-fiskestasjoner i Vesterdals- elva og vann 09*216##+ 08D29+*9 F/D&% 3%(+6'#( >( 71*'&(59(9,%7(0(>0>=(H:( =(0(A;(H:( I'1*(E*9,5++( ( 71*'&J(9,%7(59(7.&+( =(0(A;(H:( I'1*(0(:'++*-7(E*9,5++( @( 71*'&J(9,%7(59(7.&+( ;0A;(H:( I'1*(E*9,5++( K( 71*'&J(9,%7(59(7.&+( >=0A;(H:( I'1*(E*9,5++( =( 71*'&(59(9,%7((0(L;(H:( (0(=;(H:( M'++*-7(0(6,.81'9(E*9,5++( L( 71*'&(0(=(0(A;(H:( >;(0(A;(H:( M'++*-7(E*9,5++( Registrering av voksen fisk ble utført ved snorkling i elva av en eller to personer og utsetting av undervannskamera i flomålet. Snorkling i elva ble utført flere ganger i løpet av perioden første gang 28. Juni og siste gang 5. Oktober. Siste feltundersøkelse ble begge Vesterdalsvatn undersøkt. :29+%;'2<16+&%$- Det ble gjort feltundersøkelser fordelt på sju dager i elva i perioden 7. Juli til 28. September. Tabell 3 Oversikt over feltarbeid i Østre Risfjordelv 2011 F*96 G7+4&% E#&%+2.5%$2% @%96&% H677%#9*+%+ ;A#$%-'( )*+,*(+*-(0(1'-( 8-5:N-*1( 4567*&(8'76( =#$%-'( )*+*,71*(H.(>(6:( 4567*&(8'76( ;=#.%9( )*+,*(+*-(0(1'-( <&5,6-'&9(:*+( 6.:*,.( <&5,6-'&9(:*+( OE7*,/*,1*(7:5-1(./( -.67( 6.:*,.( (( 8-5:N-*1( 4567*&(8'76( <&5,6-'&9(( (( ;#.%9( )*+,*(+*-(( B&98'76( C-08'76*( (( "#.%9( ;#7*3( )*+,*(+*-(0(1'-( 8-5:N-*1( 4567*&(8'76( <&5,6-'&9(( (( )*+,*(+*-(0(1'-( 8-5:N-*1( 4567*&(8'76( "#7*3( )*+*,71*(H.(>(6:( 4567*&(8'76( <&5,6-'&9(:*+( 6.:*,.( (( <&5,6-'&9(:*+( 6.:*,.( (( #>

I østre Risfjordelv ble det utført el-fiske på to lokaliteter en ovenfor og en nedenfor fossen med et areal på 120 og 175 m 2 totalt 295 m 2. Sikten og forholdene for elfiske var gode under undersøkelsene. Tabell 4 beskrivelse av el-fiskestasjoner i Østre Risfjordelv 09*216##+ 08D29+*9 F/D&% 3%(+6'#( >( 71*'&P9,%7(0((0(@;(H:( (0(=(H:( I'1*(E*9,5++( ( 71*'&(=(0(=;(H:( =(0(K;(H:( M'++*-7(E*9,5++( Registrering av voksen fisk ble utført ved snorkling i elva av en til tre personer - med undervannskamera. Snorkling i elva ble utført flere ganger i løpet av perioden første gang 7. Juli og siste gang 28.september. Her ble voksen anadrom fisk registrert laks og sjørøye. 0986++*$>52'I31.+#-'52%$-* Feltarbeidet i vassdraget ble utført fra 14. til 16 august Tabell 5 Oversikt over feltarbeid i Stuorralæksi/Bjørnvikselva 2011 F*96 G7+4&% E#&%+2.5%$2% @%96&% H677%#9*+%+ >K#.%9( )*+,*(+*-( 4567*&(8'76( G*8.,'&9(0(5E7*,/.7$5&(./( /.77+,.9*1( (( >=#.%9( Q/,*(+*-( 4567*&(8'76( G*8.,'&9(0(5E7*,/.7$5&*,( (( >=#.%9( Q/,*(+*-( 4567*&(59( %&98'76( <&5,6-'&9(:*+(6.:*,.(( (( >L#.%9( )*+,*(+*-( 4567*&(8'76( <&5,6-'&9(:*+(6.:*,.( (( >L#.%9( )*+,*(+*-( 4567*&(59( %&98'76( B13-.77*,1*(6.:*,.( (( Det ble ikke utført el-fiske i Stourralæksi/Bjørnvikselva grunnet havari på apparatet (kontakten til batteriet og anoden var defekte). #C

