Parasitter hos hjort. Knut Madslien. Veterinær, PhD/seniorforsker Fagansvarlig vilthelse Viltseminar 15.mars 2019, Florø

Like dokumenter
Rapport Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP) 2018

Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge

TBEV og LIV sirkulerer samtidig i norske skoger

Vaksinasjon mot skogflåttencefalitt - anbefalinger fra Folkehelseinstituttet

Sjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida

Helseovervakingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP)

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Skrantesjuke (CWD) på villrein sykdommen og prøvetaking. Oslo 4. juli 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren

Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Plathyhelminthes - flatorm

6/5/2012. Tick borne encefalitt virus (TBE) Tickborne encefalitt (TBE): Skogflåttencefalitt og TBE-vaksine. Distribusjon av TBEV

TBEV i nye områder på Sørlandet og i Polen

Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge

Helseovervakingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP)

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012

Naturfag for ungdomstrinnet

CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt. Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019

Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge

Crashkurs om flått. Yvonne Kerlefsen, MS Biologi/Rådgiver Flåttsenteret Kurs, Tønsberg 1 des 2016

CWD-forskriften - midlertidige tiltak. Møte om CWD innsamling av elg og hjort Gardermoen 24. august 2016

Skrantesjuke (CWD) hos hjort

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011

Hvor er det "Flått i Nord"? Og er det Borrelia i den? Dag Hvidsten UNN, Flått i Nord (2009)

Flåttens livssyklus og biologi. Preben Ottesen avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

Skrantesjuke (CWD) på villrein status og videre tiltak. Geilo 31.mai 2017 Jørn Våge, Knut Madslien, Petter Hopp, Sylvie Benestad, Turid Vikøren

Flått og Tick borne encefalitt (TBE):

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

CWD-Skrantesjuke. Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal

Villsvin uønsket eller?

Kartlegging av skrantesjuke (CWD) Christer M. Rolandsen mfl.

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

Sporbarhet og merking

Forvaltningsplan for hjort, Gulen kommune

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Prionsykdommen Chronic Wasting Disease (CWD) hos hjortevilt i Norge


Villreinbestandene på Hardangervidda og Nordfjella: hvordan kan vi hinder spredning og eventuelt

Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin Tertnes & Gården Dyreklinikker

Direktoratets ansvar og oppfølging. Hardangerviddarådet og Nordfjellarådet 14. mars 2017

Svømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Zoonoser sykdom som smitter mellom dyr og mennesker

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Oslo. HOP-kommunene Andre interesserte

Syringomyelia (SM) hos Cavalier King Charles Spaniel

-Flåttoverførte infeksjonar i Sogn og Fjordane -Behandling av borreliose

Helsefremmende arbeid

Hjortens trekkmønstre i Norge. Atle Mysterud

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

Veggedyr - en gammel kjenning vender tilbake

CWD møte Etne 6/ Arne Oftedal Veterinær og seniorinspektør Mattilsynet avd Sunnhordland og Haugalandet

Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt og moskus (HOP) 2017

Innsamling av skrantesjuke (CWD)-prøver fra jakt

Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim

Varmere, villere, våtere. mer sykdom og mer død? Bjørnar Ytrehus konst. seksjonsleder, dr.med.vet. Seksjon for vilthelse

Skrantesjuke (CWD) - status INFORMASJONSMØTE OM SKRANTESJUKE (CWD)

Parasitter og parasittkontroll hos geit

Skrantesjuke. - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr. Kommunesamling i Buskerud 6.

Flått Harald Reiso Tromøy legesenter Flåttsenteret, Sørlandet Sykehus

CWD-status og betydning for landbruket framover

Nytt fra Miljødirektoratet

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Risikofaktorer for salmonellose i Norge

Om hjortelusflue på elg - presentasjon 27. mars - Akershus grunneigerlag

Ubudne gjester i arkivet

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

1. Litt om hjortelusflua (Lipoptena cervi) 2. Håravfall hos elg Funn. 4. Mulige bakenforliggende faktorer. 5. Årsak. 6.

ScandTick: Kartlegging av analysemetoder for diagnostikk av skogflåttencefalitt (TBE) i ØKS regionen

Hvordan påvirker klimaendringer flåtten? Lucy Gilbert

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge

Arthropoda: Insecta. av Bjørn Gjerde Bjørn Gjerde 1

Revens dvergbendelmark

Miljødirektoratets vurdering

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)

Mattilsynets overvåking og håndtering av prionsjukdommer Fagdag Hjerkinn. Ingeborg Stavne,

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

GRØNN ELG. av Terje D. Josefsen, Veterinærinstituttet Nord-Norge, notat av 20. august Hva er en grønn elg?

Litt grå i gjellene.

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

Brunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak

Veterinærinstituttet Norwegian VeterfriItçIute

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Høye trær på Vestlandet

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Skrantesjuke (CWD) på hjortevilt konsekvensar og status

Forskrift om velferd for småfe

Transkript:

Parasitter hos hjort Knut Madslien Veterinær, PhD/seniorforsker Fagansvarlig vilthelse Viltseminar 15.mars 2019, Florø

Parasitter hos hjort Hva er en parasitt? Hva er konsekvensen av parasitter? Den store leverikten hos husdyr og hjort Parasittknuter i underhuden hos hjort Skogflåttencefalitt og hjortedyr CWD oppdatering

Hva er en parasitt? Organisme som lever på overflaten eller inne i en annen organisme (en vert) Fysiologisk avhengig av verten, og utnytter næring som verten har tatt opp Ektoparasitter (på overflaten) Skogflått, lus, lopper Endoparasitter (inne i kroppen) Innvollsorm, ikter, underhudsmark

Hva er konsekvensen(e) av parasitter? Nedsatt næringsinntak pga forstyrrelser Nedsatt næringsopptak i tarmen Overføring av patogener Skader på hud/indre organer (patologi) => Nedsatt overlevelse og reproduksjon?

