Eksempeloppgave 2013 NOR0214-NOR0215 - Norsk Sidetall refererer til nettversjonen
Innholdsfortegnelse Eksempeloppgåve 2013 informasjon... 2 Føremål... 2 Rammer... 2 Vurdering... 2 Innspel... 2 Eksempeloppgave 2013 informasjon... 3 Hensikt... 3 Rammer... 3 Vurdering... 3 Innspill... 3 Ein helt kan ha mange ansikt!... 4 Guttetur for Amundsen dødskamp for Scott... 5 Ein helt kan ha mange ansikt... 7 1. Rosa Louise Parks (1913 2005)... 7 2. Julian Paul Assange (1971 )... 7 3. Balto helten frå Alaska... 8 4. Jeanne d Arc (1412 1431)... 8 Skammarens dotter... 9 Musa Mutaev Soldaten som ikke skjøt... 10 Folkets helter... 12 «Har du en helt/heltinne?»... 12 VM Freestyle, VossOslo2013... 13 Ikkje vent på ein helt... 14 Kjenneteikn på måloppnåing... 15 Kjennetegn på måloppnåelse... 17 Informasjon
Eksempeloppgåve 2013 informasjon Føremål Rammer å knyte eksamen tettare opp mot måla i læreplanen ved at eleven må vise lese- og skrivekompetanse å gi eleven høve til å vise breiare kompetanse i faget ved å knyte skriveoppgåver til både hovudområdet Språk, litteratur og kultur og Skriftleg kommunikasjon Ny oppgåvestruktur skal innførast til eksamen i norsk våren 2014, og eksempeloppgåvene kan brukast som førebuing til eksamen i NOR0214 og NOR0215 for elevar og vaksne deltakarar og privatistar i grunnskolen. Førebuing o ein førebuingsdag (obligatorisk for elevar i grunnskolen) o digitalt førebuingsmateriell knytt til eitt tema, gjeld for begge skrivedagane o høve til å arbeide med førebuingsmateriellet og tid til å knyte temaet og eksamen til innhaldet i opplæringa Både hovudmålsdagen og sidemålsdagen skal ha oppgåver som krev at eleven må skrive ulike typar tekstar, og det blir ingen rein sakprega eller skjønnlitterær skrivedag. Eksamensoppgåvene vil ha to delar, del A og del B: o Del A vil ha minst ei oppgåve som blir knytt til vedlagd tekst, ein tekst som ikkje finst i førebuingsmateriellet. Oppgåva/oppgåvene i del A kan vere knytt til temaet, men må ikkje vere det. o Del B vil ha oppgåver til val knytte til temaet og tekstane i førebuingsdelen. Vurdering Bruk eksamensrettleiing for 2013 inntil ny rettleiing blir publisert i februar 2014, men bruk vedlagde matrise på kjenneteikn! Denne matrisa er justert og beskriv fag- og tekstkompetanse på tre nivå. Oppgåvene opnar for at elevane kan skrive både kortare og lengre tekstar. Til eksamen, som er sluttvurdering etter 10. trinn, skal sensor setje éin karakter ut frå kompetansen som er vist på eksamensdagen, eventuelt eksamensdagane dersom eleven skriv på hovudmål begge dagane. Innspel Innspel kan sendast innan 01.01.14 til: post@udir.no. Informasjon
Eksempeloppgave 2013 informasjon Hensikt Rammer å knytte eksamen tettere opp mot målene i læreplanen ved at eleven må vise lese- og skrivekompetanse å gi eleven anledning til å vise bredere kompetanse i faget ved å knytte skriveoppgaver til både hovedområdet Språk, litteratur og kultur og Skriftlig kommunikasjon Ny oppgavestruktur skal innføres til eksamen i norsk våren 2014, og eksempeloppgavene kan brukes som forberedelse til eksamen i NOR0214 og NOR0215 for elever og voksne deltakere og privatister i grunnskolen. Forberedelse o en forberedelsesdag o digitalt forberedelsesmateriell knyttet til ett tema, gjelder for begge skrivedagene o anledning til å arbeide