Registrering av voksen fisk ble utført ved snorkling med undervannskamera i elva av en eller to personer og utsetting av undervannskamera på utvalgte steder i elva. 096+%$-* Det ble utført feltundersøkelser i alt åtte ganger i perioden 7. Juli til 12. Oktober i vassdraget. Tabell 6 Oversikt over feltarbeid i Storelva 2011 F*96 G7+4&% E#&%+2.5%$2% @%96&% H677%#9*+%+ ;A#$%-'( &*+,*(+*-( 4567*&(8'76( <&5,6-'&9(:P6.:*,.( I.67*7:5-1( 5E7*,/*,1( ;=#.%9( &*+,*(+*-( 4567*&(8'76( <&5,6-'&9(:P6.:*,.( (( K#.%9( 2/,*(+*-( 4567*&(8'76( <&5,6-'&9( (( =#.%9( 2/,*(+*-( 4567*&(8'76( D.7171N*&+*(6.:*,.( (( =#.%9( 2/,*(+*-( 4567*&(8'76( <&5,6-'&9(:P6.:*,.( (( =#.%9( &*+,*(+*-( 4567*&(8'76( <&5,6-'&9(:P6.:*,.( (( R#.%9( &*+,*(+*-( B&98'76( C-0(8'76*( (( >@#7*3( &*+,*(+*-( 4567*&(8'76( <&5,6-'&9(:P6.:*,.( (( ;#7*3( &*+,*(+*-( 4567*&(8'76( <&5,6-'&9(:P6.:*,.( (( >#561( 2/,*(+*-( 4567*&(8'76( <&5,6-'&9(:P6.:*,.( (( El-fiske ble utført på to stasjoner i midtre/nedre del 1 omgang på hver lokalitet - dato. Lokalitetene ble oppmålt i areal og en kort beskrivelse av dybde og bunnforhold (tabell nr). Stasjon 1, like nedenfor Skihytta (160 m 2 ), og Stasjon 2 (120 m 2 ), i et sideløp ca 500 meter nedstrøms fra skihytta totalt areal 280 m 2. Her ble det fanget inn ungfisk av røye og laks. Været var overskyet og litt duskregn men sikten var god og det ble regnet som gode forhold for el-fiske. Elva var liten og klar. #/

Tabell 7 Beskrivelse av El-fiskestasjoner i Storelva *EFGHIJJK *LMGEKFE &NMOP 1PQKIRJQ "AJKLMNOOP 0OQLR"8AD8ST /;C8ST @LUUQVJATWJQ #AJLUQVXY 0OQLRBZ[\J#;>8 ST /;#/ST +LOQ Registrering av voksen anadrom fisk i vassdraget ble utført ved snorkling i elva av en til tre personer og utsetting av undervannskamera på utvalgte/kjente gyte/oppholdsplasser i elva Snorkling i elva ble utført flere ganger i løpet av perioden første gang 7. Juli og siste gang 12. Oktober. Her ble voksen anadrom fisk registrert laks og sjørøye samt stasjonær ørret og smolt av laks på vei ut i sjøen (de tidligste undersøkelsene). #I

;%28$9*9%+6(&'258216#<6+-*22&+*(%#% )%29%+&*$2B%$-%+6(B-*9# ;%28$9*9%+ El-fiske - ungfiskregistrering Det ble utført el-fiske på i alt 6 stasjoner i vassdraget i elvene/bekkene inn og ut av de to vannene samt i strandsonen i øvre vatn. Vi fant ungfisk av røye, ørret og laks men lave tettheter på de fleste stasjonene. Laks ble kun funnet i nederste del av systemet Vesterdalselva. Røye ble kun funnet i øvre del og høyest tetthet i strandsonen i øvre vatn. Ørretparr ble funnet i strandsonen i øvre vann og i Vesterdalselva der sistnevnte hadde høyest tetthet. Tabell 8 oversikt over fangst på de ulike stasjonene i Vesterdals-vatn og -elver J65*$'9%9 09*216# K+%*$ J*52 L%99,%9 ;./% L%99,%9 :++%9 L%99,%9 #+ m 2 *#9*$$ MNNm 2 *#9*$$ MNNm 2 *#9*$$ MNNm 2 G*66(8,.(<15,*(F-281/.1&( >( ;;( ;( ;( >( ;J=( ;( ;( 2/,*(+*-( (( (( (( (( (( (( (( (( G*66(8,.(<15,*(F-281/.1&( ( >=;( ;( ;( ;( ;( ;( ;( /P'&&-23(Q#(4*71*,+.-7/.1&( (( (( (( (( (( (( (( (( Q/,*(4*71*,+.-7/.1&( @( >;( ;( ;( @L( @;( L( =( /*+(%1-23*1( (( (( (( (( (( (( (( (( Q/,*(4*71*,+.-7*-/(( K( >;;( ;( ;( ;( ;( ;( ;( Q/,*(+*-( (( (( (( (( (( (( (( (( 4*71*,+.-7*-/.( =( >;;( ( ( ;( ;( >K( >K( 2/,*(+*-( (( (( (( (( (( (( (( (( 4*71*,+.-7*-/.( L( >";( =( JA"( ;( ;( ;( >>J>>( G,%6%-3*&( (( (( (( (( (( (( (( (( 087 OPN Q NROS TQ URTP UN URQM #D