Hva er konsekvensen av parasitter? Nedsatt næringsinntak Fluktrespons => nedsatt tid til beiting

Hva er konsekvensen av parasitter? Nedsatt næringsopptak Suger opp blod/næring fra huden/tarmen Bilde: Rebecca Davidson Bilde: Marianne Heum

Hva er konsekvensen av parasitter? Overføring av patogener Virus, bakterier, parasitter

Hva er konsekvensen av parasitter? Skader på hud/indre organer Vandringer i organer Foto: Wendy Ingram and Adrienne Greene)

Den store leverikten hos husdyr voksne ikter er bladformede og lever i gallegangene (voksne) hos en del drøvtyggere avhengig av en damsnegler (mellomvert) for å fullføre sin utvikling trives best i fuktig miljø med mildvær (over 10⁰C), og er tapsbringende hos tamme drøvtyggere langs kysten, spesielt i Rogaland og Hordaland

Leverikter To arter i Norge; den lille (Dicrocoelium dendriticum) og den store (Fasciola hepatica) Den store leverikten er en parasitt som i voksen tilstand lever i gallegangene hos en del pattedyr (bilde 4), men er avhengig av en mellomvert (damsnegler) for å fullføre sin utvikling. Illustrasjon: Åshild Våge

Den store leverikten hos hjort Forekomst av leverikter hos norsk hjortevilt er lite undersøkt. Gradvis varmere og våtere klima => økt betydning for helsen til hjort i fremtiden? Pilotprosjekt høsten 2018; lever fra 23 villhjort fra Svanøy (+ lever fra lam) Omkring halvparten av dyrene hadde leverikter, varierende grad av sykdomsforandringer og antall ikter per hjort

Gallegang Leverikte

Parasittknuter i underhuden Hyppig observert hos hjort felt under jakt høsten 2018 Den lange, trådforma underhudsmarken (Onchocerca flexuosa) forårsaker knutene Knutene er runde til ovale, oftest avflatede, 1-3 cm i diameter, grå til kremgul farge. Underhuden på rygg, flanker og bog Bilde: Vibeke Sjøblom Halvorsen Figur: Boijsen et al., 2017

Parasittknuter - spredning kveiler av hårtynne, voksne underhudsmark av begge kjønn inne i knutene larvestadier (mikrofilarier) til blodbanene -> blodsugende insekter, (knott og sviknott) tar opp mikrofilariene ved blodsuging på smittede hjort -> sprer parasitten videre til nye dyr ved neste blodsuging

Parasittknuter - forekomst påvist parasittknuter hos hjort på Vestlandet og Sørlandet, men ikke systematisk undersøkt grunn til å anta at parasittknutene kan forekomme hos hjort i hele hjortens utbredelsesområde i Norge, der det finnes knott og sviknott. Hos elg (rein) er parasitten relativt vanlig, men blir sjelden lagt merke til da den vanligvis ikke danner typiske knuter. Sommeren 2018; varm og tørr, mulig effekt på vektor (insekt) og/eller underhudsmark?

Parasittknuter forekomst Sverige Svenske tamhjort: 56 % (n=151) parasittknuter i underhuden, sørlige Sverige, høsten 2015 Antall knuter/dyr: 1-10 hos majoriteten av dyrene, maksimalt 50 knuter Høyere forekomst hos eldre dyr (81%) enn ungdyr <2 år (45%) Høy forekomst og intensitet (parasitter/dyr) indikerer gode forhold for parasitten i sørlige/midtre Sverige Systematiske studier av villhjort ikke utført i Sverige (Boijsen et al., 2017)

Parasittknuter - tiltak Knutene anbefales fjernet under slaktebehandlingen Mennesker smittes ikke Kjøttkvaliteten påvirkes ikke Referanser: Boijsen B, Uhlhorn H, Agren E, Hoglund J (2017). Nodular onchocercosis in red deer (Cervus elaphus) in Sweden. Int J Parasitol Parasites Wildl 6: 340-343 Madslien, Knut; Vikøren, Turid; Våge, Jørn; Hamnes, Inger Sofie Parasittknuter i underhuden hos hjort. Hjorteviltet 2019, digital utgave 1

Skogflåttencefalitt (TBE) infeksjon i hjernen og ryggmargen (sentralnervesystemet) hos menneske forårsaket av TBE (tick-borne encephalitis)-virus overført ved flåttbitt Figur: Pfeffer, 2011

Antall tilfeller av TBE Incidence per 100 000 inhabitants Skogflåttencefalitt (TBE) Mennesker: 115 tilfeller (1994-2015), 13 tilfeller i 2016, spesielt langs kysten 16 14 12 10 8 6 4 2 0 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0

Skogflåttencefalitt (TBE) Melk: RNA fra TBE-viruset funnet i upasteurisert norsk melk (Paulsen, 2018) 112 melkeprøver fra fem ulike gårder, 5,4 % positive for TBEV RNA (Mandal, Skedsmo, Brønnøy) Antistoffer mot TBE kun i Arendal (88 % av dyrene positive) Høy tetthet av flått Tidligere rapporter om TBE Lav tetthet av flått Ikke påvist TBE tidligere

Oppdatering CWD siden siste seminar! Europeisk CWD forekomst Antall positive i Norge = 4 Antall positive i Finnland = 1 = 19 = 1

Dokumentering av typeforskjeller

CWD i dromedarer Av Jjron - Eget verk, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org

CWD undersøkte hjortedyr i 2018 og samlet sett

Takk for oppmerksomheten!! www.vilthelse.no