med forberedelsesmateriellet og tid til å knytte temaet og eksamen til innholdet i opplæringen Både hovedmålsdagen og sidemålsdagen skal ha oppgaver som krever at eleven må skrive ulike typer tekster, og det blir ingen ren sakpreget- og skjønnlitterær skrivedag. Eksamensoppgavene vil ha to deler, del A og del B: o Del A vil ha minst en oppgave som blir knyttet til vedlagt tekst, en tekst som ikke finnes i forberedelsesmateriellet. Oppgaven/oppgavene i del A kan være knyttet til temaet, men må ikke være det. o Del B vil ha oppgaver til valg knyttet til tema og tekster i forberedelsesdelen. Vurdering Innspill Bruk eksamensveiledning for 2013 inntil ny publiseres i februar 2014, men bruk vedlagte matrise på kjennetegn! Denne er justert og beskriver samlet vurdering av kompetanse på tre nivåer. Oppgavene åpner for at elevene kan skrive både kortere og lengre tekster. Til eksamen, som er sluttvurdering etter 10. trinn, skal sensor sette én karakter ut fra kompetansen som er vist på eksamensdagen, eventuelt eksamensdagene dersom eleven skriver på hovedmål begge dagene. Innspill kan sendes innen 01.01.14 til: post@udir.no. Informasjon
Ein helt kan ha mange ansikt! Bilde: Øystein Runde, for Utdanningsdirektoratet, 2013 Start
Guttetur for Amundsen dødskamp for Scott Da Roald Amundsen og hans følgesvenner stilte opp for det historiske bildet fra Sydpolen, hadde Robert Falcon Scott fremdeles 670 kilometer igjen. Utmagret og utslitt nådde Scott og hans følge Sydpolen 17. januar 1912, over fire uker etter Roald Amundsen. Amundsen, Sverre Hassel, Oscar Wisting, Olav Bjaaland og Helmer Hanssen kom tilbake til basen, Framheim, 26. januar. De var i fin form, gode og mette, og hadde til og med lagt på seg underveis. Robert F. Scott, Edward Wilson, Henry Bowers, Lawrence Oates og Edgar Evans omkom, en etter en, i isødet på veien tilbake. Til tross for det totale nederlaget, oppnådde Robert F. Scott heltestatus hjemme i Storbritannia for sitt mot og sin utholdenhet. Ikke bare under kappløpet med Amundsen, men også som leder for Discovery-ekspedisjonen til Antarktis 1901 1903. Dette bildet endret seg mot slutten av 1900-tallet. I 1979 ga Roland Huntford ut en bok, «Scott and Amundsen». Boken er i stor grad basert på dagboknotater, ikke bare fra Roald Amundsen og Robert F. Scott, men også fra deres følgesvenner til polpunktet. Gjennom Huntfords bok får vi innblikk i hvordan de to ekspedisjonene ble forberedt og gjennomført. Hvordan hadde det seg så at Roald Amundsen og hans følge kunne gjennomføre 3000 kilometer frem og tilbake fra Sydpolen nærmest som en litt lang guttetur, mens Robert F. Scott og hans menn slet seg fordervet og til slutt bukket under? Amundsen-biografen Tor Bomann Larsen sammenfatter sin mening om dette slik overfor BT: Den store forskjellen ligger i transportmetoden, i skiene og hundene. Amundsen er hele tiden sikker på hva han må gjøre. Scott tviler seg frem til polpunktet. Han gir opp motorsleder, ponnier og hunder, før mannskapet ender med å trekke sledene selv, dels til fots, dels som middelmådige skiløpere. Og det dreide seg ikke om lettvektskjelker, som dagens ekspedisjoner kan utruste seg med. Vinteren og våren 1911 benyttet Amundsen til å legge ut depoter med mat langs den planlagte ruten til Sydpolen. Dette ga mannskapene verdifull