Snorklingsobservasjoner Det ble i alt utført 11 undersøkelser ved å snorkle i utløpet av Vesterdalselva i periode 28. Juni til 18. august. Det ble brukt undervannskamera utplasserte og medbrakte ved svømming. Undersøkelsene ble gjort både ved ulike tidevannstider. Det ble observert en laks ved utløpet av Vesterdalselva og ingen sjørøyer. 5 oktober ble det utført undersøkelser i begge Vesterdalsvatna og elva mellom uten å finne sjørøyer. I elva mellom vannene ble det observert noen ørret i nærheten av små gytegroper. F'258216# Undersøkelsene i vassdraget viser at det finnes ørret, røye og laks i systemet. Tilstanden til de ulike bestandene er vanskelig å bedømme men resultatene våre tyder på at det er kritisk for sjørøya. Mens vi i våre forundersøkelser i Vesterdalsvatnet høsten 2010 fant en stim på mellom 70 og 100 røyer deriblant en del sjørøyer (basert på merker etter lakselus) ikke observerte noen i løpet av undersøkelsene i 2011. Upubliserte data fra sluse-prosjektet i Kongsfjordelva viste en oppgang av sjørøye i august og september. Lav vannføring i Vesterdalselva i august og første halvdel av september kan har ført til at gytemoden sjørøye vandret opp i Kongsfjordelva i istedenfor dette blir dog bare spekulasjoner. Men det er kjent at isfiskere om vinteren fanger og observerer røye i Vesterdalsvatnet. Mange av røyene vi fanget i Øvre Vesterdalsvatn så ut til å være gamle og gytemodne stasjonære røyer. Vi har dog ikke tatt prøver av disse. Det er, så vidt vi vet, ikke tidligere dokumentert laks i systemet. De lakseparrene vi registrerte var store og fra en eller to årsklasser. Om det har vært gyting av laks i Vesterdalselva eller laksunger fra Kongsfjordelva har vandret opp i elva vet vi ikke. Laksungene må i så fall gjennom en brakkvannssone. Det er områder i elva som kan være egnet for at laks kan gyte uten at vi har observert laks i elva. I år var det lav vannføring og kanskje det bare er enkelte år med høy vannføring at det går opp laks i vassdraget. Det ble observert en laks nede i munningsområdet men den kan nok like godt ha gått opp i Kongsfjordelva. #E

:29+%;'2<16+&%$- ;%28$9*9%+ Laksunger fant vi bare på stasjonen nedenfor fossekulpen mens det ble funnet røyer på begge stasjonene. På oversiden av fossekulpen var det antakelig stasjonær røye. Tabell 9 - oversikt over fangst på de ulike stasjonene i østre Risfjordelv J65*$'9%9 09*216# K+%*$ J*52 L%99,%9 ;./% L%99,%9 #+ m 2 *#9*$$ MNNm 2 *#9*$$ MNNm 2 )*+*&85,(8577( >( >A=( R( =J>K( @( >JA>( O/*&85,(8577( ( >;( ;( ;( L( =( 7%:( (( R=( R( @J;=( R( @J;=( Tabell 10 observasjoner ved snorkling i Østre Risfjordelv F*96 09%& J*52 J*52 ;./% H677%#9*+%+ V8## VKWW ;A#$%-'( )CSTC(SCI( ( "( L( (( =#$%-'( )CSTC(SCI( @( R( ( 9'66(H.(>(6:(5335/*,(0(6%&(7:N,2U*,(5/*,&85,( 8577( ;=#.%9( )CSTC(SCI( @( L( >( (( "#.%9( )CSTC(SCI( ( @( (;( (( ;#7*3( )CSTC(SCI( >( >( (;( (( "#7*3( )CSTC(SCI( >( >( ;(( V&9*&(9U1*9,53*,(,*9'71,*,1(( Det ble observert laks i Fossekulpen under alle feltundersøkelsene flest i starten så avtagende mot slutten. Voksne sjørøyer ble observer i Fossekulpen og i flomålet. Ovenfor fossekulpen ble det kun observert små røyer antakelig stasjonære fisk. #4

