Nr. 2 April 2010 34. Årgang

Nr. 2 April 2010 34. Årgang INNHOLD UTGIVERNE av Grobladet, stoffrister, priser... side 2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING... side 3 Årsmøtereferat... side 3 Mangler du gjødslingsplan for 2010?... side 3 Tørråtebekjempelse 2010... side 4 Forsøksfelt 2010... side 6 Såfrø... side 6 OPPDAL KOMMUNE, Plan og Forvaltning Landbruksavdelingen... side 12 Retningslinjer for miljømidler i jordbruket (Riv-ut-bilag)... side 7 Naturmangfoldåret 2010... side 12 Tilskudd til skogbrukstiltak i Oppdal... side 13 TINE Rådgiving og Medlem Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal... side 14 Sporer i melk... side 14 Start planlegging av innefôringssesongen nå!... side 16 ANNONSE FOR HUSBY MINIMASKINER... side 15

OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Dovrevn. 13, 7340 OPPDAL Telefon: 72 42 12 20 Fax: 72 42 14 82 Mob. Knut: 414 15 141 Mob. Torhild: 412 37 030 Mob: Anne Karin: 970 79 006 E-post: oppdal@lr.no Torhild: torhild.mjoen@lr.no Knut: knut.sundset@lr.no Anne Karin: anne.karin.botnan@lr.no Hjemmeside: http://oppdal.lr.no Kontor: Ansatte: Felleskjøpet avd. Oppdal, 2. etg. Torhild Svisdal Mjøen, rådgiver/daglig leder, Knut Sundset, rådgiver, Anne Karin Botnan, rådgiver OPPDAL KOMMUNE Plan, og Forvaltning Landbruksforvaltningen Kommunehuset, Inge Krokannsv. 7340 Oppdal Telefoner E-post: Oppdal Kommune: 72 40 10 00 Fax: 72 40 10 01 post@oppdal.kommune.no Tor Sæther 72 40 18 12 tor.sather@oppdal.kommune.no Per Odd Volden 72 40 18 13 (permisjon) per.volden@oppdal.kommune.no Arild Hagen 72 40 18 20 arild.hagen@oppdal.kommune.no Gro Aalbu 72 40 18 11 gro.aalbu@oppdal.kommune.no Eli Grete Nisja 72 40 18 24 eli.nisja@oppdal.kommune.no Jenny Kristin Heggvold 72 40 18 19 (permisjon) jenny.heggvold@oppdal.kommune.no TINE MIDT-NORGE, Rådgiving og Medlem, Orkladal, Nord-Møre og Romsdal. Kontor: Felleskjøpet avd. Oppdal, 2. etasje Heine Bakke, distriktssjef Tlf 952 52 347 Anne Karin E Botnan, rådgiver Oppdal Tlf 970 79.006 anne.karin.botnan@lr.no UTGIVELSESPLAN OG PRISER PÅ SPALTEPLASS «Grobladet» kommer ut 4 ganger per år: 15. mars, 26. april, 10. august og 6. desember. Stoffrist: Minimum 5 dager før utgivelsesdato. Alle organisasjoner med tilknytning til landbruket i Oppdal kan benytte Grobladet som informasjonsblad, og betaler kr 600,- per side. 2 Grobladet nr. 2 2010

Utdrag fra årsmøteprotokollen for Oppdal Landbruksrådgivning Tid/sted: Hotel Nor torsdag 15. april kl 20 00 Frammøte: 10 personer, hvorav 7 med stemmerett Sak 6: Medlemskontingent for 2010 Styrets forslag: Arealkontingenten reduseres med kr 1 per dekar Fastkontingenten økes til kr 800,- Makskontingenten økes til kr 2600,- Vedtak: Styrets forslag ble godkjent Sak 7: Budsjett 2010 Torhild S. Mjøen gikk gjennom styrets forslag til budsjett 2010 som balanserer med kr 1.345.500,-. Vedtak: Styrets forslag til budsjett ble enstemmig godkjent Sak 8: Valg A. Leder for 1 år Valgt: John Idar Klevstuen (gjenvalg) B. To styremedlemmer for 2 år: Valgt: Lars Brattset (gjenvalg) og Kristin Tande Solberg (gjenvalg) C. Tre varamedlemmer til styret i numerisk rekkefølge for 1 år: Valgt: 1. Arnstein Granlund. 2. Magne Hyttebakk. 3. Inge Stensheim D. Valg av to revisorer med personlige varamedlemmer: Valgt: John Ola Bøe med vara Erik Nerhoel. Inger Kristin Gjersøyen med vara Liv Flå E. Valg av 1 ny i valgkomiteen for 3 år: Valgt: Oddrun Loe Bjørndal med vara Bjørn A. Bonde. Tilleggsvalg: Kåre Jan Flotten med vara Hallgeir Haugan valgt for 1 år. Solvor Forbregd ble valgt til leder i for 1 år. Mangler du gjødslingsplan for 2010? Planen skal oppdateres hvert år Ta kontakt for plan snarest det begynner å haste! Oppdal Landbruksrådgivning Telefon: 72 42 12 20 E-post: oppdal@lr.no Grobladet nr. 2 2010 3

Tørråtebekjempelse 2010 Av Knut Sundset Strategi Det er viktig å huske at all tørråtesprøyting i utgangspunktet er forebyggende behandling. Potetplantene skal være beskyttet ( vaksinert ) mot sykdommen når fare for smittespredning er til stede (varmt og fuktig vær). Kurativ behandling når sykdommen er et faktum, er vanskelig og bare aktuelt i nødsfall. Vi snakker om primær- og sekundærsmitte av tørråte: Primærsmitte kommer fra infiserte settepoteter egne eller statskontrollerte. Tørråtesoppen vokser oppover i planten og bryter ut i synlige flekker på stengler og blad når riset er 15-20 cm høyt. Dette er årsaken til at vi alltid uten unntak bør sprøyte forebyggende på dette stadiet for å hindre evt. primærsmitte i å spre til friske potetplanter. Sekundærsmitte kommer først fra ris med primærsmitte i form av soppsporer som i hovedsak blir spredd med vinden over til andre planter og potetåkrer i vindretningen. Senere i sesongen vil alle potetplanter med tørråtesymptomer spre smitten på samme måte. Soppsporene kan sammenlignes med røyk og flyter på luftstrømmene over lange avstander mange mil hvis vindforholdene er gunstige. For at det skal dannes sporer (sporulering) kreves en viss temperatur og fuktighet (regn, vatning, nattedogg). Vi har eksempler på sporulering og utbrudd av sykdommen til langt ut i september her i Oppdal når dagtemperaturen er høy og vi har dogg om natta. Derfor må riset være beskyttet hel fram mot opptak. Tørråtesprøyting 1. og evt. 2. sprøyting 1. sprøyting bør som nevnt skje når riset er ca. 20 cm høyt for å hindre evt. primærsmitte i å utvikle seg. Hvis åkeren er sein i forhold til andre potetåkrer i nabolaget, bør det sprøytes enda tidligere for å beskytte mot evt. sekundærsmitte fra naboåkeren der potetplantene er kommet lengre. Til 1. sprøyting er det en fordel å bruke et mest mulig systemisk middel som går inn i planta og dreper evt. primærsmitte. Ridomil Gold Pepite er det mest systemiske, og et godt middel til 1. sprøyting. På grunn av resistensfare skal Ridomil brukes bare 1 én gang i sesongen. Hvis det er brukt et annet middel til 1. sprøyting, kan Ridomil brukes til 2. sprøyting, men da må det ikke være mistanke om at det kan finnes tørråteflekker i åkeren (fare for resistensoppbygging). Tyfon er det andre midlet som er mest aktuelt til første og 2. sprøyting. Dette er ikke like systemisk, men et godt 2.-valg hvis Ridomil ikke kan skaffes. Bruk av Tyfon medfører liten risiko for resistensutvikling hos tørråtesoppen. 4 Grobladet nr. 2 2010

Senere sprøytinger Været avgjør hvor mange sprøytinger som er nødvendig i løpet av veksttida. Her i Oppdal varierer antallet vanligvis fra 2 4, i enkelte år 5. Det er likevel sjelden å greie seg med mindre enn 3. Husk at når det gjelder tørråte er det bedre med en gang for mye enn en gang for lite, og at gjentagelse kan være nødvendig allerede etter 6-7 dager når smittepresset er stort!! Mens riset vokser er det fordelaktig med et middel som beskytter tilveksten til en viss grad. Tyfon er kanskje det midlet som beskytter nytilveksten best, men også Revus har gode egenskaper i så måte. Begge finnes hos forhandler i Oppdal i år. Når riset er fullt utvokst kan vi bruke rene kontaktmidler. Før var Shirlan mye brukt, og med godt resultat helt fram til 7 dager før opptak, men 2010 er siste året at midlet er tillatt brukt, og jeg er usikker på hvor mye Shirlan forhandlerene har på lager. Men bruk det gjerne hvis du har tilgang. Ranman+Renol (Renol= blandemiddel) er også aktuell i denne perioden, men i likhet med Shirlan er jeg usikker på tilgjengeligheten. Electis er et annet kontaktvirkende middel som kan brukes, men dette har 14 dagers behandlingsfrist. Det finnes litt Electis hos forhandlerne. Konklusjon: Det må bli Tyfon (maks. 3 ganger per sesong) og, kanskje først og fremst Revus, som blir hovedalternativene utover i sesongen. Revus kan brukes helt fram til 3 dager før opptak. Risdreping - vekstavslutning Hvis det er mistanke om at det kan finnes tørråte i åkeren er dreping av riset helt nødvendig for å hindre overføring av smitte fra ris til knoller ved opptak. I slike tilfeller må alt grønt ris være borte før vi tar opp potetene. Reglone 8-14 dager før opptak er det kjemiske alternativet. Ved høyt frodig ris er det nødvendig med to sprøytinger hvis alt riset skal drepes fordi Reglone bare virker der det treffer. 2. sprøyting må da skje når riset har visnet etter første sprøyting, slik at sprøytevæska får kontakt med det grønne som står igjen. Enkelte knuser riset først og følger etter med en Reglonesprøyting. En effektiv metode, men ikke særlig utbredt. Hensikten med risdreping kan også være å stoppe veksten fordi potetene er store nok og/eller å få tjukkere skall og mindre sukkerinnhold ved opptak (reduserer skader og minsker risiko for blåfarging). Hvis dette er aktuelt må vi huske at potetene fortsetter å vokse 1-2 uker etter nedsviing og ta høyde for dette når vi vurderer størrelsen på potetene opp mot tidspunkt for sviing. Planlegging, dosering, etc. For det første: Planlegg allerede nå hvordan du vil legge opp tørråtekampen. Kjøp inn de midla du vil bruke og kjøp nok! Blir det for mye bruker du det neste år. Vitsen er at du må ha midlet tilgjengelig når du trenger det. En dags utsettelse av sprøytinga kan bli styggdyrt hvis tørråten virkelig slår til! Forøvrig henvises det til sprøyteplaner fra forhandlerne når det gjelder dosering, utblanding etc. for de enkelte sprøytemidlene. Vi står selvfølgelig også disposisjon ta kontakt hvis ønskelig. Grobladet nr. 2 2010 5

Forsøksfelt 2010 1. Utprøving av fôrkvalitetsprognoseverktøy utvikla av Bioforsk Ansvarleg: Anne Kjersti Bakken, Bioforsk Midt-Norge Mål: Prognosar for avling og fôrkvalitet fram mot førsteslått Fôrkvalitetsprognoseverktøyet skal no prøvast ut på nytt i 2010. Måle er å finne kvaliteten på avlinga dag for dag frå byrjande stengelstrekking og utover til aktuell høstedato, med utgangspunkt i været. Vi skal få prognose for ståande avling, FEminnhald, råproteininnhald, NDF-innhald og INDF-innhald. Det blir valgt ut eit engskifte som er dominert av timotei og som ligg maksimalt 20 km frå ein av desse klimastasjonane. I denne enga skal det takast ut prøver ved 1) begynnande stengelstrekking og 2) sein stengelstrekking. Det blir samtidig teke høgdemålingar og ei fenologiregistrering i enga. 2. Frøblandingar med raudkløversortar Ansvarleg: Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Mål: Skaffe til veie kunnskap om konkurransekraft, kvalitet, produksjon og varigheit til nye sortar av kløver. Her vert det prøvd ut 4 ulike sortar raudkløver, Lea, Reipo, Lavine oglasse, og det er sådd 10% og 30% i gjenlegget saman med timotei (Vega) og engsvingel (Noril). Feltet er anlagt hjå Narve Hårstad i 2009 og skal forsøkshøstast no i 2010. Såfrø Av Torhild Svisdal Mjøen Val av rett såfrø og blandingar er det viktigaste utgangspunktet for avlingsmengda. Bruksmåten, vekseplassen og klimaet bestemmer valget. I Oppdal og Rennebu er klimaet hardt for mange vekster, og spesielt er vi på grensa når det gjeld raudkløver og sørnorsk timotei. Bruksmåten vil her avgjere om dette vert vellykka. Sørnorsk timotei klarar seg der den vert høsta to gonger, eller høsta ein gong og beita med storfe. Ei blanding til kubruka bør innehalde både sørnorsk timotei (Grindstad) men òg nordnorsk (Vega) som held fleire år. På saubruk der det vert beita vår og høst vil det vere dei nordnorske timoteisortane som er aktuelle (Vega og Noreng). Desse er dei mest hardføre timoteisortane vi har, og høver godt her i vårt område. Raudkløver har i forsøk og praksis ikkje greid seg så bra i Oppdal, erfaringa er at bruksmåte og lokalklimaet på kvart skifte avgjer om kløvra heng med meir enn eit år. Faren er at raudkløveren vert frodig første året, men går ut første vinteren, da vil den etterlate hol i enga som lett vert fylt opp av ugras. Kvitkløver heng noko betre i enga og spesielt viss arealet skal beitast kan den vere aktuell. fortsetter side 11 6 Grobladet nr. 2 2010

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET Retningslinjer for Oppdal kommune 2010 VISJON OG MÅL FOR LANDBRUKET I OPPDAL jfr. Landbruksplan Pluss for Oppdal, vedtatt i Kommunestyret mars 2006. OPPDAL - LEVENDE KULTURLANDSKAP Kulturlandskapets mangfold skal bevares og utvikles som bærebjelke for bosetting, verdiskaping og et aktivt landbruk. OPPDAL KOMMUNE PLAN OG FORVALTNING Oppdatert april 2010 jfr. Landbruksplan Pluss for Oppdal, vedtatt i Kommunestyret mars 2006 Grobladet nr. 2 2010 7

Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler) av 4.2.2004 Overordna kriterier Søker må være et foretak eller eier som driver eller eier en landbrukseiendom. Søker kan også være lag og forening som søker om fellestiltak. Alle søkere må være registrerte i enhetsregistret. Miljøplan trinn II skal foreligge fra søkere som mottar produksjonstilskudd. Tiltak som er viktige for kulturlandskapet, spesielt nasjonalt verdifullt kulturlandskap, prioriteres. Tiltak som kan komme allmennheten til gode, prioriteres. For tiltak der flere går sammen, behøver ikke alle eiendommer være i aktiv drift. Det gis ikke tilskudd til gjenoppbygging av bygninger som er fjernet og/eller har kommet bort. Det gis ikke tilskudd til flytting av bygninger. Det gis ikke tilskudd til våningshus. 8 Grobladet nr. 2 2010

Det kan gis tilskudd til: MILJØTILTAK Tiltak Tekniske miljøtiltak Hydrotekniske anlegg i forhold til forurensningsfare rundt fjøs/anlegg. Miljøplantinger - for bedre klima og/eller grønnstruktur Tilskuddsats Inntil 35 % Minste kostnadsoverslag kr. 15.000 Enkelttiltak inntil 60 % Fellestiltak inntil 70 % Tiltak TILTAK I KULTURLANDSKAP Kartlegging og ivaretaking av særskilte kulturmiljøer og biologisk mangfold Tilskuddsats Inntil 100 % Holde gammel kulturmark i hevd Fremme og bevare biologisk mangfold Rydding av gml. beitemark/kulturmark og inngjerding av slike Gjenåpne bekkefar og grøfter Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet Inntil 70 % til rydding Inntil 35 % til gjerding Inntil 50 % til gjenåpning av bekk/grøft. Inntil 70 % Bevare kulturminner og kulturmiljøer Restaurere stenutgard, andre landskapselement. Utvendig restaurering av driftsbygninger tilknytta garden, utmarka eller setra Restaurering av seterfjøs/melkerom ved gjenopptaking og videreføring av seterdrift. Inntil 70 % til stenutgard o.l. Inntil 35 % til bygninger Inntil 50 % til seterfjøs Grobladet nr. 2 2010 9

VEILEDENDE PRISER FOR SØKNAD Type arbeid Egeninnsats arbeid, inkl. motorsag/ryddesag Tillegg for tohjuls maskinklipper/ motorslåmaskin Tillegg for bruk av traktor m. redskap Rydding av beite/kantsoner (ved/tømmer trekkes fra) Saunetting, el-gjerde ferdig oppsatt Restaurering av steingjerde Grinder og gjerdeklyv Veiledende pris Inntil kr. 200,- pr. time Kr. 40,- pr. time Kr. 100-150,- pr. time Kr. 500-1.000 pr. daa. Kr. 35-50 pr. m netting, kr. 15-25 pr. m el. Kr. 200,- pr. m Kr. 1.500,- pr. grind, kr. 500-1.000 pr. klyv SØKNAD Søknad sendes på fastlagt skjema som finnes på www.slf.dep.no eller fås i Servicetorget. Søknadsfrist hele året, men søknader levert etter 1. oktober kan ikke påregne å bli behandlet i søkeåret. Vedlegg til søknadsskjema: Bilder av søknadsobjekt. Kart med tiltak inntegnet. Kostnadsoverslag og beskrivelse av tiltaket og finansieringsplan. Kopi av Miljøplan trinn 2 Har du spørsmål: Kontakt Oppdal kommune - Servicetorget, tlf 72 40 10 00. 10 Grobladet nr. 2 2010

Såfrø fortsatt frå side 6 Kløveren er proteinrik og slik er den eit pluss i fôret. Hugs at kløver er våndmat! Vi treng òg engrappen i enga, denne held enga tett utover engåra (betre med engrapp eller ugras), og til eng som vert beita er den heilt sjølvsagt. Engsvingelen har god gjenvekst og er viktig for avlinga på andreslåtten. Viss ein skal ha eit kort omløp kan ein ha få artar, de lengre omløpet er, de meir allsidig blanding treng ein. Må vi blande sjølv? Blandingar til saubruk Dei mest aktuelle blandingane til saubruk der det skal beitast noko, er blandingar med nordnorske timoteisortar, fleire engrappsortar, men utan raudkløver. Dessverre har Felleskjøpet endra blandinga vi har brukt tidlegare i Oppdal og tilsett kløver, (Spire surfôr/beite ekstra vintersterk). Denne kan brukast der ein har god erfaing med kløver. For å få ei god blanding til sau utan kløver kan ein bruke Spire surfôr ekstra vintersterk, men da må ein blande inn 15-20 % engrapp om skal dette halde til saubeiting. Norgesfôr har same blandinga som i 2009 som høver bra til eng på saubruk; Frøblanding nr 7. FK Spire surfôr/beite ekstra vintersterk 50% Timotei Vega 20% Engsvingel Norild 15% Engrapp Knut 10% Raudkløver, Bjursele 5% Kvitkløver Snowy Eiga blanding: FK Spire surfôr ekstra vintersterk + 15% Engrapp 80% Timotei Vega 20% Engsvingel Norild Norgesfôr frøblanding nr 7 60% Timotei Vega 20% Engsvingel Norild 15% Engrapp Monopoly 5% Engkvein Leikvin Alternativt frøblanding nr 3 på dei høgaste områda. Blandingar til kubruk ny Oppdalsblanding utan kløver Til to slåttar høver det med Vega og Grindstad timotei. Noko engrapp treng vi for å halde enga tett, engsvingelen gjev god andreslått. Utan kløver: For nokre år sidan endra Felleskjøpet Ku-blandinga si og tilsatte kløver. Alternativet utan kløver i 2010 blir Spire høy/surfor vintersterk for å få ei blanding til kubruk i Oppdal.. Dette går bra da det frå 2010 er tilsett noko engrapp (Knut) i denne, men andelen engrapp og engsvingel skulle helst ha vore det dobble, for å få enga meir langvarig! Frå Norgesfôr har vi Frøblanding nr 7, til sau utan kløver, som må tilsetjast 20-30% Grindstad timotei, for å gje stor nok avling. Med kløver: Om du veit at det går bra med kløver på garden kan blandingane frå Felleskjøpet: FK Spire surfôr vintersterk og Norgesfôr Frøblanding nr 11 brukast. Blandingar til varig eng og beite Til areal som er tenkt til langvarig eng bør ein nytte beitefrøblandingar. Dette er Grobladet nr. 2 2010 11

allsidige blandingar som konkurrerer godt med ugraset ut over engåra. Det er for seint å bestemme seg for at ei eng skal vere langvarig når ein har sådd ei vanleg blanding. FK Spire beite vintersterk eller Norgesfôr frøblanding nr 5 høver godt i Oppdal. Norgesfôr si blanding er mest hardfør. Bruk 3-3,5 kg såfrø per dekar av alle eng og beiteblandingar. Dekkvekst Dekkvekst skal berre nyttast viss ein får sådd seint. Ein får meir avling i åkeråret, men det kan gje ei tynnare eng. Vi har to gode alternativer; det er bygg og havre. Med tanke på at dette skal bli ei eng som vi skal leve av dei neste 4-5 åra må vi ha fokus på graset. Vi vil ikkje anbefale å bruke meir enn 6 kg bygg eller 8-10 kg havre. Viss vi får gode buskingsforhold vert det ei god av avling av dette. Vert det dårleg med buskinga får vi glede oss over ei fin eng året etter. Å bruke raigras som dekkvekst vil vi ikkje anbefale på grunn av konkurransen med graset. Ein må i allehøve ikkje bruke meire enn 0,5 kg per dekar av typen Westerwoldsk. Det må høstast tidlig, helst omkring skyting av raigraset, og gjenveksten må beitast seint på høsten. Blandingar av korn, vikke, erter med meir skal ein ikkje bruke. Plan og Forvaltning Landbruksforvaltningen Naturmangfoldåret 2010 N har utpekt 2010 til det internasjonale året for F naturmangfold. Det er laget et nasjonalt nettsted for Naturmangfoldåret. Den 20. mai markeres den internasjonale Biomangfolddagen i Norge. Bli med i 2010 og lær mer om naturen vår! Biomangfolddagen 20. mai FNs biomangfolddag markeres i hele landet torsdag den 20. mai. Skoler oppfordres til å ha uteskoledag den dagen for å dra på tur, skrive ned artene de kjenner navnet på og registrere artsobservasjoner. For å få ekstra kunnskap om artene, kan man spørre frivillige organisasjoner eller muséer om de vil være med ut på tur. På biomangfolddagen går det nasjonale startskuddet for innsamlingen av artsobservasjoner, men du må gjerne tyvstarte innsamlingen før det Bli artsobservatør i 2010! Du lurer kanskje på hva du selv kan gjøre for å hjelpe til med å ta vare på naturmangfoldet? 12 Grobladet nr. 2 2010

I naturmangfoldåret oppfordrer vi gamle og unge til å bli med på en innsamlingsaksjon. Skoleklasser og andre kan dra ut på tur, skrive ned artene de kjenner navnet på og registrere artsobservasjoner. Disse kan registreres på nettsidene til Miljølære (miljolare.no/artsobservasjoner) eller i Artsdatabanken (artsobservasjoner.no). Du kan også ta med fotoapparatet på tur, og bli med i Naturmangfoldårets fotokonkurranse som starter den 20. mai. Det er selvfølgelig mange andre ting du kan gjøre for naturmangfoldet. Hvis du skriver til nettstedet for naturmangfoldåret og forteller om hva du gjør, så kan du inspirere andre til å gjøre det samme Hvilke arter kjenner du? Hver dag presenterer vi en art på nettstedet for naturmangfoldåret. Her kan du følge med og lære deg navnet på artene. Noen kjenner du kanskje fra før, og andre vil være nye for deg. Her kan du også selv skrive om artene, stille spørsmål og diskutere med andre. http://www.naturmangfoldaret.no/dagensart/ Kjøttmeis. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Se tallet øker! På nettstedet kan du følge med på tallet for innsamlede registreringer. Her summeres tallene både fra Miljølære og Artsdatabanken. I dag er tallet nesten 3.5 millioner. Hvor høyt kan tallet komme i 2010? Aktuelle lenker Naturmangfoldåret: Artsobservasjoner: Kontakt: www.naturmangfoldaret.no www.miljolare.no/artsobservasjoner/ naturmangfold@dirnat.no Skogbruket Tilskudd til skogbrukstiltak i Oppdal Kontaktutvalget for skogbruk har i møte den 15.04.10 bestemt følgende satser for tilskudd til skogkultur (NMSK-midler) for Oppdal i 2010: Flaterydding (rydding før foryngelse): 20 %. Planting: 40%. Markberedning: 40%. Etterarbeid (ungskogpleie): 40%. Førstegangstynning: Tilskudd kan innvilges etter særskilt søknad. Forøvrig gjelder bestemmelsene i forskrift i "Tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket". Grobladet nr. 2 2010 13