trening og var samtidig en god anledning til å teste utstyret. Og særlig jobbet de med å gjøre sledene så lette som mulig. Til slutt hadde de tre sleder som veide 24 kg og fire som veide 35 kg. Til sammenligning veide sledene i Scottekspedisjonen 75 kg. Og verken Amundsen eller noen andre av hans menn dro sledene selv underveis. Det overlot de til grønlandshundene. Amundsen hadde enda en fordel. Basen, Framheim, lå 280 kilometer nærmere Sydpolen enn Scotts base, Kapp Evans. Begge to var sånn omtrentlig klar over denne forskjellen. Bortsett fra det hadde Amundsen og Scott ingen kontakt med hverandre. Begge var nervøse for at konkurrenten skulle «tyvstarte» og skaffe seg et forsprang. Til slutt kom Amundsen seg av gårde med fire mann 20. oktober 1911. Scott la i vei 1. november. Da hadde Amundsens ledelse økt til 370 kilometer. Begge to hadde flere hundre kilometer å tilbakelegge på den flate Rossbarrieren før oppstigningen til selve polplatået. Roland Huntford er hard i sin omtale av hvordan Scotts utstyr fungerte underveis. En fortropp med to motordrevne sleder hadde startet 24. oktober. De skulle frakte forsyninger sørover og vente på de andre. Men motorsledene brøt sammen. Side 1 / 8
Mennene måtte selv trekke 336 kg forsyninger de 240 kilometerne som gjensto til det avtalte møtestedet. Også ponniene var bevis på Scotts manglende evne til å fatte fullt ut problemene med kulden, vinden og det uberegnelige føret i Antarktis. Ponniene stampet av sted i løssnøen, 3700 kilometer unna det nærmeste sted der det vokste noe de kunne spise. Scott hadde ikke tatt lærdom av noe. Han brukte fortsatt verken pelsklær eller anorakker, bare de samme ubrukelige plaggene med løse hetter som hadde forkrøplet Discovery-ekspedisjonen, skriver Huntford. Til gjengjeld fremstiller han Amundsen som den overlegne, med god kontroll over situasjonen: Oppstigningen fra Rossbarrieren til polplatået innebar en høydeforskjell på ca. 3000 meter. Amundsen og hans menn forserte denne stigningen på fire dager. Den tilbakelagte distansen er målt til 70 km. I løpet av de samme fire dagene tilbakela Scottekspedisjonen 84 kilometer på den flate Rossbarrieren. Og hos Amundsen var alle detaljer vel gjennomtenkt: Ved starten fra Framheim hadde de fem karene med seg fire sleder og 52 hunder. Vel oppe på polplatået ble over halvparten av hundene skutt og slaktet. Av kjøttet fikk de gjenlevende hundene en god del. Amundsen og hans menn forsynte seg også. Ferden mot Sydpolen fortsatte så med tre sleder og 18 hunder. 8. desember passerte de 88 grader og 23 minutter syd, det sydligste punktet noe menneske hadde nådd frem til før denne dag. Den prestasjonen tilhørte Ernest Schackleton, britisk polarforsker som Amundsen satte meget høyt. Men her snudde Shackleton, ca. 180 kilometer fra Sydpolen. På dette tidspunkt lå Scott værfast på Beardmorebreen, som fører opp til polplatået. Han var 460 kilometer bak Amundsen. Huntford siterer fra Scotts dagbok: «Man kan ikke se det neste teltet, og slett ikke land... Jeg tviler på at noen kan reise i slikt vær, i alle fall ikke imot det.» Men Huntford slår nøkternt fast at Amundsen akkurat da var ute i nøyaktig det samme været, og i tillegg hadde høydeproblemer 3000 meter over havet, 15 grader lavere temperatur og et terreng der ingen før hadde