Verdigrunnlag ny vgs. Dialogkonferanse, 12. april 2019

Like dokumenter
Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanen - ny overordnet del

PEDAGOGISK PLATTFORM

Årshjul Breivika studentbarnehage :

Overordnet del. - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen. Marianne Lindheim, KS

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

Årsplan Gimsøy barnehage

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Virksomhetsplan

Årsplan Lundedalen barnehage

Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: Høringsuttalelse - ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

UTVIKLINGSPLAN NORDAHL GRIEG VIDEREGÅENDE SKOLE

Retningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune

Fladbyseter barnehage 2015

TILLER VIDEREGÅENDE SKOLE

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

Kautokeino ungdomsskole. Høringsuttalese til Overordnet del verdier og prinsipper

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /

E-post til barnehagen:

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Ledere og sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet. Gudrun Haabeth Grindaker

Overordnet del og fagfornyelsen

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

I tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen.

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

Marte Blikstad-Balas

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

Kvalitet i barnehagen

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Hva skjer når. litteraturen i Den. kulturelle. skolesekken blir. virtuell? Trondheim June M. Breivik Avdelingsdirektør, Kulturtanken

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Entreprenørskap i Verranskolen

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

Fagfornyelsen - engelsk. Mai v/mary Ann Ronæs. Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan skole. Utdanningsdirektoratet

Læreplan i kunst og håndverk

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Årsplan for Maridalen AKS

Kvalitetsplan for SFO Rullert

Skolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet

Lære om ulike teknikker innenfor kunst og håndtverk. Digital kreativitet. Musikk, Drama Bruke fantasi og skaperglede

Læreplan i kunst og håndverk

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Årsplan Ballestad barnehage

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Læreplan i fremmedspråk

Her starter fremtiden Geir Johansen, rektor Elisabeth Kristoffersen, FAU-leder

Velkommen til foreldremøte trinn høsten 2019

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

På lag med framtida VIRKSOMHETSPLAN FOR NYPLASS SFO (revideres årlig hver vår) LINDESNES KOMMUNE

Barnehagens samfunnsmandat 8. I vår barnehage har alle barn rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. 9. I vå

å undre seg til læring

Verdier og mål for Barnehage

Årsplan Båsmo barnehage

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Framtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen

2015/2016 Årsmelding Nordre Jarlsberg barnehage

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig

Nasjonale og internasjonale perspektiver på (frem-)tidens læring

Pedagogisk plattform. Tolpinrud Barnehage

Noen generelle kommentarer

Pedagogisk plattform. for Romolslia skole

E-post til barnehagen:

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

Halvårsplan. for Månedalen høst 2018

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Læreplan i kunst og håndverk

Årsplan med langtidsperspektiv Nordås barnehage

-den beste starten i livet-

Noen generelle kommentarer

VIRKSOMHETSPLAN for Ahus barnehagene

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Transkript:

Verdigrunnlag ny vgs. Dialogkonferanse, 12. april 2019

Verdigrunnlaget for nyskolen I sammenheng med Fagfornyelsen - overordnet del St.meld. 28:Fag-Fordypning-Forståelse Trøndelag fylkeskommune: Arbeidsgiverpolitikk 2018-2022 Framtidas skole- Skolebruksplan Trøndelag 21. århundres kompetansekrav Trøndelag fylkeskommunes visjon og verdier

Verdigrunnlaget er grunnmuren for alt arbeidet vi gjør i skolen. Elevene møter det i fag og ellers i skolen.

