Utfordringer i framtida

Utfordringer i framtida HVORDAN ER HK BEREDT TIL Å MØTE DEM? Handel og Kontor i Norge

Innholdsoversikt 1. Bakgrunn og mandat 2. Utfordringer 3. Ny organisasjonsstruktur 4. Medlemmer 4.1 Medlemstilknytning 5. Klubber 6. Avdeling 6.1 Landsomfattende avdelinger 7. Regionorganisasjonen 8. Bransjeorganisering 8.1 Bransjegrupper 8.2 Bransjeråd 8.3 Faglig Forum 9. Ungdomsarbeidet i HK 10. Organisasjonsrådet 11. Forbundsstyret 12. Arbeidsutvalget 13. Representantskapet 14. Landsmøtet

1. Bakgrunn og mandat 2. Utfordringer Bakgrunnen for prosjektet Forbund1-prosessen ga mange synspunkter og forslag til en ny organisering av arbeidet i Handel og Kontor i Norge. Som kjent klarte man ikke å få til en sammenslåing av de involverte forbundene. Med bakgrunn i forslagene og innspillene fra HKs organisasjonsledd, mente forbundsstyret at det er viktig å vurdere disse for HKs del. Prosjekt HK 06 blir dermed en form for evaluering etter det omfattende engasjementet Forbund1-prosessen skapte i HKs organisasjon. Prosjektets formål og mål De overordnede mål i HK, som er fastlagt i forbundets faglige og politiske mål, ble vedtatt på landsmøtet i 2004. HK skal være en organisasjon som sikrer medlemmene trygghet for arbeid og bedre lønns- og arbeidsvilkår, gjennom aktiv deltakelse, service og medlemsnærhet. I tillegg skal HK være en attraktiv og utviklende arbeidsplass for de ansatte i forbundet. HK skal bli en bedre og mer tilrettelagt organisasjon for medlemmene, med større slagkraft mer rasjonell organisasjon økt service til medlemmene flere medlemmer Prosjektets mandat Prosjektet skal foreslå tiltak som setter HK som organisasjon i bedre stand til å møte utfordringene slik de ble definert i Forbund1-prosessen. Forslag til tiltak kan omfatte både den organisatoriske og administrative virksomhet og struktur. Prosjektgruppas sammensetning Regionskontorleder Per Klausen (leder), regionskontorleder Jan Torkehagen, forbundsstyremedlem Sonja Hjelvik, regionleder Heidi Larsen, regionleder Rune Kristiansen, forbundsstyremedlem Knut Bekkevold, Lena Reitan, ungdomsrådet, Kirsti Knudsen, HK Fagbevegelse, Bente Wik, HK-klubben, Siri Rønning Fossum, Sekretærgruppa og Bjørn Mietinen (sekretær). Prosjektets omfang og framdrift Det er vedtatt at prosjektet skal avgi innstilling til forbundsstyret innen utgangen av 1. halvår 2006. Det ble avholdt ti møter i prosjektgruppa fram til 30. juni 2006. Forbundsstyret har senere etter forslag fra prosjektgruppa vedtatt at gruppa skal fortsette sitt arbeid, og blant annet ha ansvaret for et debattopplegg som skal sendes til regionene, ungdomsrådet og SLA før endelig innstilling. Gruppa vil derfor avslutte sitt arbeide med et endelig forslag våren 2007. Fagbevegelsen står overfor store oppgaver i årene som kommer. Næringslivet endrer seg raskt, og kravet til arbeidstakerne øker. Endringsevne og etter- og videreutdanning vil bli viktigere. Bedriftssammenslåinger, store konserner, internasjonalisering og konkurranseutsetting er med på å øke kravene til oss som fagforbund. Arbeidsgivernes krav til økt fleksibilitet og til omstillinger, stiller oss overfor nye utfordringer. Et aktivt og handlekraftig fagforbund må i framtida være «lett på foten» og kraftig i skytset, det vil si kunne endre seg med det landskapet vi til enhver tid befinner oss i. Svarene på debattopplegget i Forbund1-prosessen var entydige på at et moderne forbund må baseres på lokal tilhørighet og at arbeidsplassen er selve fundamentet. På den enkelte arbeidsplass reguleres lønns- og arbeidsvilkårene av overenskomsten, det vil si tariffavtalen. Det er gjennom tariffavtalen at forhandlingene føres lokalt og sentralt og det er her mulighetene gis for de fagorganisertes sterkeste våpen