Overvåking av anadrome fiskebestander i Nasjonale laksevassdrag, Finnmark 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overvåking av anadrome fiskebestander i Nasjonale laksevassdrag, Finnmark 2011"

Transkript

1 Overvåking av anadrome fiskebestander i Nasjonale laksevassdrag, Finnmark 211 Gytefiskregistreringer i Eibyelva, Repparfjordelva, Stabburselva, Lakselva, Børselva, Langfjordelva, Vestre Jakobselv, Komagelv og Kongsfjordelva 211. Naturtjenester i Nord AS Rapport 21:211

2 Utførende foretak: Naturtjenester i Nord AS Prosjektansvarlig: Rune Muladal Dato: Finansiering: Direktoratet Naturforvaltning for Kontaktperson: Rune Muladal Kontaktinformasjon Tlf rune@barentsbio.com orgnr: Referat: Resultater fra dykkeregistreringer i de undersøkte elvene vil kunne gi en indikasjon på forholdet gytefiskbestand for flere sammenlignbare vassdrag i Finnmark. Hensikten har vært å tallfeste hvor stor gytefiskbestanden har vært etter fiske. Datamaterialet kan danne grunnlaget for hvor stor beskatningen er, kjønnsfordeling, bestandsstruktur, artsfordeling i vassdragene, kartlegge viktige gyteområder samt generelle biologiske registreringer. Undersøkelsene kan også danne bakgrunn i forhold til driftsplanlegging i vassdragene og bedre estimatene for gytebestandsmål. Det er ønskelig å få til en årlig overvåking i vassdragene. Referanse: Muladal, R Overvåking av anadrome laksefisk i Nasjonale laksevassdrag, Finnmark 21 - Gytefiskregistreringer i Eibyelva, Repparfjordelva, Stabburselva, Lakselva, Børselva, Langfjordelva, Vestre Jakobselv Komagelva og Kongsfjordelva. Naturtjenester i Nord. Rapport s. 2

3 Forord Allerede i 22 initierte vi prosjektet overvåking av gytefiskbestand i Lakselvavassdraget. Dette arbeidet er blitt utvidet og gjennomført gjennom prosjektet Overvåking av anadrome laksefisk i Finnmark og har vist seg å være et verdifullt prosjekt i lokal forvaltning av anadrome laksefisk i Finnmarkselver. Datamateriale har vært et viktig element i driftsplanarbeid i vassdragene samt i forbindelse med bestemmelse av gytebestandsmål og beskatningsrater i elvene. I denne rapporten har vi også oppsummert resultater fra tidligere undersøkelser. Det har blitt gitt finansiering på arbeidet i alle elvene. I Børselva er ble det gitt finansiering på arbeid i den nederste delen av vassdraget (fra canyon til munning). Det er i 211 utført betydelig arbeid i de øvre delene finansiert av egeninnsats fra oss og Børselv jeger og fisk. Under dykkeregistreringene og feltarbeid har Egil Liberg, Stein Kanck og Hallvard Jensen deltatt. Medlemmer fra Lakselv grunneierforening, Stabbursdalen grunneierlag, Eiby JFF, Børselv Jeger og fiskeforening takkes for hjelp og organisering i felt. Håvard Vistnes og Tor Schulstad takkes for hjelp i Kongsfjordelva. Takker også de respektive foreningene, fylkesmannen i Finnmark og Direktoratet for Naturforvaltning for samarbeidet og finansieringen av prosjektet. Tromsø, Rune Muladal 3

4 Innhold Innledning...5 Metoder...8 Dykking... 8 Fisketellere... 9 Beregning av gytebestand... 9 Resultater fra gytefiskundersøkelser...1 Eibyelva (Alta Kommune)... 1 Repparfjordelva (Kvalsund kommune) Stabburselva (Porsanger kommune) Lakselva (Porsanger Kommune) Komagelva (Vardø Kommune) Langfjordelva (Laggo) (Gamvik Kommune) Vestre Jakobselv (Vadsø kommune)... 3 Kongsfjordelva (Berlevåg kommune) Børselv (Porsanger Kommune) Tetthet av fisk... 4 Fekunditet Referanseliste

5 Innledning Bestandene av anadrom laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) i Finnmark synes å være livskraftige. Laks og sjøørretbestandene synes å ha hatt en positiv bestandsøkning de siste årene. Det samme gjelder for sjørøya i enkelte sjørøyevassdrag. Tidligere år var de antatt sterke bestandene av anadrom laksefisk i Finnmark utsatt for hardt beskatningstrykk. De seneste 2-4 årene har det blitt innført begrensninger og tiltak for å få ned beskatningstrykket i mange av de nasjonale laksevassdragene. Grep som i stor grad er resultat av økt lokalkunnskap om vassdragene og bestandene, samt råd og reguleringer gitt av forvaltningsmyndighet og vitenskapsrådet. I de nasjonale vassdragene i Finnmark har vi bidratt gjennom prosjektet overvåking av nasjonale laksevassdrag i Finnmark siden 23. Resultatene fra denne overvåkingen har i stor grad blitt brukt av lokale jeger og fiskeforeninger som bakgrunn for reguleringer i fisket. I tillegg har det vært nyttig data til vitenskapsrådet og forvaltningsmyndighet. Ved god fangstrapportering i elvene får en kunnskap om mengde fisk som fanges. Det synes nå som fangstrapporteringen har blitt god i de fleste elvene som prosjektet omfatter. Oversikt av mengden gytefisk i elven vil være viktig for evaluering av reguleringer i framtiden. Med riktige reguleringer i sjø og elv forventer vi at det står mer fisk på gyteområdene om høsten. For å kontrollere dette er gytefiskregistreringer i elvene en hensiktsmessig metode. De siste årene er det blitt startet med gytefiskregistreringer i flere elver. Det legges også opp til endringer i fiskeforskriftene i framtiden, der framtidig forvaltning i stor grad vil bli styrt etter bestemte gytebestandsmål (Hindar et al. 27). Rømning av oppdrettsfisk i fylket kan potensielt være en trussel mot lokale laksebestander. Det rapporteres om årlige rømninger av oppdrettslaks, og det rapporteres om årlige forekomster av oppdrettslaks. Havforskningsinstituttet har nylig funnet vitenskapelig bevis for genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks i Vestre Jakobselv. Gjennom gytefiskregistreringene registrerer vi årlig oppdrettslaks, men har ikke funnet store mengder om høsten. Forekomsten av vill laks er svært små sammenliknet med produksjon av oppdrettslaks. Bekymringsfullt er det at gytebestandene i elvene er små i forhold til mengden oppdrettsfisk som potensielt kan rømme og entre vassdragene. Eksempelvis rømte det over 2 oppdrettslaks i Laksefjorden i 22 sesongen. Gytebestanden i hele Lakselva denne høsten til sammenlikning bare 3-5 laks (Muladal, 24). Konsekvensen hvis tusenvis av oppdrettsfisk entrer vassdragene er stor. For å kartlegge denne problemstillingen er det nødvendig med overvåking av vassdragene. 5