Relevans og framtidsretting Engasjement, forskertrang og kreativitet O pplæringen s kal s timulere til nysgjerrighet og undring, utfors kertrang, utvikling og innovas jon i et s amarbeidsperspektiv. Hvordan: Samarbeid med næringslivet, f.eks. ved praksis, skal vektlegges (gjelder også SF). Samarbeid på tvers av fagområdene skal prioriteres. Nærhet, Skolen s kal vektlegge kreative og s kapende evner s om bidrar til å berike s amfunnet gjennom engasjement, refleks jon og s kaperglede. Det s kal være rom for å prøve og feile i trygge rammer. integritet og ansvar A lle har et ans var for å s e den enkelte, gjennom nærhet og relas joner. Grunnsteinen s kal være trivsel og trygghet. V i s kal ha en inkluderende s kole s om har plas s for alle. Det legges vekt på en riktig balans e mellom s kjerming og åpenhet. Hvordan: Tilrettelagte arealer for utforskertrang og skaperglede både ute og inne. E levene s kal gjennom fors kning, entreprenørskap og problemløsning utvikle evner til kritisk tenkning. Hvordan: Bruk av entreprenørskap som pedagogisk verktøy. Hvordan: Vi ønsker en skole der ansatte og elever møter hverandre i naturlige sammenhenger, der ansatte er tilgjengelige for elevene. Det skal være en balanse mellom oversiktlighet og anledning til å trekke seg unna når man trenger tid for seg selv i arealer inne og ute. Vi ønsker å etablere gode møteplasser mellom elever, elever og ansatte og mellom ansatte. Skolen s kal legge til rette for læringssituasjoner s om s tøtter opp om ro og ettertanke og områder for hjerner og hender i arbeid. E levene s kal bli rus tet til å takle framtidas utfordringer, gjennom å s kape helhets forståelse og engas jement for fagene. Dette innebærer virkelighetsnær og relevant opplæring, motiverte og motiverende lærere og elever og s amarbeid på tvers av fagområder. E levene skal lære å bli kreative og kritiske gjennom prøving og feiling. De s kal lære av hverandre og ut i fra egne foruts etninger gi det bes te av s eg s elv. Hvordan: samarbeid og tverrfaglighet skal prege opplæringen. Kunnskap og ferdigheter utvikles best i dynamisk samspill mellom teori og praksis. Arealer som uttrykker fagenes egenart og åpner for fleksibilitet i metodevalg, er nødvendig for å motivere elevene. Skolen s kal utnytte lokale fortrinn. Skolens aktiviteter s kal bære preg av lokal kulturarv og lokal his torie. V i s kal bruke det naturlige nærmiljøet, og lokalt næringsliv og arbeidsliv s om en res surs i opplæringa. E ntreprenørskap og internasjonalisering vektlegges. Hvordan: Skolen skal arbeide med virkelighetsnære problemstillinger. Det skal tilrettelegges for fleksible utdanningsløp og samarbeid med lokalt næringsliv. Entreprenørskap som metode (aktivt og forpliktende samspill mellom skolen og nærings- og samfunnslivet) skal vektlegges. Det skal være synlighet og god kommunikasjon. Skolen skal være åpen ut mot lokalsamfunnet slik at det blir et naturlig møtested for elever, nærmiljøet og det lokale næringslivet. Elevens sosiale ferdigheter skal utvikles (jf. 21st Century skills). Hvordan: Fleksible rom og metoder som skaper undring og nysgjerrighet. Skoledagen s kal preges av engasjerte og motiverte elever og ans atte med arbeidsglede og s amarbeidskultur. Dette betyr god mes tring og læring, og at alle betyr noe for andre. Hvordan: Skolen må ha eget fellesareal / pauserom for alle ansatte. Skolen må ha en arealutforming der det er lett for eleven å kontakte lærere. Arbeidsglede Skolemiljøet s kal preges av s tolthet, s amhørighet og res pekt, der alle s kal føle at de er en del av felles skapet. Hvordan: Gjennom arealer for aktivitet og utfoldelse. A lle elever s kal inkluderes i s kolesamfunnet og oppleve at det er bruk for dem. E lever s kaper verdier for andre og s ammen med andre. Skolen s kal legge til rette for mangfold, inkludering, tilhørighet og samhold. Hvordan: Areal for å vise variert elevproduksjon (kunst, veggavis, film etc.). Areal for samarbeid og tverrfaglighet (elever og ansatte) sentralt i bygget. Skolen s kal vise engasjement for lokalsamfunnet, naturgrunnlaget, kulturarven og lokal historie. Lokalsamfunnet s kal føle s eg velkommen inn i s kolen. Hvordan: Skolen og dens omgivelser skal være tilgjengelig og åpen for lokalsamfunnet, og være et sted der kultur møter mennesker slik at skolen blir et sted der alle føler tilhørighet. Skolen skal være den naturlige aktør å oppsøke for lokalt arbeidsliv når det oppstår behov for ulike typer kurs og kompetanse. E levene s kal s tøttes i utvikling av egen identitet. V i følger elevene underveis i opplæringsløpet og gir dem tid og rom når de trenger det. Bærekraft og demokrati Hvordan: Vi skal legge til rette for at alle elever får mulighet til å finne ut hvem de er og hvem de har lyst til å bli gjennom å utforske ulike arbeidsmetoder og samarbeidsformer i et tempo som gjør det mulig å lykkes. A lle s kal ha res pekt for hverandre og mennes keverdet. U tvikling av s osial kompetanse vektlegges og det s kal være takhøyde for uenighet. Konflikter løses gjennom kommunikasjon og s amarbeidslæring. A lle s kal oppleve glede og motivasjon gjennom faglige og s os iale aktiviteter ute og inne. Hvordan: Etablerte sannheter skal utfordres, og det skal være rom for ulike meninger. Konflikter løses gjennom kommunikasjon og samarbeidslæring. Skolen skal legge til rette for at meninger møtes, for så å finne løsninger. Skolen s kal arbeide for at elevene s kal bli reflekterte og ans varlige mennesker med engas jement for s amfunnet. A lle s kal våge å s i s in mening, s kolen s kal utvikle s elvstendige elever s om s tår for noe og kjenner at det er viktig med demokrati og medvirkning. Elevdemokratiet skal fremmes gjennom demokratiske prosesser og aktive elevråd. Elever skal oppøve kritisk sans og kildekritikk. Hvordan: Skolen skal utvikle elevenes demokratiforståelse og ansvarsbevissthet gjennom aktiv elevmedvirkning og reell medbestemmelse. Vi skal utvikle en kultur der elever viser respekt for hverandre, og våger å stå for egne selvstendige valg o g V erdighet og mangfold skal være et bærende prinsipp. Hvordan: Skolen skal drive skreddersøm og tilpasning slik at alle opplever å være til nytte i en trygg og meningsfull hverdag, uansett bakgrunn og forutsetning. V i s kal bygge og drive en s kole s om fremmer en bærekraftig utvikling. E ngas jerte elever s kal utvikle etisk bevissthet, miljøbevissthet, naturglede og demokratisk medborgerskap. Hvordan: Skolens valg skal i alle sammenhenger tas ut i fra et miljø- og bærekraftperspektiv. Ved å utfordre oss selv i de valg vi tar, utvikles medborgerskap og etisk bevissthet.

