Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell



Like dokumenter
Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012

Tariffering av produksjon

Veileder marginaltap - hovedpunkter

Marginaltap i sentralnettet - erfaringer etter ett år med ukentlige beregninger. Sarah Helene Sjong, Statnett

Marginaltap i sentralnettet. Kjell Mæland, Statnett

Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009

Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd

Deres ref.: 16624/ Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

PRISER. for. Nettleie. Fra

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember

Statnetts marginaltapsmodell kart vs terreng, Troms Krafts syn. Fredd Arnesen Tromsø /

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Midt- Telemark Energi AS tariffering og beregning av anleggsbidrag

Sentralnettariffen for 2006 ble vedtatt av Statnetts styre 19. oktober 2005.

Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember

Energiledd (kr) = systempris (kr/mwh) marginaltapssats (%) energi uttak/innlevert (MWh)

Energiledd målsetting og videre utvikling

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering september Svein Sandbakken

Diverse tarifferingstema

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen

TARIFFHEFTE 2010 EIDSIVA REGIONALNETT

Denne utgaven av sentralnettets tariffhefte erstatter i sin helhet tidligere tariffhefter.

Tariff for Skagerak Netts regionalnett 2006

Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett

Norges vassdrags- og energidirektorat

PRISER. for. Nettleie. Fra

TARIFFHEFTE 2009 EIDSIVA REGIONALNETT

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering oktober Svein Sandbakken

Marginaltap oppdatering 18. mars Praksis i Tussa Nett AS. Tone Sundklakk Tussa Nett AS

Norges vassdragsog energidirektorat

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

Beregning av Marginaltap ved Tariffering Gir dagens praksis de rette incentivene for etablering av ny produksjon?

Sentralnettstariffen 2009 gjelder fra 1. januar 2009 til og med 31. desember

Høringssvar til høringsdokumentet om endringer i regelverket om anleggsbidrag

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak

Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet. Forslag til endringer i regelverket om anleggsbidrag HØRINGSDOKUMENT

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff

Sentralnettstariffen 2011 gjelder fra 1. januar 2011 til og med 31. desember

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del

TARIFFHEFTE 2011 EIDSIVA REGIONALNETT

Tariffering. Svein Sandbakken. Kurs: Budsjettering og tariffering. 3. og 4. oktober Trondheim Beddingen Trondheim

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Eidsiva Nett AS

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon til NAEE 20. april 2017 Vivi Mathiesen, Seksjonssjef engrosmarked

Svar på klage på tariffering i Trollheim - enkeltvedtak

Energiledd i distribusjonsnett

Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning HØRINGSDOKUMENT

Nordkrafts regionalnettstariff for 2000 og vedtak

Notat Dato 2. oktober 2017

Foto: Husmo-foto/Kristian Hilsen. Overføringsnettet. Innledning. Monopolkontrollen

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :

Klage på sentralnettstariffen for NVEs vurdering

NVEs vurdering i klage på Helgelandskrafts tarifferingspraksis - vedtak

Måling og avregning av småkraft. Arild-Magne Larsen Leder for Systemdrift ved HelgelandsKraft AS

Marginaltapsmodellen bidrar den til riktige investeringsincentiver?

v/ketil Grasto Røn Vår dato: 16.oktober 2017

Sentralnettstariffen 2011

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser

Oppsummeringsrapport: Forslag til endringer i forskrift om kontroll av nettvirksomhet. Forslag til endringer i regelverket om anleggsbidrag

Nettleien 2011 Oppdatert

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

LailaBerge(e.f.) i;. f? DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT :*_'í`

SOLENERGI I LANDBRUKET

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Haugaland Kraft AS

Retningslinjer for håndtering av plusskunder. Retningslinjer for håndtering av plusskunder for nettselskapene i FEAS konsernet

Tariffer for transmisjonsnettet 2018

TARIFFHEFTE 2015 EIDSIVA NETT AS REGIONALNETT

Trønder Energi - tilsyn- tariffering - vedtak om retting av avvik

Innholdsfortegnelse INNLEDNING 3 BEGREPER I FORHOLD TIL NETTLEIE OG TARIFFER 4

- Innledning - Monopolkontrollen - Virkninger for miljøet ved - transport av elektrisitet

Svar på klage på tariffering i Aura - enkeltvedtak

Tariffer for transmisjonsnettet 2019

Norges vassdrags- og energidirektorat

Nettleien Oppdatert august 2016

TARIFFHEFTE 2007 EIDSIVA REGIONALNETT. Tariffområde: Eidsiva R-nett inkl. tidligere Fellesnett Oppland

