FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 6 2007. Med klare budskap

FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 6 2007 Med klare budskap

SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr 6-2007 Med klare budskap s. 4-6 Filmfolket s. 24-27 Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylke Ansvarleg redaktør: Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Gjestfriskhet i Norddal s. 34-36 Den lille havfrue s. 10-12 Redaksjonsgruppe: Svein Magne Harnes, Terje Heggem, Ingrid Kvande, Ove Rødal og Anita Vingen. Heilt propell! s. 16-19 Pinnekjøtt som håndverk s. 30-31 Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Annonsar: MediaPartner AS Tlf. 71 20 61 00 post@mediapartneras.no 1. tannlegebesøk for 2 på 3 s. 22-23 På nett s. 38-39 Trykk: Mediatrykk Opplag: 110.500 eks Gir gass s. 42-44 Aksjedugnad og framtidshåp s. 14-15 Framsidemotiv: Odd Bondevik Foto: Fred Jonny Hammerø Kontakt: spor@mrfylke.no Med klare budskap... 4-6 Kort sagt... 32-33 Den lille havfrue... 10-12 Gjestfriskhet i Norddal... 34-36 Aksjedugnad og framtidshåp... 14-15 Spaltist: Bente Riise... 37 MILJØMERKET Heilt propell!... 16-19 På nett... 38-39 241 Tr ykksak 599 Kort sagt... 20-21 Kulturbillett 16-20... 40 ISSN 0809-9340 1. tannlegebesøk for 2 på 3... 22-23 Spaltist: Carl Morten Amundsen... 41 Filmfolket... 24-27 Gir gass... 42-44 Pinnekjøtt som håndverk... 30-31 Hjernetrim... 46 2

Det robuste og sårbare fylket Kvar er Møre og Romsdal om 10 år? Dette var eitt av dei innleiande spørsmåla då prosjektet Tilflytting og rekruttering 2017 (TIL 2017) nyleg vart starta opp. Siktemålet med dette prosjektet er å auke tilflyttinga til fylket og sikre rekruttering av kompetent arbeidskraft til eit variert og spennande næringsliv. Sjølv om vi på mange vis er eit robust fylke, så er vi samstundes sårbare: Veksten i folketalet er svak, vi har stor flyttelekkasje, lokalsamfunn slit, det er behov for omstilling og modernisering i sentrale næringar og det er mangel på kvalifisert arbeidskraft. Kravet til kompetanse og arbeidskraft vil vere mellom dei største utfordringane i åra framover, og vi må no føre ein offentleg samtale og leggje ein felles strategi for korleis utfordringane skal møtast og løysast. Det er m.a. det vi inviterer til i prosjektet TIL 2017. I haust har ei rekkje nye kommunestyrerepresentantar og mange nye ordførarar teke fatt på utfordringa å vidareutvikle sin kommune dei neste fire åra. Eg veit det blir gjort ein formidabel innsats i kommunane, både i administrasjon og mellom folkevalde. Alle fortener honnør og støtte for arbeidet dei utfører. Frå Møre og Romsdal fylke si side er vi opptekne av å vidareutvikle samarbeidet med kommunane over eit breitt område. Vi ynskjer at samarbeidet skal vere smidig, ryddig og tenleg, og stiller vår kompetanse til rådvelde for kommunane der det er naturlege tangeringspunkt. Vi inviterer kommunane til eit nært samarbeid framover. Det skjer mykje spennande i vårt fylke, og i denne utgåva av SPOR presenterer vi fleire døme: Med Vanylven kommune og Møre og Romsdal fylke sitt bygdemobiliseringsprosjekt som støttespelarar, trur bygdefolket på Eidså på tilflytting, nybygging og nye arbeidsplassar. Ved Rolls Royce Marine i Ulsteinvik har satsinga på helsefremjande tiltak halvert sjukefråveret. Tiltaka er heilt i tråd med Møre og Romsdal fylke sitt God Helse-program. Linda Margareth Øye i Halsa valde utradisjonelt og etablerte eige firma for kamskjeldyrking og eksport av kamskjel. Produkta hamnar no på restaurantbord i Italia, Frankrike og Spania. Gjennom satsinga UNG i Møre og Romsdal er det etablert ei ungdomsnettside der reell medverknad står sentralt. Eit kulturkort for unge mellom 16 og 20 er eit anna viktig tiltak i arbeidet med å gjere vår region endå meir attraktivt for unge vaksne. Fylkesplanen slår fast at Møre og Romsdal har eit unikt utgangspunkt for vekst og velstand. Fylkestinget har uttalt at den største utfordringa er å utvikle vekstkraftige regionar, som sikrar livsgrunnlag, trivsel og vidare verdiskaping. Framfor eit nytt år vil vi invitere alle gode krefter i fylket til samarbeid om å nå desse djerve målsetjingane. Vi ynskjer alle ei riktig God Jul og eit Godt Nytt År! Ottar Brage Guttelvik Fylkesdirektør Visste du at Møre og Romsdal fylke har viktige oppgåver etter lakselova når det gjeld å sikre dei om lag 130 laksestammane og dei 255 sjøørret-stammane i fylket. bidrar til å sikre (med statlege midlar) verdifulle friluftsområde i fylket. Til no er om lag 100 slike område sikra for ålmenta. driv rettleiing og forvalter regelverk for storviltjakt, saman med kommunane. I 2006 blei det felt 8000 hjort, 2000 rådyr og 350 elg i vårt fylke. bruker om lag 17 mill kr årleg gjennom Regionalt miljøprogram for å ivareta og utvikle kulturlandskapet. For 100 år sidan Også for hundre år sidan var det drøftingar rundt kvar dei årlege amtstinga skulle leggjast: Foranlediget ved en under forrige aars amtsting vakt motion om amtstingets vekselvise afholdelse i amtets 3 byer, har amtmanden anstillet undersøgelser i Aalesund og Kristiansund, hvorvidt der i tilfælde kunde være passende lokaler at faa leie, og hva der forlanges i leiegodtgjørelse. Valgkomiteen, som handsama saka, la fram kostnadene: 300 kroner for å leige i Ålesund, og 200 kroner for å leige i Kristiansund. I tilegg kom utgifter til reinhald mv. Kostnadene galdt 14 dagers leige av lokale. Amtstinget fant dette for drøyt og viste også til; den tvilsomme nytte der ved en saadan ordning i det heletaget vilde opnaaes.. 3