satt sin fot, mens Scott kjørte Shackletons rute fra 1909. Fra Amundsens dagbok siterer Huntford: «Himmel og horisont i ett. Ser absolutt ingenting. Likevel har vi gjort våre 20 kvartmil». Omregnet til kjente mål er det ca. 37 kilometer. Amundsen nådde polpunktet 14. desember 1911 og startet tilbaketuren 18. desember. Fire uker senere, 17. januar, kom Scott til Sydpolen og fant teltet med det norske flagget. Fortvilet skrev han i dagboken: «Store Gud! Dette er et skrekkelig sted, og det er fryktelig at vi har slitt oss hit uten den belønningen å være de første». 12. november 1912 ble likene til Scott, Wilson og Bowers funnet i teltet på Rossbarrieren. Siste dagboknotat fra Scott er datert 29. mars 1912. Edgar Evans døde 17. februar og Lawrence Oates 17. mars. De to ble aldri funnet. Kilde: Bergens Tidende, Kultur og medier Lastet ned 13.12.2011 Side 2 / 8
Ein helt kan ha mange ansikt ROSA PARKS, JULIAN ASSANGE, BALTO OG JEANNE D ARC 1. Rosa Louise Parks (1913 2005) Rosa Parks, ei afroamerikansk syerske, skal ha mykje av æra for protestane mot raseskillet som starta i USA på 1950- og 1960-talet. Ho nekta å gi ifrå seg setet i den «farga» delen av buss No. 2857 til ein kvit mann. Han gjorde krav på det sidan den «kvite» delen av bussen var full. Ho vart arrestert, dømd og fengsla. Dette førte til at heile det farga miljøet gjennomførte ein 381 dagar lang boikott av bussane i Montgomery, og etter kvart vart lovene som tillét segregering på offentlege kommunikasjonsmiddel oppheva. Denne hendinga sette i gong fleire protestar mot segregeringa. Kjelde: http://no.wikipedia.org/wiki/rosa_parks lasta ned 05.02.2013 Omarbeidd av Utdanningsdirektoratet 2. Julian Paul Assange (1971 ) Assange er ein australsk journalist, dataprogrammerar, internettaktivist og hackar, mest kjend som talsmann for nettstaden WikiLeaks. Denne varslar-nettstaden har som mål å offentleggjere hemmelegstempla dokument. WikiLeaks gir ut dokument frå styresmakter og andre organisasjonar, men held kjeldene anonyme. WikiLeaks tek ikkje imot pengar frå statar eller store selskap. Alt arbeidet vert finansiert av private donorar, som alle er anonyme. Dei har fem tilsette og over 1000 medarbeidarar. Assange omtalar seg sjølv som medlem av det rådgjevande styret i WikiLeaks. Journalistar i avisa The Australian har kalla Assange for «grunnleggjaren av WikiLeaks». Side 3 / 8
Kjelde: http://no.wikipedia.org/wiki/julian_assange, http://no.wikipedia.org/wiki/wikileaks lasta ned 05.02.2013, Omarbeidd av Utdanningsdirektoratet 3. Balto helten frå Alaska Den norskeigde hunden Balto vart ein stor helt og Hollywood-stjerne då han frakta fram medisin og redda menneska i byen Nome, Alaska, frå å døy under ein epidemi vinteren 1925. Men etter eitt år med heider og turné i USA følgde eit liv i fangenskap og elende. Ein statue av Balto er sett opp i Central Park, New York til minne om heltegjerninga. Kjelde: http://www.nrk.no/programmer/sider/balto_-_helten_fra_alaska/ lasta ned 05.02.2013, Omarbeidd av Utdanningsdirektoratet 4. Jeanne d Arc (1412 1431) Kjend som Jomfrua av Orléans er ho ei nasjonal heltinne i Frankrike og ein helgen i den katolske kyrkja. Under hundreårskrigen leia ho Frankrike i kamp mot England fram til ho vart teken til fange og henretta. Jeanne d Arc vart som 19-åring brend på bålet for hekseri og for å ha brukt mannsklede. Kjelde: http://no.wikipedia.org/wiki/jeanne_d%e2%80%99arc lasta ned 05.02.2013 Omarbeidd av Utdanningsdirektoratet Bildekilder: AP Photo/Montgomery County, http://phillipknightley.com/2010/12/why-wikileakshas-changed-journalism-forever/, http://www.100caniegatti.it/uploads/balto.png, http://www.jeanne-darc.info/p_jeanne/armor.h Side 3 / 8