F'258216# El-fisket viste at det er ungfisk av både laks og røyer i vassdraget. Laksunger fant vi kun på de nederste ca 300 meterne av elva opp til kulpen nedenfor fossen. Tettheten av fisk var lav som gjenspeiler dårlige oppvekstforhold lite begroing, lys grus/småstein og klar og kald elv. Anadrom fisk registrerte vi som sagt noen hundre meter opp i elva så bestanden vil aldri kunne bli stor. Om fisk (laks og sjørøye) kan passere fossen så er det en del gyteområder for laks og røye på oversiden og noe bedre oppvekstforhold (mer variert og større mørkere stein og begroing). Vi observerte fiskere i området og fant også sluker som lå på bunnen i kulpen der laks og røyer ble observert. Rykter sier også at garnfiske er relativt utbredt og slik vi ser det er det en enkel sak å fiske tom elva for fisk. >8

0986++*$>52'I31.+#-'52%$-* ;%28$9*9%+ Tabell 11 observasjoner ved snorkling i Stuorralæksi 2POW JOQU VPKJ VPKJ 0]X[XNQ KWTTQROP[Q[ M\RR MPRR "/.P\Z,^[QUQV 8 8 8 "I.P\Z @LUO[QUQV 8 8 8 _P /8 JT`[XNQ[ RQUQRaW[ \OVXY P^ bqkk a[p LRRJ]X; JOPJ]WRc[QG "I.P\Z 'QU[QUQV # 4 8 d"wyyu[qoojvpkjm\rr I øvre del av vassdraget registrerte vi ingen fisk vi fant flere fossefall i midtre og øvre del av elva som kan være vandringshinder for anadrom laksefisk. I midtre del av elva nedenfor bekkutløp omtrent midt i elva ble det observert en del småfallen røye antakelig stasjonær røye som har opprinnelse i innsjøen på oversiden. Videre nedover var det flere fossefall og dype kulper her fant vi laks og smårøyer. Om disse røyene kan være anadrom eller bli det kan man bare spekulere i. I nedre del observerte vi sporadisk laksunger. En rømt oppdrettslaks (hunn) ble observert sammen med to små hanner i en kulp i nedre del. En smålaks i en stri kulp i Stuorralæksi F'258216# Stuorralæksi har et nedbørfeltet på 60,1 km2 og midlere vannføring gjennom året er på 2,1 m3/s (Statkraft Grøner A/S 2000). I øvre del av elva registrerte vi, som underskelsen i viste 2000, ikke fisk verken ved kamera eller snorkling. Flere fossefall i midtre og øvre del av elva kan være vandringshinder for anadrom fisk. >"

Utløpet til sjøen er delvis gjennom en rygg av stein der vannet renner gjennom. Om alt vannet i perioder renner gjennom steinryggen vites ikke. I så fall kan det være et oppgangshinder slik at ingen anadrom fisk kommer seg opp forutenom ved ekstremt høyvann eller dønninger. Dette blir kun spekulasjoner. Ovenfor utløpet i sjøen er bunnsubstratet dominert av grov stein og under befaringen ble det observert noe begroing av grønnalger og moser. Små røyer stasjonære eller anadrome, ble registrert fra sidebekken og nedover elva. I noen av kulpene var det samlet mellom 50 og 100 røyer de største ble anslått til ca 20 cm lange. Det tyder på at de enten er stasjonære eller ikke har vært I sjøen enda. I nedre del av elva ble voksne laks observert og også noen store laksunger. Laksene som ble observert var blanke og enkelte hadde lakselus på ryggen. Våre registreringer tyder på at det kan være en liten bestand av laks i elva om det er en reproduktiv bestand av sjørøye er usikkert i den tid vi ikke registrerte større fisk. 096+%$-* ;%28$9*9%+ El-fiske Stasjon 1, like nedenfor Skihytta, og Stasjon 2, i et sideløp ca 500 meter nedstrøms fra skihytta. Det ble fanget både røye og laks på begge stasjonene i Stordalselva. Høyest tetthet av røye yngel ble funnet på stasjon 1 (rundt skihytta) (17,5 røyer/ 100 m 2, Tabell 12). Dette området hadde mer enn dobbelt så høy tetthet som i stasjon 2 (sideløp) (8,33 røyer/ 100 m 2 ). Total tetthet var 13,57 røyer / 100 m 2. Høyest tetthet av lakse yngel ble det fanget på stasjon 2 (15,83 laks/ 100 m 2, Tabell 12) mens det på stasjon 1 ble fanget 13,75 laks /100 m 2 Total tetthet på laks ble beregnet til 14,64 laks/100 m 2 Totalt tetthet laks og røyer var for stasjon 1 31,25 fisk/ 100 m 2, mens den på stasjon 2 var 24,17 fisk/ 100 m 2 og totalt 28,21 fisk/ 100 m 2 >#