VI SKAPER HISTORIE Åpen og nysgjerrig i holdning Modig og ansvarlig i handling Bærekraft og demokrati Verdighet og mangfold skal være et bærende prinsipp. Skolen skal arbeide for at elevene skal bli reflekterte og ansvarlige mennesker med engasjement for samfunnet. Alle skal våge å si sin mening, skolen skal utvikle selvstendige elever som står for noe og kjenner at det er viktig med demokrati og medvirkning. Elevdemokratiet skal fremmes gjennom demokratiske prosesser og aktive elevråd. Elever skal oppøve kritisk sans og kildekritikk. Hvordan: Skolen skal utvikle elevenes demokratiforståelse og ansvarsbevissthet gjennom aktiv elevmedvirkning og reell medbestemmelse. Vi skal utvikle en kultur der elever viser respekt for hverandre, og våger å stå for egne selvstendige valg og meninger i et komplekst samfunn i hurtig endring. Hvordan: Skolen skal drive skreddersøm og tilpasning slik at alle opplever å være til nytte i en trygg og meningsfull hverdag, uansett bakgrunn og forutsetning. Vi skal bygge og drive en skole som fremmer en bærekraftig utvikling. Engasjerte elever skal utvikle etisk bevissthet, miljøbevissthet, naturglede og demokratisk medborgerskap. Hvordan: Skolens valg skal i alle sammenhenger tas ut i fra et miljø- og bærekraftperspektiv. Ved å utfordre oss selv i de valg vi tar, utvikles medborgerskap og etisk bevissthet.

VI SKAPER HISTORIE Åpen og nysgjerrig i holdning Modig og ansvarlig i handling Nærhet, integritet og ansvar Alle har et ansvar for å se den enkelte, gjennom nærhet og relasjoner. Grunnsteinen skal være trivsel og trygghet. Vi skal ha en inkluderende skole som har plass for alle. Det legges vekt på en riktig balanse mellom skjerming og åpenhet. Hvordan: Vi ønsker en skole der ansatte og elever møter hverandre i naturlige sammenhenger, der ansatte er tilgjengelige for elevene. Det skal være en balanse mellom oversiktlighet og anledning til å trekke seg unna når man trenger tid for seg selv i arealer inne og ute. Vi ønsker å etablere gode møteplasser mellom elever, elever og ansatte og mellom ansatte. Alle skal ha respekt for hverandre og menneskeverdet. Utvikling av sosial kompetanse vektlegges og det skal være takhøyde for uenighet. Konflikter løses gjennom kommunikasjon og samarbeidslæring. Alle skal oppleve glede og motivasjon gjennom faglige og sosiale aktiviteter ute og inne. Hvordan: Etablerte sannheter skal utfordres, og det skal være rom for ulike meninger. Konflikter løses gjennom kommunikasjon og samarbeidslæring. Skolen skal legge til rette for at meninger møtes, for så å finne løsninger. Elevene skal støttes i utvikling av egen identitet. Vi følger elevene underveis i opplæringsløpet og gir dem tid og rom når de trenger det. Hvordan: Vi skal legge til rette for at alle elever får mulighet til å finne ut hvem de er og hvem de har lyst til å bli gjennom å utforske ulike arbeidsmetoder og samarbeidsformer i et tempo som gjør det mulig å lykkes. Skolen skal vise engasjement for lokalsamfunnet, naturgrunnlaget, kulturarven og lokal historie. Lokalsamfunnet skal føle seg velkommen inn i skolen. Hvordan: Skolen og dens omgivelser skal være tilgjengelig og åpen for lokalsamfunnet, og være et sted der kultur møter mennesker slik at skolen blir et sted der alle føler tilhørighet. Skolen skal være den naturlige aktør å oppsøke for lokalt arbeidsliv når det oppstår behov for ulike typer kurs og kompetanse.

