Årsmelding 2018
Skogbruket i medvind! Skogbruket er inne i en spennende periode. Markedsforholdene for tømmer og skogprodukter oppfattes som gunstige, med god avsetning og gode tømmerpriser. Dette gir høy avvirkning, som igjen utløser stor foryngelsesaktivitet. Skogbruket er dessuten en del av en aktiv klimapolitikk, og trevirke finner stadig nye, innovative bruksområder. Skogfrøverkets posisjon i verdikjeden stimuleres av dette. Skogbransjen er tydelig på at den ønsker foredlet plantemateriale, som gir bedre vekst, er klimatilpasset, gir god tømmerkvalitet og dermed en betydelig økning i skogens økonomiske verdi. For gran var hele 91 % av frøleveransene i 2018 foredlet materiale. Det er også en økende interesse for foredlet furufrø. Vi har ikke et foredlingsprogram for furu i Norge, men foredlet frø til bruk i grensenære områder i Hedmark, Akershus og Østfold kjøpes i dag i Sverige. For et videre bruksområde enn dette finnes det ikke andre alternativer enn vanlig bestandsfrø. Skogfrøverket har derfor, i samarbeid med Glommen Skog og Mjøsen Skog, etablert prosjektet «Bedre frø til furuskogbruket» som har til hensikt å reanalysere forflytningsfunksjonene for svensk og finsk frøplantasjer for mulig bruk over en større geografi samt utrede mulighetene for å etablere norske frøplantasjer for furu. Klargjøring av mulighetene for et samarbeid med foredlingsorganisasjoner i Sverige og Finland står sentralt i prosjektet. Lagersituasjonen for foredlet granfrø er god for lavere høydelag i Sør-Norge og for Vestlandet, men for midlere og høyere høydelag for Østlandet er det stort behov for ny tilførsel av frø. På kort sikt er vi da avhengig av frø-produksjonen i plantasjene Svenneby, Kaupanger, Hallen og Drogseth. En ekstremt tørr og varm sommer i 2018 vil gi rik blomstring i Sør-Norge i 2019 og forhåpninger om en god frøhøst slik at lagrene kan bygges opp til et forsvarlig nivå. Lagersituasjonen for frø til Midt- og Nord-Norge er heller ikke tilfredsstillende, og det blir aktuelt å høste kongler i skogbestand dersom det blir sankeverdige mengder. nedlegges. «Plantasjeprogrammet 2014-2018», som ble vedtatt i 2013 og finansiert bl.a. med fylkesinntrukne rentemidler, går etter planen. Programmet omfatter anleggene Svenneby III, Skavhaugen, Granvin, Munkrøstad og Røra. Utvalgsarbeidet og de store investeringene til arealforberedelser og inngjerding er ferdigstilt, og plantasjene fylles etter hvert opp med podninger. I tillegg til dette, etableres det også plantasje på Hogsmark finansiert som en del av klima-programmet. Arbeidet med å sikre frøproduksjon for en enda lengre tidshorisont er startet opp. Det er behov for å etablere ca. 1.200 dekar nytt plantasje-/arkivareal fram til 2045. Skogfrøverket har de siste tre årene mottatt klimamidler fra Landbruks- og Matdepartementet som skal sette større fart i foredlingsarbeidet: Det skal utvikles plantematerialer som gir økt produksjon pr. arealenhet, økt CO2-binding, bedre tømmerkvalitet, større lønnsomhet og som er mer robust i forhold til framtidige klimaendringer. Midlene er kanalisert inn i flere prosjekter, bl.a. etablering av Foredlingssenter Biri og Foredlingssenter Kvatninga, som på sikt vil effektivisere foredlingsarbeidet. Foredlingssenter Kvatninga ble satt i produksjon i 2018. Det er også satt i gang tiltak for å utvide foredlingspopulasjonen for å opprettholde et høyt genetisk mangfold i foredlings-materialet. Rehabiliteringen av Skogfrøverkets kontor- og produksjonslokaler ble sluttført i 2018, til en samlet kostnad som lå 3,4 mill. kr under kostnadsrammen. Det er bevilget ca. 9,1 mill. kr av sentralt inntrukne rentemidler til prosjektet, og resten av kostnadene dekkes gjennom egenkapital og lån. Skogfrøverket har nå fått moderne lokaler som tilfredsstiller myndighetenes sikkerhetskrav og kravene til et godt arbeidsmiljø. Lokalene gir også grunnlag for mer effektiv drift og bedre sikring av frølageret. Og ikke minst, både ansatte og nabolaget er strålende fornøyd med at eiendommen har fått et betydelig ansiktsløft! Hamar 15. april 2019 For frøproduksjonen på lenger sikt er det viktig å etablere nye plantasjer til erstatning for de som utgår på grunn av alder eller som skal Frode Hjorth Daglig leder
Innhold Innhold Styret Ansatte Kontrollutvalget...4 Resultatregnskap 2018...5 Balanse...6 Kontantstrømoppstilling...8 Noter til regnskapet...9 Styrets årsberetning 2018... 12 Revisjonsberetning... 15 2018... 17 Skogfrøverket i tall... 41 Forsiden: Spirende furu, 11 dager etter såing. Foto: Håvard Hageberg Baksiden: Nyrenovert skogfrøverk. Foto: Håvard Hageberg 3
Styret ansatte kontollutvalget Styret ansatte kontrollutvalget Styrets sammensetning Styremedlemmer: Fra institusjon/virksomhet: Oppnevnt av: Lars W. Grøholt, leder Skogeier Det norske Skogselskap Kjersti Kinderås, nestleder Kystskogbruket Det norske Skogselskap Tore Frisli Hov Alstahaug planteskole Fylkesskogselskapene Gwidon Tyczynski Det norske Skogfrøverk Skogfrøverkets ansatte Johannes Bergum Mjøsen Skog BA Det norske Skogselskap Ivar Ekanger Landbruks- og matdepartementet Landbruks- og matdepartementet Merete Larsmoen Fylkesmannen i Sogn- og fjordane Fylkesskogselskapene Vararepresentanter: Terje Dahl Fylkesmannen i Troms Landbruks- og matdepartementet Aud Irene Vatland Farsund kommune Fylkesskogselskapene Monica Grindberg Statskog Det norske Skogselskap Gaute Nøkleholm Norskog Det norske Skogselskap Ansatte Frode Hjorth Øyvind Meland Edvardsen Astrid Johannessen (pensjonert 1.8.2018) Frode Murud Ragnar Johnskås Bjørn Hageberg Håvard Hageberg Birgit Sundbø Hagalid Marte Friberg Myre Heidi Røsok Bye, 70% stilling Arne Steffenrem, 50% stilling Torstein Myhre Jan-Ole Skage Arjan Besemer, 50 % stilling Gwidon Tyczynski Diana Floor 60 % stilling Utvalget for kontroll av frøforsyningen i skogbruket (Oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet) Mari Mette Tollefsrud, leder Torfinn Kringlebotn Per Olav Granheim Terje Hoel Norsk institutt for skog og landskap Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Buskerud Landbruks- og matdepartementet 4
Regnskap Resultatregnskap 5
Regnskap Balanse 6
Regnskap Balanse 7
Regnskap Kontantstrømoppstilling 2018 2017 8
Noter til regnskapet Noter 9
Noter til regnskapet 10
Noter til regnskapet 11
Årsberetning Årsberetning 12
Årsberetning 13
Årsberetning 14
Revisjonsberetning 15
Revisjonsberetning 16
2018 Skogfrøverket har som formål å skaffe skogbruket frø av høy kvalitet. Det skjer gjennom frøverksdrift og forvaltningsoppgaver. Forvaltningsoppgavene finansieres av Landbruks- og matdepartementet. Frøverksdriften Skogfrøverkets frøverksdrift består i tilvirkning, kvalitetsfremmende behandling, lagring og salg av frø til kunder. Denne virksomheten skal drives forretningsmessig og eventuelle overskudd skal være med på å styrke forvaltnings-oppgaver og forskning og utvikling. En fast prosentsats av salget skal bidra til finansiering av foredlingen. Landbruks- og matdepartementet bidrar til å dekke utgifter til konglesanking i områder nordafjells og i høyereliggende områder med sjelden og dårlig frøsetting. Det var svak blomstring på gran i 2018, og det ble derfor ikke sanket kongler. Det ble sanket 1.510 kg furukongler fra plantasjene på Stiklestad og Røra. Fig. 2. Årlige leveranser til skogbruket i Norge fra norske og utenlandske skogplanteskoler. Skogfrøverket solgte frø for 6,945 mill. kr i 2018. Dette er 2,0 % lavere enn i 2017. I mengde ble det solgt 346,5 kg, en nedgang på 2,6 % fra fjoråret. Økende planteproduksjon reflekteres normalt i økende frøsalg, men sammenhengen er ikke nødvendigvis så direkte fordi enkelte planteprodusenter har egne «bufferlagre» med frø. For gran er det et mål at nær 100 % av frøet skal være foredlet frø fra plantasjer. I 2018 var 91 % av frøleveransene av gran fra frøplantasjer, en økning på ett prosentpoeng fra fjoråret. Nær 100 % av levert furufrø er bestandsfrø, men det importeres ca. 700.000 planter fra Sverige som er foredlet. Fig. 1. Skogfrøverkets egentilvirkning av frø (kg), samt import av frø. Det er for tiden optimisme og høy aktivitet i skogbruket, og etterspørselen etter frø øker i takt med økende plantevirksomhet. I 2018 ble det levert ca. 40,2 mill. planter fra norske planteskoler. Av dette er 1,8 mill. planter godkjent import, hvorav 1,4 mill. planter er produsert med norsk frø. I tillegg ble skogbruksaktører gitt tillatelse til direkteimporterte ca. 2,4 mill. planter, en nedgang på 0,1 mill. planter fra 2017. Det totale antallet planter levert ble ca. 42,6 mill., en økning på 2,6 mill. fra 2017 (+6,5 %). Det er ikke plantet et så stort volum i Norge siden 1999. Fig. 3: Skogfrøverkets frøsalg, kg frø. 17