Tabell 12 - Antall laks og røyeunger fanget på lokalitetene i Storelva og beregnet tetthet pr 100 m 2. <1.7$5&(&,( W,*.-( I.67( X*11Y*1( T2U*( X*11Y*1( X51.-(1*11Y*1( (( m 2 (.&1.--( 3,(>;;(m 2 ( W&1.--( 3,(>;;(m 2 ( >;;(m 2 ( >( >L;( ( >@JA=( "( >AJ=;( @>J=( ( >;( >R( >=J"@( >;( "J@@( KJ>A( (( (( (( (( (( (( <%:( ";( ( K>( >KJLK( @"( >@J=A( "J>( På stasjon 1 ble det funnet røyer fra ca 30 mm lengde (antakelig 0+) til ca 150 mm (fig 1) mens det på stasjon 2 ble funnet røyer med lengde fra ca 30 mm. til 70 mm (fig 2). På stasjon 1 ble det funnet laksunger fra ca 70 til 130 mm mens det på stasjon 2 ble funnet laksunger fra ca 30 til 110 mm lengde. D I / C > +%:0%'1%++ &,-)%'1%++ # " 8 >8 C8 /8 I8 D8 E8 48 "88 ""8 "#8 ">8 "C8 "/8 Figur 1 - Lengdefordeling på laks og røyer fanget ved El-fiske på stasjon 1 - skihytta. Y-aksen viser antallet og X-aksen er lengde oppgitt i millimeter. >>

/ C > # +%:0%'1%++ &,-)%'1%++ " 8 >8 C8 /8 I8 D8 E8 48 "88 ""8 "#8 ">8 "C8 "/8 Figur 2 - Lengdefordeling på laks og røyer fanget ved El-fiske på stasjon 2 - sidebekk. Y-aksen viser antall fangede fisk (røye og laks) og X-aksen er lengde oppgitt i millimeter. Snorkling registrering av voksen anadrom laksefisk i Storelva Som tabell viser, ble det snorklet i vassdraget flere ganger i perioden 7. Juli til 12. Oktober. Laks ble kjønnsbestemt utfra ytre kjennetegn (hodet, kroppsform etc) etter utøvers erfaring. Sjørøye ble bare telt antall observerte individer. Flest sjørøyer ble det observert i nedre del (i flomålet) første gang det ble snorklet (12 individer) mens det 24. 25. August ble snorklet i nesten hele vassdraget ble sett totalt 10 sjørøyer. Sjørøyebestanden i Storelva er betydelig svekket og i en særdeles kritisk fase. Gytefisk er knapt nok å påvise. Bildet her er fra årets undersøkelser. 24. 25. August ble det observert flest laks 40 hanner og 13 hunner. 7. Juli ble det observert flere smoltstimer (laks) på vei ut. Stimene bestod av fra 5 til ca. 50 individer og størrelsen på fiskene ble anslått til ca. 15 cm lange. >C

Tabell 13 - Antall individer av laks (inndelt i kjønn) og sjørøye observert i Storelva ved snorkling. SWXO( OMTZSC( IWF<( IWF<( <[QTQ\C( TQ\C( FOMMC)XWT( (( (( ]B))( ]W))( (( (( (( ;A#$%-'( )CSTC(SCI( @( @( >( (( <&5,6-'&9([*,&E.&*E,%.0(8-5:N-*1( (( (( (( (( (( (( 5E7*,/*,1*(7:5-171':*,( ;=#.%9( &*+,*(+*-( =( >=( K( (( 76'YU11.(0(8-5:N-*1( K#(0(=#(.%9( 2/,*(+*-( "( @;( A( H.>;;( 7&5,6-'&9(5/*&85,(D577*&(0(2871*(I.67Y5--.( =#.%9( &*+,*(+*-( =( >;( @( (( 7&5,6-'&9(<6'YU11.(0(8-5:N-*1( >@#7*3( &*+,*(+*-( @( =( (( (( 76'YU11.(0(8-5:N-*1( ;7*3( &*+,*(+*-( @( >( (( (( 76'YU11.(0(8-5:N-*1( >#561( 2/,*(+*-( ( A( ;( (( 5/*&85,(8577*&(0(2871*(-.67Y5--.( 9U1*9,53*,(8,.(-.67(,*9'71,*,1( Lokalt ble sjørøyebestanden "Blinken" betegnet som stor helt frem til tidlig på - 60 tallet. Da startet den bratte nedturen for bestanden. F'258216# Våre el-fiske stasjoner var i området ved skihytta det samme området som undersøkelsene til Rikardsen (2001) fant høyest tetthet av røyeunger (parr). Området betegnes som gode oppvekstforhold med variert størrelse av stein, begroing samt noen større dype kulper. Tettheten av røye fant vi til 13,57 fisk/100mm 2, noe som er nesten halvparten av det Rikardsen 2001 fant, men mer enn dobbelt så mye som undersøkelsen i 1985 viste (6 fisk / 100 m 2, Karlsen & Kristoffersen, 1985). Undersøkelsen til Rikardsen i 2001 fant bare en laksunge (lakseparr) mens vi fant en tetthet av laksunger på disse lokalitetene 14,64 laksunger /100m2 - noe som gir en total tetthet på 28,21 fisk (røye- og laksunger)/100m2. Inntoget av laks tyder å >/