Med klare budskap 4

I mars 2008 forlater Odd Bondevik sitt bispesete i Møre og blir pensjonist i Oslo. Som biskop har Bondevik markert seg med klare standpunkt. Men egentlig er han en miljøaktivist. Tekst: Terje Heggem Foto: Fred Jonny Hammerø Knapt noen person i Møre og Romsdal er blitt utsatt for så mange krasse angrep som Odd Bondevik de siste 16 årene. Kanskje ikke så rart; i den ene øyeblikket fremstilles biskopen i Møre som vår tids verste mørkemann, ytterst konservativ og motstander av homofile og kvinner i den norske kirke for så i det neste øyeblikk bli angrepet fordi han oppleves som støttespiller til Sosialistisk Ungdom i kampen mot gasskraftverk. Ingen liker å være uthengt. Heller ikke jeg. Å bli sjikanert, kjeftet på i telefonen og bli utsatt for anonyme angrep, vil de fleste av oss oppleve som ubehagelig. Og alle ønsker vel å bli likt og satt pris på? Ikke såra og vonbråten Men biskop Odd Bondevik forlater ikke sin post såra og vonbråten slik hans far Kjell uttrykte det ved sitt veiskille som politiker. Snarere tvert om; fordi dialogen og meningsutvekslingen er så sentral i Odd Bondeviks liv tåler han gjerne de reaksjonene som følger med. Jeg vil gjerne lytte, men må også stå for noe selv om det koster. Det jeg er mest urolig for, er at de stormene som skapes skygger for vårt hovedbudskap, og at vi blir oppfattet som moralister. Forkynnelsen må komme frem og være tydelig. Guds nåde og kjærlighet er vårt budskap. Feige politikere Og nettopp tydeligheten er et kjennetegn ved biskopen i Møre. Hans uttalelser er sjelden til å misforstå. Ikke bare i kirkelige spørsmål, men også i forhold til klima og miljø. Tema som Odd Bondevik har vært sterkt opptatt av siden han bodde i Japan på slutten av 60-tallet. Utslipp fra industrien i havet gjorde fisken giftig, og resulterte i misdannelser hos nyfødte barn. Det gjorde et skremmende inntrykk, og viste hva som skjer når vi ikke tar vare på naturen og miljøet. Men samtidig viste Japan at de kunne gjøre noe med det. De forurensende stålverkene greide over noen år å etablere teknologi for rensing, og bidro til en helt annen luft. Derfor er jeg også fortsatt optimist forutsatt at det etableres en politisk vilje. Politikerne er feige og representerer den største klimatrusselen vi har. Åpenbart må vi skape holdninger i opinionen slik at politikerne får ryggdekning til å gjøre de tøffe tiltakene. Uten denne støtten tror jeg ikke meningsmålingspolitikere våger å ta de beslutninger som må til. Og jeg tror faktisk folk er moden for og ønsker politikere som står for noe og som gjør vedtak som merkes. Hvilke tiltak tenker du på? Mer penger til forskning. Jeg er veldig kritisk til manglende ressurser til forskning som bidrar til å redusere våre klimautfordringer. Jeg har tro på kunnskap og kreativitet, og jeg tror at satsing på forskning vil gi oss inntektsmuligheter i form av ny teknologi. Nye holdninger? Som gasskraftverk med rensing? Nettopp. Utslippene er problemet. Som jeg sa til den forrige fylkesordføreren; jeg støtter gasskraftverk dersom utslippene fjernes! Og slik er du blitt Sosialistisk Ungdoms medspiller, og uttrykker sympati i forhold til sivil ulydighet? Jeg tror ikke så mye på skillet som ligger i begrepene radikal og konservativ. Det viser seg at oldefedres holdninger dukker opp igjen og blir ideal for dagens unge radikale. Nøysomhet og sparsommelighet er vel kvaliteter som bevisste unge gjerne identifiserer seg med i dag. Nyt og vær glad! Bondevik mener det er viktig å motivere til miljøbevissthet på en positiv måte. Det er mange som føler at ens lille bidrag er uvesentlig. Vi skal jo ikke ta fra folk nytelse og glede, og bli oppfattet som vi formelig drysser sur nedbør over folk. Vi kan nyte og føle glede med god samvittighet. Men sett i forhold til at 10.000 eller kanskje 1 million mennesker gjør det samme lille, blir dette tilsammen stort. Vi skal ikke ta fra folket sydenreisene, men kanskje få de til å ta 14 dager sammenhengende istedet for to ukesturer. Slik halverer vi flyreisene og Co 2 - utslippet. Og når vi vil gi noe, kan vi heller gi en tjeneste; sitte barnevakt eller invitere på en båttur. Det er ikke nødvendig at presangen er en gjenstand. Slike små ting vil nytte. Dialog Bondevik mener kirken har en viktig oppgave her. Husk at vel 90 prosent av 15-åringene i Møre og Romsdal konfirmeres, og gir oss en fantastisk stor kontaktflate og mulighet til dialog. Og hvem endrer hvem? Historien går i sikk-sakk og mange tror 5

det var så mye bedre før. Jeg tror det er viktig å være åpen for det som skjer i samfunnet. Men jeg forandrer ikke syn for å tekkes folk, men jeg ser godt at synspunktene og argumentasjonen til andre har verdi. For det må ikke være slik som biskop Berggrav uttrykte det; i den norske kirke må du være enøyd for å bli regnet som seende! Kvinnelige prester Var det slik du endret syn på ordinasjon av kvinnelige prester? Endring av syn er noe som skjer over tid. Der og da så jeg ikke det jeg ser i dag; jeg gjorde en feilvurdering. Jeg har tatt feil og kirken har tatt feil. Alle må evne til å være selvkritisk. Og jeg ser ikke bort fra at jeg fortsatt vil skifte mening etterhvert som jeg forhåpentlig blir klokere. For det er ingen overhengende fare for at det innrømmes for mange feil fra vår posisjon! Du ser verden fra en vinkel når du sitter i et bispesete; du skal ivareta interessene til de som har satt deg i denne stolen. I så måte opptrer du kontekstuelt i forhold til de synspunkter du kommuniserer. Burde ikke vært tidsriktig Kirken er noen ganger blitt fristet til å være tidsriktig i sitt syn. Hekseprosessen på 1600-tallet, var ikke initiert av kirken, men den medvirket. Det samme var tilfellet i forhold til fornorskningspolitikken av samene. Jeg beklager at den norske kirke var tidsriktig ved den anledningen. Da burde vi så absolutt vært i uttakt med folkemeningen! Tidsånden er derfor noe jeg er lite imponert over. Virkeligheten er ofte langt mer kompleks. Har flere sider Odd Bondevik har glimt i øyet, og oppleves ganske annerledes enn det bildet som den tabloide verden har tegnet. For noen år siden skulle bispesetet vurdere nye lokaler, og Bondevik besøkte ulike alternativ sammen med to av sine kvinnelige medarbeidere. For Bondevik var kvaliteten på ventilasjonen sentralt, og han minnet om situasjonen ved en tidligere arbeidsplass der han hadde truet sin sjef med at dersom ikke lufta ble bedre, ville han demonstrativt sitte med bar overkropp på jobb. Det var et godt tips, kom det kjapt fra Bondeviks to kvinnelige kolleger. Hvorpå Bondevik repliserte: Men det ville neppe gitt samme effekt om dere gjorde det! Eller da han under et sykehusopphold fikk intravenøs behandling, og mottok besøk av en bispekollega som undret hvordan det sto til med Møre-biskopen. Bare bra, sa Bondevik. Det eneste problemet er å vite når jeg skal be bordbønnen! Miljø, klima og naturen er viktig for Odd Bondevik. Ofte, gjerne flere ganger i uken, kan han treffes i skog og mark rundt Molde. I rolig, sindig gange eller på ski. Men jeg er nok langt mer en skigåer enn skiløper, innrømmer biskopen. Turene i marka har selvsagt en fysisk side, men også en følelse av å få svette ut frustrasjonene. Det gir en god psykisk effekt. Kvinner beste venner Og dette forlater du til fordel for en pensjonisttilværelse i Oslo? Jeg er nok litt lei meg for det, men samtidig har jeg de fleste vennene i Oslo og derfor ble det hovedstaden. Du har levd alene, har det vært et bevisst valg? Nei, ikke bevisst, det er bare blitt slik. Men mine beste venner er kvinner. Hvorfor er det kvinner? Har de noe spesielt i forhold til menn? Bondevik nøler før han svarer: Kanskje de har mer klokskap? 6