6 Vassdragenes i denne undersøkelsen er på mange måter sammenliknbare med flere andre vassdrag i Finnmark. Resultater fra dykkeregistreringer i disse elvene vil kunne gi en indikasjon på forholdet fangst, beskatningstrykk og gytefiskbestand for flere sammenlignbare vassdrag i Finnmark. Gytefiskregistreringer basert på snorkling (dykking) er forholdsvis ny metode tatt i bruk i Finnmark. I andre deler av landet har metoden blitt brukt i flere vassdrag. I Eibyelva har det vært årlige registreringer siden 1999 (Muladal, 24b). I Lakselva startet det i 22 et overvåkingsprogram hvor det årlig blir utført registreringer i hele Lakselva-vassdraget (Muladal, 22). I 23 og 26 ble Komagelva undersøkt (Muladal, 24a og Muladal mfl. under arb.). Felles for disse undersøkelsene er at hele den anadrome elvestrekningen har blitt undersøkt for gytefisk om høsten, hensikten har vært å tallfeste hvor stor gytefiskbestanden har vært etter fiske, hvor stor beskatningen er, kjønnsfordeling, bestandsstruktur, artsfordeling i vassdragene, kartlegge viktige gyteområder, samt generelle biologiske registreringer. Undersøkelsene har også vært viktige elementer i forhold til driftsplanlegging i vassdragene. Det har også vært utført mindre eller kortere registreringer i andre elver, hvor bakgrunnen for registreringen har vært av andre årsaker enn å kartlegge hele vassdraget. I Altaelva har det de siste årene vært tellinger av gytelaks i Sautso-området. I Lakselva, Reisa (Troms) og Eibyelva har det vært før og etterundersøkelser i forbindelse med tiltak etter flom der kortere strekninger har blitt undersøkt (Saltvedt m fl. 1998; Muladal, 23b). I Tanavassdraget ble det i 26 utført registreringer i flere sideelver (Muladal og Orell, 26), mens i sideelva Akkujoki, samt sideelver til Polmakelva har det blitt utført årlige registreringer siden 24. Miljø- og landbruksmyndighetene og rettighets- og frivillige organisasjoner samarbeider for å utvikle en lokal forvaltning bygget på driftsplaner, nasjonal målsetning er at vassdragene skulle ha egne driftsplaner innen 26. Dette arbeidet har vært forsinket, men det synes nå å være etablerte driftsplaner i de fleste elvene i prosjektet. Driftsplanene skal danne grunnlag for lokal forvaltning av vassdragene. Resultatene fra denne undersøkelsen har forvaltningsmessig relevans og vil også være svært nyttig i forbindelse med utarbeidelse av driftsplaner for disse vassdragene. Prosjektets relevans: o Får økt kunnskap om artsfordeling, gytefiskbestand, beskatningstrykk, kjønn og størrelsesfordeling. o Dokumentere viktige gyte- og oppvekstområder i elvene. 6

7 o o o o Gir bakgrunnsdata for forvaltning av lakseelvene. sikrer overvåkingen av oppdrettslaks, Gir viktige data til utvikling av driftsplaner for vassdragene. Bakgrunnsdata for å kvalitetssikre og utvikle bedre gytebestandsmål (GBM). 7

8 Metoder Dykking Det ble i alle elvene benyttet en eller to dykkere, samt en loggfører på land. De to dykkerne driver parallelt med strømmen. Loggføreren noterte observasjonene fra dykkerne på kart og feltskjema. For å holde kontrollen på antall observerte fisk er det viktig med hyppige rapporteringer. Derfor er elvene inndelt i mindre soner. Etter å ha dykket en sone (en definert strekning) på for eksempel 1 meter ble det avgitt rapport til loggfører. I Lakselva er elva delt inn i 75 soner (strekninger), mens det i Laggo 17 soner, i Eibyelva 36 soner, Komagelv i 39 soner og Stabburselv i 9 soner (fra lombola brua ved campingplass). Under rapporteringen har vi imidlertid slått sammen observasjonene på de enkelte strekningene. Men observasjonene i hver sone gir gode indikasjoner på den romlige fordelingen i vassdraget. Hele den lakseførende strekningen ble dykket i Lakselva, Eibyelva og Komagelv, mens det i Langfjordelva ble dykket fra øverste laksetrapp ved direktorathytta Nikolasfossen. I Repparfjordelva er de nederste 4 kilometerene undersøkt. I Stabburselva er strekningen fra lombola sjøen undersøkt. I Komagelva ble strekningen fra 1 porten til munningen undersøkt (ca 7 % av elvas areal). I Vestre Jakobselv ble det utført registreringer fra 3. fossen ned til havet (ca 3 % av elva). I Lakselva blir strekningen Skoganvarre Holmen Bru undersøkt (ca 9 %), Tabell 1. Oversikt over hvilke elver som er undersøkt med gytefisktellinger av Naturtjenester i Nord AS i perioden Elv Eibyelv x x x x x x x x Lakselva x x x x x x x x x x Komagelv x x x x x x x Langfjordelva x x x x x x Stabburselva x x x x Børselva x x x x Vestre x x Jakobselv x x x Kongsfjordelva x x x Repparfjordelva x Neiden x Storelva x x x x x x Skallelva x x 8

9 Fisketellere I Vestre Jakobselv (2.fossen) er det montert fisketeller. Data fra disse tellerne er presentert i denne rapporten og inngår i overvåkingen av vassdragene i Finnmark. Beregning av gytebestand Dekningsgraden etter å ha dykket en sone blir anslått subjektivt i prosent. Med dekningsgrad menes hvor mye av det dykkende området som dykkerne har oversikt over. Dekningsgrad er avhengig av avstanden mellom dykkerne, bredde på elva og sikt. Dekningsgraden er en indikasjon på hvor mye av fisken som blir observert etter et dykket parti av elva. Dekningsgrad rapporteres etter å ha dykket en strekning. Den mengde fisk som faktisk blir observert er derfor minimumsverdier, for å få et mer nøyaktig mål på hvor mye gytefisk som står på elva er det observerte antallet fisk oppjustert til å utgjøre 1 % dekning. Eksempelvis etter å ha dykket en strekning hvor dekningsprosenten er anslått til 8 % og det er observert 1 laks, vil beregnet mengde gytelaks på denne strekningen være 12 laks, altså et påslag på 2 % av det observerte. Basert på dekningsgrad og mengde observert fisk er det beregnet gytebestand i alle elvene. I alle figurer og der ikke annet er anvist er det minimumstall som rapporteres. Det vil si det faktiske antallet fisk vi har sett. Observert fisk blir delt inn i: Laks <3 kg, 3-7 kg, >7 Sjøørret kjønnsmoden / umoden Sjørøye kjønnsmoden / umoden Harr (ca antall) Oppdrettslaks (antall/vekt) Pukkellaks (antall / kjønn) 9

10 Resultater fra gytefiskundersøkelser Det ble høsten 211 utført gytefisktellinger i følgende vassdrag: Eibyelva, Repparfjordelva, Stabburselva, Lakselva, Komagelva, Langfjordelva, Vestre Jakobselv, Børselva og Kongsfjordelva. Eibyelva (Alta Kommune) Eibyelva ble undersøkt 27. september 211. Eibyelva er tidligere kjent for sin gode sjørøyebestand. De siste årene har sjørøyebestanden blitt redusert og beskatningen er funnet til å være høy på sjørøya og lav for sjøørreten og laksen (Muladal, 211). Eibyelva Jeger og Fiskeforening har utarbeidet driftsplan der prosjektet inngår i tiltakene i driftsplanen (Muladal, 24). Det ble observert en gytefiskbestand i Eibyelva på 447 laks (12 ho og 322 hannlaks) på den undersøkte strekningen. 2 oppdrettslaks ble registrert. Det ble observert 97 sjørøyer og 176 sjøørret. Nivået av laks var noe lavere enn 21 som skyldes lavere innslag av smålaks ( grillse ). Av holaksen var det på samme nivå som 21-sesongen. Det ble observert 12 hunnlaks. Tatt dekningsprosent i betraktning så er det estimert at det sto mellom 12 og 159 hunner på elva. Dette utgjør 855 til 1112 kg holaks (tabell 2). Tabell 2. Oversikt over antall laks på gyteplass i Eibyelva og omregnet til kilo basert på gytefisktellinger. Verdiene er minimums og maksimumsverdier (min - maks), Eibyelva 211. Eibyelva laks 1-3 laks 3-7 laks >7 laks tot Ant. laks observert Kg laks observert Observert ant. hoer Observert kg hoer Sjøørret. Gytefiskbestanden av sjøørret var noe lavere enn det som har vært registrert i 21. Gyteplassene er godt kartlagt og det er ofte store ansamlinger av sjøørret på 5-15 fisk i enkelte begrensede områder. Det observeres ofte en del laks i disse ansamlingene, det er også observert laks og sjøørret i samme gytegrop. Hvorvidt det er kryssing mellom disse artene er derimot uvisst. Sjøørretbestanden synes å være stor og stabil. Eibyelva er den elva i prosjektet som har desidert høyest tetthet av sjøørret. 1