Frøbank Skogfrøverket er frøbank for skogbruket. Lagersituasjonen for gran på Østlandet er god for lavere høydelag, mens den er svakere for de midlere høydelag, der det kan bli mangel på foredlet plantasjefrø. Dersom det ikke tilvirkes frø fra disse områdene de neste 5-10 årene, vil lagrene av både bestandsfrø og plantasjefrø gå tomme. For Nord-Norge har både plantasjefrø fra Lyngdal og frøpartier fra bestand (1970 årgang) sterkt synkende kvalitetstrend, og situasjonen oppfattes å kunne bli svært vanskelig. Også i Midt-Norge kan det oppstå en krevende situasjon på sikt. For furu er lagersituasjonen svak for enkelte regioner og høydelag. I og med at furu setter frø oftere, er det forventet at det skal være mulig å dekke behovet gjennom effektiv sanking og en tilførsel av svensk frø for grensenære områder. Tabell 1. Sikkerhet for framtidig frøforsyning gran: Lageroversikter pr. 01.01.2019. 18 Bruksområder Frøplantasje Frøsalg Frøsalg Frøsalg Andel(%) Lager >89% Frødekning (år) Frøsikring (år) Kommentar Foredlingssoner Sankeområder kg 2017 kg 2018 % endring FPL 01.01.2019 Lager/salg FPL Best. Totalt FPL Sanderud 67,1 46,4-31 % 866,9 18,7 Lavere høydelag FPL Huse 0,0 17,9 100 % 5,9 Sone G1 Bestandsfrø A1-3 0,0 0,0 15,1 Bestandsfrø B1-3 0,0 0,0 328,9 14 19 Meget tilfredsstillende FPL Kilen 33,5 27,0-19 % 387,1 14,3 Sør-Norge FPL Bastøy 6,6 6,5-2 % 138,3 21,3 Lavere høydelag FPL Jordtveitmonen 13,0 31,5 142 % 100 % 210,8 6,7 Sone G1 kystnær Bestandsfrø C1-3 0,0 0,0 374,6 Bestandsfrø E1-3 0,0 0,0 0,0 Bestandsfrø D1-2 0,0 0,0 23,3 Bestandsfrø F1-2 0,0 0,0 0,0 11 17 Meget tilfredsstillende FPL Drogseth 50,2 15,4-69 % 0,0 0,0 Østlandet FPL Svenneby 0,0 0,0 0,0 Midlere høydelagfpl Romedal 18,7 30,5 63 % 73,4 2,4 Sone G2 FPL Hallen II 25,5 3,3-87 % 100 % 30,8 9,3 Bestandsfrø A4-6 0,0 0,0 93,2 Bestandsfrø B4-6 0,0 0,0 274,2 Bestandsfrø C4-6 5,0 0,0-100 % 187,4 2 13 Lite tilfredsstillende Østlandet FPL Kaupanger frostherdig 37,7 51,2 36 % 168,4 3,3 Høyere høydelagfpl Kaupanger sams 18,6 32,5 75 % 105,7 3,3 Sone G3 FPL Opsahl 4,8 0,5-90 % 96 % 11,7 23,5 Bestandsfrø A7-9 1,8 1,0-44 % 53,1 53,1 Bestandsfrø B7-9 2,3 2,6 11 % 125,5 49,2 Bestandsfrø C7-9 0,0 0,0 13,9 3 54 5 Lite tilfredsstillende Årøy 6,0 12,6 110 % 12,6 1,0 Vestlandet Walsrode Oberharz 8,0 9,1 14 % 100 % 122,2 13,4 Sone G4 Im2, Sogn og fjordane 0,0 0,0 8,5 Jm1, Møre og Romsdal 0,0 0,0 11,5 6 7 Tilfredsstillende Undesløs 29,3 26,7-9 % 71 % 137,3 5,1 Midt-Norge Bestandsfrø K1-3 3,0 3,5 15 % 81,4 23,5 Lavere høydelag Bestandsfrø L1-3 7,7 6,1-21 % 1 618,6 267,1 Sone G5 (G6) Bestandsfrø N 0,0 0,0 465,3 Bestandfrø M1-2 0,7 1,5 114 % 207,5 138,3 5 215 67 Mindre tilfredsstillende Midt-Norge Bestandsfrø K4-6 3,9 2,5-36 % 39,8 15,9 Høyere høydelag Bestandsfrø L4 0,0 0,0 13,4 Sone G6 Bestandsfrø M3-4 1,1 3,2 191 % 27,4 8,6 0 14 14 Kritisk Nord-Norge Lyngdal, Epledal 1,2 2,8 133 % 25 % 29,0 10,4 Lavere høydelag, Bestandsfrø O1,P1, Q1, G5(G7) R1, W1 7,6 8,5 12 % 2 669,9 314,1 10 314 239 Kritisk Høyere høydelag, Bestandsfrø, O2-3, P2 2,4 3,3 38 % 137,5 41,4 41 41 Kritisk Juletrekloner Stange 0,3 0,5 100 % 3,8 7,6 8 Tilfredsstillende Sum 356,0 346,5-3 % 91 % 9 073,8 26,2 26,2
Tabell 2. Sikkerhet for framtidig frøforsyning furu: Lageroversikter pr. 01.01.2019. FURU (kg frø) Sankeområder Tilvirkning Import Lager >85% 21d Salg Salg Frødekning Regioner Høydelag 2018 2018 pr.31.12.18 2017 2018 Antall år Østlandet lavere A,B 1-3 58,70 0,13 0,16 405 Østlandet midlere A,B 4-6 60,96 1,95 0,20 57 Østlandet høyere A,B 6-9 27,11 0,65 0,75 39 Sørland + kyst lavere C, D, E, F 1-3 45,63 0,97 1,00 46 Sørland + kyst høyere C, D, E, F 4-6 23,67 0,50 0,30 59 Vestlandet G, H, I, J 48,57 0,00 0,11 883 Trøndelag K, L, M, N 15,69 0,00 0,65 48 Nordland O, P, Q, R, S, T, V, W 13,51 0,00 1,30 21 Troms X, Y, Z 0,01 0,06 0,00 0 Finnmark Æ, Ø, Å 10,23 1,00 0,00 20 Frøplantasjer import Sverige 17,82 15,94 0,00 1,35 24 Frøplantasjer Trøndelag Åsen 17,20 39,57 0,00 0,40 198 Sum 17,2 17,8 359,59 5,26 6,2 63 Store mengder eldre årganger fra 1972 i Troms og Finnmark spirer over 84% i test men ikke i praktisk såing og er utelatt i oversikten Det er også ønskelig å bedre tilgangen på fjelledelgranfrø av de ønskede proveniensene. Tilgangen på frø fra USA og Canada har vært dårlig i flere år nå. økende interesse for foredlet furumateriale. Det er også importert noe edelgranfrø til dyrking av juletre- og pyntegrøntplanter. Det er satt i verk tiltak for å redusere eventuelle negative følger av en svak lagersituasjon for enkelte områder og høydelag, bl.a. ny organiseringen rundt blomstringsrapportering og konglesanking, samarbeide med Sverige om tilgang til foredlingsmaterialer og plantasjefrø av furu og sterkt fokus på frøkvalitet, frøhygiene og frøhusholdning. Nasjonalt register Sertifisert import og eksport av skogfrø og skogplanter føres i Nasjonalt register av Skogfrøverket. Søknader om godkjenningsbevis for innførsel av frø og planter sendes til Kontrollutvalget for skogfrøforsyningen. Skogfrøverket skriver ut sertifikater for godkjente søknader. Importen av både frø og planter har økt de senere årene. Importert frø er i stor grad foredlet furufrø for direkte såing i Hedmark. Det importeres både gran og furu for skogplanting og i 2018 ble det godkjent import av ca. 4,4 millioner planter, halvparten av disse er produsert med norsk frømateriale. Den faktiske importen kan avvike i forhold til det som er registrert i søknaden og Nasjonalt register. Importen er blant annet uttrykk for en Testing av kongler og frø Skogfrøverkets frølaboratorium tester nytilvirkede, importerte og lagrede frøpartier og bidrar til kvalitetssikring av frøproduksjonen blant annet ved analyse under produksjonsprosessen og analyser av kongleprøver. En full frøanalyse utføres på alle nye frøparti, og omfatter spiring, renhet, 1000-kornvekt og vanninnhold. for kvalitetssikring av produksjonen men særlig ved vurdering av kongleprøver forut for en eventuell konglesanking. Tetrazolium brukes for å klassifisere frø av arter med sterk frøkvile som levende eller døde, samt samme klassifisering av uspirte frø ved avslutning av spireanalysen. Laboratoriet ved Skogfrøverket er medlem av ISTA (International Seed Testing Association), samt medlem i teknisk komité for trefrø (Forest Tree Seed). Ved dette er vi en deltaker der kunnskap og informasjon om frøtesting formidles og deles, og der videreutvikling av fagområdet frøtesting foregår. 19
ISTA arrangerer Proficiency tests (sammenlignende test), som er en mulighet for kvalitetssikring av det analysearbeidet som utføres ved hvert enkelt laboratorium. Våren 2018 deltok Skogfrøverket i Proficiency test PT 17-3, spireanalyse av 3 partier gran (Picea abies). Skogfrøverkets tester ga et vesentlig høyere antall abnorme spirer sammenlignet med de andre laboratoriene som deltok, og resultatet indikerer at årsaken til abnormiteten ligger i noe annet enn frøkvaliteten på de prøvene som ble testet. For å finne årsaken til denne abnormiteten og tiltak for å forhindre slik abnormitet, følger vi opp gjennom ulike tiltak internt og i samarbeid med NIBIO, ISTA m fl. Ringtesten er en annen type test enn den Skogfrøverkets bruker i lagertester, og resultatet vurderes å ikke ha noen betydning for validiteten av ordinære spiretester for salgspartier. Fra 01.01.18 ble vannbestemmelse ved bruk av Brabender avsluttet ved Skogfrøverket (grunnet utdatert utstyr). Vannbestemmelse ved «Constant temperature oven method» ble da innført. Metoden er beskrevet i ISTA reglene. Denne metoden er mer arbeidskrevende enn Brabendermetoden. Ved vannbestemmelser utført hos oss i 2018 er parallell-prøver sendt til et eksternt laboratorium (KIMEN AS) for kvalitetssikring av våre analyseresultater. For smått frø (gran, furu etc) avsluttet vi denne kvalitetssikringen ved utgangen av 2018. Resultatene viser at det ikke er forskjell mellom analysene utført ved de to laboratoriene. For arter med større frø ( Abies spp, Larix spp etc) ønsker vi resultater fra et større antall prøver før vi konkluderer, så for disse artene vil parallell-testingen fortsette i 2019. Våren 2018 ble laboratoriet åpnet igjen etter rehabiliteringen, og fra mai 2018 var det igjen full drift ved laboratoriet. Høsten 2018 ble det investert i ytterligere laboratorieinnredning så ved utgangen av 2018 var alle deler av innredningen på plass. Gjennom renoveringen og disse investeringene har vi fått innbydende og funksjonelt laboratorium! Det ble i 2018 utført fullstendige tester av 13 egenproduserte partier av gran og furu. I tillegg ble 2 importerte partier testet. Ut over dette er det utført analyser av frøpartier på lager, analyser knyttet til kvalitetssikring av laboratoriedrift og produksjon, analyser knyttet til pågående prosjekter samt analyser på oppdrag (interne eller eksterne). Det ble i forbindelse med vurdering av konglesanking utført analyse av 6 kongleprøver. 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Spireanalyser 167 333 430 249 259 173 223 Vanninnhold 63 81 60 148 118 61 26 Renhet 19 46 11 9 35 3 13 1000 kv 46 46 12 36 37 3 14 Røntgen 47 54 52 123 71 59 23 Tetrazolium-analyser 25 50 65 37 39 26 33 Kongleprøver 19 7 36 127 14 35 6 Sum testenheter 290 515 649 531 429 330 13 Tabell 3: Antall utførte analyser over tid. «Testenhet» er mål for arbeidsmengde (1/3 dagsverk). 20