Kontrakt. mellom. Statnett SF (Statnett) heretter kalt Kunden. om tilknytning og bruk av sentralnettet

Regionalnettsordningen

Norges vassdrags- og energidirektorat

Nettleien 2010 Oppdatert

Oppsummering og svar på høring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet

Overføringsnett. Master ved Rjukanfoss

NVEs vurdering i klage på Tafjord Kraftnett AS sin tarifferingspraksis vedtak

Klage på NVEs vedtak av angående sentralnettstariffen for 2001

Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene

Abonnementstype/nivå Grense Fastbeløp Energiledd Effektledd (kr/år) (øre/kwh) (kr/kw mnd.) Boliger under kwh Alt.energiledd [vinter/sommer]:

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Midt nett Buskerud AS

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013

Harmonisering av nettariffer

NORD-SALTEN KRAFT AS NETT-TARIFFER FOR 2011

Innføring AMS og tariffering

Vedtak om at Mo Industripark har beregnet tariffer på riktig måte

Klagesak vedrørende tariffering Flesberg Elektrisitetsverk vs. Buskerud Nett

Sentralnettstariffen Modellbeskrivelse og satser

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Tysnes Kraftiag SA

«Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?»

Transkript:

Workshop om marginaltap Statnetts marginaltapsmodell

Agenda Lovverket Marginaltap hva er det? Statnetts modell Forholdene i Nord-Norge

Lovverket Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer 13-3. Bruksavhengige tariffledd Bruksavhengige tariffledd består av energiledd og kapasitetsledd. Energileddet skal som hovedregel fastsettes på grunnlag av marginale tapskostnader i nettet. Nettselskapene kan fastsette kapasitetsledd slik at det skapes balanse mellom overføringsbehov og nettkapasitet. Kapasitetsleddet kan benyttes når overføringsbehovet overstiger kapasiteten i nettet.

Lovverket 2 14-1. Utforming av tariffer for ordinære uttak i sentral- og regionalnett Energileddet skal tidsdifferensieres. Tidsdifferensieringen skal som et minimum være vinter dag, vinter natt/helg og sommer. Marginale tapsprosenter skal så langt som mulig beregnes med hensyn til systembelastningen i et samlet nettsystem og en produksjons- og lastsituasjon som er representativ for hvert enkelt tidsavsnitt. Når energileddet fastsettes individuelt for hvert tilknytningspunkt, skal tapsprosenten for henholdsvis uttak og innmating ha samme absoluttverdi, men motsatt fortegn 16-1. Energileddet Energileddet for innmating skal avspeile de marginale tapskostnader i nettet ved innmating i tilknytningspunktet. 14-1 første ledd gjelder tilsvarende.

Agenda Lovverket Marginaltap hva er det? Statnetts modell Forholdene i Nord-Norge

Marginaltap Marginaltap i et punkt Tapsendringen for hele nettet ved marginal endring i produksjon eller forbruk i punktet Summen av tapsendring i alle punkter i nettet Tap = k P 2 ΔTap = [k (P + ΔP) 2 ] - [k P 2 ] k = ohmsk motstand P = effekt ΔTap = Tapsendring MTap = Marginaltap ΔTap = 2 k P ΔP + k (ΔP) 2 MTap = ΔT ΔP = 2 k P + k ΔP 2 k P

Tap [%] Tap [MW] Overføringstap Tapene på ei linje er avhengig av overføring og impedanse Impedansen avhenger av linjetype, lengde mm Overføringstapet [MW] stiger kvadratisk med overføringen 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Tap [MW] som funksjon av overføring 0 20 40 60 80 100 120 Overføring [MW] Overføringstapet [%] øker lineært med økende overføring 6,0 % 5,0 % 4,0 % Tapsprosent [%] som funksjon av overføring 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 0 20 40 60 80 100 120 Overføring [MW]

Marginaltap [%] Marginaltap Marginaltap [%] som funksjon av overføring Marginaltapet er den deriverte av tapet Marginaltapet [%] øker lineært med med økende overføring 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% 0 20 40 60 80 100 120 Overføring [MW] Overføringstap [%] og marginaltap [%] øker begge lineært med økt overføring Marginaltap [%] = 2 * overføringstap [%] 12,00% 10,00% 8,00% Tap [%] Marginaltap [%] 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% 0 20 40 60 80 100 120