11 Sjørøya. For sjørøya ble det registrert en oppgang siden 28 sesongen. De viktigste områdene finner vi fra Goskamarkhølen til munningen, grovt sett ser det ut til at mengden røye øker jevnt nedover i vassdraget fra Garrajokhølen. Det er også noen (3-5) kjoser mellom Nothølen og Goskamarkområdet hvor det er registrert røyegyting. Felles for alle områdene er at det tidligere har vært svært få røyer på gyteplassene. Mesteparten (7-8 %) av røya gyter fra Tangen bru og 1-2 km oppstrøms. Området ved Tangen bru er øvrig kjent som et godt gyteområde før forbygningen i området ble etablert. Gjenåpningen av det gamle flomløpet ved Tangen bru ser ut til å være svært positivt. Det er svært høy tetthet av ørret og laksunger (3-4 ørret og laksunger / 1 m²). Det ser ut til at sjørøya og sjøørreten i hovedsak bruker forskjellige områder under gytingen. Derimot er det på 2-3 lokaliteter funnet noen få sjørøyer mellom et titals gyteørret. Basert på videoregistrering av disse områdene så spiser røya overskuddsrogn fra sjøørreten under ørretgytingen. Om lag 8 % av alle gyteområder til røya er i eller i tilknytning til kjoser, bakevjer eller bekker, gytinga foregår på grunt og stille vann, i områder som ørreten ikke utnytter som gyteområder. Konkurransen fra ørret på gyteområdene til røya er i hovedsak knyttet til hovedløpet i elva. På ungfiskstadiet kan det derimot være et konkurranseforhold. Men også der ser det ut til at røya oppholder seg i samme type område som gytingen foregår. Dette viser igjen at kjosene er svært viktige for røya, og faktisk helt avgjørende for at røya finner sitt leveområde i Eibyelva. Det bør være et skikkelig fokus på forbygningene og hvilken effekt disse har på sjørøya. Tidligere registreringer viser at forbygningene har avskjært tidligere viktige gyteområder for røya. Disse kjosene har også vært viktige oppvekstområder. Det er stor grunn å tro at oppvekstområdene er redusert på grunn av forbygningene i elva. Videre så er det tegn på at forbygningene favoriserer ørretungene som finner skjul i disse. Det er funnet høyere tetthet av ørretunger på el-fiske i forbygningene enn på urørte strekninger. For fisken (spesielt sjørøya) kan det være svært positivt å få åpnet opp flere av de gamle flomløpene i elva. Romlig fordeling av gytefisk i 211 er gitt i figur 6. 11

12 Antall fisk observert Laks Ørret Røye Figur 1. Antall fisk observert i Eibyelva i perioden antall laks observert tot <3 tot 3-7 tot >7 Figur 2. Antall laks inndelt i størrelsesgrupper fra gytefiskregistreringene i Eibyelva I 29 ble det bare skilt mellom laks < 7 kg (rødt) og >7 kg (grønn). 12

13 1 % 9 % 8 % Størrelsesfordeling 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % tot <3 tot 3-7 tot >7 Figur 3 Størrelsesfordeling av laks inndelt i størrelsesgrupper fra gytefiskregistreringene i Eibyelva I 29 ble det bare skilt mellom laks < 7 kg (rødt) og >7 kg (grønn) Antall fisk observert Laks Ørret Røye Figur 4 Antall laks, ørret og røye observert i Eibyelva under gytefiskregistreringene i perioden

14 1 % prosentvis fordeling observert fisk 8 % 6 % 4 % 2 % % Laks Ørret Røye Figur 5. Andel av laks, ørret og røye observert i Eibyelva under gytefiskregistreringene i perioden antall &isk Kløfthølen (15,8 km) Langhølen Hammarn Bjørnholla Gammhølen Knutsætera Nothølen Svinghølen Nyplassen Strykhølen Goskamarkhølen Silohølen Garrajokkhølen (9,1km) Teltplassen Bollarholla Surmelkhølen Heitmannsætra Steinbergnesset Nedre Heitmannsætra Hella Pæskaholla Tørberget Langstilla Erlingholmen Borkusforbygning Berghølen Borkushølen Skaråssvingen Kaldvannskjosen Klercehølen Flinkestahlen Linjehenget Valsethølen Tangen Bru Terskelhølen Gapahukplass ( km) Laks Røye Ørret Figur 6. Fordeling av gytefisk i Eibyelva vassdraget. Total strekning er på 15,8 km. 14

15 Repparfjordelva (Kvalsund kommune) Repparfjordelva ble undersøkt 3 august 211. Det var lav vannstand og god sikt (over 8 meter) i elva. Strekningen fra Hauankulpen til munningen ble undersøkt. Det utgjør en strekning på 6 km. Totalt ble det observert 178 laks (38 holaks og 14 hannlaks), 13 sjørøyer, 1 sjøørret og 39 oppdrettslaks (22 % innblanding). Repparfjordelva er i stor grad grunn og bred og er ikke spesielt godt egnet elv til drivtellinger. Det er derimot partier der en kan gjennomføre gode registreringer slik som i de nedre delene. Det var overraskende at vi fant så mye sjørøye på strekningen (31 % av all fisk). Røya var fordelt på hele strekningen og det er tydelig dette er et viktig gyteområde for sjørøya i vassdraget. Om lag all sjørøye som ble observert var gytefisk (kjønnsmoden) og størrelsen var i hovedsak fisk på ca,5 2 kg. Det ble observert bemerkelsesverdig mye oppdrettslaks i elva. Der om lag 1/5 av laksen var oppdrettslaks. Kjennetegnene til oppdrettsfisken var at den hadde størrelser på 4-6 kg, fisken var blank, hadde korte gjellelokk og slitte finner. På enkelte av fiskene kunne vi se lakselus som indikerer at den var relativt nygått. Vi traff også på fiskere som kunne rapportere om stort innslag av oppdrettslaks som var kommet på elva de siste dagene av august. Romlig fordeling av gytefisk er gitt i figur Antall &isk laks røye ørret oppdrettslaks Figur 7. Mengden gytefisk observert på de nederste 6 kilometrene av Repparfjordelva

16 8 7 6 antall &isk Hauankulpen Sandmælemn Steinkulp Lillerenna Renna Finnholm, Milchsv Turisten Brukulpen (munning) laks Røye Oppdr Figur 8. Romlig fordeling av fisk i undersøkte strekningen av Repparfjordelva (nederste 6 km) Stabburselva (Porsanger kommune) Det ble utført gytefiskregistreringer i Stabburselva 2 oktober 211. Det var flom i elva og det var dårlige forhold. Det ble registrert svært lite fisk (ca 3 laks) og dette skyldes utelukkende dårlige forhold. Det ble forsøkt å utføre registreringer fra Lombola til munningen. Forholdene var svært dårlig med stor vannstand (høstflom) og svært grumset vann som ga sikt på ca 2 meter Antall fisk observert laks Ørret Røye Figur 9. Observert gytefisk fra Lombola til munningen i Stabburselva

17 35 3 antal observert laks tot <3 tot 3-7 tot >7 Figur 1. Størrelsesfordeling av gytelaks fra Lombola til munningen i Stabburselva Lakselva (Porsanger Kommune) Lakselva ble undersøkt 6-8 oktober 211, under normale vannforhold. Sikten var på ca 8-1 meter på øversiden Stangnes. Fra Stangnes til Holmen bru ar sikten svært dårlig på grunn av leireutfelling. Sikten var ikke der mer enn ca 3-4 meter. I Lakselva ble det observert en gytebestand av 849 laks (454 holaks og 395 hannlaks), som tilsvarer til sammen 6944 kg (454 kg holaks og 244 kg hanlaks). Hvis vi tar høyde for den fisken som vi ikke ser så regner vi med gytebestanden av hunnlaks i 211 var på kg. Av gytefisk er dette på samme nivå som i 29 sesongen, og om lag 25 % lavere enn fjordårets (21) toppår (fig 12). Det ble registrert 61 sjøørret og 35 sjørøyer. Det ble registrert 2 oppdrettslaks. Det var positivt at det i 211 er året vi har sett mest sjørøye. Det er gytemoden røye som holder seg på 4-5 gytelokaliteter i elva. Tidligere siden gytefisktellingene startet i 22 har vi hatt et spesielt øye til disse lokalitetene for å følge utviklingen. Det synes at sjørøya har de samme gyteplassene år etter år. For sjøørreten sin del synes gyteområdene å være spredd mer tilfeldig over hele vassdraget. Tallene for sjøørret er derfor svært usikre. Vassdraget er et storlaksvassdrag, der andelen storlaks (>7kg) i fangsten de siste 5 år har vært på rundt 5 %. Gjennomsnittsvekta er på rundt 5 kg, hvor storlaksen veier om lag 1 kg i gjennomsnitt. Det har vært utført årlige gytefiskregistreringer siden 22. Registreringene 17