være nytt da undersøkelsene fra 1985 og 2001 gav fangst på 1 laksunge (2001). Laksungene vi registrerte må være fra flere årsklasser som man ser av lengdefordelingen (figur 1 og 2). Dette tyder at laks har gytt over flere år i vassdraget. Tettheten av røyeunger (parr) i Stordalselva må uansett regnes som relativt høy på tross av at det nå er innslag av laks i vassdraget. Sammenlignet med mange andre vassdrag med elvelevende røye tyder på relativt god produksjon av røye i Storelva. Om andelene stasjonær og anadrom røye har endret seg kan vi dog ikke si noe om. Det kan uansett synes som om tettheten av røye har svinget en del i vassdraget, men dette kan også delvis skyldes subjektive forskjeller i el-fiske metode og/eller andre vannforhold i 1985 og i 2001. Registrering av voksen fisk Det ble altså observert flest sjørøyer tidlig på sesongen det ble etter rapportene fanget og observert en del sjørøyer av sportsfiskere i den nedre delen av elva også i flomålet. Om disse fiskene vandret opp i Storelva eller hører til andre vassdrag kan man bare spekulere i. Uansett i august observerte vi noen gytemodne sjørøyer både hanner og hunner i øvre del Stilldamman. Ved undersøkelsene i midten av oktober, da røyene antakelig var utgytte, fant vi ingen røyer i øvre del. Den utgytte sjørøya kan da ha forlatt gyteplassene, men det er i så fall uvisst hvor disse oppholdte seg. Det ble ikke observert gjeldfisk (umoden sjørøye) i vassdraget. Til tross for den høye tettheten av ungfisk, dog omtrent bare halvparten av fra undersøkelsene i 2001, ble det observert få sjørøyer i vassdraget samme som ble gjort i 1985 (ingen) og i 2001. Det ble i rapporten fra 2001 spekulert i om sjørøya gytte og oppholdt seg i øvre delene av vassdraget seint i sesongen og i gytetida. Vi undersøkte dette uten å finne mange sjørøyer noe som på sett og vis var noe overraskende iom at det ble fanget en del og observert sjørøyer i munningen tidlig i sesongen. Vi både snorklet og hadde ute kamera plassert på gamle kjente gyteplasser uten å finne gytende sjørøyer. Vannstanden var i august lav, og observasjonsforholdene svært gode for to snorklere i elva samtidig som utplasserte kamera også burde fange opp fisk. Det ble ikke observert sjørøye i elva i undersøkelsene i 1985 mens det i undersøkelsen fra 2001 ble observert to sjørøyer i øfste Laksholla. Det ble i 2001 spekulert i at det kan >I

tenkes at sjørøya hovedsakelig gyter i øvre deler av elva, og på flere områder enn hvor det ble observert gytefisk. Sjørøyene som ble observert var ikke sky og dykkerne er godt vante med å observere fisk i elv. Det kan tenkes at det var noen sjørøyer i kulpene uten at disse ble observert, men dersom antallet hadde vært betydelig ville flere blitt sett. I august var ingen observerte røyer utgytte - mens mye av gytingen trolig var overstått i midten av oktober. Det ble observert små røyer antakelig stasjonære gytemodne fisk men det var vanskelig å fastslå om de var utgytte. Laks ble det observert ved alle undersøkelsene i elva og 7. Juli ble det observert stimer med smolt på vei ut. Dette sammen med resultatene fra ungfiskregistreringen tyder på at det har etablert seg en bestand av laks i vassdraget. Verken på folkemunne eller fra tidligere biologiske undersøkelser er det ikke tidligere kjent at elva har en egen bestand av laks dette på tross av at flere av kulpene har navn som laksholla og øfste laksholla. Det ble registrert gytegroper fra laks både i øvre og midtre del av elva. Det at laksen nå har etablert seg i vassdraget kan tenkes å være med på å sette sjørøyebestanden tilbake. Derimot tyder det på at sjørøyebestanden gikk tilbake før laksen etablerte seg i vassdraget. Det finnes ingen data på om temperaturen i elva har endret seg de siste tiårene. Det er ingenting som tyder på at det er blitt store endringer i vannføringen i hovedelva tiltross for at Storelva nå er en viktig vannkilde til tettstedet Berlevåg. Derimot må det sterkt påpekes at byggingen av vannverket i Løkvikdalen har gjort endringer i Løkvikdalselva som hevdes lokalt å ha vært en viktig gyte elv for sjørøya. I tillegg til endring i vannføring har opprensking i vannverket gjennom flere år medført at slam, sand og leire har blitt pumpet ut i Løkvikdalselva som igjen har ført slammet ned i hovedvassdraget. Fangststatistikken fra Storelva er stort sett fraværende og i iallfall upålitelig. Likevel er det unektelig et faktum at bestanden har hatt en betydelig tilbakegang siden -60 tallet. Ut fra en rekke lokale intervjuer knyttet til prosjektet har vi påvist en del mulige årsaker. Det er fysiske inngrep direkte i vassdraget, og større endringer i elveutløpet med bygging av havn, kloakk og molo. >D

