TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier. Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør

Like dokumenter
TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør

Norges vassdragsog energidirektorat

Vassdragsinngrep - kantvegetasjon

Myndigheter og lovverk hvordan bør kommunene forholde seg til de ulike myndighetene? Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør

Arealplanlegging i framtidens klima Muligheter og Begrensninger

Norges vassdrags- og energidirektorat

Landbruk og tiltak i vassdrag

VASSDRAGSINNGREP OG VANNRESSURSLOVEN. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør (Tønsberg)

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

NVE sin rolle som vassdragsmyndighet

Vassdragsinngrep - nydyrking. Anders Skalleberg Skred- og vassdragsavdelingen NVE Region Sør

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK

NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket

Kantsoner langs vassdrag. - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem,

Hensyn til vannmiljø i arealplan

"Rammer og premisser "

Behandling av tiltak i jordbruket som berører flom, erosjonssikring etc Hvem har myndighet, og til hva?

Vannressursloven Forskrift om hvem som skal være vassdragsmyndighet

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Vassressurslova i plan- og byggesakshandsaming

Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland

På kanten med loven. Kantsoner i lovverket Temadag om kantsoner Miljøplanlegger Sigrid Louise Bjørnstad, Skedsmo kommune

VEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder

Noregs vassdrags- og energidirektorat

AREALPLANLEGGING VED HJELP AV KARTBASERT SJEKKLISTE. Eva Forsgren NVE Region nord

Tillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker. Ja dere må søke!

Elve- og bekkekanter: Ulike funksjoner, ulike utforminger

RAVINER OG MASSEDEPONI

Helt på kanten - og litt på jordet

AREALPLANLEGGING VED HJELP AV KARTBASERT SJEKKLISTE Eva Forsgren NVE Region nord

RK. HVEM HAR ANSVAR FOR HVA? VANNRESSURSLOVEN OG ANDRE LOVVERK. Inger Staubo Seminar om forvaltning av urbane vassdrag,

Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

Kommunens oppfølging av vannforskriften

Nummer og navn Hagejordet - Oppfølging av flom og overvann Nummer Utført av

Strategisk plan for vassdragsforvaltning. Foto: Brynjar Eidstuen, Oppland arbeiderblad

Vannkvalitet - produksjonstilskudd og miljøplan. Vannseminar Stiklestad 6.-7.mars 2013 Inger Skjerve Bjartnes

NVEs rolle. Inger Staubo seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen. Norsk vannforening: Tap av jord som følge av flom og ras

Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2019/434-6//MARREN Dok:6688/

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT: KONSEKVENSER FROGNER KRYSSINGSSPOR FOR LEIRA

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - bygging av landbruksveg - gbnr 141/1

KARTLEGGING AV KRITISKE PUNKT I BEKKER OG BRATTE VASSDRAG. Lars Løkeland Slåke, Avdelingsingienør, skred- og flomkartlegging

Skisseplan. Flomsikringstiltak i Verdalselva ved Vuku - Bygging av flomvoll - Forbedret flomavledningskapasitet for eksisterende kulvert

Kantsoner i 100-metersbeltet langs vassdrag

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

FLOMVURDERING EIODALEN

Sikkerhet mot flom i byvassdrag (med vekt på gjenåpning av bekker) Steinar Schanche NVE

Utrasing og bekkeerosjon

Norges vassdrags- og energidirektorat

Flomvurdering Sigstadplassen

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Eksisterende forhold

Masseuttak i vassdrag

Kommunalt ansvar ved flom

Noen praktiske oppgaver/eksempler

Inger Skjerve Bjartnes, fylkesagronom

Skogbruk og skogsveier hvordan unngå flomfare og skredhendelser. Steinar Lyshaug

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor

Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Gamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak

Mosvollelva ved Ørnes sykehjem

Kommunal planlegging tilpasset flomfare i morgendagens klima. Lars Ove Gidske Norges vassdrags- og energidirektorat Region sør

Miljøtiltak i vassdrag, NVEs erfaringer. Tommy Johan Granheim Region Nord

Dette notatet redegjør for overvann fra planområdet Varden, og vurderer økt avrenning etter utbyggingen.