18 viser at beskatningen av storlaks har gått ned fra rundt 7 % og har de siste årene ligget i underkant av 5 % (figur 13). Det er lite innslag av oppdrettslaks i Lakselva (under 2 %). Lakselva har utarbeidet driftsplan og dette prosjektet inngår i tiltakene i driftsplanen. Det henvises til relevante rapporter eller til driftsplanen for en bredere beskrivelse av vassdraget (Muladal og Pettersen, 23). Siden de årlige gytefiskregistreringene startet i 22 har det de fire siste årene vært rekordmange stor- og mellomlaks på gyteplassene i Lakselva, og en mer normal mengde smålaks. Rekrutteringsmessig har dette mye og si siden mellomlaksen og spesielt storlaksen utgjør den vesentlige delen av hofisken i vassdraget (Muladal, 26) (fig 12). Romlig fordeling av fisken i Lakseva er gitt i tabell 3 og figur Antall gytelaks observert <3 kg 3-7 kg >7 kg Figur 11. Antall observert laks fordelt i størrelsesgrupper i Lakselva i perioden

19 kilo gytelaks observert <3 kg 3-7 kg >7 kg Figur 12. Kilo observert laks fordelt størrelsesgrupper i Lakselva i perioden Antall Fangst Observert Figur 13. Observert og fanget laks i Lakselva i perioden Det er ikke tatt hensyn til utsatt fisk. 19

20 6 Lakselva holaks 5 4 Antall <3 kg 3-7 kg Figur 14. Antall holaks observert fordelt i størrelsesgrupper i Lakselva , 9, 8, 7, Beskatning % 6, 5, 4, 3, 2, 1,, tot <3 tot 3-7 tot >7 Figur 15. Beskatning av laks i Lakselva. Dette er maksimalverdier, basert på gytefiskobservasjoner (faktisk antall sett fisk) og fangststatistikk (

21 tabell 3. Oversikt over tetthet av gytelaks på de forskjellige partiene av Lakselva. lengde (m) ho hann Total ho / 1 m hann / 1 m tot laks / 1 m Holmenbru - Bergkulp ,2 2,4 5,6 Bergkulp-nedrevatn ,4 4,7 9,1 Gotko ,2 3,2 6,4 over Øvrevann ,6,6 1,1 Total ,5 3, 6,5 &isk / 1 meter 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, ho / 1 m hann / 1 m Figur 16. Romlig fordeling av gytefisk i Lakselvavassdraget i 211. Komagelva (Vardø Kommune) Komagelva ble undersøkt september 211. Det ble observert 817 laks fra første Porten til munningen. Det ble ikke utført registreringer på oversiden av Porten. Basert på tidligere erfaringer står om lag 3 % av fisken i vassdraget fra porten og opp til elvedelingen. Derfor har vi justert tallene slik at det realistiske antall fisk fra elvedelet til munninge er 162 laks (341 ho og 721 hannlaks), som tilsvarer 4545 kg laks (1914 kg ho og 2631 kg hannlaks). Det var samme nivå av hunnlaks i 211 som 21 (rundt 2 kg). Spesielt bra har utviklingen vært av storlaks de siste årene. Basert på mengden observert fisk og det som vi ikke har sett, så regner vi med det sto mellom 21 2 og 25 kg holaks på gyteplassene høsten 21. Det ble observert 165 sjøørret, 385 sjørøyer og 5 oppdrettslaks. 21

22 Beskatningen av storlaks var svært lav og var maksimalt 7 % i 21. Det har vært en svært positiv utvikling av gytebestanden de siste årene, som i stor grad kan skyldes fiskebesparende tiltak og innføring av fredningssoner. Dette som et resultat av gytefiskregistreringene som har vært utført i vassdraget. Komagelva er på mange måter sammenliknbar med Langfjordelva, hva angår størrelse på vassdraget, bestandsstørrelse og fangst og bestandsstruktur. En vesentlig forskjell derimot er at det de siste årene har blitt registrert stadig mer sjøørret i fangstene i Komagelv. Dette er et relativt nytt fenomen. Gyteregistreringer som er utført i periodene viser et relativt stort innslag av ørret. For nærmere beskrivelse av vassdraget henvises det til Muladal, 24 og Muladal, 28. Romlig fordeling av fisk i Komagelva er gitt i figur Fordelinga av fisk fra gytefiskregistreringene laks Figur 17. Utvikling i gytefiskbestandene i Komagelva fra gytefisktellingene

23 antall laks tot >7 tot 3-7 tot <3 Figur 18. Antall gytelaks i Komagelv fordelt i størrelsesgrupper i perioden kilo gytelaksaks observert tot >7 tot 3-7 tot <3 Figur 19. Kilo gytelaks i Komagelv fordelt i størrelsesgrupper i perioden

24 Antall holaks <3 kg 3-7 kg >7 kg Figur 2. Antall holaks observert i Komagelv fordelt i størrelsesgrupper kilo holaks på gy:ng >7 kg 3-7 kg Figur 21. Minimum kilo holaks på gyteplassene om høsten. Basert på gytefiskregistrering (observert laks) og gjennomsnittsvekter fra fangst i Komagelva

25 Antall laks Fangst Observert Figur 22. Antall laks observert og fanget i Komagelv Beskatning (%) < 3 kg 3-7 kg >7 kg Figur 23. Beskatning av laks fordelt i ulike størrelsesgrupper i Komagelva

26 antall laks Laks Røye Ørret Figur 24. Romlig fordeling av observert fisk i Komagelva 211. Langfjordelva (Laggo) (Gamvik Kommune) Langfjordelva ble undersøkt 1 september. Det var normal vannstand og gode forhold. Vi undersøkte strekningen fra direktorathytta og til Kokfiskholla. Tidligere erfaringer har vist at om lag 8 % av gytefisken står på dette området. Det ble i Laggo observert 779 laks (246 ho og 533 hannlaks), som tilsvarer 2718 kg (1293 kg ho- og 1425 kg hannlaks). Videre ble det registrert 473 sjørøyer, 5 ørret og 2 oppdrettslaks. Tabell 4 Oversikt over antall laks på gyteplass i Laggo og omregnet til kilo basert på gytefisktellinger. Verdiene er minimums og maksimumsverdier (min - maks), Laggo 211. Laggo laks 1-3 laks 3-7 laks >7 laks tot Ant. laks observert Kg laks observert Observert ant. hoer Observert kg hoer Langfjordelva er ei av de mest populære smålakselvene i Finnmark. Laggo har historisk hatt en god bestand av sjørøye og laks. Gamvik jeger og fiskeforening har satt inn tiltak for å redusere beskatningen (bag-limit). Det er også innført fredningssoner i de øvre delene av vassdraget. Gytefiskregistrering i vassdraget i årene har øket kunnskapen om bestandene og vi har kartlagt de viktigste gyte- og oppvekstområdene i elva. Det er innført fredningssoner i 26

27 de øvre delene av vassdraget. Vi har de siste to-tre årene sett en gradvis økning av mengde gytefisk i de øvre delene (over andretrappa) spesielt hva angår sjørøya. Det er tydelig at fredningssonenen i vassdraget har en positiv effekt på gytefiskbestanden og at totalbeskatningen for vassdraget har gått ned. Når det gjelder sjørøya så var det mye sjørøye på elva i 21 og 211. Både gytemoden røye og umoden sjørøye. Spesielt er det at over 9 % av den kjønnsmodne sjørøya gyter på et område som er ett par hundre meter langt, dette er et gyteområde som røya bruker årlig. Disse områdene er nå fredet, og det har hatt en svært positiv effekt. Romlig fordeling av fisk er gitt i figur artsfordeling tot Ørret Røye Figur 25. Mengden laks, ørret og røye observert under gytefiskregistreringene i Langfjordelva,

28 9 8 7 Antall gytelaks <3 kg 3-7 kg >7 kg Figur 26. Antall gytelakslaks (ho og hann) observert i Langfjordelva fordelt i ulike størrelsesgrupper i årene Antall <3 kg 3-7 kg >7 kg Figur 27 Antall hunnlaks i forskjellige størrelsesgrupper observert under gytefisktelling i Laggo

29 kilo holaks <3 kg 3-7 kg >7 kg Figur 28. Minimum kilo holaks på gyteplassene om høsten. Basert på gytefiskregistrering (observert laks) og gjennomsnittsvekter fra fangst i Laggo antall &isk Laks Røye Ørret Figur 29. Romlig fordeling av gytefisk på de forskjellige strekningen i Laggo i