Et viktig moment her som er påvist fra flere kilder er endringene i elvemunningen, estuariet. Der den store dammen har blitt grunnere, og mistet sin naturlige beskyttelse mot sjøen vinterstid. Endringene har kommet etter flere runder med inngrep i forbindelse med vannforsyning til fiskeværet. Tilslutt må nevnes at et utstrakt rovfiske med garn har vært utbredt og rammet nok hardt den gjenværende gytebestanden av sjørøye i Storelva. 096+%$-*=2%996(<6+9*$9<+*$65*$9,6$& I forbindelse med undersøkelsene i Storelva ble det foretatt intervjuer av en del interesserte i lokalbefolkningen. At Blinken stort sett ble borte fra Storelva har ikke gått upåaktet hen. Det er bred enighet om at fra tidlig på -60 tallet ble oppgangen av sjørøye i Storelva betydelig redusert. De lokale synspunkter er mange og delte, og vi skal forsøke her å liste opp noen av de viktigste samtidig som vi konkret kommenterer der noe kan påvises ut fra våre undersøkelser, snorkling og kameraovervåking. V-6+296+-*+D%29*#&%#XY Det er delte meninger om hvor stor bestanden egentlig var. Fangststatistikkene fra tidligere år er mangelfulle. >E

Derimot vet man at Blinken gikk opp i Storelva for å gyte i årene etter krigen og til langt ut på -60, 70 tallet. Det er hevdet at en del av sjørøya også gytte i de kalde sidevassdragene Veddalselva og Løkvikdalselva. De viktigste og største fangstene av sjørøye i Storelva ble tatt i munningsområdet. I årene etter krigen var Blinken både matfisk, matauke og vinterforsyning. Det ble ventet på røyeoppgangen. Fangststatistikk fra tiden er stort sett fraværende og når de finnes så er de mangelfulle. Men for å gi et bilde av bestanden så skal vi holde oss til lokale beretninger fra tiden etter krigen og frem til -60 tallet. De som fisket best, mest og oftest i Storelva hentet gjerne hjem 50-60 Blink etter et døgns fiske langs hele elva. Det hører med til historien at fisket foregikk mest i august i den øvre delen av vassdraget, og fisket ble alltid startet øverst. For som det sies: - Vi kunne jo ikke å starte å fiske i nedre delen og bære all fisken med oss til Fossen, Stilldammen og så nedover. Vi dro oppover med ryggsekk, bambusstang, flue og kvitmakk. Fiskelykken var alltid der når tussmørket kom sigende i augustkvelden og natta. Vi tok ofte 40-50 på en sånn tur, det var ganske vanlig. Som et virkelighetsbilde over utviklingen i Storelva så er hele årsfangsten i våre dager den samme som den ovenfor beskrevne ryggsekken fra EN fisketur. @6$6D/(('#(6(#%&98+ Moloen i Berlevåg sett fra østsiden av havna. Det var langs denne kystlinjen sjørøya kom under oppgangen til vassdraget, med molobyggingen ble denne stengt og endret. Foto: Berlevåg Havnemuseum. >4