VI SKAPER HISTORIE Åpen og nysgjerrig i holdning Modig og ansvarlig i handling Engasjement, forskertrang og kreativitet Opplæringen skal stimulere til nysgjerrighet og undring, utforskertrang, utvikling og innovasjon i et samarbeidsperspektiv. Skolen skal legge til rette for læringssituasjoner som støtter opp om ro og ettertanke og områder for hjerner og hender i arbeid. Hvordan: Samarbeid med næringslivet, f.eks. ved praksis, skal vektlegges (gjelder også SF). Sam arbeid på tvers av fagom rådene skal prioriteres. Hvordan: Fleksible rom og metoder som skaper undring og nysgjerrighet. Skolen skal vektlegge kreative og skapende evner som bidrar til å berike samfunnet gjennom engasjement, refleksjon og skaperglede. Det skal være rom for å prøve og feile i trygge rammer. Hvordan: Tilrettelagte arealer for utforskertrang og skaperglede både ute og inne. Elevene skal gjennom forskning, entreprenørskap og problemløsning utvikle evner til kritisk tenkning. Hvordan: Bruk av entreprenørskap som pedagogisk verktøy.

VI SKAPER HISTORIE Åpen og nysgjerrig i holdning Modig og ansvarlig i handling Arbeidsglede Skolemiljøet skal preges av stolthet, samhørighet og respekt, der alle skal føle at de er en del av fellesskapet. Hvordan: Gjennom arealer for aktivitet og utfoldelse. Alle elever skal inkluderes i skolesamfunnet og oppleve at det er bruk for dem. Elever skaper verdier for andre og sammen med andre. Skolen skal legge til rette for mangfold, inkludering, tilhørighet og samhold. Hvordan: Areal for å vise variert elevproduksjon (kunst, veggavis, film etc.). Areal for samarbeid og tverrfaglighet (elever og ansatte) sentralt i bygget. Skoledagen skal preges av engasjerte og motiverte elever og ansatte med arbeidsglede og samarbeidskultur. Dette betyr god mestring og læring, og at alle betyr noe for andre. Hvordan: Skolen må ha eget fellesareal / pauserom for alle ansatte. Skolen må ha en arealutforming der det er lett for eleven å kontakte lærere.

VI SKAPER HISTORIE Åpen og nysgjerrig i holdning Modig og ansvarlig i handling Relevans og framtidsretting Elevene skal bli rustet til å takle framtidas utfordringer, gjennom å skape helhetsforståelse og engasjement for fagene. Dette innebærer virkelighetsnær og relevant opplæring, motiverte og motiverende lærere og elever og samarbeid på tvers av fagområder. Elevene skal lære å bli kreative og kritiske gjennom prøving og feiling. De skal lære av hverandre og ut i fra egne forutsetninger gi det beste av seg selv. Hvordan: samarbeid og tverrfaglighet skal prege opplæringen. Kunnskap og ferdigheter utvikles best i dynamisk samspill mellom teori og praksis. Arealer som uttrykker fagenes egenart og åpner for fleksibilitet i metodevalg, er nødvendig for å motivere elevene. Skolen skal utnytte lokale fortrinn. Skolens aktiviteter skal bære preg av lokal kulturarv og lokal historie. Vi skal bruke det naturlige nærmiljøet, og lokalt næringsliv og arbeidsliv som en ressurs i opplæringa. Entreprenørskap og internasjonalisering vektlegges. Hvordan: Skolen skal arbeide med virkelighetsnære problemstillinger. Det skal tilrettelegges for fleksible utdanningsløp og samarbeid med lokalt næringsliv. Entreprenørskap som metode (aktivt og forpliktende samspill mellom skolen og næringsog samfunnslivet) skal vektlegges. Det skal være synlighet og god kommunikasjon. Skolen skal være åpen ut mot lokalsamfunnet slik at det blir et naturlig møtested for elever, nærmiljøet og det lokale næringslivet. Elevens sosiale ferdigheter skal utvikles (jf. 21st Century skills).