30 Vestre Jakobselv (Vadsø kommune) Det ble utført gytefiskregistreringer 24. september 211. Vi undersøkte strekningen fra 3. fossen til havet. Fra 3. fossen ned til sjøen er det observert 298 laks (89 ho og 29 hannlaks), som tilsvarer 178 kg (457 ho- og 621 kg hannlaks). Utviklingen de siste årene (siden 28) har vært svært god i hele Vestre Jakobselva. Sesongen 21 var en rekordsesong der vi observerte 736 laks, mens mengden gytefisk i 211 er over halvert til 298 som er litt over mengden gytefisk i 28 og 29. Det ble registrert 11 oppdrettslaks (3,7 %), 6 sjøørret og 17 sjørøyer. Av oppdrettsfisken var dette relativt stor fisk (> 5kg) med tydelige slitte finner og unormalt mye prikker på siden og gjellene. Det var blank fisk som så ut til å være nygått. En god del av fisken observert fra Båtkulpen til munningen var blank (ca 1 %), men hadde ikke tydelige ytre tegn på å være oppdrettsfisk (ytre tegn). Siden 28 har det vært montert fisketeller i laksetrappa i 2. fossen. Telleren i 211 ble satt i drift fra 23. Juni (uke 25) og sto til uke 38. Det ser ut til at telleren fungerte bra, men det er sannsynlig at noe fisk vil gå utenom trappa oppfossen, spesielt gjelder dette for stor laks. Det ble til sammen registrert 378 fisk i telleren. Det er om lag en dobling siden 29 og samme nivå som i 21. Telleren kom forholdsvis tidlig opp, men noe fisk antas å ha vandret opp før den ble montert. Tabell 5. Oppsummerende resultater fra Vestre Jakobselv dykket strekning er fra 3 fossen - munning. I tabellen er det angitt minimums og maksimalverdier. Vestre Jakobselv laks 1-3 laks 3-7 laks >7 laks tot Ant. laks observert Kg laks observert Observert ant. hoer Observert kg hoer Romlig fordeling av gytelaks er gitt i figur 34. 3

31 8 7 antal laks observert tot <3 tot 3-7 tot >7 Figur 3. Antall laks observert i Vestre Jakobselv fra 3.fossen til sjøen i perioden antall hofisk <3 kg 3-7 kg >7 kg Figur 31. Antall holaks observert i Vestre Jakobselv fra 3.fossen til sjøen. 31

32 kg hofisk <3 kg 3-7 kg >7 kg Figur 32 Kilo holaks observert i Vestre Jakobselv fra 3.fossen til sjøen Det er beregnet kilo etter gjennomsnittsvekter ifra fangstene antall &isk uke Figur 33. Antall fisk som er registrert i fisketelleren i 2.trappa i Vestre Jakobselv

33 Antall Uke Figur 24. Registret fisk i fisketelleren i Vestre Jakobselv i årene Antall laks Figur 34. Romlig fordeling av gytelaks i Vestre Jakobselv

34 Kongsfjordelva (Berlevåg kommune) Kongsfjordelva ble undersøkt 7-9 oktober 211. Det var liten vannstand, men det hadde de siste dagene vært nedbør slik at elva var stigende og til dels grumset (sikt ca 6-7 meter). Elva ble dykket av to personer i bredden. Kongsfjordelva er ei lita grunn elv hvor det relativt enkelt er å få oversikt over mengden gytefisk i kulpene. Det var en del hunnlaks som var utgytt, spesielt gjaldt det den minste fisken og mellomlaksen. Det ble også observert gytegroper uten fisk, noe som kan være et tegn på at noe fisk har vandret ut (til sjøen) etter gyting. Spesielt var dette synlig i gyteområdene i de viktige kulpene i øvre deler (Gressdammen og Fossvannet). Det ble observert 35 laks. Av disse var det 194 små, 11 mellom og 55 storlaks. Mye av små og mellomlaksen var utgytt og sannsynligvis har flere laks vandret ut / forlatt gyteplassene. Det ble observert en oppdrettslaks og en regnbueørret. Ingen røye eller sjøørret ble observert. Mye av mellomlaksen og storlaksen var vanskelig å størrelsesbestemme da det enten var stor mellomlaks eller små storlaks. Det kan synes det var mye laks i størrelsesgruppen 5-8 kilo i 211 sesongen (?). Dette gir store utslag når vi beregner antall kilo laks som vi har observert (se tabell 5). Basert på at forholdene ikke var ideelle og at det var vanskelig å skille stor og mellomlaks så har vi laget et anslag på mengden gytefisk i elva. Vi har antatt en dekkningsgrad på ca 5 %. Det vil si at vi antar at vi observerte 5 % av fisken som var i elva. Det er da tatt hensyn til fisk som også var utgytt. Basert på dette antar vi at det var en gytebestand på mellom 4 og 7 laks som tilsvarer kg. Av dette igjen utgjør ca 1 18 hunnlaks som tilsvarer 5 13 kilo hunnlaks (sannsynligvis en plass mellom 7-12 kg holaks). Sammenlignet med fjordåret (21) som var en sesong i Kongsfjordelva var det mindre gytelaks i 211. I 21 sesongen ble det dykket tre runder (27-29 august, 7-1 september og 3-5 oktober i regi av BJFF). Det ble konkludert med at dykking i slutten av august og i september er gunstig for å få med seg majoriteten av gytefisken. I 21 ble det observert rundt 5-6 laks hvor ca 5 % var rapportert som holaks under hver dykkerunde. I 21 ble det rapportert at det sto ca 3-35 hunnlaks. Med at også sesongen var dårligere enn 21 (fangstene) og at det ble observert mindre gytehoer i 211 er det grunnlag for å tro at gytebestanden (av holaks) var rundt 2 hunnlaks i 211. Oppsiktsvekkende er det derimot at i en smålakselv som Kongsfjordelva at innslaget av 34

35 hunnlaks var så høyt i 21 (over 5 %) av observert fisk. I andre smålakselver (eks Laggo, Komagelv, Børselv og Skallelv) er innslaget av holaks (antall) 2 4 % (pers.obs). Det ble også utført registreringer i regi av Berlevåg jeger og fiskeforening (BJFF) i september 211. Da var forholdene bedre (bedre sikt), og fisken var ikke utgytt. Det ble observert noe mer fisk da, spesielt mer hunner av små og mellomlaks. Dette underbygger at det har gått fisk ut fra elva ganske umiddelbart etter gyting (første uka av oktober). Tabell 6. Oversikt over antall laks og omregnet til kilo basert gytefisktellinger og gjennomsnittsvekter fra fangsten. Verdiene er minimums og maksimumsverdier (min - maks), Kongsfjordelva 7-9 oktober 211. Kongsfjordelva laks 1-3 laks 3-7 laks >7 laks tot Ant. laks Kg laks ant. hoer kg hoer Romlig fordeling av gytelaks er gitt i figur antall laks hannlaks holaks / / / /1-11 dato Figur 35. Observert gytefisk ifra 3 dykkinger i 21 og registreringene fra 211. Tellingene i 21 er utført i regi av BJFF. 35

36 35 3 antall gytelaks Figur 36. Romlig fordeling av gytelaks i Kongsfjordelva 211. Angir antall laks pr elvestrekning. Øvre Gedne ligger øverst revh som er nede ved munningen. Børselv (Porsanger Kommune) Valgte vi å utføre gytefiskregistreringer i Børselva. Det ble et relativt omfattende kartleggingsarbeid. Fra canyon til munningen ble det utført registreringer på hele strekningen (ca 12 km). I 21 ble det for første gang utført registreringer langt oppe i vassdraget. Disse undersøkelsen ble fulgt opp i 211. Til sammen ble 7 km i den øvre delen undersøkt i 21 og ca 7 km i 211. Det ble valgt ut representative strekninger for hele den øvre delen av vassdraget fra canyon og oppover til Aldarjohka i 21 og fra Aldarjohka til Børselvas kilder i 211. Det vil bli utarbeidet en egen rapport (under bearbeidelse) som skal beskrive hele Børselva. Vårt mandat i denne undersøkelsen finansiert gjennom overvåking av nasjonale vassdrag er å undersøke strekningen fra canyon til munningen. Det ble på denne strekningen observert 261 (118 ho og 143 hannlaks). Det tilsvarer rundt 1281 kg (724 kg ho og 557 kg hannlaks). Det ble observert 229 sjøørret, ingen røye og tre oppdrettslaks (< 2%). Det ble observert 118 røyer med vekt på til sammen 724 kg. De viktigste gyteområdene i Børselv er fra canyon og oppover i vassdraget. I fra canyon til munningen står om lag 1/3 av gytefisken (Muladal 212, under bearbeidelse). Sannsynligvis sto det rundt 2 25 kg hunnlaks i hele Børselva i 211 sesongen og kg hunnlaks i 29 og