Moloene i Berlevåg ble bygget i løpet av en periode på nærmere 90 år. Byggingen kom i gang etter at en vinterstorm i 1882 raserte havneområdet og ødela store deler av den lokale fiskeflåten. Den første moloen som ble bygget ble tatt av storm i 1932 og senere i 1959. I 1964 ble Svartoksmoloen (Vestermoloen) ferdigstilt og i 1973 Revnesmoloen (Østermoloen). For utløpet av Storelva og sjørøya hevdes det lokalt i Berlevåg at molobyggingen på østsiden av havna fikk store følger. Tidligere gikk elvestrømmen fra elva ut langs østsiden og mot Revnes. Da den innerste delen av moloen på østsiden av havneutløpet sto ferdig på 60 tallet stoppet den elvestrømmen og som hevdes lokalt også til dels oppgangen av sjørøye i Storelva. Molobyggingen endret dermed sjørøyas gamle vandringsrute inn mot elveløpet. Foto: Berlevåg Havnemuseum. Byggingen av moloen og nedturen for sjørøyebestanden i Storelva kommer eksakt i samme tidsrom, tidlig på -60 tallet. En annen viktig årsak som må nevnes er den lokale kloakken fra fiskeværet. Før molobyggingen kom gjorde storhavet rent både av kloakk og utkast fra fiskebrukene. Når moloene tilslutt favnet inn havna i Berlevåg så lå det gamle kloakknettet fortsatt rett i havnebassenget. Dit kom også slog og avfall fra fiskebrukene. Det ble en kloakkpøl på -60 tallet, og lokalt så både så og luktet man elendigheten. Utskiftingen av havvannet i havnebassenget ble kraftig redusert etter molobyggingen, og vannkvaliteten ble stadig forverret etter 1959/ 60 når stadig større del av bebyggelsen fikk innlagt vann, vaskemaskin og vannklosett. I tillegg gikk C8

fiskeindustrien i Berlevåg på høygir, og utslippene derfra ble betydelig. Alt sammen endte opp i havnebassenget som også er utløpet for Storelva. Tidligere var det både flyndre og sandskrubb like opp i fjæresteinene. Dem ble borte sammen med sjørøya. Kloakken fra Berlevåg ble ikke ført ut på dypt vann og utenfor moloene før engang på -80/ 90 tallet. )*##-%+5%9'J.5-'5&*$2%$- Vannverket for tettstedet Berlevåg ble bygd i Løkvikdalen og gjorde reguleringer i Løkvikdalselva. Byggingen medførte endringer i vassdraget, og i tillegg ble tilførselledningen til fiskeværet bygd tvers gjennom utløpet av Storelva. Lokalt har det alltid blitt hevdet at dette hadde stor medvirkning til den kraftige nedgangen i sjørøyebestanden i vassdraget. Foto: Berlevåg Havnemuseum - Svein Wahl. Berlevåg kommune begynte i 1920 å arbeide med forbedring av vannforsyning i tettstedet og fiskeværet. En ingeniør Hallfred Høyem fra Trondheim fikk i oppdrag å utarbeide planer. Høyem la fram flere alternativer. Et gikk ut på å benytte Grønnlivannet som vannkilde. Dette ble snart oppgitt på grunn av lite nedslagsfelt og frykt for dårlig vannkvalitet. Det andre alternativene gikk ut på Løkvikelva som vannkilde. I 1921 ble den videre planlegginga overtatt av Statens havnevesen. Saken strakte seg i langdrag, bl.a. fordi kommunen hevdet at de ikke kunne påta seg en så stor egenandel (1/3) som ble forlangt. Vannverket ble bygget i regi av Statens C"

havnevesen i årene 1935 1941. Etter krigen i 1948, ble vannverket overlevert vederlagsfritt til kommunen. Kommunen klarte gjennom flere statlige bevilgninger å bygge videre ut vannverket, og det ble byttet ut trerør med støpejernsrør. I 1959 hadde mesteparten av boligene i Berlevåg fått trykkvann. For Storelva og sjørøyebestanden skulle vannverksutbyggingen få følger. Når det fra 1958 og utover ble ført vann til fiskeindustrien og de fleste hjem ble tilknyttet kommunalt vannverk, ble forbruket stort og overløpsvannet til Løkvikdalselva minket kraftig. Løkvikdalselva har sitt utløp i elvemunningen til Storelva, og vassdraget var trolig engang viktig som gyteelv for røya. Det blir hevdet lokalt at både Løkvikdalselva og Veddalselva hadde gytende sjørøye, faktisk helt opp til våre dager (Veddalselva). Løkvikelva var en viktig elv for gytende sjørøye, alt ifølge lokale kilder. Bestanden og oppgangen var årviss, men da vannverket ble bygd i flere etapper stagget det vannkilden. Allerede under planleggingen av vannverket ble det valgt et alternativ som skulle gi lavere kostnader, men som fra teknisk hold ble advart mot for det ville skape vansker med oppsamling av slam. Det skjedde også, og når kommunen engang rundt 1958 1960 renset opp i dammen, ble store mengder slam og leire sluppet i Løkvikdalselva. Elvebunnen ble slamdekket i lange tider, og rensing på denne måten foregikk i flere omganger. Da ble også sjørøya Blinken borte derfra. Ble gyteelva da ødelagt? I tillegg ble det i 1958/ 59 lagt ny vannledning inn til Berlevåg. Det var støpejernsrør som krysset Storelva i selve Dammen den nederste kulpen i elvemunningen. Det skulle medføre store endringer i utløpet av Dammen noe vi skal komme tilbake til. C#