streik. Det viktigste grunnlaget for fagforeningsaktivitetene er derfor tariffavtalene; dette må også gjenspeiles i organisasjonsaktivitetene. Fagligpolitisk er bransjene et viktig organisasjonsområde. Fellesskap i bransje, fag og yrke er derfor en viktig parole og en rettesnor for fagforeningsarbeidet også i dag. Lokalorganisasjonen, det vi i dag kjenner som fagforeningen eller avdelingen, må være bindeleddet mellom HK-medlemmer i våre bransjer og yrkesgrupper. Dette er viktig også fordi det gir muligheter for politisk innflytelse lokalt og regionalt. På noe lengre sikt ser det ut til at fylkeskommunene vil bortfalle og at Norge vil bli regionalisert. Så langt etter en inndeling som er ganske lik HKs inndeling i regioner, men muligens opp til ti regioner mot de syv HK har i dag. Andre organisasjoner, som for eksempel Fellesforbundet, har også blitt regionalisert. Den samme diskusjonen skjer nå i idretts Norge, forslaget er å inndele landet i syv regioner, men uenigheten går på om regionene skal være styrt lokalt eller om vedtakene skal sentraliseres. Et nytt HK bør ha en regionalinndeling eksempelvis som i dag, men samtidig ha en organisasjonsoppbygging som gir tariffområder, yrker og bransjer en viktig plass blant annet i forhold til tariffoppgjør og bransjemessige forhold. En organisasjon må være bygget på det som tjener medlemmene best, det vil si ha en høy grad av endringsevne, være fleksibel, ha meningers mot og kunne stille opp raskt når medlemmene trenger det. Organisasjonen må kunne gjennomføre aksjoner, være sterke i streikesituasjoner, og gi god service til enkeltmedlemmene og medlemsgrupperingene. Organisasjonen må også være et sterkt og godt talerør overfor lokale og sentrale myndigheter. Et nytt HK må også i fortsettelsen arbeide i solidarisk samvirke i LO-fellesskapet for på denne måten å være en sterk politisk kraft for positive endringer for folk flest. En annen entydig tilbakemelding fra Forbund1- debattoppleggene var at regionskontorene fungerte godt og måtte opprettholdes. Diskusjonen bør derfor gå på om regionskontorene, som i dag, også skal ha sekretariatsfunksjonen for regionorganisasjonen.

3. ny organisasjonsstruktur Forslag til en ny organisasjonsstruktur for HK vil kreve behandling og vedtak på landsmøtet i 2008. Utvalget ønsker derfor at hele HK, enkeltmedlemmer og organisasjonsledd benytter anledningen til å sette søkelyset på egen organisasjon og komme med forslag til et nytt HK. Under hvert punkt har prosjektgruppa kommet med sine kommentarer og synspunkter, i tillegg har vi lagt inn noen spørsmål til diskusjon. Disse spørsmålene er ment som en veiledning og en start på diskusjonen og debatten om en ny organisasjonsstruktur i Handel og Kontor og ikke at de skal besvares. Det kan være andre spørsmål, innspill, vurderinger etc. som prosjektgruppa ikke har berørt og som kommer opp i diskusjonen i de enkelte organisasjonsleddene, og da er det bare å spille inn disse. Velkommen til diskusjon! 4. Medlemmer 5. Klubber I henhold til Handel og Kontors vedtekter kan alle lønnstakere som har arbeid og personer under utdanning i det virkeområdet som er bestemt i 1 og som godkjenner forbundets vedtekter, opptas som medlemmer av forbundets avdelinger. Det samme gjelder arbeidsledige innenfor forbundets virkeområde. Arbeidslediges medlemsrettigheter reguleres av representantskapet. Alle medlemmer med tariffavtale bør ha en HKklubb, som har et styre. For medlemmer uten tariffavtale og HK-klubb, velges/oppnevnes en kontaktperson på bedriften som har kontakten med forbundet. Medlemmer som tilhører en bedrift som er i et konsern, bør ha en konsernklubb. Hvilken region som har ansvaret for denne konsernklubben, bør hele tiden vurderes, for eksempel med utgangspunkt i hvilken region den konserntillitsvalgte tilhører. Alle medlemmer tilhører en regional avdeling. 4.1 Medlemstilknytning Alle enkeltmedlemmer er i dag medlemmer av Handel og Kontor gjennom sin fagforening. Det er dermed fagforeningene som «eier» forbundet. Bør alle Handel og Kontor medlemmene i stedet ha sitt medlemskap direkte til forbundet? I så fall vil fagforeningene/avdelingene bli «forbundets avdelinger», men fortsatt være organisasjonsledd for medlemmene. I henhold til Handel og Kontors vedtekter skal man på alle arbeidsplasser med flere medlemmer etablere en HK-klubb. Klubben skal være organisasjonens instans på arbeidsplassene. HK-klubbene skal i samarbeid med avdelingens organer medvirke til at det drives en aktiv faglig og organisasjonsmessig virksomhet på arbeidsplassene. Det er HK-klubbenes oppgave å påse at tariffavtale er opprettet på arbeidsplassen og å ta seg av og søke løst innenfor avtalenes rammer, de tvister som måtte oppstå mellom klubbens medlemmer og bedriften om nødvendig med assistanse fra avdelingen eller forbundet. HK-klubbene skal bidra til et godt samarbeid med andre LO-organiserte på arbeidsplassen med sikte på å løse felles problemer og skape et godt arbeidsmiljø for alle arbeidstakere. HK-klubber, konsernklubber og tillitsvalgte skal tilknyttes en av de regionale bransjegruppene. 4.1 Skal arbeidsledige kunne bli medlemmer? 4.3 Skal man ha kontaktpersoner på bedrifter uten tariffavtale? 4.4 Hvordan skal konsernarbeidet organiseres? 4.5 Hva mener dere? 5.1 Hvordan bør klubbarbeidet drives? 5.2 Hva er HK-klubbenes rolle? 5.3 Trenger vi HK-klubber? 5.4 Hvordan få opp aktiviteten i HK-klubben? 7

6. Avdeling 7. Regionorganisasjonen I henhold til Handel og Kontors vedtekter skal avdelingene ved koordinering og aktivitetsskaping fremme og samordne medlemmenes organisasjonsmessige, yrkesmessige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. Det optimale er en avdeling i hvert fylke/region. Målsettingen for framtida bør være at avdelingen og regionen blir samme organisasjonsledd, som for eksempel i Agder og Rogaland og i Vest. 6.1 Landsomfattende avdelinger Handel og Kontor er i hovedsak bygget opp av avdelinger/fagforeninger som er lokalt og regionalt forankret. Det finnes imidlertid noen fagforeninger som har sitt utspring fra bedrift eller bransje. De fleste av disse er landsomfattende og får faglig bistand fra forbundet sentralt. Bør en ny organisasjonsform i Handel og Kontor gi også disse en lokal og regional forankring med de mulighetene dette gir for aktivitet og servise nærmere jobb og bosted. Landsomfattende avdelinger bør knyttes til den lokale og regionale strukturen i Handel og Kontor.. I henhold til Handel og Kontors vedtekter er forbundet inndelt i syv regioner. Det er forbundsstyret som fastsetter regionenes geografiske område. Regionene skal samordne og gjennomføre tillitsvalgtopplæring, medlemsrekruttering, ungdomsvirksomhet, og yte bistand og service overfor medlemmer, klubber, avdelinger og regionale bransjegrupper. Hvis en region har flere avdelinger, bør det velges et regionsstyre. Dersom en region har en avdeling, er dette styret også regionens styre. 6.1 Trenger vi avdelinger? 6.2 Hva skal avdelingenes rolle være? 6.3 Hvordan få opp aktiviteten i avdelingene? 6.4 Hvordan bør de geografiske områder for avdelingene inndeles? Som regionsområdene i dag, etter fylkesgrensene eller som en kombinasjon? 6.5 Trenger vi landsomfattende avdelinger? 6.6 Hvilken rolle og plassering i organisasjonen skal landsomfattende avdelinger ha? 7.1 Trenger vi regionorganisasjoner og i så fall hvorfor? 7.2 Hva er regionorganisasjonens rolle? 7.3 Hvordan få opp aktiviteten i regionen? 7.4 Hvordan bør sammensetningen av regionens styre være?

8. Bransjeorganisering Handel og Kontor har en bransjeorganisering med bransjeråd sentralt og bransjegrupper regionalt. Forbundet er i dag delt opp i mange bransjeråd som sikrer bransjeidentiteten og innflytelsen over tariffpolitikken til medlemmenes egne bransjer. Et bransjeråd kan dekke flere avtaleområder, men ivaretar allikevel interessene til en bestemt yrkesgruppe på tvers av disse avtaleområdene. Forbundsstyret vedtar eventuelle utvidelser og endringer av bransjerådene. 8.1 Bør vi ha en bransjeorganisering? 8.2 Hvordan skal bransjene inndeles? 8.3 Finnes det andre eller nye bransjer? 8.4 Skal bransjenes rolle i HK bare være rådgivende? 8.1 Bransjegrupper Regionene oppnevner bransjegrupper i henhold til den bransjeorganiseringen som fastsettes av forbundet. Bransjegrupper består av representanter fra bedrifter innenfor bransjen, og skal være opprettet regionalt med direkte representasjon inn i sine respektive bransjeråd sentralt. Antall bransjegrupper kan variere fra region til region. I dag drifter bransjegruppene seg selv med hjelp og støtte fra regionskontorene. Bransjegruppene driver blant annet med medlemspleie innenfor egen bransje, og utarbeider forslag til tariffoppgjørene innenfor egen bransje. Det skal velges et styre i alle bransjegrupper. Dersom det er bransjegrupper som slår seg sammen, skal det sitte representanter fra begge bransjene i styret. 8.5 Trenger vi bransjegrupper? 8.6 Hva er bransjegruppenes rolle? 8.7 Hvordan bør bransjegruppene arbeide? 8.8 Hvordan bør sammensetningen av bransjegruppene være? 8.9 På hvilken måte kan bransjegruppene fungere som et nettverk for tillitsvalgte i små og store bedrifter? 8.2 Bransjeråd Bransjerådene skal spille en aktiv rolle i utformingen av den overordnede tariff- og næringspolitikken. I tillegg er det viktig å ha fokus på kompetanseutviklingen i bransjen. Det er viktig at de tillitsvalgte er drivkrefter for aktiviteten. Forbundsstyret kan vurdere å etablere særegne organisasjonsformer for enkelte grupper. Men det bør legges sterke begrensninger på dette, for at ikke disse skal bli «konkurrenter» til bransjerådene og bidra til en uønsket oppsplitting av vårt faglige arbeid. Bransjerådene består av representanter fra konsernklubbene og regionale bransjegrupper. Bransjerådene konstituerer seg selv med leder. Inndeling av bransjeråd bør gjennomgås/evalueres i forhold til hvor mange og hvilke bransjer man skal ha. Det bør her diskuteres hvilke bransjer som naturlig kan slås sammen eller som bør deles. Vi tenker oss for eksempel: Coop, industri, bank/forsikring, fagbevegelse, reiseliv, advokatansatte, medier, samferdsel, organisasjoner, engros og varehandel. Bransjerådet består som en hovedregel av medlemmer fra hver regionale bransjegruppe. Rådet består av et arbeidsutvalg, med en leder som blir valgt på årsmøtet. Det må lages klare retningslinjer for hvem som har ansvaret for de forskjellige bransjerådene og oversikt over deres arbeidsoppgaver. 8.10 Trenger vi bransjeråd? 8.11 Hva er bransjerådenes rolle? 8.12 Hvordan bør bransjerådene arbeide? 8.13 Hvordan bør sammensetningen av bransjerådet være? 8.3 Faglig Forum Faglig Forum skal ha en rådgivende funksjon overfor forbundsstyret i forbindelse med forbundets tariff- og næringspolitikk, samt verve- og agitasjonsarbeidet, og i spørsmål som angår alliansebygging i fagbevegelsen. Faglig Forum skal bestå av ledere og nestleder fra bransjerådene, regionstyrene oppnevner en representant hver og en representant er oppnevnt av Ungdomsrådet. Forbundsstyret avgjør når og på hvilken måte Faglig Forum skal sammenkalles, og antall representanter som skal møte. Dersom lederen og/eller nestlederen av et bransjeråd sitter i forbundsstyret, oppnevner bransjerådet et nytt medlem som går inn i Faglig Forum. 8.14 Trenger vi Faglig Forum? 8.15 Hva er Faglig Forums rolle? 8.16 Hvordan bør Faglig Forum arbeide? 8.17 Hvordan bør sammensetningen av Faglig Forum være? 11

9. Ungdomsarbeidet i HK Ungdomsrådet Forbundets ungdomsråd består av ett medlem fra hver region pluss ett medlem fra Sammenslutningen av de Landsomfattende Avdelinger. Varamedlemmer velges i numerisk rekkefølge. Lederen velges av og blant ungdomsrådets medlemmer. HK har i dag et godt og velfungerende ungdomsarbeid. Det vi ser av utfordringer, er på lokalt plan i enkelte regioner og avdelinger. HK ungdom har i mange år jobbet hardt for å bli tatt på alvor, og dette har resultert i en vedtektsfestet ungdomsorganisering. Ungdommen har faste valgte plasser helt fra lokalt plan som ungdomskontakter, til ungdomsrådet sentralt, og en plass i forbundsstyret hvor ungdommen har tale- og forslagsrett. I HK er man ungdom til man fyller 30 år. Mange mener man heller bør definere ungdom ut fra interesseområder og behov enn alder, fordi en på 21 år som er etablert med jobb, hus og barn ikke har så mye til felles med en som er 30 år og studerer. Men ungdom under 30 år har faktisk mer til felles enn man skulle tro, uavhengig av sivilstatus, jobbsituasjon osv. Siden ungdom er en stor del av medlemsmassen 13 prosent i dag bør forbundet ha ungdomsarbeid hvor ungdom kan være ungdom. Det er ofte vanskelig å rekruttere ungdommer. Skal vi bedre dette, trenger vi et ungdomsarbeid som virker lokkende på potensielle medlemmer. I dag har forbundet ansatt en ungdomssekretær på heltid, som fungerer som saksbehandler sentralt. Denne har ansvaret for å koordinere ungdomsarbeidet i hele landet, være sekretær for ungdomsrådet, og iverksette tiltak som er blitt vedtatt, samt for rådgiving overfor elev-/studentmedlemmer og unge medlemmer. Ungdomssekretæren er forbundets representant i LOs sentrale ungdomsutvalg, representere HK-ungdommen utad, og skal alltid være oppdatert på ungdomspolitiske saker. 9.1 Skal vi ha et eget ungdomsarbeid? Hvis ja: 9.2 Skal man ha en aldersgrense på hva som er en ungdom? 9.3 Hvordan kan man på best mulig måte organisere ungdomsvirksomheten for å skape mest mulig engasjement blant ungdom? 9.4 Hvilken struktur skal man ha på ungdomsorganiseringen? 10. organisasjonsrådet I henhold Handel og Kontors vedtekter utgjør regionlederne og leder av Sammenslutningen av de Landsomfattende Avdelinger forbundets organisasjonsråd. Organisasjonsrådet skal være rådgivende organ i organisasjonspolitiske saker for forbundets beslutningsorganer. Rådet må selv utarbeide retningslinjer som godkjennes av forbundsstyret. Rådet konstituerer seg selv. Arbeidsutvalget har møterett; øvrige personer fra staben innkalles etter behov. I de tilfellene hvor regionlederen sitter i forbundsstyret, tiltrer nestlederen i regionen organisasjonsrådet. 10.1 Bør vi ha et organisasjonsråd som i dag? 10.2 Kan spørsmål om forbundets organisasjonsmessige utvikling behandles på annen måte? 10.3 Hvem bør sitte i organisasjonsrådet? 10.4 Hvilke fullmakter skal organisasjonsrådet ha? 11. Forbundsstyret I henhold til Handel og Kontors vedtekter er forbundsstyret forbundets øverste ledelse i landsmøteperioden og blir valgt på landsmøtet. I forbundsstyret, som har møte en gang i måneden, sitter ett medlem fra hver region (bortsett fra Region Øst som har to medlemmer), ett fra SLA, ett fra HK-klubben i forbundet og arbeidsutvalget, totalt 13 medlemmer. I tillegg møter leder av ungdomsrådet med tale- og forslagsrett. Forbundsstyret skal lede forbundets virksomhet og forvalte forbundets midler, samt lede tariffarbeidet. 11.1 Hva bør være forbundsstyrets rolle? 11.2 Hvordan bør sammensetningen av forbundsstyret være? 13

12. Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget består av forbundsleder, 1. nestleder og 2. nestleder. Deres oppgaver er blant annet å påse at forbundets administrasjon: bistår avdelingene, HK-klubbene og arbeidsplassene ved forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår; gir råd i organisasjonsarbeidet; og behandler søknader om opprettelse av bransjegrupper og konsernklubber. Forbundslederen og de to nestlederne har ansvaret for forbundets daglige ledelse. Forbundsstyret og arbeidsutvalgets sammensetning og arbeidsoppgaver bør drøftes. 12.1 Hva bør være arbeidsutvalgets rolle? 12.2 Hvordan bør sammensetningen av arbeidsutvalget være? 13. representantskapet I henhold til Handel og Kontors vedtekter består representantskapet i dag av 45 medlemmer inklusive forbundsstyret. Av representantskapets medlemmer velger landsmøtet bare forbundsstyret. De øvrige velges av andre organer omfattet av forbundets vedtekter. Representantskapet har møte én gang i året. Representantskapet skal blant annet behandle forbundets virksomhet, utarbeide hovedretningslinjer for forbundets tariffpolitikk og samfunnspolitiske spørsmål, og fastsette kontingentens størrelse. Det er viktig å ha et organ i HK som kan gjøre raske vedtak om blant annet nødvendige organisasjonsmessige endringer. Det er landsmøtet som per i dag har denne fullmakten. Etter utvalgets mening bør representantskapet, som møtes hvert år, gis større fullmakter slik at HK til enhver tid vil ha en hensiktsmessig organisasjonsstruktur. 13.1 Hva bør være representantskapets rolle? 13.2 Hvor stort, i antall representanter, bør representantskapet være? 13.3 Hvor ofte skal representantskapet møtes? 13.4 Hvilke fullmakter skal representantskapet ha? 13.5 Hvordan bør sammensetningen av representantskapet være? 14. Landsmøtet Landsmøtet er forbundets høyeste myndighet og avholdes hvert fjerde år. Det består av 250 representanter, inklusive representantskapets medlemmer. Regionene og de landsomfattende avdelingene velger de øvrige representantene til landsmøtet. Landsmøtets myndighetsområde består blant annet i å behandle og gjøre vedtak i saker som er ført opp på den vedtatte dagsordenen, samt behandle beretninger og regnskaper for landsmøteperioden, velge representanter til de ulike beslutningsorganer, og foreta endringer i vedtektene. Gruppa har diskutert hvordan man skal avholde landsmøtene dersom flere fullmakter blir gitt til representantskapet. Gruppa kom frem til at man fortsatt skal avholde landsmøte hvert fjerde år slik som i dag, og at landsmøtet skal fatte vedtak om den langsiktige kursen for forbundet. Her foretas valgene av leder, nestledere og forbundsstyre. 14.1 Hva bør være landsmøtets funksjon? 14.2 Hvor stort, i antall representanter, bør landsmøte være? 14.3 Hvor ofte skal landsmøte avholdes? 14.4 Hvem skal være representert på landsmøtet? 14.5 Diskuterer landsmøtet for mange detaljspørsmål og for lite overordnede målsetninger og rammevilkår? 14.6 Hvilken rolle bør landsmøtet ha i fremtiden; slik vi kjenner det i dag, eller kan man se en annen rolle? 15