Den lille havfrue Den lille havfrue: Linda Margareth Øye ved arbeidsplassen sjøen. (foto: Ingrid Kvande) Sitter du på en restaurant i Italia og spiser Spaghetti Frutti del mare spaghetti med havets frukter kan det være at kamskjellene er norske, og håndplukket av Linda Margareth Øye. 10

Klar: Linda Margareth Øye klar til dykk. (foto: Privat) Innhenting: Skjellene hentes om bord. (foto: Privat) Fangst: Kamskjell i håndsydde nett. (foto: Privat) til land: Dagens fangst hentes på land. (foto: Privat) Tekst: Ingrid Kvande 34-årige Linda Margareth Øye går eller svømmer gjerne sine egne veier. For vel to år siden startet hun firmaet Øye Diving, og ble selvstendig næringsdrivende. Sammen med dykkervennene Frank Berg og Clyne Skinner Knowles livnærer hun seg nå av kamskjelldykking. Da Linda flyttet med mann og barn til nordmørsbygda Halsa for 2,5 år siden, var det ikke så mange relevante arbeidsplasser for henne der. Jeg tok på meg noen sveiseoppdrag for skipsverft i området, og jobbet som dykker for et firma i Kristiansund. Men jeg hadde tid til overs. Tre venner av meg drev med kamskjelldykking på Smøla. Da den ene av dem skulle slutte, ville de to gjenværende gjerne ha meg med. Jeg var ikke tung å be, sier dykkeren. Valgte utradisjonelt Linda gikk ut av Surnadal Ungdomsskole på slutten av åttitallet. Hun var usikker på hva hun skulle bli, og begynte med helse- og miljøfag. Jeg følte meg ikke særlig hjemme der, og året etter var jeg over på grunnkurs i maskin og mek. Det var mer riktig, og jeg fortsatte med VK1 plate-sveis, sier Linda. Etter en lærlingperiode på tidligere Sterkoder i Kristiansund kunne hun motta fagbrev som platearbeider. Det var i denne perioden hun første gang så et TV-program om undervannsarbeid. Jeg ble svært fascinert og mente at det kunne være noe for meg. Folk rundt meg trakk på smilebåndet, men jeg lagret dette på harddisken, forteller Linda. Statens Dykkerskole Linda jobbet noen år som sveiser og platearbeider rundt omkring i fylket, og under et oppdrag på Ulstein på Sunnmøre kom dykkerminnene til overflaten igjen. Her fikk jeg høre om Statens dykkerskole i Bergen, og i 1995 bestemte jeg meg, pakket sakene og dro sørover. Ved Statens dykkerskole tok jeg arbeidsdykkersertifikat klasse 1 og klasse 3. Jeg ble den første kvinnelige dykker i Norge med klasse 3, men jeg tror det har blitt noen flere nå, sier Øye. Blir sterk Siden har hun jobbet vekselvis som sveiser ved skipsverft og mekaniske verksted, og 34- årige Linda Margareth Øye går eller svømmer gjerne sine egne veier. For vel to år siden startet hun firmaet Øye Diving, og ble selvstendig næringsdrivende. Sammen med dykkervennene Frank Berg og Clyne Skinner Knowles livnærer hun seg nå av kamskjelldykking. Da Linda flyttet med mann og barn til nordmørsbygda Halsa for 2,5 år siden, var det ikke så mange relevante arbeidsplasser for henne der. Jeg tok på meg noen sveiseoppdrag for skipsverft i området, og jobbet som dykker for et firma i Kristiansund. Men jeg hadde tid til overs. Tre venner av meg drev med kamskjelldykking på Smøla. Da den ene av dem skulle slutte, ville de to gjenværende gjerne ha meg med. Jeg var ikke tung å be, sier dykkeren. Iskaldt I fjor vinter hadde vi en kuldeperiode på tre uker, og jeg håper den blir like kort i år. For om det er kaldt på land, kan du være sikker på at det er iskaldt på sjøen. På de verste dagene har jeg på meg tre par ullsokker, helmaske, vams og ullundertøy, tørrdrakt og hansker. Håret fryser til istapper som dykker er det lite praktisk med langt hår men sveisen skal jeg beholde. Hardt arbeid setter nemlig sine spor. Døtrene mine sier at jeg ikke har så mjuke hender som de andre mammaene, så jeg må i hvert fall ha feminint hår, ler Linda. Bitt av hummer Høysesongen for kamskjelldykking varer fra sep- 11