FORSLAG - PÅKOBLING VA

REGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN - RPL

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold

Norges vassdragsog energidirektorat

MILJØBYRÅKRATEN SINE - KORLEIS TA OMSYN TIL DILEMMA I ENKELTSAKER ELVEMUSLING VED TILTAK? 14. november 2018 Annette Fosså

Velkommen til seminar!

Landbrukshelga i Akershus 26.januar Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering

EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM.

De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Norges vassdrags- og energidirektorat

LOVGRUNNLAG FOR HELHETLIG HÅNDTERING AV NATURFARE I NEDBØRSFELT

Notat: vurdering av erosjonssikringstiltak i utvidet område ved Svemorka.

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 7/1 Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Ida Martine S. Nilsen

Skredfare i landbruket i et endret klima. Steinar Schanche, Skred- og vassdragsavdelingen

Tilskudd til drenering av jordbruksjord.

Tiltak i Skibekken. Erosjonsdempende tiltak i bekken mellom Ski sentrum og Østensjøvann. Atle Hauge. Divisjon Miljø og naturressurser

Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag. Mulighetenes Oppland

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer,

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Fylkesmannen i Vest-Agder ved Hellerslien

Tiltak i vassdrag. Miljøtiltak i Bognelva: deltiltak 3 og 5. Detaljplan. Plandato: Saksnr.: Revidert: Vassdragsnr.: 211.

Vurderinger for å redusere effekter av flom og hensynet til vassdragsmiljø i utsatte områder

Norges vassdrags- og energidirektorat

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 OPPDRAGSRAPPORT B

NVEs innsigelse - Offentlig ettersyn - Reguleringsplan for felt 3 Kringleåslia / Kringelåslia Nedre FB12 og FB13 - Øyer kommune, Oppland

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Fagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal

Numedalslågen informasjon om celleterskler

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen 2651 Østre Gausdal. Saksframlegg

Regulering av Øvre Rolvsvåg industriområde, vurdering av Sandelva mhp flom

Revidert håndbok N200

Bakgrunn og grunnlag.

Transkript:

TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør hsa@nve.no 977 21 5 21

Året 2001 : «DET BLÅ SKIFTET» Jens Stoltenberg: «Slutt på store kraftutbygginger» Verneplaner for vassdrag (1973-2009) Vannressursloven Økt fokus på vassdragsmiljøet Lierelva Foto: NVE / hsa

1995 Glomma ved Kongsvinger NVE / FOTONOR 9500854

Målet: Økt matproduksjon og ny veg til Rjukan Tiltaket: Kanalisering av Måna (NVE / Hydro / kommunen / grunneiere) Måna, Tinn kommune

Vannressursloven 5 om aktsomhetsplikt Vassdragstiltak: Minst mulig skade eller ulempe for vassdraget Oppfylle alle krav som med rimelighet kan stilles. Flomverk Flatdal Foto: NVE / hsa

200-årsflom 10-årsflom Vassdragets areal ( 2 og 3d) Elveleiet Søråe i Rollag Foto: NVE / hsa

Vannressursloven 10 Vannuttak. For eksempel jordbruksvanning Vannuttak forutsetter : Vannføring > Alminnelig vannføring «NEVINA» - også en beregning av alminnelig vannføring «SILDRE» - Målestasjoner for vannføring tilgjengelig på nettet. Vanskelige saker å vurdere. Ta kontakt med NVE Region Sør. Lierelva Foto: NVE / hsa

Vannressursloven 11 Vassdragsmyndighet: Fylkesmannen Naturlig vegetasjonsbelte langs alle vassdrag «etter behov» Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr Reduserer avrenning reduserer erosjonsfare skal ivareta de økologiske funksjonene kantvegetasjonen skal ha i naturen