37 Tabell 7 Oppsummerende resultater fra Børselva. I tabellen er det beregnet verdier basert på gytefisktelling og gjennomsnittsvekt fra fangstene i Børselva fra Silfar til munningen Laks 1-3 Laks 3-7 Laks >7 Tot laks Ant. laks observert Kg laks observert Observert ant. hoer Observert kg hoer Romlig fordeling av gytelaks er gitt i figur antall &isk 15 1 laks Ørret Røye Figur 37. Observert gytefisk fra Silfar (canyon) til munningen i Børselv 24,

38 antall &isk tot <3 tot 3-7 tot >7 Figur 38. Antall laks observert i Børselv fra Silfar (canyon) til sjøen i perioden 24, I 24 ble registreringene utført etter gyting (midten av oktober). 8, 7, 6, kg hunnlaks 5, 4, 3, 2, 1,, tot <3 tot 3-7 tot >7 Figur 39. Kilo hunnlaks observert i Børselv fra Silfar (canyon) til sjøen i perioden 24, I 24 ble registreringene utført etter gyting (midten av oktober). 38

39 12, 1, laks / 1 m 8, 6, 4, 2,, Figur 4. Romlig fordeling av laks pr 1 m elv i Børselv

40 Tetthet av fisk Vi har beregnet tetthet av gytefisk i alle elvene for 211 sesongen. Tetthet er gitt pr 1 meter elv. Det er tatt hensyn til elvas lengde og ikke beregnet areal. Verdiene gir en god pekepinn på tettheten av fisk (arter) og gytelaks (holaks) i elvene. Lengde på elvene er målt ved hjelp av måleverktøy i norgeibilder.no. Vi har dermed kunne regne tetthet av gytefisk i de forskjellige elvene gitt i tabell 8 og 9. Dette er grafisk framstilt i figur 41 (arter) og 42 (mengde antall holaks). Tabell 8. Oppsummerende resultater. Antall km elv undersøkt og antall fisk observert (minimumsverdier). Antall hunnlaks observert og omregnet til kilo basert på fangstdata. holaks ant holaks kg elv km laks ørret røye oppdr Eiby 15, Repparfjord Stabburselva 1, Lakselv Børselv 12, Laggo 1, Vestre J. 5, Komag Kongsfjord 1, Tabell 9. Tetthet av forskjellige arter og mengden holaks (antall og kilo) pr 1 meter elv i elvene. Omregnet til 1 meter undersøkt elv. Antall observert oppdrettslaks er pr kilometer elv. elv km laks /1m ørret /1m røye /1m oppd /km ant holaks /1m kg holaks /1m fisk /1m Eiby 15,8 2,83 6,81,61,13 1,66 5,41 1,3 Repparfjord 6 2,97,17 1,72 6,5,63 4,58 5,5 Stabburselva 1,5 2,19,75,31,,88 6,39 3,3 Lakselv 16 6,5,,22,6 3,47 28,38 6,7 Børselv 12,3 2,12 1,86,,24,96 5,89 4, Laggo 1,9 7,15,5 4,34,18 2,26 11,86 11,6 Vestre J. 5,6 5,32,11,29 1,96 1,59 8,16 5,9 Komag 2 4,9,64 1,48,1 1,31 9,57 6,2 Kongsfjord 1,7 3,27,,,9,86 4,62 3,3 4

41 14, antall &isk / 1m elv 12, 1, 8, 6, 4, 2,, laks/1m ørret/1m røye/1m Figur 41. Antall fisk fordelt på 1 meter elvestrekning. Antall fisk observert er dividert med antall meter elv undersøkt. For Stabburselva er data fra 21 registreringene. 3, kg holaks / 1m elv 25, 2, 15, 1, 5,, kg holaks/1m Figur 42. Antall holaks fordelt på 1 meter elvestrekning. Antall hofisk observert er dividert med antall meter elv undersøkt. For Stabburselva er data fra 21 registreringene. 41

42 Fekunditet Et av målene for overvåkingen av de nasjonale laksevassdragene er å få bedre grunnlagsdata for gytebestandsmålet. I gytebestandsmålene gitt i NINA rapporten (Hindar m fl. 27) er det brukt en fekunditetsverdi på 145 egg / kilo hunnlaks. Det er en linær sammenheng mellom fekunditet og kroppsvekt. Det er ikke utført noen studier på de undersøkte elvene hva angår fekunditet. I gytebestandsmodellene for elvene er det derfor benyttet en faktor på 145 rogn / kilo hunnlaks. Et av målene med overvåkingen av de nasjonale laksevassdragene i Finnmark har vært å prøve å samle inn rogn fra laksen for nettopp å se på fekunditet. Dette har vi hittil delvis lyktes med. Variasjonen var fra rogn pr kilo holaks. I gjennomsnitt var det 1381 rogn / kilo holaks. Vi vil i det videre arbeidet med overvåkingen samle inn flere rognprøver slik at man ka få et større statistisk grunnlag for å si noe sikrere om fekunditeten til laksen i vassdragene. Tabell 1. Det er analysert 8 rognprøver fra vassdragene i 21. Fisk Vassdrag Størrelse Antall rogn antall rogn / kg 1 Børselv 2, Børselv Komagelv 3, Komagelv 6, Komagelv 5, Lakselv Lakselv 1, Lakselv 6, Gjennomsnitt 1381 Hovedutfordringen er å få fiskere til å ta være på rogna og konservere rogna før analyse. Et annet problem har vært at ikke hele rognsekkene har blitt tatt vare på. Det må legges en større innsats i innsamlingen av rognprøver. Vi har lyktes med å fange inn prøver fra Børselva, Komagelva og Lakselva. I tillegg er det samlet inn et uvisst antall prøver i Kongsfjordelva, disse er derimot ikke analysert enda. Til sammen er det samlet inn 2 prøver, hvorav kun 8 av prøvene har vært av kvalitet som har vært mulig å analysere. 42

43 Referanseliste Hindar, K. m. fl. (27). Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA-rapport 226 Muladal, 22. Gytefiskregistreringer, bestandssammensetning, beskatning og rekrutering av anadrom fisk i Lakselvvasdraget, Porsanger Kommune høsten 22. Naturtjenester i Nord. Rapport1: 18 s. Muladal, 23a. Fiskeribiologiske undersøkelser i Lakselvvassdraget 23. Naturtjenester i Nord. Rapport 4: 16 s. Muladal, R. 23b. Fiskeribiologiske etterundersøkelser i Reisaelva, Eibyelva og Lakselva 23. Naturtjenester i Nord. Rapport 3, 23s. Muladal, 24a. Gytefiskregistreringer, bestandssammensetning, beskatning og rekruttering av anadrom fisk i Komagelva, Vardø Kommune høsten 23. Rapport 2. 15s. Muladal, 24b. Biologisk del av driftsplan Eibyelva, Alta Kommune. Driftsplan Eibyelva sider. Muladal, R 24c. Gytefiskregistreringer i Lakselvavassdraget. Oppsumering fra Faktaark 1. 2 sider. Muladal, R. 24d. Dykkeregistreringer i Storelva, Lebesby Kommune.Naturtjenester i Nord. Rapport-9. 8 s. Muladal, R. 25. Gytefiskundersøkelser i Lakselva, Storelva, Langfjordelva og Vestre Jakobselv, Finnmark, høsten 25. Naturtjenester i Nord. Rapport s. Muladal, R. og Pettersen, N. 23. Driftsplan for Lakselva Lakselv grunneierforening. 67 sider. Powel, G Estimates of age, growth, standing crop and production of Salmonids in some North Norwegian rivers and streams. Rapport. Inst. Freshwater Resourses. Drotningholm. 53: Saltveit, S.J., Brabrand, Å. og Pavels, H Tiltak etter flom i nord-norske vassdrag: Fiskeundersøkelser i Lakselva, Eibyelva og Reisaelva i Finnmark og Troms. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Rapport s. Ugedal, O., Saksgård, L., Koksvik, J. I., Reinertsen, H., Thorstad, E. B., Hvidsten, N. A., Næsje, T. F., Jensen, A., Saksgård, R. & Blom, H.H. 24. Biologiske undersøkelser i Altaelva NINA Oppdragsmelding pp. 43