Noen gjeldende prinsipper.. Beregnes på grunnlag av en nordisk lastflytprognose Separate marginaltapssatser for hver enkelt node i sentralnettet Egen marginaltapssats for hhv dag og natt/helg Marginaltapssatsene er symmetriske om null, dvs. MTP inn = - MTP ut Innmating eller uttak i et punkt kan avlaste det totale nettsystemet, dvs. redusere tapet En kunde kan bli betalt for å bruke nettet Marginaltapssatsene er begrenset til 15% i sentralnettet Publiseres i forkant for at aktørene skal kunne tilpasse seg Energileddet avregnes iht. systempris (og ikke områdepris) Ønskelig om områdepris ifm Regionalnettsordningen

Agenda Lovverket Marginaltap hva er det? Statnetts modell Forholdene i Nord-Norge

Inndata Faste inndata Nettmodellen Kraftverksdata Variable inndata Magasinfylling (NVE) Forbruksprognoser (SKM Syspower) Tilsigs- og snøprognoser (NVE, Statnett og Markedskraft) Revisjoner (Statnett, Nordpool) Råvarepriser (SKM Syspower) Variable inndata oppdateres ukentlig

Samlast Integrert markeds- og nettmodell Beskriver markedet i Norden 20 delområder Detaljert nettbeskrivelse i Sverige, Finland, Danmark og Norge Beregningsalgoritme Finner optimal markedsløsning Fordeler forbruk og produksjon på punkter Løser lastflytligningene Beregner marginaltap for alle ønskede utvekslingspunkter Nederland Tyskland Polen

Eksempel marginaltap Namsos: Summen av skalert marginaltap mellom Namsos og alle forbrukspunkter i Norge og Sverige + Summen av skalert marginaltap mellom Namsos og alle produksjonspunkter i Norge og Sverige Namsos Delt på to Gjøres automatisk i Samlast for alle punkter i Norge

Marginaltap direkte resultat av lastflyten Marginaltapsatser, referert innmating Kvaliteten påvirkes av: Beregningsfrekvens Lokale forhold Modell Kompetanse/rutiner Dag Natt pos neg 8-10 6-8 4-6 2-4 0-2 Kvaliteten på lastflytprognosen er essensiell!

Hvor gode er prognosene? Sammenligner prognosen med reell flyt for 8 viktige snitt hver uke 40% 35% Avvik % Mål Akk avvik 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Hvor beregner Statnett marginaltap Sentralnettet 570 regionalnettspunkter (22kV til 132kV) Beregner marginaltap for 12 andre netteiere I forbindelse med Regionalnettsordningen skal Statnett beregne marginaltap for alt over 22kV (inkl nedtranformering til 22kV)

Agenda Lovverket Marginaltap hva er det? Statnetts modell Forholdene i Nord-Norge

Dagens situasjon Høye marginaltapssatser for produksjon Kraftoverskudd i NO4 og Sverige 1 Sterk nord-sør-flyt Norge og Sverige Enhver innmating i Finnmark eller Troms er med og belaster totalsystemet Lange strekninger med svakt nett øker tapet Gjennomsnittlig marginaltap 2012 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 Dag Natt 2,0 0,0

2008-01 2008-06 2008-11 2008-16 2008-21 2008-26 2008-31 2008-36 2008-41 2008-46 2008-51 2009-04 2009-09 2009-14 2009-19 2009-24 2009-29 2009-34 2009-39 2009-44 2009-49 2010-01 2010-06 2010-11 2010-16 2010-21 2010-26 2010-31 2010-36 2010-41 2010-46 2010-51 2011-04 2011-09 2011-14 2011-19 2011-24 2011-29 2011-34 2011-39 2011-44 2011-49 2012-02 2012-07 2012-12 2012-17 2012-22 2012-27 2012-32 2012-37 2012-42 2012-47 2012-52 MW Kraftoverskudd/underskudd Store regionale forskjeller i Nord-Norge Nord-Sverige har kraftoverskudd 1400 1200 1000 800 600 400 200 0-200 -400-600 2008 2009 2010 2011 2012 Nordland Troms Finnmark

MTP [%] Utveksling [MWh] Marginaltap, produksjon og forbruk 15,0 350,0 10,0 250,0 5,0 150,0 50,0 0,0-50,0-5,0-150,0-10,0-250,0-15,0-350,0 Produksjon (+) / Forbruk (-) Dag Natt

Marginaltapssats [%] Marginaltap ved nytt nett Nytt nett lavere overføringstap lavere marginaltap Skogfoss Varangerbotn vil bidra til lavere marginaltapssatser i Øst-Finnmark 12 10 8 6 4 Dagens nett Nytt nett 2 0

Takk for oss!