Kantvegetasjonen viktig for livet i bekken (skygge, skjul, temperaturregulerende, næring) Oppmerksom på rødliste-arter

Lierelva Foto: NVE / hsa SKJØTSEL Behold hele arealet for kantvegetasjonen Plukk-hogst for ved og tømmer av lauvtre Behold tre i grupper Sørg for vegetasjon i alle aldre Ikke samtidig hogst på begge sider av bekken Fjern rekdammer 10

Gjerde beitedyr bort fra bekkekanten «sikre drikkestasjon» Stabile bekkekanter Sigdal Foto: NVE / hsa

Vannressursloven 12 gjenoppretting av vassdragets løp Gjelder ikke verna vassdrag Ingen direkte rettighet Innen tre år etter flomhendelse Ellers tilbake til samme tilstand som for 5 år siden. Opprensking og eventuelt påfylling av masse. Må også vurderes etter andre lover og forskrifter. Tondra i Rollag Foto: NVE / hsa

Opprensking av «grøfter» i jordbruk og skogbruk Eksempel på behov: Åpne for utløp fra drenering Ingen direkte rettighet Utføres i samsvar med forskrifter etter bestemmelser fastsatt i eller i medhold av 21.05.1965 og skogbruk og skogvern og jordloven 12.05.1965 nr.23. Etterlign naturlige bekkeløp Ivareta kantvegetasjonen vekselvis rydding Form som bekkeløp er lønnsomt. Form som grøft er ikke lønnsomt

Frie fiskeveier

Terskel for å bygge opp vannstanden nedstrøms kulvert Ihabekken i Lier Foto: NVE / hsa Vannvolumet i kulpen fungerer også som energidreper

Bakkeplanering 1950 1990 Bekkelukkinger Åpne ny trase? Reserve flomtrase Med grasdekke

Erosjonsskader rørutløp Bekkelukking Hovedledning Drenering Erosjonssikre ved rørutløpet Erosjonssikre ei renne i elveskråningen For overflatevann som ikke går i kummene Fra lavbrekk på elvekanten

Erosjonssikring Erosjonssikring Planlegging for hvert tilfelle Dokumenter tverrsnitt før og etter Ta igjen stedlige terrengformer «Samfengt sprengstein» Legg tilrette for ny kantvegetasjon «Trønderfylling» Lierelva Foto: NVE / hsa

Lierelva Foto: NVE / hsa 10 ÅR ETTER

Erosjon pågår hva kan / bør gjøres? Tenk bedriftsøkonomi Produksjonstap? Betydning for oversvømt areal dersom erosjonen fortsetter?? Forprosjekt plan Konkret oppmåling av tverrsnitt - Høyder og dybder Sikker atkomst? Tilgang til stein egnet for erosjonssikring Kostnadsoverslag. Simoa Sigdal Foto: NVE / hsa Finansiering

Ofte oversvømmelse Usikker jordarbeiding Ravaldsjøelva Kongsberg Foto: NVE / hsa 21

Sikringstiltak: Flomvoll langs elvekanten?? 22

Oversvømmelse: Sikre nærmest verdiene Bedre Billigere Ravaldsjøelva Kongsberg Foto: NVE / hsa 23

Sikring mot innstrømning voll med erosjonssikring Åpent flomverk nedstrøms ende Intakt skråningsfot Lierelva Foto: NVE / hsa

Nydyrking se forskrift 6 Godkjenning av nydyrking Drenering med utgangspunkt i naturlig avrenning Kantvegetasjon Minimum 6 m bredde Nytt bekkeløp bygges etter naturens prinsipper (ikke grøft!) Dagali, Hol

Vurdering nydyrking Et tenkt eksempel fra Bingselva, Øvre Eiker

Egnet til produksjon? Flomfare? Aktsomhetskart flom

Naturmangfold innen påvirket areal Nødvendig bredde kantvegetasjon Jordbruksfaglig vurdering Saksbehandling

Lierdalen NVE Atlas «Elvenett»