44 44

Overvåking av innslaget oppdrettslaks i Finnmark 2012 og 2013

Overvåking av innslaget oppdrettslaks i Finnmark 2012 og 2013 Overvåking av innslaget oppdrettslaks i Finnmark 2012 og 2013 Gytefiskregistreringer i Eibyelva, Repparfjordelva, Stabburselva, Lakselva, Børselva, Storelva, Langfjordelva, Vestre Jakobselv, Skallelv,

Detaljer

Overvåking av innslaget oppdrettslaks i 15 vassdrag i Finnmark 2012-2014

Overvåking av innslaget oppdrettslaks i 15 vassdrag i Finnmark 2012-2014 Overvåking av innslaget oppdrettslaks i 15 vassdrag i Finnmark 2012-2014 Naturtjenester i Nord AS Rapport-3 2015 2 Utførende foretak: Naturtjenester i Nord AS Finansiering: Miljøfondet FHL Referat: Prosjektansvarlig:

Detaljer

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2012 drivtelling av gytefisk i flere laskeførende elver i Nordland. Bentsen

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Årsberetning fra Fellesstyret for Jakobselva.

Årsberetning fra Fellesstyret for Jakobselva. antall Årsberetning fra Fellesstyret for Jakobselva. Styret har hatt følgende sammensetning: Vestre Jakobselv JFF: Nicolai Christensen, Svein Reiersen og Ari Antilla Vadsø JFF: Kai Larsen(Leder), Håvard

Detaljer

Lakselv grunneierforening

Lakselv grunneierforening Lakselv grunneierforening Dagsorden Om Lakselv grunneierforening Om Norske Lakseelver Om prosjektet Laksefiske for alle Innspill fra salen, diskusjon Lakselv grunneierforening Lakselv grunneierforening

Detaljer

Forskrift om fiske i vassdrag med laks, sjørøye og sjøørret i Finnmark

Forskrift om fiske i vassdrag med laks, sjørøye og sjøørret i Finnmark FYLKSMANNN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Lovdata sendes som e-post eres ref eres dato Vår ref Vår dato Sak 2009/3742 19.02.2010 Ark 443.0 Saksbehandler/direkte

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

Skandinavisk naturovervåking AS

Skandinavisk naturovervåking AS SNA-Rapport 12/2015 Gytefiskregistrering av laks og sjøørret i Homla, Sør-Trøndelag, i 2015 Vemund Gjertsen Sondre Bjørnbet Anders Lamberg Skandinavisk naturovervåking AS Rapport nr. 12/2015 Antall sider

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2013 Av Ingar Aasestad Desember 2013 Innledning Dette er tredje gangen vi foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag for en vurdering

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2011 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2011 Innledning I NGOFAs driftsplan for Glomma og Aagardselva ble det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2015 Av Ingar Aasestad Desember 2015 Innledning Dette er fjerde gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva som grunnlag

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011 KLV-notat nr 3, 212 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Foto: Svein Williksen Namsos, mars 212 Karina Moe Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Finnmark 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Finnmark 1 Finnmark 1 80 Altaelva 212.Z Finnmark Vurdering: Middels innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 12.1 6.5 2.6 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0 50 100 150 Datakvalitet:

Detaljer

Fangst-statistikk 2008. Øvre Målselv Elveeierlag

Fangst-statistikk 2008. Øvre Målselv Elveeierlag Fangst-statistikk 2008 Øvre Målselv Elveeierlag Fangst i Øvre Målselv Elveeierlag sitt område Statistikken med diagrammer er utarbeidet av Øvre Målselv Elveeierlag v/ Odd-Helge Utby Målselv, 5. januar

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2012

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2012 . Rapport 2013-01 Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2012 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-01 Antall sider - 12 Tittel - Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms

Detaljer

Rapport 2012-01. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011

Rapport 2012-01. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011 Rapport 2012-01 Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011 Rapport nr. 2012-01 Antall sider - 16 Tittel - Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Troms i 2011. Forfatter(e) - Øyvind

Detaljer

Gytebestand i Sautso

Gytebestand i Sautso Gytebestand i Sautso Gytebestand i Sautso Andel (%) i Sautso Andelen av fangst i Sautso, hva ble fanget før Redusert kort tid etter elva ble regulert 25 Storlaks Smålaks Lite endringer siden 2001 20 15

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Forskrift om fiske i vassdrag med anadrom laksefisk i Finnmark

Forskrift om fiske i vassdrag med anadrom laksefisk i Finnmark Forskrift om fiske i vassdrag med anadrom laksefisk i Finnmark Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 15. april 2009 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 15, 33, 34, delegeringsvedtak

Detaljer

Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012

Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012 SNA-rapport 19/2012 Gytefiskregistrering i Beiarvassdraget i 2012 Resultater fra drivtellinger av laks, sjøørret og sjørøye 3.- og 4. oktober i 2012 Storlaks hann på «patrulje» i gyteområde. (Foto: S.

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i Rogaland i 2010

Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i Rogaland i 2010 VFI-rapport 07/2011 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sandsfossen i Suldalslågen i Rogaland i 2010 Anders Lamberg Rita Strand Oppdrettslaks i fisketrapp syd i Sandsfossen i 2010 Vilt- og fiskeinfo

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk fra 2013

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk fra 2013 Vedlegg 1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk fra 2013 Forslag til endringer i gjeldende sbestemmelser for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og i sjøen 1 Innhold Finnmark... 4 228.4 A

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nordland 1 Nordland 1 80 Urvollvassdraget 144.5Z Nordland Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Begrenset Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 0.0 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. 2 Antall 0 2 4 6 8 Datakvalitet:

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Februar 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1.

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Lakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT

Lakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT Saksbehandler: Anton Rikstad Deres ref.: Vår dato: 30.09.2011 Tlf. direkte: 74 16 80 60 E-post: ar@fmnt.no Vår ref.: 2009/3424 Arkivnr: 443.2 Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485

Detaljer

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016

Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016 Beregning av gytebestandsmåloppnåelse for Aagaardselva 2016 av Ingar Aasestad desember 2016 Innledning Dette er femte gangen vi ved dykking foretar gytegroptelling for NGOFA i Aagaardselva. Formålet er

Detaljer

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i 2013

Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i 2013 . Rapport 2013-13 Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland i 2013 Øyvind Kanstad-Hanssen Anders Lamberg Rapport nr. 2013-13 Antall sider - 18 Tittel - Drivtelling av gytefisk i lakseførende

Detaljer

Årsrapport 2014 Elvevakta i Kongsfjordelva

Årsrapport 2014 Elvevakta i Kongsfjordelva Berlevåg Jeger og fiskerforening Årsrapport 2014 Elvevakta i Elvevakt Håvard Vistnes Januar 2015 Generelt om oppsynet 2014 Vaktholdet i 2014 startet 20. Juni og varte til 30. september. Vakta administrerte

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011 VFI-rapport 9/212 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 211 Plassering av videosystem i Futelva (rød ring) ca. 13 m fra munningen i sjøen. Anders Lamberg Rita Strand Sverre Øksenberg* * Øksenberg

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Uni Miljø LFI Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Notat november 2009 Gytefisktelling i Nærøydalselva november 2009 Bjørn T. Barlaup Tore Wiers Ole R. Sandven Laks i Nærøydalselva November

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Gyteregistreringer Laks i Kvalsundelva, Korselva og Neverfjordelva 2015:

Gyteregistreringer Laks i Kvalsundelva, Korselva og Neverfjordelva 2015: Gyteregistreringer Laks i Kvalsundelva, Korselva og Neverfjordelva 2015: Innledning Kvalsundelva er en liten lakseførende elv som ligger på fastlandet mellom Kvalsundet og Repparfjorden. Ca. 4 km fra sjøen

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 KLV-notat nr. 4 2011 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 Namsos, januar 2010 Magdalene Langset og Anders Lamberg Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 2 2. Metode... 3

Detaljer

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Styret i Reisa Elvelag...3 Styrets beretning 2006...4 Fiskeregler...4 Fiske...4 Forvaltning av fiskeressursen...6 Biologisk handlingsplan...6 Handlingsplan