Skogfrøverket vinteren 2017. Foto: Skogfrøverket Et rehabilitert Skogfrøverk, våren 2018. Foto: Håvard Hageberg 21
Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ i Landbruks- og Matdepartementet foretar den formelle åpningen av et rehabilitert Skogfrøverk 25.9.2018. Foto: Arjan Besemer Frøplantasjene Skogfrøverkets «Strategi for skogplanteforedling 2010-2040» ble revidert i 2017 og ambisjonene økt i tråd med uttrykte mål i offentlig skogpolitikk og erfarte utviklingstrender i bransjen. Bl.a.er det et mål å øke potensialet for produksjon av foredlet granfrø med 25 % for å dekke et antatt framtidig behov for ca. 50 mill. planter pr. år. Dette understøttes av Stortingsmelding nr. 6 (2016-2017) «Verdier i Vekst», der regjeringen blant annet presiserer at «skogressursene skal utvikles gjennom aktiv skogkultur og planteforedling». For å dekke en etterspørsel etter foredlet frø under disse forutsetningene, var det nødvendig å fornye flere gamle plantasjer og å etablere helt nye plantasjer på nye arealer. Skogfrøverket hadde ikke finansiering til å gjennomføre en slik stor satsing, og etablerte i 2014 derfor Prosjekt Frøplantasjeprogram 2014-2018 Nye frøplantasjer for skogbruket. 22 Spiretesting av bjørk. Foto: Skogfrøverket
Poding av gran. Foto: Marte Friberg Myre 23
Frøplantasjeprogrammet 2014-2018 omfatter etablering av fem nye frøplantasjer for gran for å sikre framtidig frødekning av foredlet frø i midlere og høgereliggende strøk på Østlandet, på Vestlandet og i Midt-Norge inkludert Helgeland. Programmet omfatter anleggene Svenneby III, Skavhaugen, Granvin, Munkrøstad og Røra. I tillegg er en ny plantasje for produksjon av fjelledelgranfrø under etablering på Huse gård i Lillehammer kommune. Prosjektet er forlenget til ut 2019, og supplerings-planting av podninger vil bli utført noen år til. Utvalgsarbeid og de store investeringene til arealforberedelser og inngjerding ble ferdigstilt i 2018 for alle anlegg. I tillegg til dette, etableres det også plantasje på Hogsmark i Ås finansiert som en del av klima-programmet. Status frøplantasjeprogram 2014 2018 Anlegg Andel ferdig etablert Svenneby III 95 % Munkrøstad 80 % Skavhaugen 75 % Røra 75 % Huse 50 % Granvin 40 % Fig. 4. Produksjonspotensialet for frø i eksisterende og planlagte frøplantasjer. Basert på Skogfrøverkets produksjonsmodeller og frøbehovsanalyse. For å erstatte plantasjer som på kort sikt går ut samt å nå målet om en langsiktig frøleveranse av foredlet frø til produksjon av 50 millioner planter, må det etableres flere nye frøplantasjer i årene framover. Planen for dette innebærer etablering av ca. 410 daa nytt plantasje-areal fram til 2025. I tillegg er det behov for nye arkiv-arealer. På lang sikt må det trolig etableres 100 200 dekar nytt plantasjeareal hver 5 års-periode for å imøtekomme målsettingen om frøproduksjon. Det ble startet opp et arbeid i 2017 med å konkretisere planen for nyetableringen for perioden 2018-2022. Skogfrøverket har en vedtatt strategi om å kjøpe arealer for frøplantasjer og trearkiv, og er i en kjøpsprosess for et konkret areal på 200 daa. Dette forventes å falle på plass i 2019. 24 Leieavtaler Alle frøplantasjer og klonarkiver, med unntak av Røra, ligger på leid grunn. Det er nødvendig å sikre disse arealene i langsiktige, gode leieavtaler. Det er jobbet med forlengelse eller fornyelse av leie-avtaler for alle anlegg hvor det har vært nødvendig. For anlegg der forlengelse av kontrakt ikke har vært mulig eller ønskelig, planlegges det avvikling. Sanderud Frøplantasje. Foto: Frederik Garshol
Etableringsår Frøplantasjesone 2022 2025 2030 2035 2040 2045 Totalsum (dekar) G1 nord 105 80 90 180 455 G1 sør 40 150 190 G2 45 120 60 225 G3 90 50 140 G4 70 70 G5 sør 60 40 100 Totalt 275 135 350 130 180 110 1180 Tabell 4: Behov for nye anlegg 2022-2045 (daa) Fig. 6. Sikring av frøplantasjer: Varighet av avtaler om leie av grunn fra 2018. 25
Tabell 6: Utførte oppgaver 2018 26 Frøplantasjer og trearkiv G1 - gran Sanderud I og II Sanderud III Kilen Hogsmark Sanderud arkiv Frøplantasjer og trearkiv G2 - gran Svenneby I og II Svenneby III Frøplantasjeprogram Drogset II Hallen Drogset arkiv Frøplantasjer og trearkiv G3 - gran Kaupanger Skavhaugen Frøplantasjeprogram Braset arkiv Frøplantasje og trearkiv G4 - gran Årøy Granvin Frøplantasjeprogram Frøplantasje G5 - gran Undesløs Røra Frøplantasjeprogram Munkrøstad Frøplantasjeprogram Lyngdal Deler av plantasjen er berørt av trasé for ny E6, og det er hogd 157 trær. Det utbetales erstatning fra Nye Veier for tap av avlstrær. Tilplantet med store grunnstammer som er podeklare fra 2019/2020. Plantasjen etableres med 40 utvalgte kloner av 1 ½ og 2. generasjons materiale. Utvalget er foretatt og design for plantasjen er utarbeidet. Fresing av GROT-hauger og vanlig vedlikehold med grasslått. Avtale inngått med Telemark Skogselskap v/vegar Hvamb om forvaltningsoppgaver (Hallen og Kilen). Informasjonsskilt satt opp. Grunnarbeider for etablering av nytt arkiv og ny frøplantasje er ferdigstilt. Arealer som ikke tidligere er frest, er nydyrket og drenert med gravemaskin. Begge parseller er inngjerdet med 1.800 meter viltgjerder. Arealet ble inngjerdet med 2.000 meter viltgjerder på grunn av viltskader. Arkivet er under fornyelse og skal ha en viktig funksjon for arkivering av kloner som skal inngå i framtidige frøplantasjer. Veien gjennom avd. I er frest/reparert. Svenneby II ble ryddet i 2017 og i 2018 ble all gjenvekst og hogstavfall mellom radene frest. Anlegget er nå i tipp topp stand! Anlegget er nesten ferdigstilt. Det ble plantet ca. 550 nye podninger på feltet i 2018. Noe avgang av kloner som det er vanskelig å oppformere er registrert. 10 nye kloner vil derfor bli plantet inn i 2019. Ca. 70 ferdige podninger ble plantet ut, og anlegget anses som ferdig etablert. Ingen praktiske oppgaver er gjennomført. Arealet er frest og etableringen av nytt arkiv er startet opp. Leieavtalen går ut 2022, men Skogfrøverket ønsker å foreta minst to konglesankinger av «Kaupanger frostherdig» før plantasjen avvikles. Det krever en forlengelse av leieavtalen for ca. 87 daa. Så langt er ikke dette på plass. Det er podet og utplantet 310 nye podninger i 2018 og anlegget er nå omlag 70 % ferdig etablert. Varm og tørr sommer har gitt tørkeskader og svak vekst på mange planter. Vedlikehold med rydding og merking. 100 nye grunnstammer utplantet. I forbindelse med høsting av podekvist er 26 trær/kloner hogd og kvistet for høsting av podekvist og testing av skurlastkvalitet. Det er gjennomført en lett oppkvisting i avdeling 1, 2 og 3. Lauvrydding, reparasjon av eldre viltgjerder. Nye gjerder mot naboeiendom er påbegynt. Podet 800 podninger for arkivdelen som skal plantes ut i 2019. 1600 nye grunnstammer er klare for poding våren 2019. Gjennom prosjekt «Foredling for tømmerkvalitet på Vestlandet» er det gjort utvalg av 20 nye kloner fra Årøy. Opprydding og vedlikehold. Noe avgang av podninger på grunn av sviskader. Kartrevisjon er utført. Omkring 10 daa nytt frøplantasjeareal ble klargjort ved hogst, stubbe-frest, sprøytet mot ugress og tilplantet med podninger. Grasslått i den eldste delen. Kartrevisjon og generelt vedlikehold. Noe avgang pga. feiing av rådyr. Det er klippet grunnstammebar og plantet grunnstammer på omring 300 ledige planteplasser. Stormfellinger i avdelingene Epledal og Nakkestad høsten 2018 medfører oppryddingsarbeid. Forts. neste side
Arkiv G5 - gran Skjørholmskogen Spjutnes Stiklestad Kråkholten Høgåsen Arkiv G6-G7 - gran Rognan Frøplantasjer for fjelledelgran Jønsberg Huse Frøplantasjeprogram Braset Røra Rognan Laugesens, Danmark Frøplantasjer andre treslag Furu Åsen frøavlsgård avd Stiklestad Furu Åsen fravlsgård avd Røra Sanderud svartor Råvoll lutz og sitka Ingen praktiske arbeider i 2018. For Kråkholten ble det registret en del beiteskader på gran. Arkiv G6-G7 - gran Ugressrydding gjort i plantingene fra 2010 og 2016. Sprøytet før fresing. Planlagt rader, ferdig stikket og klar for utplanting av grunnstammer. Et nytt areal på ca. 7 dekar er ryddet og frest for etablering av nytt arkiv for fjelledelgran. Supplert med nye grunnstammer på grunn av avgang. Dårlig vekst i grunnstammene i 2018 forsinker podetidspunktet. Vedlikehold med sprøyting og grasslått. Lauvrydding Areal klargjort for 2 avdelinger. Omdisponering av deler av den tidligere furuplantasjen til frøplantasje for fjelledelgran. Hogst av furu og annen vegetasjon og stubbefresing. Oppvekst av gress sprøytet en gang. Areal ble ryddet i 2017. I påvente av behandling av klage på tillatelse til planting av fjelledlegran ble det ikke gjort noe arbeid på arealet i 2018. Podingene som er tiltenkt brukt på Rognan er blitt lagret og stelt på Alstahaug planteskole i mellomtiden. Klagen ble ikke tatt til følge av Miljødirektoratet og ca. 150 fjelledelgranplanter skal plantes våren 2019. Klippet kvist fra 22 trær i arkivet på Jønsberg og fra 4 trær i et juletrefelt på Hagalid i Hjelmeland til plantasjen. Frøplantasjen i Danmark består nå av totalt 56 trær/kloner fra Norge, alle med opphav fra Grassie Mt Grunneier ønsker å selge frøplantasje arealene. For å sikre plantasjefrø av furu for område under 200 moh. i Trøndelag, ble det sanket til sammen 1.147 kg kongler etterjulsvinteren 2018 som ga 13,380 kg frø. Gir frø for Trøndelag over 200 moh. Skogfrøverket er eier av frøplantasjen. Furuplantasjen er under nedlegging og arealet er under omdisponering til frøplantasje for G5 gran og frøplantasje fjelledelgran. En mindre mengde kongler, 363 kg, ble sanket. Det ga 4,120 kg frø. Ca. 15 da gjenstår av furuplantasjen etter hogst i 2018. Grasslått Etablering av en frøplantasje lutz startet i 2018. Klonarkiv sitka og et mindre areal lutz ble hogd. 126 podinger fra utvalgt materiale fra avkom-forsøket med kontrollert kryssing av sitkagran og kvitgran på Råvoll er plantet. 27