Kamskjell Finnes fra atlanterhavslysten av Spania til Nord-Norge. Ved norskekysten er det meldt om funn fra Østfold til Vesterålen. Opptrer vanligvis på dyp mellom 15-35 m, der den ligger delvis nedgravd. Det store kamskjellet er tvekjønnet. Hos kjønnsmodne individer ses både den hvite melken og den oransje rogna. Det store kamskjellet blir opptil 17 cm i diameter. Langs kapperanden er det tre rekker av tentakler og 30-40 øyne. Stort kamskjell kan i likhet med mange andre kamskjell svømme. Kamskjell reagerer på skygge. Fører man hånden over et kamskjell som har skallet åpent, reagerer de tallrike øynene på skyggen, og sender impulser til lukkemuskelen som lukker skallet. Dette er en forsvarsmekanisme mot raske bytte-etere som fisk. Lukkemuskelen er meget smakfull, og kan spises rå eller dampet. Samen med lukkemuskelen er også rogn og melke spiselige deler. Høgsesong for plukking: september-mai Kjelde: www.norsknett.no og Linda M. Øye Full fart: På tur ut til kamskjellfeltet (foto: Privat) tember til april. Når vi er på jobb, har vi to dykk hver á 1,5 time. I sjøen går tida fort, spesielt når vi treffer på bra felt da blir vi ivrige og plukker på harde livet, forteller Linda. De to som er igjen om bord i båten holder kontakt med dykkeren gjennom trådløst kommunikasjonssystem. I tillegg har dykkeren en bøye festet i en line rundt kroppen, slik at kollegene kan se hvor dykkeren befinner seg til en hver tid. Sikkerhetsrutinene er strenge. Linda synes det er flott å være dykker. Man får være ute i frisk natur, og det er mye å oppleve under havoverflaten for eksempel kan man terge på seg en breiflabb eller se en og annen krabbe. Jeg har også opplevd å bli bitt av en hummer. Jeg hadde tydeligvis blitt for nærgående på hummeren, og plutselig kjente jeg et bitt bak på hælen. Men heldigvis brukte ikke hummeren saksekloa, da hadde vel tørrdrakta blitt ødelagt. Slikt opplever man vel ikke på andre kontor, ler friskusen. Vokser sakte blir best Linda og hennes kolleger plukker kamskjellene i håndsydde sekker, og skjellene leveres levende på mottak stort sett på Hitra. For å kunne plukke kamskjell må en ha arbeidsdykkersertifikat, og levere inn vannprøver og giftprøver til Mattilsynet. Mesteparten av kamskjellene blir eksportert videre til Italia, Frankrike og Spania, men stadig flere nordmenn har også fattet interesse for delikatessen. På grunn av at sjøen er kald i Norge vokser kamskjellene saktere her enn i sydligere strøk. Dette gir bedre og mer smak på skjellene derfor er produktene også populære. Selv liker jeg kamskjell svært godt, og mine favoritter er gratinerte kamskjell og grillede kamskjell, anbefaler Linda. Alt er mulig På kamskjellfeltet jobber dykkerne intensivt så lenge det er dagslys, og ettersom det er et stykke fra Halsa til Smøla er Linda borte en natt eller to i løpet av en økt. For en tobarnsmor kan dette by på utfordringer. Heldigvis har jeg så grei mann hjemme, at det ikke er noe problem. Vi er flinke til å planlegge. Mottoet mitt er at man klarer det utroligste bare man bestemmer seg for det, og når man har valgt et utradisjonelt yrke er det en grei innstilling. Som kamskjelldykkere har vi også stor frihet. Vi får betalt for de skjellene vi plukker, derfor arbeider vi hardt i perioder og unner oss lange ferier. Snart tar vi en måneds juleferie, smiler Linda fornøyd. 12

På Eidså mobiliserer bygdefolket den gamle dugnadsånda, med ny vri. Dei spleiser på aksjekapital til nytt bustadfelt, og håper på tilflytting, liv og røre i bygda. Aksjedugnad og framtidshåp Tekst og foto: Anita Vingen Andreas (9) triksar fotball på den velstelte fotballbana på Eidså i Vanylven kommune. Han skulle berre hatt fleire å spele ball med men jamaldringar er mangelvare. Barnetalet går nedover, ungdom flyttar ut for utdanning og arbeid. Slik har trenden vore nokre år, folketalet er no nede i 250, forklarer Per Ivar Fagervoll og Steinar Nordal i Eidså krinsstyre. Færre Som mange andre småbygder har Eidså opplevd forgubbing og fråflytting, trass i vakker natur og mange tiltak for tilrettelegging. På dugnad er det bygd både fotballbane, golfbane og forsamlingshus, men det er stadig færre igjen til å bruke dei fine anlegga. Ny plan Men no skjer det noko: Krinsstyret som har erstatta alle bygdas mange, men stadig minkande frivillige lag og organisasjonar har utarbeidd ein plan dei håper vil snu utviklinga. I samarbeid med kommunen og Møre og Romsdal fylke sitt bygdemobiliseringsprosjekt har bygdefolket gjennom krinsstyret på dugnad laga ein analyse av kva som trengst, og korleis måla kan nåast. Dugnad Dugnadsånda har alltid vore levande og sterk her. No satsar vi på ein dugnad som forhåpentleg både kan få ungdom herfrå heimigjen, og også få andre til å flytte hit, seier Fagervoll. Eidså manglar byggeklare tomter. Vi har invitert til aksje-dugnad for å rette på det med kjemperespons. Bygdefolket har kjøpt aksjar for 500.000 kroner, dermed kan vi sette i gang med nytt byggefelt. Vi trur at når tilbodet er der, vil også etterspurnaden komme, seier Fagervoll. Optimisme Han viser til at Eidså ligg i pendleavstand til fleire større bedrifter på Sunnmøre, og at kommunen skal etablere industriområde i nærleiken. 14