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

Store variasjoner i lakseelvene i Finnmark

Store variasjoner i lakseelvene i Finnmark 28. oktober 2016 Årets fangst i Repparfjordvassdraget ligger under gjennomsnittet, men det ble likevel innrapportert 6.728 kilo i 2016. Her er Repparfjordfossen innhyllet i høstfarger. Foto: Eirik Palm

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2008 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2008 Sverre Øksenberg med hunnlaks fra stamfiske i oktober. Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall

Detaljer

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske

Detaljer

Notat. Gytefisktelling i Årdalselva høsten 2017

Notat. Gytefisktelling i Årdalselva høsten 2017 Notat Gytefisktelling i Årdalselva høsten 2017 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22 28 5006 Bergen NOTAT: Gytefisktelling i Årdalselva

Detaljer

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016 Sør-Trøndelag Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen

Detaljer

Vassdraget Osen Vestre Hyen

Vassdraget Osen Vestre Hyen Vassdraget Osen Vestre Hyen Forvaltningsrapport 2014 Elveeigarlaget Osen - Vestre Hyen (EOVH) Skrevet av Helge Anonsen for styret i EOVH, juli 2015 Sammendrag Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning har

Detaljer

Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv en sammenlikning med resultater fra 2000

Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv en sammenlikning med resultater fra 2000 Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv 2008 en sammenlikning med resultater fra 2000 Naturtjenester i Nord rapport 9 : 2009 UTFØRENDE FORETAK: Naturtjenester i Nord AS PROSJEKTANSVARLIG: Rune Muladal

Detaljer

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland DATO: 5.10.2011 TILSTEDE: Trond Erik Børresen, møteleder og referent (FMRO), Knut Ståle Eriksen (NJFF Rogaland), Sigve Ravndal (Rogaland grunneigar og sjøfiskarlag),

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2009

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2009 VFI-rapport 5/2009 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2009 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 7. til 8. oktober 2009 Anders Lamberg* Sverre Øksenberg** Rita Strand* *Vilt og fiskeinfo AS,

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2014

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2014 Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2014 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2014 drivtelling av gytefisk i 3 lakseførende elver i Nordland. Prosjekt

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Ferskvannsbiologen STRYNEELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Stryn kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen STRYNEELVA. Registrering av anadrom gytefisk høsten Stryn kommune, Sogn og Fjordane STRYNEELVA Stryn kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk høsten 2009 Avgitt Stryn Elveeigarlag 30.11.2009 STRYNEELVA Stryn kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom gytefisk

Detaljer

1. Innledning...4. 2. Målsetninger...5 2.1 Overordnet mål...5 2.2 Mål...5 2.3 Delmål...6

1. Innledning...4. 2. Målsetninger...5 2.1 Overordnet mål...5 2.2 Mål...5 2.3 Delmål...6 Gudmund Nygaard 2008 1 Innhold 1. Innledning...4 2. Målsetninger...5 2.1 Overordnet mål...5 2.2 Mål...5 2.3 Delmål...6 3. Status og vurderinger...7 3.1 Biologiske forhold...7 3.1.1 Laks...7 3.1.2 Gytebestandsmål(GBM)...17

Detaljer

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva A. Kort beskrivelse av fisket som skal reguleres Fiskeområde: Vikedalselva, Vindafjord kommune Rogaland. Generell

Detaljer

Dokka-Etna (Nordre Land)

Dokka-Etna (Nordre Land) Dokka-Etna (Nordre Land) Område og metoder Dokka-Etna er største tilløpselv til Randsfjorden. For brukere er ørret og sik er de viktigste fiskeartene i elva, i Dokka går storørret fra Randsfjorden helt

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 KLV-notat nr. 1 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Innhold Sammendrag... 3 Metode... 4 Diskusjon... 9 Referanser... 10 2 Sammendrag Et

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrom fisk fra Høringsinnspill fra Sør-Varanger JFF

Regulering av fiske etter anadrom fisk fra Høringsinnspill fra Sør-Varanger JFF Regulering av fiske etter anadrom fisk fra 2016- Høringsinnspill fra Sør-Varanger JFF 13.09.2015 Grense Jakobselv Ingen endringer i fisketider for Grense Jakobselv fra 2016. (viderefører dagens gjeldende

Detaljer

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Notat Dato: 30. juni 2015 Til: Fra: Emne: Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Veileder for midtveis

Detaljer

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk fra 2013 revisjon av gjeldende forskrifter for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen og i vassdrag

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk fra 2013 revisjon av gjeldende forskrifter for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen og i vassdrag Regulering av fisket etter anadrome laksefisk fra 2013 revisjon av gjeldende forskrifter for fiske etter anadrome laksefisk i sjøen og i vassdrag Vi viser til høringsbrev datert 15.2.2013. Direktoratet

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø

Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø Om miljøfondet Havbruksnæringens miljøfond presentert på FHLs generalforsamling 7. april 2011.

Detaljer

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens

Detaljer

Fangstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015

Fangstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015 angstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015 angstdagboka tilhører: (fiskers navn) iskekortnummer: Informasjon til fiskerne Tanavassdragets iskeforvaltning (T) ønsker alle fiskere velkommen til en

Detaljer

Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold

Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold Lyngen/Reisafjorden... 2 Reisaelva 208.Z, Reisa elvelag... 2 Astafjorden/Salangen... 3 Tømmerelva 198.42Z, Marknes/Sørkjosen grunneierlag... 3 Åndervassdraget

Detaljer

Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv 2012

Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv 2012 Ungfiskundersøkelse i Vestre Jakobselv 2012 Naturtjenester i Nord rapport 10 : 2012 UTFØRENDE FORETAK: Naturtjenester i Nord AS PROSJEKTANSVARLIG: Rune Muladal DATO: 15.11.12 OPPDRAGSGIVER: Vestre Jakobselv

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen Notat Dato: 30. mai 2013 Til: Kopi til: Fra: Emne: Direktoratet for naturforvaltning v/ Kjell-Magne Johnsen Peder Fiske, Eli Kvingedal og Torbjørn Forseth, NINA Veileder for vurdering av gytebestandsmåloppnåelse

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS Innledning Det har blitt gjennomført videoregistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Futelva de

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi oss dit? Morten Falkegård

Hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi oss dit? Morten Falkegård Hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi oss dit? Morten Falkegård Gytebestand Sjølaksefiske Elvefiske Forvaltning er fordeling. Hvert år er det en viss mengde laks tilgjengelig for fiske. En andel

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Kari

Detaljer

Årsmøte i Røssåga Elveierlag

Årsmøte i Røssåga Elveierlag Årsmøte i Røssåga Elveierlag avholdes på Baklandet grendehus torsdag 19 mars kl 20.00 Enkel servering mvh Styret Årsmøte i Røssåga Elveierlag Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Valg

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1 Vest-Agder 1 80 Otra 021.Z Vest Agder Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.5 0.0 0.4 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0 10 20 30 40 50

Detaljer

VFI-rapport 9/2009. Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009. Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009

VFI-rapport 9/2009. Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009. Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009 VFI-rapport 9/2009 Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009 Anders Lamberg* Sverre Øksenberg** Rita Strand* Øyvind Kanstad Hanssen***

Detaljer

Gjenutsetting av fisk

Gjenutsetting av fisk Gjenutsetting av fisk fang og slipp! Hva? Hvorfor? Hvordan? Gjenutsetting av fisk Utgitt av: Norges Jeger- og Fiskerforbund Norske Lakseelver Med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning ved Statens

Detaljer

Drammenselva-Kultivering

Drammenselva-Kultivering Drammenselva-Kultivering Pål Andersen, 2004 Når det skrives 150 år med organisert kultivering, så er det en elv i særklasse som beviser at det nytter, Drammenselva. Drammenselva var en gigant av en lakseelv

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006 Oppdragsrapport for Laks og Vannmiljø 1 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Berrefossen i 2006 Namsos, januar 2007 Tomas Sandnes og Anders Lamberg Foto: Anton Rikstad. Registrering av laks

Detaljer

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2013

Notat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2013 Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2013 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2013 drivtelling av gytefisk i flere lakseførende elver i Nordland. Prosjekt

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012 Vår dato: 27.09.2011 Vår referanse: 2011/6238 Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: 15.09.2011 Saksbehandler: Erik Garnås Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Innvalgstelefon:

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer