Dag Arne Kristensen, leder Politikk
Fagforeningen i et historisk perspektiv 14. februar 2019
AGENDA Den skandinaviske samfunnsmodellen Fra den industrielle revolusjon og inn i vår tid Finansforbundets historie og (litt) framtid
Den skandinaviske samfunnsmodellen en bestemt måte å organisere samfunnet på som innebærer: Sterke fagforeninger Sterke arbeidsgiverorganisasjoner En stor velferdsstat Rutinemessige konsultasjoner mellom interesseorganisasjoner og myndighetene
En nasjon utvikles best i et samarbeid (konsensus) mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten (myndighetene)
Den norske modellen Amerikanerne har sin drøm. Vi har den norske modellen. Det er lettere å få oppfylt den amerikanske drømmen i Norge enn i Amerika. Daværende statsminister Jens Stoltenberg
Vi er alle sosialdemokrater Skandinaviske sosialdemokratar har makta å kombinere solidaritet med omstillingskompetanse. Dei skandinaviske sosialdemokratane forlét aldri basen i fagrørsla. Samstundes har fagrørsla vore både sterk og moderat. Dessutan har ho vore samarbeidsvillig og kunnskapsbasert. Resultatet har vorte eit svært omstillingsdyktig arbeidsliv og ein trygg velferdsstat. Klassekampen
Men organisasjonsgraden synker Under halvparten av norske arbeidstakere organisert 79 prosent i offentlig sektor 38 prosent i privat sektor Anbefalinger Vi speiler ikke det nye arbeidslivet Vi ligger ikke foran medlemmenes behov Vi spiller (ofte) på konflikt Vi rekrutterer for lite Vi oppleves som dyre
Vi organiserer oss Håndverkerne organiserer seg i laug (fra middelalder til slutten av 1800 tallet). Grupper med felles yrke/arbeid organiserer seg i ulike foreninger på 1800-tallet, men uten fokus på lønns- og arbeidsvilkår.
Barnearbeid under 15 år i 1875 I tobakksfabrikkene 43% I fyrstikkindustrien 33% Mer barnearbeid i Norge enn i Sverige, England og USA (1871) - 1893 Lov om tilsyn med arbeidere i fabrikk
Velferdsstaten formes fra slutten av 1800-tallet Fabrikktilsynslov 1893, arbeidervernlov 1937 LO etablert 1899, NAF 1900 Lov om sykeforsikring og ulykkesforsikring Arbeidsledighetsstøtte 1909, arbeidsledighetstrygd 1938 Avtalefestet ferie 1916, ferieloven 1937, 5. ferieuke 2000 Ti timers arbeidsdag (1915), 8 timer fra 1919 Allmenn stemmerett for menn (1898) og kvinner (1913)
Arbeidskonflikter i 1930 i perspektiv 7,5 mill. tapte dagsverk i 1930
Hovedavtalen mellom LO og NAF - 1935 Roller og posisjoner endres Arbeidstakerne fikk innflytelse på utforming av arbeidsplassene og i arbeidslivspolitikken Til gjengjeld aksepterte arbeiderbevegelsen eiendomsretten som grunnlag for arbeidsgiverens styringsrett Stortinget ga sosialpolitikken som balansemiddel i fordelingen av samfunnets ressurser og koplet velferdsprogrammer til lønnsdannelsen og verdiskapingen Grunnsteinen i den norske velferdsmodellen var lagt sikre produksjonen, konkurransekraften og veksten i samfunnet
Den norske modellen vokser fram Etter første verdenskrig radikaliseres fagbevegelsen Dugnadsånden etter krigen utvikler den norske modellen 1962 etablerer Gerhardsen-regjeringen Kontaktutvalget for inntektsoppgjørene 1967 etableres Det tekniske beregningsgrunnlaget for inntektsoppgjørene (TBU) Eksempler: Solidaritetsalternativet etter bankkrisen IA-avtalen
Målene for partssamarbeidet Høy sysselsetting og lav ledighet Internasjonalt konkurransedyktige bedrifter Et godt utbygget velferdssamfunn med universelle velferdsgoder og en sterk offentlig sektor Relativt små forskjeller rettferdighetsidealer Lavt konfliktnivå
Norske Assurandørers Forbund ble etablert i Kristiania i 1901 Lønn, lønn og lønn Fagopplæring for å sikre kundene fagmessig behandling i økonomiske spørsmål Ryddige ansettelsesforhold Vesta Hygea
Bankfunksjonærenes samfunn ble etablert i Kristiania i 1904 Å stå samlet og være solidariske i lønnskampen Drive folkeopplysning blant medlemmene og senere yrkesutdanning Etablere en pensjonsordning for funksjonærene
Forsikringsfunksjonærforening ble etablert i Oslo i 1937 Bedring av lønnsforholdene etablering av minstelønnstariff Etablere et alternativ til LOs Handel og Kontor Medbestemmelse bedriftsdemokrati Idun
Vårt bidrag til utvikling av velferdsstaten Første fagforening i privat sektor som fikk innført lønn under svangerskap Først i privat sektor med felles lønnstariff for «damer og herrer» (1959) Utviklingen av bedriftsdemokrati med drøftingsrett før beslutning fattes Rett til representasjon i bedriftsforsamling og styret tilsvarende som for aksjeselskap; 1974-78 Gjennom hovedorganisasjonen YS har vi hatt innflytelse på samfunnsutviklingen
Vi jobber på tre plan Nasjonalt gjennom den nordiske modellen og de politiske prosessene Direkte i relasjonen med næringens aktører: Finans Norge og bedriftene Fagpolitisk på nordiske, europeisk og globalt