Bygdemobilisering Hoppid.no/Møre og Romsdal fylke si satsing på å styrke og utvikle små bygder Mål: Livskraftige lokalsamfunn, der folk trivst, og ungdom finn ei attraktiv framtid Sentralt: Frivillig innsats som grunnlag for næringsutvikling, trivsel og busetnad Heile bygda må samarbeide, satsinga må vere brei Fokus på entreprenørskap, nyetablering og reiseliv Lag/organisasjonar kan få 300.000 kroner til planarbeid og utviklingsprosess Meir informasjon på www.hoppid.no og eivind.ryste@mrfylke.no Eivind Ryste Tolv bygder er med: - På dugnad har Eidså-bygda tidlegare arbeidd fram mellom anna fotballbane og golfbane, no treng vi dugnad for å auke folketalet, seier (f.v.) Steinar Nordal, Sindre Sandnes, Odd Helge Rønnestad og Per Ivar Fagervoll i Eidså krinsstyre. Andreas Nordal (9) håper på fleire å spele fotball med. Eidså, Vanylven Eikesdal, Nesset Gjøra, Sunndal Hakallestranda, Vanylven Hellesylt, Stranda Hjørundfjord, Ørsta Meisingset, Tingvoll Straumsnes, Tingvoll Valsøybotn, Halsa Vågstranda, Rauma Ytre Haram, Haram Øvre Valldal, Norddal Vi er optimistar. Med tomter og arbeidsplassar innan rekkevidde, ligg det til rette for at fleire vil etablere seg her. Vi vil også jobbe med å gjere den flotte naturen her meir tilgjengeleg, ivrar karane i krinsstyret. Restaurant på gamleskulen På gamleskulen er det også optimisme: Arild Fiskaa har etter mange år austafor flytta tilbake til heimkommunen, og har saman med kona Tove Elisabeth Adriansen pussa opp gamleskulen. Der har dei no starta selskapslokale, restaurant og galleri. Bygda og kommunen mangler tilbod når det gjeld både servering og overnatting. Det må endrast; vi vil tilby folk noko både for auget og ganen, seier dei to, klare til å ta i mot gjester. Fagervoll overrekker på vegner av bygdefolket blomster til etablerarane. Alle har eit forhold til gamleskulen, no kan vi gå tilbake hit for nye opplevingar, seier Fagervoll, glad for det nye tilbodet. Framtidstru Krinsstyret og bygdefolket har tru på at det om fem år er langt meir liv og røre i bygda enn no: Med nye hus, fleire bedrifter, meir aktivitet. Og ikkje minst: Masse ungar. Så får kanskje Andreas fleire å spele ball med på fotballbana! LYKKE TIL: - Per Ivar Fagervoll ønskjer Arvid Fiskaa og Tove Elisabeth Adriansen lykke til med drift av restaurant og galleri i den nyrestaurerte gamleskulen på Eidså. 15

Heilt propell! Dei siste seks åra har Rolls-Royce Marine i Ulsteinvik satsa bevisst på helsefremmande tiltak på arbeidsplassen. Eit av tiltaka er fokus på fysisk aktivitet. Fra v.: Oddbjørn Dimmen, Ann Skotheim, Jan Ove Gjerde og Mette Lokna Nedreberg. (Foto: Ingrid Kvande) 16

Ute til lunsj : Osnessanden blir besøkt av Rolls Royce-medarbeidarar, her Johnny Fjørtoft og Reidar Hagen. Foto: Privat. Lunsjpause i det fri er ein aktivitet til turgruppa. Foto: Privat. Tekst : Ingrid Kvande Sjølv om eg blir eldre, blir eg sprekare. Når bedrifta først har subsidiert ein månads trening, tykkjer eg at eg må trene, så eg er meir aktiv no enn tidlegare. Mette Lokna Nedreberg (46) er kvalitetsleiar ved Rolls-Royce Marine i Ulsteinvik. Eg har bestandig vore litt aktiv, til dømes har eg jogga saman med venninner. Men no tek eg også ein tur i treningssenteret ein til to gonger i veka, slik blir eg sterkare i tillegg til at eg har god kondisjon, seier Lokna Nedreberg. Høgt sjukefråvær Sunnmøringane vart med i Aktiv Bedrift, eit program frå Norges mosjons- og bedriftsidrettsforbund, i vår. Deltakinga er eit ledd i eit arbeid som starta i 2001. Den gongen hadde vi eit sjukefråvær på 6,9 %. Prosentar har lett for berre å bli eit tal, men då vi såg nærare på tala såg vi at 6,9 % sjukefråvær faktisk var det same som 7.500 sjukedagar. Dette måtte vi gjere noko med, seier personalkonsulent Ann Skotheim og HMS-leiar Oddbjørn Dimmen. Vi ville bli flinkare til å få folk fort tilbake i jobb, og drive førebyggande arbeid slik at folk heldt seg friske. Arbeidsplassen skulle bli helsefremmande, ikkje helsefarleg. 11 millionar spart I starten jobba vi mykje med tilrettelegging på arbeidsplassen og anna førebyggande arbeid. Vi fokuserte på ergonomi for å unngå belastningsplager, og vi involverte bedriftshelsetenesta. Betre varslingteneste og oppfølging av sjukmeldte var ein del av verkemidla. I 2001 hadde vi 10-15 langtidssjukmeldte i bedrifta. Vi ville redusere både talet på sjukmeldte og lengda på sjukmeldingstida, gjennom omplassering og tilrettelegging av arbeidet. Det har vi lukkast med, for i dag er det berre 1-2 langtidssjukmeldte ved avdelinga i Ulsteinvik, seier Skotheim. Det totale sjukefråværet er redusert til 3,1 %. Sjølv om vi ikkje kan peike på kva for konkrete tiltak som har gitt resultat, er eg overtydd om at dersom vi ikkje hadde teke grepet i 2001, hadde vi ikkje hatt desse fine tala. Ved at fleire av dei om lag 400 medarbeidarane er i dagleg arbeid, sparar vi 11 millionar kroner i året, opplyser Dimmen. Ein del av bedriftskulturen I fjor haust vart leiinga ved bedrifta utfordra på å skape eit betre arbeidsmiljø gjennom velferdsklubben. Velferdsklubben har eit styre på ni personar, og både Dimmen og Skotheim er sentrale her. Leiinga tredobla satsinga på klubben, som blant anna beslutta å bli med i Aktiv Bedrift. Det at leiinga satsar og verkeleg ser nytte av HMS-arbeid, er sentralt for å lukkast, meiner Dimmen. Helse og trivsel må bli ein del av kulturen, det er oppgåver som tek tid, og som ein må arbeide med kvar dag. Variert tilbod Då prosjektet med fokus på fysisk aktivitet skulle døypast, vart det lyst ut namnekonkurranse blant medarbeidarane, og vinnaren sitt forslag var Heilt propell. Ettersom bedrifta produserer mellom anna propellar, var det enkelt å kåre vinnaren. Heilt propell har ei rekkje aktivitetar, som gratis bruk av badebasseng for medarbeidarane med familie, bowling, fotball, trening til Holmenkollstafetten, skyting, subsidiert trening i helsestudio og turgruppe. Alle har fått ei informasjonsbrosjyre om prosjektet, og kvar månad blir det laga ei oversikt over aktivitetar ein kan vere med på. Turgruppa har både store og små turar. Oddbjørn Dimmen trekkjer fram 17

Skidag: Aktivitet for medarbeidarar med familie. Foto: Privat. ein fantastisk skitur over Jostedalsbreen som eit døme på ein lengre tur. Kortare turar er det naturleg nok fleire av. I sommar gjekk vi til Osnessanden like ved fabrikken i lunsjen. Turane varte om lag ein halvtime. Gjennom flexitidsordninga innrettar dei seg slik at dei får tid til denne gåturen midt på dagen. Det er både sosialt og helsefremmande, meiner Ann Skotheim. Nettstad Då ulsteinvikarane starta opp med Aktiv Bedrift, fekk alle tilsette ei treningsdrakt med bedriftlogo. Det vart også oppretta ein nettstad, der trimmarane ved hjelp av personleg passord og brukarnamn kan føre opp kor mykje dei trenar. Den første tida var det svært stor aktivitet med registrering, men vi ser at ikkje alle reagerer likt på dette. Somme likar det, og blir ekstra motivert, medan andre helst vil konkurrere berre med seg sjølv. Og så er det ikkje alle som har like god tilgang til pc, trur Dimmen. Artig med konkurranse Mette Lokna Nedreberg har sansen for nettstaden: Eg tykkjer det er morosamt å registrere aktiviteten min på nettet. Avdelinga vår fekk flest poeng sist månad, og vi vann kvar vår pustande t-skjorte. Eg treng ikkje nødvendigvis hamne på toppen av lista, men eg har plukka meg ut nokre eg vil konkurrere med, HMS-sjef Oddbjørn Dimmen til dømes, ler Lokna Nedreberg. Då Dimmen var på ferie fekk eg eit forsprang. Ein halvtimes gåtur gir eitt poeng, dersom ein joggar like lenge gir det tre poeng det er maks utteljing, ein får ikkje fleire poeng om ein joggar i halvannan time. Difor løner det seg med regelmessig aktivitet samanlikna med å ta skippertak. Sjølv om eg har familie, er det ingen som merkar at eg er borte ein halvtime om ettermiddagane, dette er fullt oppnåeleg. Og så er eg i godt humør når eg kjem attende, smiler Lokna Nedreberg. Frå null til 30 minutt Oddbjørn Dimmen seier det ikkje er tilfeldig at 30 minutt med dagleg aktivitet gir flest poeng. Den største helsegevinsten får ein ved å auke aktiviteten frå null til litt og det er først og fremst god helse vi satsar på med dette prosjektet. Som bedrift ynskjer vi å førebygge helseplagar, auke trivselen, 18

God Helse Møre og Romsdal fylke satsar på å betre helsa til innbyggarane i fylket gjennom prosjektet God Helse. Mål: flest muleg skal leve eit godt liv og meistre sin eigen livssituasjon. Arbeidet for ei betre folkehelse er koordinert med ei nasjonal satsing, og vil i hovudsak skje på fem område: Auka fysisk aktivitet Betre psykisk helse Sunnare kosthald Redusert bruk av tobakk Ein ansvarleg rusmiddelkultur Samarbeidspartnarar: Kommunar, skolar, frivillige organisasjonar, offentlege etatar og bedrifter. God Helse Bedrift i Møre og Romsdal: Mål: Få til målretta satsing på forebyggande og helsefremmande aktivitet på arbeidsplassen Satsinga starta med ein konferanse om temaet i haust, og fleire bedrifter er i gang. Bedrifter får tilbod om råd og rettleiing Det vert etablert ein eigen God Helse Bedrift-pris Sjå www.godhelse-mr.no. Kontaktpersonar God Helse-prosjektet: Tore Birkeland (tore.birkeland@nif.idrett.no) Kjetil Håve (kjetil.have@mrfylke.no) Langtur: Skitur over Jostedalsbreen. Foto: Privat. redusere sjukefråværet og skape ein attraktiv arbeidsplass. Desse måla er dei same vi har som enkeltmenneske, meiner Dimmen. liste på nettet, og eg får dårleg samvit om eg ser at eg ikkje har gjort noko ein dag. Registreringa påverkar meg til å vere aktiv. Tore Birkeland Kjetil Håve Hjarteinfarkt Jan Ove Gjerde er fagkoordinator hydraulikk ved teknisk avdeling. Han spela fotball då han var yngre, og meiner sjølv han var ein svært sprek kar. Men dette endra seg. Ein periode var det mykje jobb, i tillegg fekk eg både kjerring, hus og ungar. Tida strakk ikkje til, og eg slutta å trene. Det gjorde at eg fekk meg ei aha-oppleving for fire år sidan, seier 38-åringen. Eg fekk hjarteinfarkt. Då fann eg ut at eg måtte legge om livsstilen. Etter hjarteinfarktet begynte eg med trening i gruppe to gonger i veka, og no etter at vi vart med i Aktiv Bedrift har eg auka aktiviteten ytterligare. For meg passar det best med jogging og fjellturar der eg kan styre tida sjølv, eg kan ikkje ha for mange faste aktivitetar, seier Gjerde. I oktober kom han på fjerdeplass på bedrifta si oversikt over aktivitet. Eg tykkjer det er motiverande med ei slik Holmenkollstafetten Kontorveggen til Gjerde er pryda av åtte diplomar frå Holmenkollstafetten. Det skal bli fleire, for Holmenkollstafetten er sosialt, og noko ein berre må ha med seg, meiner Gjerde. Dimmen tek over stafettpinnen, og legg til at Rolls-Royce stiller med tre lag til Holmenkollstafetten, to herrelag og eit damelag. I tillegg har heile 90 personar frå arbeidsplassen meldt seg på sykkelrittet Birken. Det er artig, og er også god reklame for konsernet si sunnmørsavdeling. Mange av desse deltakarane er personar som har vore aktive heile livet, medan ein del av dei har kome i gang no. Det er svært gledeleg, for som nemnt er det å få dei inaktive meir aktive som er aller viktigast for oss, det gir størst helsegevinst. Og jo friskare medarbeidarane er, jo fleire ordrar får vi levert, og jo betre har vi det alle saman, seier HMS-sjefen. 30 minutt kvar dag Sosial- og helsedirektoratet anbefalar at vaksne skal vere fysisk aktive i minst 30 minutt kvar dag. Aktiviteten kan delast opp i mindre bolkar, til dømes 3 x 10 minutt, eller 2 x 15 minutt. Ei auke i aktivitetsnivået utover ein halvtimes moderat fysisk aktivitet gir ytterlegare helsegevinst. Det er aldri for seint å starte med fysisk aktivitet. Har du vore fysisk aktiv i 30 minutt kvar dag denne veka? For barn og unge er anbefalinga 60 minutt, og aktiviteten skal inkludere både moderat og høg intensitet. Sjå www.1-2-30.no 19

Kort sagt Filmpionerar 9. klassingane ved Sunndal ungdomsskole er filmpionerar: Gjennom Kultursekken har dei i haust saman med filmskapar Robert Hansen laga 16 korte nærmiljøfilmar, som er sette saman til ein heilaftens dokumentar. Her ser elevane på heimstaden sin med nye auge. Målet er at fleire ungdomsskolar i fylket skal få tilsvarande Kultursekk-tilbod. www.mrfylke.no, www.kultursekken.no Likestillingspris til Fjellfestival Fjellfestivalen i Rauma fekk likestillingsprisen 2007 for arbeidet med å gjere natur og friluftsliv tilgjengeleg for alle, uansett utgangspunkt. Festivalen har aktivt satsa på integrering for å få med også dei som ikkje vanlegvis driv tradisjonelt friluftsliv, mellom dei funksjonshemma. Prisen vart delt ut på fylkestinget i Geiranger i oktober. www.mrfylke.no, www.fjellfestivalen.no Trafikktryggingspris til barneskole Allanengen skole i Kristiansund har fått Årets Trafikktryggingspris i Møre og Romsdal. Sentrumsskolen har trafikk på alle kantar, og foreldre, skoleleiing og elevar har lenge jobba for sikring av elevane sin skoleveg. Skolen får no nytt trafikkopplæringsområde, og elevane er aktive mellom anna i patruljar ved fotgjengarfeltet ved hovudporten. www.mrfylke.no/ftu Kompetanseløft for omsorg Kommunane i Møre og Romsdal får i år 6,3 millionar kroner til kompetanseheving i omsorgssektoren. Satsinga skal medverke til at Regjeringa sitt mål om 10.000 fleire årsverk med fagutdanning i pleie- og omsorgstenestene i kommunane blir nådd. Møre og Romsdal fylke har ansvar for fordeling av tilskot til kommunane i fylket. Les meir: www.mrfylke.no Innsats mot overgrep Dei tre største byane i fylket har fått vel tre millionar kroner til målretta arbeid for å hjelpe personar som er utsette for overgrep. Tilskota skal gå til bygningsmessig tilrettelegging for mottak, og til fagleg oppdatering. Ålesund har kome lengst i dette arbeidet, mellom anna ved tilsetting av eigen prosjektleiar som også skal jobbe ut mot brukarar/nabokommunar. www.mrfylke.no/helse 20

Noregs største mat-fylke Med ei samla verdiskaping på nærare 6 milliardar årleg frå landbruk, næringsmiddelindstri og fiskeri er Møre og Romsdal det fylket i landet som produserer mest mat. Møre og Romsdal er også det klart største fylket på eksport av mat, og det fjerde største fylket på eksport av tradisjonelle varer. www.mrfylke.no Befolkningsendring siste 10 år I 14 av fylkets kommunar har det vore befolkningsvekst siste 10 åra. Desse kommunane ligg langs aksen Volda Kristiansund. Av kommunane i fylket er det berre i Ulstein at over 20 % av innbyggjarane er 12 år eller yngre. www.mrfylke.no Heimeteneste og institusjon I 2006 var 9 350 personar i aldersgruppa 67 år og eldre i Møre og Romsdal brukarar av heimetenester eller budde på institusjon. Dette tilsvarer 26 % av befolkninga i denne aldersgruppa, noko som er det same som landsgjennomsnittet. www.mrfylke.no Tjukkast, høgast eller mest fruktbare? Statistisk årbok avslører at folk i Møre og Romsdal er blant landets mest lovlydige, men scorer lågt på utdanning. Vernepliktige gutar herfrå er 5. lengst i landet med sine 180,3 cm i snitt det er 0,4 cm over gjennomsnittet. Vekt: 75,4 kg, akkurat på landsgjennomsnittet. Kvinner her i fylket føder færre barn enn før: 1,87 barn per kvinne no, mot 2,02 i 2004. Landsgjennomsnittet i 2006 var 1,90 barn per kvinne. Kvinner i Sogn og Fjordane føder i snitt 2,03 barn, og er nest mest fruktbare i landet etter Nord-Trøndelag. www.ssb.no 21

1. tannlegebesøk for 2 på 3 Gap opp! Gap opp! kjem det med lattermilde barnestemmer. Synne og Marie Mordal Mikalsen skal til tannlegen for første gong, og veit godt kva tannpleiaren kjem til å seie. Tekst og foto: Ingrid Kvande Synne og Marie Tvillingsøstrene frå Molde fylte tre år i november, og er dermed to av treåringane her i landet som har fått si første innkalling til tannhelsekontroll. I dei nyopna, lyse og trivelege lokala på distriktstannklinikken St. Carolus i Molde (også kalla tanngarden) blir tvillingane teke i mot av tannpleiar Karin Petra Enger. Meistring Tannlegen skal sjå på tennene, fortel Marie. Synne seier ho kjenner fleire som har vore med tannlegen. Hovudmålet med den første tannhelsekontrollen er å få sjå inn i munnen og sjekke om barnet har alle tennene, at dei ser uskadde ut. Vi vil og at barna skal kjenne at dei har meistra situasjonen, og ikkje ha noko imot å komme attende ein annan gong. Dersom eg i samarbeid med føresette har klart alt dette, har eg gjort jobben min, og då er eg svært nøgd, seier Enger. Kontakt viktig Å undersøke små barn er hyggeleg og utfordrande, og det krev både taktikk og pedagogisk innsikt. I møtet mellom barn og tannpleiar er kontakten viktig. Skal ein ha sjanse hos barnet, må ein først møte mor og far på ein skikkeleg måte. Dersom barnet er litt usikker, meiner eg det er best at foreldra ikkje snakkar for mykje, for eg kan klare å snu situasjonen dersom eg får god kontakt med barnet. Barnet må bli sett, barnet er hovudpersonen. Kvar vesle pasient har sine eigne tankar om kva dei vil møte her. Ingen er like, og på tannklinikken veit vi som regel ingenting anna om barnet enn at det er ein treåring, når dei kjem første gongen, fortel Enger. Passar godt på For at pasientane skal få ei positiv erfaring i møtet med tannklinikken, er det viktig at dei ikkje har hol i tennene tidleg. Her har foreldra 22

eit stort ansvar. Dersom foreldra har mistanke om at det er noko gale med tennene før treårskontrollen, bør dei ta kontakt med tannklinikken sjølv. Det kan være mogleg å stoppe små hol om ein endrar rutinane omkring kosthald og reinhald, fortel Enger. Eg tykkjer dei fleste foreldra i Molde er flinke med tennene til dei minste. Men det er viktig at dei passar på når 10-11-åringane vil ta tannpussen sjølv. Og så er det sjølvsagt viktig kva ein puttar i munnen, det er ingen tvil om at ein lettare får hol i tennene dersom ein et mykje søtsaker. Kosthaldet er viktig.. Ikkje sei farleg Det første tannlegebesøket kan innebere ei viss spenning for både barn og foreldre. Enger har mange gode råd: Det verste foreldra kan seie til barnet, er at behandlaren ikkje skal gjere noko, eller at dette ikkje er farleg. Når ein nemner ordet farleg for dei minste, heng dei seg opp i det ordet. Og berre det å setje seg i ein tannlegestol er å gjere noko for barnet. Det er nytt, og noko det ikkje har gjort tidlegare. Sjølv er eg nøye med å halde det eg lovar overfor barnet eg har framfor meg. Treåringar snur fort Når det gjeld førebuing, seier Enger at både for mykje og for lite kan vere uheldig. Det kan slå begge vegar. Dei borna som har tenkt mest, og har bygd seg opp illusjonar, kan bli skuffa. Kanskje tykkjer dei lyset er for sterkt, at stolen er annleis enn dei trudde, at tannlegen var ein mann og ikkje ei dame og liknande. Motsatt kan ungar som var engstelege på førehand bli rolege og meine at dette er gøy, klyve opp i tannlegestolen og gape opp. Treåringar snur så fort, seier Enger. Det veit ho mykje om. Enger har ein bachelorgrad i tannpleie, og har arbeidd innan tannpleie sidan 1971. Etter utdanning til tannlegeassistent og praksis offentleg og privat, vart ho tannpleiar etter toårig utdanning ved Odontologisk fakultet i Oslo i 1981. Ho tok vidareutdanning innan tannpleie, og då ho tok bachelorgraden i 2006, skreiv ho ei oppgåve om nettopp treåringar som vegrar seg ved tannhelsekontrollen. Enger håper det skal bli betre dekning av tannpleiarar rundt om i distrikta. I 1970-åra var tannbehandlingar med uttrekking og fyllingsterapi kvardagen både i privat og offentleg tannpleie. Dette ynskjer dei seg ikkje tilbake til. I dag er førebyggande og tannhelsefremmande arbeid vektlagt. Her har tannpleiarar ein viktig funksjon. Får skryt I tannlegestolen har Synne teke plass, og tannpleiaren gjer seg klar til å sjekke tennene hennar. Karin Petra fortel Synne at ho lyser med ei lampe, fordi det er mørkt inni munnen. På sin første tannhelsesjekk får Synne skryt for dei fine tennene sine, og etterpå får ho ein ekstratur i tannlegestolen. Stolen blir heisa høgt i veret, til pasienten si store glede. På sidelinja følgjer tvillingsøster Marie spent med. No er det snart hennar tur. Marie er litt usikker, og vil gjerne at mamma skal vere med opp i stolen. På mamma sitt fang blir det heile mykje tryggare, og tannpleiaren kan konstatere at alt står bra til med Maries tenner. Naturlegvis blir det ein heisetur i tannlegestolen på mamma og Marie og. Det blir ikkje gjort forskjell på tvillingane, som begge har tjue fine tenner kvar. Marie og Synne er i godlune etter tannlegebesøket, og Marie meiner det aller beste var å få ein premie med tannpleiaren. Eg fekk ei papegøye, seier ho. Gap opp var artigast, meiner Synne. Gap opp, gjentek Marie. Møre og Romsdal fylke har ansvaret for den offentlege tannhelsetenesta i fylket. Tannhelsetenesta gjev fri tannbehandling til barn og unge opp til og med det året ein fyller 18 år, til psykisk utviklingshemma og til eldre og funksjonshemma i institusjon og i heimesjukepleie. I tillegg kjem ungdom på 19-20 år som har rett til behandling med 75% reduksjon i deitakstane som gjeld for betalande pasientar. Klinikkane tek også imot vaksne, betalande pasientar. Tannhelsetenesta i Møre og Romsdal omfattar 38 distriktstannklinikkar fordelt på fem tannhelsedistrikt. Fylkesutvalet har det politiske sektoransvaret, medan tannhelsedirektør Odd Bjørdal har det administrative og faglege leiaransvaret. Les meir på: www.mrfylke.no/tannhelse Helsefremmande Enger kjem opprinneleg frå Nesjestranda ved Molde, og jobba mange år på austlandet, før ho kom attende for tjue år sidan. Då var ho nokre år den einaste fast tilsette tannpleiaren i offentleg tannhelseteneste i distriktet. I 1994 fekk ho ein tannpleierkollega, og med det eit fagleg fellesskap ho ser på som svært positivt. Behandling: Tannpleiar Karin Petra Enger undersøker tennene til Synne. 23

Filmfolket Unni Straume, Margreth Olin, og Grethe Bøe lever av å produsere film. De mener kystfolket har mye til felles med filmfolket de er åpne og sosiale, og gjør ting skikkelig. Filmfolk inspireres av livet, av menneskene de møter, det de ser og stemninger de har i seg. Og kanskje kommer Johnny Depp seilende inn Storfjorden.. I regissørstolene: Det er sjelden vi sitter i stolen, vi er veldig heldig om vi får en stol, eller i det hele tatt får sitte. F.v. Margreth Olin, Unni Straume og Grethe Bøe. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Peder Songedal Unni Straume (52), Margreth Olin (37) og Grethe Bøe (36) karakteriserer regi og filmskaping, som en fantastisk og komplisert prosess, der man skaper en verden i verdenen. Trangen til å formidle en drøm, og en brennende lyst til å fortelle er drivkraften i arbeidet. Yrkesvalg Alle tre tok yrkesvalget da de var i tjueårene, men var på vei lenge før det. Grethe: Jeg har alltid hatt lyst til å fortelle historier. I begynnelsen jobbet jeg med skuespill, dans og teater, og jo mer jeg lærte om film det å bruke lyd, lys og foto sammen jo mer forelsket jeg meg i mediet. Jeg var 21 år og skuespillerstudent i USA da jeg bestemte meg for regi. Unni: For meg kom det egentlig på ei fjøl. Jeg har bestandig vært interessert i fortellingen, og jeg kunne lese før jeg begynte på skolen. Far var veldig litteraturinteressert, og introduserte oss barna for bøkene. Jeg ville utdanne meg innen kunst, og studiet i Volda var det eneste i mitt område. Som 25-åring bestemte jeg meg for å bli regissør. Jeg lagde en del dokumentarfilmer i denne perioden, men etter at jeg så Speil av Andrej Tarkovskij, begynte jeg på manuset til min første spillefilm Til en ukjent, som jeg spilte inn i mitt barndoms landskap. Margreth: Jeg husker jeg lærte å skrive; opplevelsen av å kunne utrykke meg. Også før det kan jeg huske at jeg var en observatør, 24