28 Skogplanteforedling Regjeringen ønsker et taktskifte i skogplanteforedlingen, og Skogfrøverket er har fått tildelt klimamidler fra Landbruks- og matdepartementet for å styrke dette arbeidet. Arbeidet gjennomføres i ulike prosjekter som styres organisatorisk med egne budsjetter og handlingsplaner. Dels innebærer dette en intensivering av det tradisjonelle foredlingsarbeidet, dels en rasjonalisering gjennom metodeutvikling og ny teknologi. Testing og utvalg til nye generasjoner frøplantasjer En effektiv og framtidsrettet foredling innebærer å drive utvalgsarbeid i avkomforsøk og etablere nye generasjoner frøplantasjer med grunnlag i dette. I avkomforsøkene gjøres det målinger av egenskaper som vekst og kvalitet, og det gjøres statistiske analyser for beregning av avlsverdier for foreldre og avkom for de egenskapene som er målt. På bakgrunn av disse og inventering i felt velges de beste kandidatene til foredlingspopulasjonen og frøplantasjene. Foredlingsarbeidet med gran startet med et førstegenerasjons pluss-tre utvalg på 1950-tallet. Utvalget ble plassert i klonariver i påvente av avkomtesting, og frøplantasjer for frøproduksjon til skogbruket. Frø fra slike u-testede frøplantasjer kategoriseres internasjonalt som «kvalifisert». Siden 1980-tallet er resultater fra avkomtestingen brukt til å forbedre frøplantasjene og etablere nye krysningsserier. Fra 2000-tallet er det blitt etablert nye frøplantasjer basert på bakoverrettet utvalg etter avkomtestingen, det vil si at de førstegenerasjonsklonene med best avlsverdi brukes på nytt i de nye plantasjene. Internasjonalt benevnes slike frøplantasjer som 1 ½-generasjon og frøkilden kategoriseres som «testet». I frøplantasjer som etableres etter 2015 øker innslaget av 2. generasjons kloner gradvis. Dette er kloner valgt ut blant de beste familiene i avkomforsøkene. Det «fremoverrettede» utvalget antas å gi høyere genetisk gevinst siden en akkumulerer de positive gen-effektene både fra foreldrene og avkommet. Progresjonen i foredlingsarbeidet varierer mellom foredlingssonene. I foredlingssone G1 og G5 er det eksisterende utvalget i 1. generasjon i hovedsak tilstrekkelig for langsiktig foredling. En betydelig andel av materialet er testet i eldre forsøk (15 år) og over flere lokaliteter (tabell 7). Allikevel, sørlige deler av G1 har tidligere vært dårlig representert i avkomtestingen og har derfor de siste to årene vært hovedproblemstillingen i prosjektet «Utvalg for framtidsklimaet i sør». I foredlingssone G2 og G3 er mye materiale testet og klart for bruk i nye frøplantasjer. Den totale testede populasjonen er allikevel ikke stor nok for langsiktig foredling og arbeidet med å øke disse omtales i avsnittet «Genetisk variasjon». Plantallene for nye utvalg som angis for nye utvalg i tabell 7 er basert på revidert strategisk plan for planteforedling. I foredlingssone G4 er fortsatt ikke avkomtestingen startet for 1. generasjonsutvalget. Det skyldes dårlige frøår i klonarkivet i Årøy, der det ikke har vært mulig å sanke frøprøver av en større andel av klonene. Det er imidlertid store forhåpninger for at dette kan la seg gjøre i 2019. Det er imidlertid gjennomført testing av vedegenskaper (densitet, fiberhelling og statisk e-modul fra resonans) direkte på klonene i arkivet som grunnlag for utvalg til ny frøplantasje for Vestlandet. Materialene er også DNA-testet slik at vi vet om opphavet er norsk eller mellom-europeisk. Vurdering av skåret materiale, en «skurtest», fra utvalgte stammer er også brukt for å utelate kloner med mye kvaelommer og sprekk. I tabell 7 angis endringer i 2018 i parentes. Stor aktivitet i felt bidrar til at vi stadig får en større foredlingspopulasjon som er grundig testet (angitt i «testet eller under testing»). Noe av økningen i 1. generasjons foredlingspopulasjon skyldes imidlertid at vi har fått bedre oversikt over eldre materialer ettersom foredlingsdatabasen nå er ajour. Vi er nå inne i en fase hvor foredlingsarbeidet i foredlingssone G1, G2, G5 og G6 i stadig større grad konsentreres om å fullføre avkomtestingen av 1. generasjon og gjøre utvalg fra avkomforsøkene til neste generasjons foredlings-populasjon. Nøkkeltallene rapporteres i tabell 8. Foredlingspopulasjonen settes sammen av subpopulasjoner på minst 50 kloner. Det er innen disse en i framtiden skal gjennomføre krysninger og utvalg til nye frøplantasjer. De beste klonene plasseres i frøplantasjer etter hvert som de etableres. I det fremoverrettede utvalget legges det sterk vekt på god vekstkraft, vitalitet og å unngå kloner med gjentakende skader og feil. I foredlingssone G1 tas det også borprøver av kandidatene slik at vi kan evaluere trærnes densitet i forhold til det en forventer av trær med tilsvarende årringbredde. Densitet har høy arvbarhet og er negativt korrelert med vekst. Det er derfor viktig å filtrere vekk kloner med lav densitet fra utvalget for å holde denne egenskapen oppe på det nivået vi forventer i produksjonsskogen. Trær med over 5 % lavere densitet enn det en forventer forkastes.
Foredling for framtidsklimaet Frø- og plantematerialer for skogproduksjon i fremtidens klima må være robust for store miljøvariasjoner og samtidig tilpasset en lengre vekstsesong. Det vil gi grunnlag for høy skogproduksjon og effektiv utnyttelse av det økte vekstpotensialet klimaendringene på våre breddegrader gir. I foredlingen betyr dette at utvalg for økt fenotypisk plastisitet gjennom testing av genotyper over store miljøgradienter blir viktig. Med en tidligere vår følger også økt risiko for vårfrost, og plantene må derfor ikke ha for tidlig knoppsprett. Samtidig må plantene utnytte det at vekstsesongen blir lengre. Skogfrøverket ser et spesielt behov for å intensivere foredlingsarbeid med hensyn på klimaforandringer i den sørligste delen av foredlingssone G1 og G2 på Østlandet. Det innføres derfor en foredlingssone «G0» som vil bli viktig i nær framtid for å produsere materialer tilpasset framtidens klima. Utvalget tar høyde for en økning i gjennomsnitts-temperatur på 2-4 grader i lavlandet på Østlandet og Vestlandet. Materialet vil ha opphav fra Øst-Europa der grana tilhørere den samme utbredelsen som den vi har i Norge. Utvalget blir bl.a. gjort i eksisterende avkom- og proveniensforsøk, samt nye felt under etablering. Aktivt Skogsbruksinstruktør Hans-Ole Arnesen planter frøparti-forsøk på Torp i Vestfold. Foto: Birgit Hagalid Prosjektleder for «Foredling for framtidsklimaet», Birgit Sundbø Hagalid. Foto: Skogfrøverket System for rapportering av progresjon i foredlingen Det er utviklet et bedre system for målstyring og oppfølging av progresjon i foredlingsvirksomheten som baseres på foredlingsdatabasen, der arbeidet med avkomforsøk, nye utvalg, etablering av klonarkiver, plantasjer og nye foredlingssykluser bli registrert og dokumentert. Status i foredlingsarbeidet er gjengitt i tabell 7 og 8. Plantallene som angis for gjenstående nye utvalg (tabell 7) er basert på revidert strategiskplan for planteforedling. Progresjon for testing av klonene i foredlingspopulasjonen kommer frem i form av alder ved siste evaluering og antall forsøk klonene er testet i. Endringer siste år (2018) er gitt i parentes. Utvalgene fra 1. syklus gjennomføres i avkomforsøk og blir rapportert som 2. generasjons foredlingspopulasjon når podningen er plantet i klonarkiv eller frøplantasje (tabell 8). Det skal etter hvert rapporteres hvor mange av 2. generasjonsindividene som har avkom i avkomforsøk, og hvor langt testingen er kommet i tid og antall forsøk. Endring i 2018 er gitt i parentes. 29
Tabell 7: Oversikt over størrelsen på foredlingspopulasjonen i 1. foredlingssyklus og delen av denne som er under testing. Foredlingspopulasjon Testet eller under testing 1. generasjon Totalt Evaluert alder Evaluert over antall forsøk Eksisterende Plan for nye utvalg I perioden 1975-2018 5 15 1 2 >3 G0 0 400 0 0 0 0 0 0 G1 1984 (436) 140 (-60) 1309 (87) 1134 (108) 979 140 309(52) 685 (81) G2 653 (179) 196 (-4) 451 (33) 408 (6) 382 69 62 277 (16) G3 323 (119) 190 (-10) 201 (2) 199 (6) 190 73 35 91 (31) G4 1) 274 274 0 274 274 0 7 G5 1510 (610) 854 (20) 709 2) 525 2) 44 235 430 (401) G6 453 477 32 32 26 2 4 G7 3) 282 208 0 0 0 0 0 Tot 5479 1000 3774 2482 2398 626 643 1494 Merknader: 1) I foredlingssone G4 er 274 kloner testet direkte gjennom målinger av densitet, fiberhelling og E-modul i klonarkivet på Årøy uten avkomforsøk. 2) En feil i tallgrunnlaget for 2017 er rettet slik at antall individer testet over 5 og 15 år i foredlingssone G5 er noe lavere enn rapportert i 2017. 3) Materialene som testes i G7 testes også i nordre del av G5. Tabell 8: Oversikt over foredlingspopulasjonen i 2. foredlingssyklus i forhold til strategisk plan. Foredlingspopulasjon Testet eller under testing 2. generasjon Totalt Evaluert alder Evaluert over antall forsøk Utvalgt Plan for pop. (etter testing) 2017 - d.d. 5 15 1 2 >3 G0 0 100 0 0 0 0 0 0 G1 252 (162) 250 28 (28) 0 0 0 0 0 G2 15 (15) 200 0 0 0 0 0 0 G3 18 200 0 0 0 0 0 0 G4 0 100 0 0 0 0 0 0 G5 138 (108) 150 0 0 0 0 0 0 G6 36 (16) 100 0 0 0 0 0 0 G7 9 (9) 50 0 0 0 0 0 0 Tot 468 (364) 1150 28 (28) 0 0 0 0 0 30
skogfrøverket årsmelding 2018 Nattpåfugløye på blomstrende gran. Foto: Arjan Besemer Genetisk variasjon Genetisk variasjon (diversitet) er grunnleggende for foredlingen. Diversiteten i materialene vi planter må fortsatt være høy slik at skogen er robust for abiotisk- og biotisk stress forårsaket av klimaendringer og nye patogen. Foredlings-strategien legger stor vekt på at foredlingspopulasjonene skal være tilstrekkelig store til å fortsette foredling i flere titalls generasjoner. For å ha et godt utgangspunkt ser vi hele tiden behov for å «redde» u-testede klonarkiver gjennom flytting, eller gjøre nye utvalg i skog. Dagens skogplanteforedling er i hovedsak basert på det genetiske materialet som ble sanket inn fra «plusstrær» i perioden 1960 til 1990. For å øke den genetiske diversiteten i foredlingspopulasjonen er det startet opp et arbeid med å utvide dette med nytt avlsmateriale i foredlingssone G1, G2 og G3. Den testede F0-generasjonen for foredlingssone G1 er på ca. 1200 individer. En betydelig andel av disse har opprinnelse fra «innlandet», slik at det sørlige og kystnære områder på Østlandet er dårligere representert. Det er et mål å øke populasjonsstørrelsen med 200 nye testede individer for dette området. I foredlingssone G2 er det testet ca. 450 individer. Her er fordelingen noe jevnere, men det er ønskelig å øke foredlingspopulasjonen med minst 200 individer. Disse bør hentes fra kulturskog etablert i den sør-vestlige delen av G2. Det må gjøres en vurdering av behovet for å øke populasjonen med ytterligere 200 avhengig av tilslaget på de eksisterende forsøksseriene. I foredlingssone G3 er det testet ca. 200 individer, og det er planlagt å utvide dette med 200 nye individer. Utvalget skal skje fra vanlige, eldre skogbestand, og fra 31
bestand etablert med Kaupanger- eller Opsahl-materiale. Det siste vil kunne innebære bruk av BWB-teknologi. BWB er utviklet for å kunne gjøre utvalg fra vanlig kulturskog med nesten like høy nøyaktighet som ved utvalg gjennom vanlig avkomtesting. Metoden baserer seg på kombinert bruk av DNA-markører for å bestemme slektskap og tradisjonelle kvantitative analyser for å beregne avlsverdier. Resultatet er at kulturskog gjøres om til avkomforsøk med kjente slektskapsstrukturer for beregning av avlsverdi på foreldretrærne og deres avkom. Vinteren 2018 ble det hentet til sammen 74 nye avlstrær. Store snømengder førte til at arbeidet ble konsentrert til lavere høydelag i Østfold. Noe ble hentet i Oppland, Telemark og Akershus. Et forventet kongleår i 2019 gir mulighet for å sanke frø til avkomtesting samtidig med sanking av podekvisten. Skogfrøverket bidrar i et NIBIO-ledet prosjekt med formål å etablere bevaringsbestand for genressurser hos gran. Eldre plantinger der frø fra de første diversitetsrike frøplantasjene ble brukt vil være gjenstand for naturlig seleksjonspress og vanlig skogbehandling og kan være «genbanker» som kan bli viktige ressurser for framtidige generasjoner planteforedling dersom uforutsette klimaendringer eller andre kriser rammer vår mest sentrale foredlingspopulasjon. Det er til nå inngått avtale med 8 grunneiere om 16 «bevarings bestand». 32 Tilsvarende skogplanteforedling foregår i Sverige og Finland der det forvaltes foredlingspopulasjoner av samme størrelse. Det legges derfor stor vekt på å utvikle et nært samarbeid med Skogforsk og Luke både gjennom operativ foredling og forskningsprosjekter. Samarbeid i den operative foredlingen foregår ved at vi utveksler frøprøver for avkomtestingen slik at vi etter hvert kan relatere foredlingspopulasjonene med felles «benchmarks». Forskningssamarbeidet foregår oftest i EU-prosjekter der både utvikling av veiledningsverktøy for sluttbruker, grunnleggende utvikling av foredlingsstrategi og genomisk seleksjon nå er tema. For Skogfrøverket er det viktig at NIBIO deltar i disse EU-prosjektene slik at det internasjonale samarbeidet kommer foredlingen til nytte. Høyt henger de, og blide er de. Sanking av podekvist på Braseth. Gwidon Tyczynki og Ari besemer. Foto: Gwidon Tyczynski Avkomtesting Forsøksserien Jortveitmoen 1 er anlagt med fire forsøk i Vest-Agder, Øst-Agder og Telemark. Det er registrert 15-55% avgang i feltene relatert til skader av gransnutebiller og tørke. Forsøksserien Jortveitmoen 2 plantes våren 2019. I Midt-Norge ble det etablert to forsøksserier med familier fra klonarkivene på Spjutnes og Skjørholmsskogensom testes i feltforsøk fra Namsskogan i nord til Melhus i sør i Trøndelag. Den første runden med testing av plusstrær foregår fortsatt med vanlige frøplanter. Det vil si at hver mor testes gjennom prestasjonen av sine avkom, gjerne 90 120 stk) i flere feltforsøk uten at avkommene klonrepeteres.
Forsøksplanter med familier fra klonarkivene på Spjutnes og Skjørholmsskogen er klar for utplanting på Skogselskapet i Trøndelag sin eiendom Skjørholmsskogen i Verdal. Skogselskapet er her en svært viktig samarbeidspartner for i foredlingen i Midt-Norge. Her er det Hans Christian Brede, som har lang erfaring fra foredlingen, som vurderer et lass med flotte planter. Foto: Arne Steffenrem Nå er også de første forsøksseriene som skal klonrepeteres i foredlingssenterne etablert. Disse seriene ble opprettet etter krysninger i 2015 og 2017 og dyrkes på Biri og Kvatninga. Plantene er satt ut i såkalte «for-tester» for å luke ut de individene med dårligst tilpasning og vekst. Av de gjenværende skal de 20 største individene innen hver familie ved 4 års alder oppformeres som stiklinger til feltforsøk. Familiene som inngår i denne testingen er kun de forventede beste etter første runde med avkomtesting. En del av foreldrene i forsøket som etableres på Biri er 2. generasjonsindivider hentet fra avkomforsøk. Vi får nå altså de første 3. generasjonsindividene ut i feltforsøk om kort tid! Noen ganger må en gjøre utvalg uten å følge de vanlige strategiene, men heller ta noen snarveier. Egenskaper som er viktige for kvalitet, slik som densitet og fiberhelling er nemlig så sterkt genetisk styrt at målinger direkte på klonene i klonarkiver gir godt grunnlag for utvalg. Siden kvalitet er en kritisk faktor for grana som produseres på svært høye boniteter på Vestlandet legges det i denne omgangen størst vekt på kvalitet. Utvalget som nå gjøres blant klonene i Årøy klonarkiv/frøplantasje for en ny frøplantasje på Vestlandet gjøres kun på bakgrunn av målinger direkte i arkivet, uten avkomforsøk. Densiteten i de samme klonene ble også tidligere målt ved de opprinnelige plusstre-utvalget når klonene stod i bestand spredt på Vestlandet, og det viser seg at rangeringen av de klonene der vi har data både fra bestand og klonarkiv samsvarer veldig godt. Nok en bekreftelse på at arvbarheten for denne egenskapen er veldig høy! De utvalgte klonene fra Årøy gikk igjennom enda ett nåløye før de ble godkjent for den nye frøplantasjen: en skurtest. Denne siste testen ble gjort for å velge vekk individer med mye kvaelommer og antydning til sprekkdannelse. Datainnsamlingen ble gjort innen et FOU-prosjekt ledet av NIBIO, med fem omfattende arbeidspakker over en 4 års periode som ble avsluttet i 2017, mens selve utvalgsarbeidet vil fortsette fram mot 2020. Prosjektet var samfinansiert av Utviklingsfondet 33
34 for skogbruket, Vestskog (gjennom Skogtiltaksfondet), Skogselskapene, Fylkesmennene, Fane skoganlegg, Voss og Granvin skogeierlag, NIBIO og Skogfrøverket. Proveniensforsøk Det er stadig behov for ny kunnskap om provenienser og frøpartiers egenskaper i forhold til produksjon og klimatilpasning. Skogfrøverket har derfor etablert flere serier med proveniensforsøk eller «frøpartitester» for gran. I 2018 ble det etablert forsøk med frøpartier som testes for Østlandet, Vestlandet og Midt- og Nord-Norge. Ett av forsøkene i hver serie ble plantet som korttidsforsøk på innmark, mens flere forsøk innen serien for Vestlandet ble plantet på skogsmark som skal følges opp over lengre tid. Forsøkene inneholder foredlet skandinaviske og østeuropeiske materialer fra forskjellige klimasoner. Alle forsøkene er reviderte for skader og avgang. Genomisk seleksjon I husdyravlen er «genomisk seleksjon» etter hvert sentral strategi for rask utvikling av bedre kjøtt- og melkeproduksjon. Skogfrøverket har initiert utvikling av genomisk seleksjon også for skogtrær i Norge. I samarbeid med NIBIO er vi nå tilknyttet et internasjonalt konsortsium bestående av de største foredlings-organisasjonene i verden (bl.a. i New-Zealand, Sør-Afrika, USA, Frankrike og Sverige) for å utvikle ett sett av 50.000 SNP-markører. 3.000 individer i vår egen foredlingspopulasjon for gran skal genotypes. Det vil gi informasjon om gener som i stadig større grad kan hjelpe oss til å gjøre utvalg for egenskaper, og være inngangsporten til bruk av genomisk seleksjon, og samtidig etablere stamtavler for å unngå utilsiktet slektskap i frøplantasjene og tap av genetisk diversitet i foredlings-populasjonene. På lenger sikt vil arbeidet bidra til utvikling av genomisk seleksjon som foredlingsstrategi for gran der vi bruker informasjon fra genomet til å forutse trærnes resistens mot råte og kvalitetsegenskaper (f.eks. densitet) allerede på 1- årige planter. En av fordelene vi kan se nå er at vi vil kunne konsentrere oss om å teste bare de beste kandidatene i langsiktige feltforsøk og der gjøre utvalg for vekst og klimatilpasning blant de som allerede er genomisk testet for resistens og kvalitet. I tillegg vil det være verdifullt for utviklingen av samarbeidet med svenske og finske miljøer, med Biobank AS og Heidner-miljøet for generell bruk av genomiske verktøy i foredlingen. Foredling på furu I Norge ble foredling for furu i praksis lagt ned på 1990-tallet. Til da hadde vi ikke lykkes å etablere et godt foredlingsprogram med avkomtesting. Det var heller ikke større interesse for bruk av foredlet materiale siden skogen i hovedsak ble forynget med frøtrestillinger. I Trøndelag beholdt vi frøplantasjene slik at foredlingspopulasjonen fortsatt er tilgjengelig. På Østlandet ble det meste av dette hogd. Nå er imidlertid interessen for planting økende og det importeres stadig mer planter fra det svenske foredlingsprogrammet for bruk i Norge. Skognæringen har framsatt ønsker om tilgang til foredlet materiale av furu, og det er i samarbeid med Glommen skog og Mjøsen Skog etablert et prosjekt som også vil innebære et samarbeid med Sverige og evt. Finland om utvikling og tilgang til foredlede plantematerialer. Prosjektet skal utføre «geografisk-klimatologisk» re-analyse av eksisterende forflytningsfunksjoner for svenske og finske frøplantasjer med sikte på å forutse optimal anvendelse i Norge for å sikre tilgang til foredlet materiale på kort sikt. Det ble i 2018 sådd inn 40 provenienser av frøplantasje- og bestandsfrø fra Norge, Sverige og Finland. Disse skal plantes ut i sju forsøk ulike steder i Sør-Norge i 2019. Håvard Hageberg etablerer nye proveniensforsøk med furu på Øst- og Sørlandet. Her inspiserer han forsøksplantene som dyrkes hos Skogplanter Østnorge sammen med Anne Tove Rongstad. Foto: Arne Steffenrem
For forsyning på lenger sikt er det aktuelt å bygge opp frøplantasjer i Norge og det utredes nå om det er mulig å kjøpe testede kloner fra det svenske foredlingsprogrammet. Alternativet er å etablere dem med kloner fra restene av den norske foredlingspopulasjonen som fortsatt er utestet, nye utvalg fra gammelskog eller nye utvalg fra yngre produksjonsskog etablert med svensk frøplantasjefrø plantet i Norge. Det siste vil kunne gi oss en direkte etablering av 2. generasjon frøplantasjer dersom vi bruker BWB. Skogfrøverkets foredlingssentre Foredlingsprogrammet skal krysse og teste omfattende materialer for neste foredlingssyklus. Det skal bidra til å heve den genetiske gevinsten med ytterligere 10-15 %, samt sikre en bærekraftig bruk av de genetiske ressursene som foredlingsprogrammet forvalter. Det må derfor etableres infrastruktur som sikrer effektiv og forsvarlig videreføring av arbeidet. Det største tidstapet og usikkerheten i foredlingen er knyttet til ventetiden på blomstring i klonarkiver. Ved å flytte pottede podninger av avlstrærne inn i veksthus i den kritiske perioden for blomsterindusering, samt å utvikle stiklingsformering for klonrepetere avkomforsøk, vil foredlingsarbeidet bli vesentlig rasjonalisert. I samarbeid med Skogplanter Midt-Norge er det etablert et foredlingssenter på Kvatninga som ble åpnet og satt i produksjon i august 2018. Et tilsvarende foredlingssenter etableres på Biri i samarbeid med Skogplanter Østnorge. Her er det reist et veksthus som vil bli ferdigstilt våren 2019. På Hogsmark i Ås kommune er det også under etablering et foredlingssenter i samarbeid med NIBIO. Her etableres det frøplantasje, arkiver, forsøks- og demonstrasjonsfelt. Arealet er opparbeidet, tilrettelagt og inngjerdet for frøplantasje, og de første podningene plantes ut i 2019. Senteret på Hogsmark vil være en svært viktig arena for formidling og utdanning med sin nærhet til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. GIS, IKT og fjernmåling Teknologiutviklingen innen geografiske informasjonssystemer (GIS), fjernmåling og generell IKT gir også Under åpningen av foredlingssenteret på Kvatninga deltok også Mats Eriksson og Johan Malm fra Skogforsk i Sverige. Foto: Arne Steffenrem 35
gode muligheter for å forbedre og effektivisere registrering og datainnsamling i skogplanteforedlingen. Fra å kjenne til teknologien til å utvikle og bruke den effektivt kreves det en implementeringsfase. Gjennom et eget prosjekt, ledet av Håvard Hageberg, arbeider Skogfrøverket med å implementere metodikk og verktøy som effektiviserer foredling og frøplantasjeforvaltning i den operasjonelle driften av foredlingen. bruk av CPOS korreksjonsdata fra Kartverket kan vi nå måle inn planteplasser med noen centimeters nøyaktighet. 36 Alle avkomforsøk, klonarkiver og frøplantasjers fysiske beliggenhet er registrert som polygon i et GIS og koblet til foredlingsdatabasen. Dataene er publisert på kilden. no. I samarbeid med Genressurssenteret er også bevaringsbestand for gran inkludert i dette datasettet. Slik vil vi sørge for at viktige arealer blir en del av den langsiktige areal-forvaltningen og ikke blir utilsiktet ødelagt av utbygging eller hogst. Data er tilrettelagt for at næringsaktørene skal ha tilgang til alle frøplantasjer og avkomforsøk i sine planleggingssystemer. Sikring av struktur for datahåndtering fra felt til database har vært en prioritet i prosjektet. Ny foredlingsdatabase ble satt i drift i slutten av 2017. Det har vært et stort arbeid å få den oppdatert med informasjon om eksisterende forsøksfelt, plantasjer, trearkiv og avlstrær. Det har vært arrangert flere kurs og gjennomganger av foredlingsdatabasen, og den er nå aktivt i bruk. «Negative» sammenhenger mellom vekst og virkeskvalitet gjør det nødvendig å implementere måling av virkes-kvalitet i utvalgsarbeidet. Dette omfatter å gi planteforedlerne opplæring i bruk av metodikk for innsamling av borprøver, og fiberhelling. Det er gjort CT-skanning av densitetsprøver samlet inn i seks avkomforsøk i løpet av feltsesongen. Det ble i 2018 inngått samarbeid med AniCura Oslo om CT-skanning. Det er også gjort innkjøp av en Pilodyn Wood Tester, for å prøve ut en alternativ måte å måle densitet i felt. Store regionale og nasjonale prosjekter for laserskanning og flyfotografering, samt mindre prosjekter der en bruker droner, gir oss mulighet for å bruke helt nye data til måling av trehøyder og overlevelse i avkomforsøk. Bedre terrengmodeller (høydedata om terrenget) gir oss også mulighet for bedre å korrigere miljøeffekter i avlsverdiberegningene. Forvaltning av frøplantasjene vil også kunne forenkles betydelig dersom en kan hente ut status for enkelt-podninger fra flyfoto eller laserprosjekter. For å kunne ta i bruk disse nye metodene er det kjøpt inn GPS for å måle inn enkelttrærs posisjon. Ved Projektleder Håvard Hageberg. Foto: Skogfrøverket Skogfrøverkets Biobank Hamar Fordi foredlingspopulasjonen alltid vil være i endring, er det viktig å beholde referanse-materialer i form av DNA- og frøprøver i en sentralisert biobank. Bruk av molekylæregenetiske markører blir samtidig stadig viktigere og er tiltenkt en integrert del i foredlingen for å opprette stamtavler i foredlingsmaterialer uten kjente foreldre (BWB) og for å avdekke feilmerking i foredlingspopulasjonene. Det vil også få betydning for kartlegging av DNA og eventuell bruk av genomisk seleksjon i fremtiden. Skogfrøverkets har nå etablert sin egen biobank som skal stå for systematisk innhenting og langtidslagring av genetisk materiale fra handelsfrø og fra foredlingspopulasjonene i form av frø, nåler og bark med tilhørende database. Biobanken bestå av fasiliteter for preparering av materialer for lagring, analyse og katalogisering. Det er innledet et samarbeid med Biobank Hamar AS for å utrede en effektiv løsning hvor Skogfrøverket samler inn og lagrer råmaterialer, Biobank Hamar ekstraherer og lagrer DNA og sender materialer videre for analyse ved aktuelle laboratorier.
Furuplanter, 36 dager etter såing. Foto: Håvard Hageberg Juletreforedlingen Foredlingen for bedre juletrær nyter godt av investeringene i foredlingssentre, foredlingsdatabase og mer effektiv bruk av IKT og fjernmåling. I tillegg er det blitt utviklet et eget system for måling og evaluering av feltforsøk med juletrær spesielt rettet mot den verdivurderingen dyrkerne må forholde seg til ved vanlig kommersiell dyrking. Verdivurderingen tar høyde for form, tetthet og høyde slik at våre data kan brukes til å sette en «nytteverdi» på hver enkelt proveniens og familie vi tester. Resultatene så langt viser at den genetiske variasjonen i antall greiner i og mellom kvistkranser betyr mye for verdien på sluttproduktet. I enkelte forsøk er også forekomst av høstskudd svært utslagsgivende og gir redusert verdi. Dette er nok spesielt viktig på næringsrik mark, der det gjødsles mye og der det er rikelig med fuktighet. En stor fjelledelgranserie med feltforsøk, både med familier og provenienser, etablert i 2010 ble sluttmålt på de fleste lokalitetene i løpet av 2017 og 2018. Det gjenstår kun måling på Tau i Ryfylke før resultatene kan konkluderes. Men ett av resultatene som står tydelig fram allerede nå er at familier fra avlstrær som ble vurdert og utvalgt allerede da de var i juletrestørrelse gir høyere verdi enn familier valgt ut i eldre bestand. Basert på analysene vi har gjort så langt har allerede utvalget av de beste avkom til foredlingspopulasjonen og nye frøplantasjer startet. Derfor er omkring 1 % av de beste trærne merket og kjøpt på rot av Skogfrøverket. Disse skal det høstes podekvist av de nærmeste årene. De fleste forsøkstrærne i denne serien er nå hogget som juletre. Noen gjenstående trær er formet kraftig eller toppskuddregulert av forsøksverten for å heve kvaliteten. En granserie etablert i 2014 har vokst litt for hurtig og en metode for regulering måtte velges og beskrives. Nødvendig regulering av lange toppskudd og klipping av sidegreiner ble gjennomført i 2018. Dette sammen med måling av høyde og vurdering av skader. Noen få 37
trær måtte vrakes før sluttmåling, den første sluttmålingen er tenkt gjennomført i 2019. Det er klippet kvistprøver i november og desember fra alle plantepartiene i Sandefjord til en pilotundersøkelse av nåleholdbarhet, gjennomført av NIBIO på Ås. Gran drysser som kjent tidligere enn andre treslag, men foreløpige resultater fra undersøkelsen viser at det er forskjeller i nåleholdbarheten mellom provenienser. Det planlegges derfor en ny større undersøkelse i minst tre forsøk neste år. Bekreftes forskjellene kan nåleholdbarhet også nyttes som utvalgskriterium i den videre i juletreforedlingen. En ny fjelledelgranserie etablert i 2015 er undersøkt for vekst, overlevelse og skader, samt klipping av doble topper er gjennomført i 2017 og 2018. Serien har etablert seg godt på de fleste lokalitetene med liten avgang og få skader. En del doble topper er registrert. Proveniensen White River fra British Columbia i Canada har så langt utmerket seg. Forskning og utvikling Skogfrøverket er en viktig FOU-aktør og samarbeidspartner innen temaer knyttet til skogplanteforedling, kontroll og utvikling av frø og frøtjenester, frøverksdrift og veiledning om bruk av frø og planter. Gjennom en samarbeidsavtale med NIBIO støtter Skogfrøverket forskningsarbeidet innen de relevante fagområdene. Her er en oversikt over prosjekter der Skogfrøverket er involvert. Skogfrøverket deltar i et nordisk og europeisk samarbeid om å utvikle bedre verktøy for valg av «optimalt» plantemateriale for gran og furu. Veien til slike verktøy går gjennom å etablere såkalte «forflytningsfunksjoner», matematiske funksjoner (modeller) for plantematerialenes respons på klima og fotoperiode, basert på statistiske analyser av store mengder forsøksdata fra Norden. Modellene brukes som grunnlag for kartverktøy der sluttbrukeren markerer plantelokaliteten og får opp en liste med foreslåtte materialer rangert etter forventet genetisk gevinst. Samarbeidet pågår gjennom flere prosjekter der NIBIO også har en nøkkelrolle (finansiering angitt i parentes): Forflytningsfunksjoner for gran (LMD) finansierer doktorgradsarbeidet til Thomas Solvin som bl. a. bruker Skogfrøverkets proveniensforsøk etablert i perioden 2009 2012 for å etablere modeller som kan beskrive hvordan plantenes tilpasning varierer med opprinnelsens breddegrad og høydelag, og samtidig endres med temperaturen under frømodningen gjennom epigenetisk regulering. Prosjektet ledes av NIBIO. B4EST «Adaptive BREEDING for productive, sustainable and resilient FORESTs under climate change» (EU, Horizon2020) er et stort EU prosjekt der dette arbeid inngår i to av arbeidspakkene. Prosjektet startet i mai 2018 og er ledet av INRA i Frankrike. Fra Norge er det NIBIO som deltar i selve prosjektet, mens Skogfrøverket bidrar som samarbeidsparter slik at prosjektet kan bruke Skogfrøverkets portefølje av forsøksdata fra avkomtestingen i granforedlingen. 38 Tett og fint juletre plantet 2014 på Stavsjø hos forsøksvert Bjørn Hageberg. Lange toppskudd gir utfordringer i foredlings- arbeidet. Foto: Jan-Ole Skage Bedre frø til furuskogbruket (Utviklingsfondet for skogbruket, Glommen Skog med støtte fra Skogtiltaksfondet, Verdiskapingsfondet, Skogfrøverket og NIBIO) ble initiert av Glommen Skog og Mjøsen Skog sine behov for
foredlet frø til furuforyngelsene. Prosjektet startet i 2018 og skal bl.a. etablere en stor serie med proveniensforsøk som etter hvert skal inngå forbedringen av de tidlige versjonene av forflytningsfunksjoner vi får for furu gjennom B4EST. Epigen skogplan (Utviklingsfondet for Skogbruket, Mjøsen Skog med støtte fra Skogtiltaksfondet, Skogfrøverket og NIBIO) ble etablert av NIBIO for å ta epigenetikkforskningen i en mer anvendt retning. En ambisiøs forsøksserie der krysninger ble gjennomført på de samme klonene på 8 forskjellige lokaliteter i Norge ble gjennomført for å kunne modellere en «epigenetiske responsen» på miljøvariasjon. Dataene vil kunne forbedre modellene som etablereres i B4EST slik at optimaliseringen blir mer nøyaktig. «Frøhygiene friske frø er avgjørende for økonomien i moderne produksjon av skogplanter» (Regionale forskningsfond Innlandet, Skogfrøverket, Skogplanter østnorge) ble startet opp som en følge av at soppen Sirrococcus conigenus angrep planter under produksjon i mikrobrett i en av planteskolene. Denne soppen har frøsmitte, og frøsmitte ble påvist på frøpartiet som ble brukt ved innsåingen av mikrobrettene, F15-006 Sanderud. Forekomst av denne soppen på frø er kjent, men smittespredning fra frø til planter i plantebrett er ikke tidligere registrert. For å samle kunnskap om patogenet, skadepotensialet og eventuelle mottiltak ble det juli 2018 opprettet et samarbeidsprosjektet mellom Skogfrøverket, planteskolen og NIBIO. Med bakgrunn i resultater fra prosjektet tilbyr Skogfrøverket nå frø beiset med fungicidet Celeste Extra Formula M. til planteprodusenter som etterspør dette. Bedre frø til furuskogbruket omfatter også andre tema som er viktige for Skogfrøverkets aktivitet. Dette innebærer å utrede mulighetene for kjøp av svensk avlsmateriale for etablering av frøplantasjer i Norge, hente inn erfaringstall fra plantefelt med svensk foredlet materiale for å få en tidlig pekepinn på hvor egnet materialene er der de brukes, utvikle og forbedre strategien for sanking av bestandsfrø, etablere veiledningsverktøy for valg av foredlet frømateriale fra Sverige, og utvikle en norsk foredlingsstrategi og plan for foredling på furu i Norge. Prosjektet ledes av Skogfrøverket. Klimaendringene krever ekstra fokus på utvalget i de sørligste delene av landet. Skogfrøverket startet derfor prosjektet Utvalg for framtidsklimaet i sør: G0, G1 og G2 der Birgit Sundbø Hagalid er ansatt som prosjektleder ved Skogfrøverket. Prosjektet er beskrevet under skogplanteforedling. Håvard Hageberg ble ansatt som prosjektleder Skogfrøverkets prosjekt «Nye metoder i foredling og frøplantasjeforvaltning» i november 2016. Prosjektet er beskrevet under skogplanteforedling. Skogfrøverket er involvert Horizon-2020 prosjektet GenTree (Optimising the management and sustainable use of forest genetic resources in Europe) gjennom samarbeider NIBIO. Her jobber forskningsinstitutter i hele Europa sammen om å optimalisere forvaltning og bærekraftig bruk av trærs genetiske ressurser. Noen av Skogfrøverkets feltforsøk vil være aktuelle som objekter for å studere hvordan man ved fjernmåling kan karakterisere skogbestand for bl.a. å hente ut nye genetiske ressurser for foredlingen. Dette prosjektet er nært knyttet arbeidet Håvard Hageberg gjør med bruk av GIS i foredlingen. Ett av hovedtemaene NIBIO arbeider med er nemlig bruk av moderne teknologi for å karakterisere avlsmaterialene (fenotyping) ute i feltforsøk med bruk av f.eks. droner. Foredlingsprosjektet hos NIBIO finansieres av Skogfrøverket og er for tiden tillagt oppgaver innen etablering av foredlingssenteret på Hogsmark, genotyping av foredlingspopulasjonen og biobank, kompetansetiltak for Skogfrøverket, foredlingsarbeid på Vestlandet, utvalgsarbeidet for framtidsklimaet i sør og direkte FOU-oppgaver som kan løses på kort sikt. I prosjektet har blant annet Tore Skrøppa bidratt med kurs til de ansatte på skogfrøverket for å bidra til overføring av kompetansearbeid mellom de ansatte i foredlingen. Kursene har omfattet statistiske analyser og forsøksplanlegging, nytte og fallgruver med bruk av korttidsforsøk og effekten av utvalg for sentskytende materialer. Fra og med 2016 er Skogfrøverket tildelt såkalte klimamidler fra Landbruks- og matdepartementet for å gjennomføre konkrete prosjekter som inngår i den nasjonale klimapolitikken. Skogplanteforedling er blant de mest kostnadseffektive klimatiltakene og bidrar samtidig til økt verdiskaping i skogbruket. Tiltakene skal styrke foredlingsprogrammet samt forsere arbeidet med frøplantasjeprogrammet slik at potensialet for økt volumproduksjon og CO2-opptak kan realiseres samti- 39
dig som man sikrer at det brukes foryngelsesmaterialer i skogbruket som er bedre tilpasset klimaendringer. Skogfrøverket har lagt vekt på metoder som så raskt som mulig kan gi 2.-generasjons foredlingsmaterialer. Etablering av foredlingssentre på Biri i Oppland og på Kvatningen i Trøndelag, styrking av kompetansen samt utvidelse av foredlingspopulasjonen og opprettelse av nye foredlingssykluser er av de viktigste tiltakene. Publikasjoner i 2018 der Skogfrøverket har bidratt med samarbeid: Sønstebø, J. H., M. M. Tollefsrud, T. Myking, A. Steffenrem, A. E. Nilsen, Ø. M. Edvardsen, O. R. Johnskås and Y. A. El-kassaby (2018). «Genetic diversity of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) seed orchard crops: Effects of number of parents, seed year, and pollen contamination.» Forest Ecology and Management 411: 132-141. Skrøppa, T. og Kohmann, K. 2018. Genetisk variasjon mellom og innen norske populasjoner av hengebjørk (Betula pendula). NIBIO Rapport 4(3). 24 s. Brodal, G., Bye, H. R., Brurberg, M. B., Fløistad, I. S., Edvardsen, Ø. M., Talgø, V. Fungicide treatment against Sirococcus conigenus on Norway spruce seed. 8th ISTA SCH Seed Health Symposium; 2018-09-04-2018-09-07. Poster. Dalen, F; Fløistad, I. S., Talgø, V., Skage, J. O. Kvalitetsfrø og lite frost gir de fineste juletrærne. Agronomen 2018 s.16-18. 40 Rydding av ny forsøkslokalitet med gran på Kleppa, Hermansverk i Leikanger. Foto: Jan-Ole Skage
Tabeller Skogfrøverket i tall og tabeller Frøsalg (kg) fordelt på treslag 2018 og 2017. Totalt salg, innenlands og eksport 2018 2017 Treslag Totalt salg Innenlands Eksport Totalt salg Innenlands Eksport Picea abies, norsk gran 337,340 329,260 8,080 347,651 323,151 24,500 Picea abies, utenlandsk 9,100 9,100 8,250 8,250 Andre granarter (Picea) 1,045 1,045 Pinus sylvestris, norsk furu 4,873 3,823 1,050 5,257 5,257 Pinus sylvestris, utenlandsk 1,350 1,350 Andre furuarter (Pinus) 0,200 0,200 Abies lasiocarpa 4,040 3,930 0,110 7,400 7,400 Andre edelgranarter (Abies) 0,530 0,050 0,480 8,480 8,450 0,030 Lerkearter (Larix) 0,350 0,200 0,150 0,400 0,400 Andre bartrær 0,050 0,050 0,120 0,120 Lauvtrearter, norsk 0,352 0,005 0,347 0,100 0,100 SUM 359,030 347,718 11,312 377,858 353,128 24,730 Kommentarer Gransalget utgjør nær 97% av salgsvekten. Salget har gått ned med 5% fra 2017 til 2018. Andel av totalt salg Picea abies 96,5 % Pinus sylvestris 1,7 % Abies lasiocarpa 1,1 % Andre treslag 0,6 % 100 % Import og eksport av frø og planter (sertifikater) Import Import Sum Import (utenlandsk) (norsk) Kg frø 29,0 0,0 29,0 Planter 2 164 500 2 199 000 4 363 500 Andre furuarter inkluderer: Pinus mugo var pumilo og var rostrata. Andre edelgranarter inkluderer: A. procera, A. nordmanniana, A. balsamea, A. fraseri. Lerkearter inkluderer: Larix sibirica og Larix leptolepis. Andre bartrær inkluderer: Pseudotsuga menziesii var glauca. Lauvtrær inkluderer: Betula pendula. Abies lasiocarpa inkluderer også: Abies lasiocarpa var arizonica. Pinus sylvestris 2 % Andel av totalt frøsalg 2018 Abies lasiocarpa 1 % Andre treslag 1 % 250 200 150 Frøsalg (kg) 2018 og 2017 - Frøkilder 100 Picea abies 96 % 50 0 2018 2017 Bestand, lokalitetsbestemt Frøplantasje, kvalifisert Klon, testet Bestand, utvalgt Frøplantasje, testet 41
Tabeller Frøsalg gran (kg) - frøkilder 2018 og 2017 2018 2017 Bestand, lokalitetsbestemt 26,21 7,6 % 26,42 7,4 % Bestand, utvalgt 5,80 1,7 % 9,00 2,5 % Frøplantasje, kvalifisert 232,73 67,2 % 227,74 64,0 % Frøplantasje, testet 81,20 23,4 % 92,50 26,0 % Klon, testet 0,50 0,1 % 0,25 0,1 % SUM 346,44 100 % 355,91 100 % Frøplantasje 314,43 91 % 320,49 90 % Bestand 32,01 9 % 35,42 10 % SUM 346,44 100 % 355,91 100 % Kommentar Andelen frøplantasjefrø er økt fra 90% til 91 % i perioden. Import av planter i 2018 og opprinnelse 42 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Import (utenlandsk) Import (norsk) Sum Import
Tabeller Nasjonalt register - Nye frøpartier Skogfrøverket 2018 Egen tilvirkning Frøparti Treslag Proveniens Opprinnelse Frøkilde Kategori Årgang Hl Kg Kg Frø Kg Frø Frølabb Biobank Frøutbytte Frøutbytte Kongler Kongler Tilvirket For salg Testboks Ref. prøve Kg. frø/hl Kg/kg% F18-004 Furu Åsen - Stiklestad Skogfrøverket Frøplantasje Kvalifisert 2017 28,5 1 147,0 13,2 13,075 0,050 0,100 0,46 1,2 % F18-005 Furu Åsen Røra Skogfrøverket Frøplantasje Kvalifisert 2017 9,5 363,0 4,0 3,821 0,050 0,100 0,42 1,1 % F17-015* Sitkagran Kaupanger Skogfrøverket Frøplantasje Kvalifisert 2017 11,0 334,2 10,2 10,085 0,025 0,050 0,92 3,0 % F17-016* Nobelgran Kaupanger Skogfrøverket Frøplantasje Kvalifisert 2017 26,0 244,0 34,9 34,650 0,100 0,100 1,34 14,3 % F17-018* Fjelledelgran Hi6 Røldal Skogfrøverket Bestand Utvalgt 2017 5,3 160,0 13,0 11,370 0,800 0,800 2,47 8,1 % *Høstet 2017, tilvirket 2018 og ferdigstilt 2019 SUM SUM 80,3 2 248,2 75,2 73,001 Import F18-001 Furu FP818 Sollerön T14:2 Sverige Frøplantasje Kvalifisert 2016 4,000 3,850 0,050 0,100 F18-002 Furu FP621 Västerhus T10 Sverige Frøplantasje Testet 2014 8,000 7,850 0,050 0,100 F18-003 Furu FP620B Gnarp T12 Sverige Frøplantasje Testet 2016 3,000 2,850 0,050 0,100 F18-006 Furu FP602 Mosås Sverige Frøplantasje Kvalifisert 2016 2,815 2,740 0,025 0,050 SUM 17,815 17,290 43
Tabeller Nasjonalt register (Godkjent import og eksport) 2018 Sertifikater utstedt av Skogfrøverket etter godkjenning i kontrollutvalget (ikke inkludert Skogfrøverkets egen handel) Nasjonalt Sertifi- Formål Treslag Proveniens Oppr. Frøkilde OECD Frø Planter Eksport til reg. nr. kat land Kategori (kg) (stk) Import fra F18-500 Eksport Skogplanting Gran Sanderud Norge Frøplantasje Kvalifisert 100 000 Sverige F18-536 Eksport Skogplanting Vintereik E & F, Kjerneområdet Norge Bestand Utvalgt 12 500,0 Danmark F18-537 Eksport Skogplanting Vintereik E & F Norge Spredt forekomst Lokalitetsbestemt 1 940,0 Danmark F18-538 Eksport Skogplanting Vintereik F Norge Spredt forekomst Lokalitetsbestemt 3 150,0 Danmark F18-539 Eksport Skogplanting Vintereik F, Kjerneområdet Norge Bestand Utvalgt 2 200,0 Danmark F18-501 Import Skogplanting Gran Jung Sverige Frøplantasje Kvalifisert 235 000 Sverige F18-502 Import Skogplanting Gran Jung Sverige Frøplantasje Kvalifisert 235 000 Sverige F18-503 Import Skogplanting Gran Sanderud Norge Frøplantasje Kvalifisert 829 000 Sverige F18-504 Import Skogplanting Gran Sanderud Norge Frøplantasje Kvalifisert 105 000 Sverige F18-505 Import Skogplanting Gran Kilen Norge Frøplantasje Kvalifisert 390 000 Sverige F18-506 Import Skogplanting Gran Kaupanger frostherdig Norge Frøplantasje Testet 125 000 Sverige F18-507 Import Skogplanting Furu Västerhus T10 Sverige Frøplantasje Testet 6 000 Sverige F18-508 Import Skogplanting Furu Lycksta Sverige Frøplantasje Kvalifisert 6 000 Sverige F18-509 Import Juletre/pyntegrønt Fjelledelgran Mine Ck, British Columbia Canada Bestand Lokalitetsbestemt 2,0 Danmark F18-510 Import Juletre/pyntegrønt Fjelledelgran White River, British Columbia Canada Bestand Lokalitetsbestemt 4,0 Danmark F18-511 Import Skogplanting Gran Jung Sverige Frøplantasje Kvalifisert 505 000 Sverige F18-512 Import Skogplanting Gran Saleby Sverige Frøplantasje Kvalifisert 105 000 Sverige F18-513 Import Skogplanting Furu Västerhus T10 Sverige Frøplantasje Testet 330 000 Sverige F18-514 Import Skogplanting Furu Mosås Sverige Frøplantasje Kvalifisert 10 000 Sverige F18-515 Import Skogplanting Furu Lycksta Sverige Frøplantasje Kvalifisert 76 000 Sverige F18-516 Import Skogplanting Gran Rörby Sverige Frøplantasje Kvalifisert 50 000 Sverige F18-517 Import Skogplanting Furu Almnäs Sverige Frøplantasje Kvalifisert 50 000 Sverige F18-518 Import Skogplanting Furu Västerhus T10 Sverige Frøplantasje Testet 5,0 Sverige F18-519 Import Skogplanting Furu Gnarp T12 Sverige Frøplantasje Testet 10,0 Sverige F18-520 Import Skogplanting Furu Sollerön T14:2 Sverige Frøplantasje Kvalifisert 5,0 Sverige F18-521 Import Leieproduksjon Gran Zemaiciu highlands Litauen Frøplantasje Kvalifisert 3,0 Sverige F18-522 Import Skogplanting Furu Lycksta Sverige Frøplantasje Kvalifisert 6 000 Sverige F18-523 Import Skogplanting Furu Gnarp T12 Sverige Frøplantasje Testet 45 000 Sverige F18-524 Import Skogplanting Gran Jung Sverige Frøplantasje Kvalifisert 15 500 Sverige F18-525 Import Skogplanting Gran Kaupanger frostherdig Norge Frøplantasje Testet 100 000 Sverige F18-526 Import Skogplanting Gran Drogseth Norge Frøplantasje Kvalifisert 250 000 Sverige F18-527 Import Skogplanting Gran Sanderud Norge Frøplantasje Kvalifisert 400 000 Sverige F18-528 Import Skogplanting Gran Saleby Sverige Frøplantasje Kvalifisert 15 000 Sverige F18-529 Import Skogplanting Furu Sollerön T14:2 Sverige Frøplantasje Kvalifisert 15 000 Sverige F18-530 Import Skogplanting Gran Jung Sverige Frøplantasje Kvalifisert 100 000 Sverige F18-531 Import Skogplanting Furu Sollerön T14:2 Sverige Frøplantasje Kvalifisert 10 000 Sverige F18-532 Import Skogplanting Gran Rörby Sverige Frøplantasje Kvalifisert 50 000 Sverige F18-533 Import Skogplanting Gran Jung Sverige Frøplantasje Kvalifisert 150 000 Sverige F18-534 Import Skogplanting Furu Västerhus T10 Sverige Frøplantasje Testet 100 000 Sverige F18-535 Import Skogplanting Furu Lycksta Sverige Frøplantasje Kvalifisert 50 000 Sverige SUM Import 29,0 4 363 500 Eksport 19 790,0 100 000 44 Oversikten omfatter sertifisert import og eksport av skogfrø og skogplanter. Det faktiske volum frø og planter som er importert eller eksportert kan avvike. Skogfrøverkets import og eksport av frø inngår ikke i denne oversikten.
Installasjon. Utførelse: Arjan Besemer. Foto: Øyvind Meland Edvardsen 45
Birkebeinerveien 11, 2316 Hamar Tlf.: +47 404 48 756 E-post: post@skogfroverket.no Web-adresse: www.skogfroverket.no www.printex.no