TINE Rådgiving og Medlem Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal Sporer Du kommer ut i fjøset for å vaske melketanken. Tankbilkvitteringen ligger der som vanlig. Meieriet har gjennomført en av de 3 årlige kontrollene av melka de for anaerobe sporer. Det vet du ikke enda. Du leser rutinemessig gjennom tankbilkvitteringen. Da ser du det! Sporeinnholdet i melka de er høyt. Dette er meldinga alle melkeprodusenter frykter mest av alt. Mange opplever nå søvnløse netter. Hvordan skal de greie å bli kvitt et så diffust problem som sporer i melk? Surfôrkvaliteten er dårleg. Du vet at når det har blitt påvist høyt innhold av sporer i melka, så kommer meieriet til å analysere for sporer hver måned helt til de finn en prøve som ikke er høy. Tiltak for å unngå sporer i melka Sørg for god surfôrkvalitet. Bruk ensileringsmiddel, høg stubbing (10 15 cm) for å unngå jordinnblanding, rask innlegging, rask med å dekke til overflata og eventuelt legge på press. Følg med vasslåsen i siloen. Unngå luftinnslipp i silo og i rundballer da det vil øke veksten av sporer. Fôr etter melking spesielt dersom surfôrkvaliteten er mistenkelig (lukt, farge). Grundig reingjøring av spenene før melking. Vask jur og spener med heilt rein fuktig bomullsklut, gni rein spenespissen. Melk opp og tørk spenene helt tørre med reint tørkepapir. Godt reinhold av jurklutene. Godt renhold av båser og fôrbrett og fjern surfôravfall fra husdyrrommet etterhvert. Godt renhold av melkeutstyr og melketank. Antall sporer og bakterier er størst mellom 5-10 cm Hva med møkkaspreiinga i sommer? De som har dårlig surfôrkvalitet i år må være oppmerksom på at smørsyresporene blir sterkt oppkonsentrerte i møkka. Derfor blir det viktig å spre husdyrgjødsla tidlig både i vår og etter førsteslåtten. Helst skal en spre når det er litt fuktige forhold slik at møkka ikke fester seg på graset. Men viktigst er det å spre tidlig når graset enda er kort. Husk at det er svært uheldig å få møkk som tørker fast på langt gras. Da kan det bli med svært mye sporer inn i siloen. Vi har erfaringer for at det da blir svært vanskelig å få senke ph gjennom ei god surfôrgjæring. Kanskje blir det ekstra viktig å være nøye med doseringa av ensileringsmiddel i 2010? Og gjør hva du kan for å unngå å få med jord i surfôret! Ta kontakt med TINE-Rådgiver May Britt Størset 952 52314 for å få nærmere informasjon viss du er kommet i denne situasjonen. 14 Grobladet nr. 2 2010

Telefon: 992 33 875 Grobladet nr. 2 2010 15

Oppdal Landbruksrådgivning Dovrevn. 13 7340 Oppdal Start planlegging av innefôringssesongen nå! Av Berit Kristin Staverløkk, fôringsrådgiver i Tine Tlf: 918 98 559 V åren nærmer seg med stormskritt og mange av dere er allerede godt i gang med planleggingen av årets beitesesong. Om du har høstkalving så er absolutt tiden inne nå for å vurdere holdet og ta brystmål på dyra. Dere som har kyr som er i godt hold ett par mnd før sining, bør benytte denne tiden til å slanke de. Det beste er å ha dyr i jevnt hold gjennom laktasjonen, disse har lettere for å ta seg kalv og har bedre helse enn ei ku som har store svingninger i vekt og hold. God tilvekst på beite er viktig å følge med. Beitene endrer seg fort gjennom sesongen og ei drektig kvige på beite bør ha en tilvekst på 600 g/dag. Åringskvigene bør ligge på 800 g/dag. En reduksjon i tilveksten viser gjennom forsøk at mengde melk pr laktasjon går lineært ned med tapt tilvekst. Denne reduksjonen følger ikke bare første laktasjon, men alle laktasjoner. Grasprøver anbefales å ta ut i løpet av innhøstingen, og av hver slått, da disse gir en god pekepinn på hvordan kvaliteten på årets grovfòr blir. En kan utifra næringsinnholdet i graset ved innhøsting finne ett kraftfor som er bra tilpasset, og ha dette klart i kraftfòrsiloen før kalvinga begynner. Grasprøver kan brukes i Tine Optifor, men må konverteres av en fòringsrådgiver slik at en finner antatt fòrverdi etter at det er ferdiggjæra. Topp Team Fòring sin fòringsblogg: http://kuforing.wordpress.com Lykke til! 16 Grobladet nr. 2 2010