Skammarens dotter Dina har arva den eigenskapen frå mora som gjer at alle må frykte henne: Berre med blikket kan ho få folk til å tilstå kriminelle handlingar. Når Skammaren blir kalla til Dunark-borga der den vonde fyrst Drakan herskar, må Dina komme mora til unnsetning. Heller enn å spele helt, ønskjer Dina eigentleg å vere heilt vanleg slik som den eldre broren Davin, men det går ikkje når ein er Skammarens dotter og har fått auge som ingen vanlege menneske tør sjå inn i. SKAMMARENS DOTTER http://www.samlaget.no/nnno/barn%20og%20unge/ bokserier/skammarserien/ skammarensdotter/innbunden.aspx - Lasta ned 30.08.12. [...] Sjå på meg, sa våpenmeisteren stille og nesten blidt. Sjå på meg, jenta mi... Som om han lokka på eit barn eller eit dyr han heldt på å trene opp. Ja vel, tenkte eg. Når han beintfram ber om det, så skal eg sjå på han. Og eg opna auga og møtte blikket hans. Slepp meg, sa eg med mi beste skammarstemme. Er det slik de behandlar folk som er svakare enn de sjølve? Dei sleppte meg, begge to. Eg rygga vekk frå dei, bort mot døra. Dres stod og virra med hovudet og såg ut som om nokon hadde slått han med ein smihammar. Våpenmeisteren stod berre heilt still. Blikket hans flakka, men vende likevel stadig tilbake til meg. Du er Skammarens dotter, sa han. Ja. Og no vil de kanskje fôre drakane med meg òg? Og ta pengar for at folk skal kome og sjå på? Eg klarte ikkje å få den rette klangen i stemma. Ho var for usikker og for sint på ein gong. Som om det skulle vere eit gjøglarnummer... Stemma brast, og eg fekk ikkje fram eit ord til. Men våpenmeisteren senka likevel blikket og såg ned i golvet. Vi gjer deg ingenting, sa han. Kjelde: Lene Kaaberbøl, Skammarens dotter, Samlaget, 2005 Side 4 / 8
Musa Mutaev Soldaten som ikke skjøt Eksempeloppgave 2013 - Norsk Bildekilde: http://www.peaceread.org/peaceimages/non-violence.jpg DER SER DU, DU SOM IKKE SKJØT, hvor heldig du har vært! Nå blir du selv skutt av tsjetsjenerne. Om et øyeblikk er ingen av oss i live. Og du som trodde at man kan la være å skyte når det er krig. Umulig! I krig skyter de alltid, sa kapteinen, som var kommet til krigen i Tsjetsjenia for å tjene penger til en leilighet. Vår avdeling sto i utkanten av Serzjen-Jurt. Jeg hadde ofte observert denne merkelige soldaten og kunne slett ikke forstå hva slags menneske han var. Hans oppførsel ble alltid utsatt for spydigheter fra soldatene. Han sa aldri at alle tsjetsjenere skulle drepes. Han satt alltid og leste. Han fortalte morsomme fortellinger om dyr, så gikk han over til historie, deretter til emner som var vanskelige for meg. Til slutt begynte han å snakke som en liten gutt: Hvorfor kan ikke menneskene leve uten krig? Jeg vil ikke skyte på mennesker. Jeg elsker livet, men menneskene skyter. Hvorfor skyter ikke dyrene? Fordi de ikke har noen stat. Han kunne slett ikke venne seg til krigen. Han snakket alltid om krigen med en slik avsky at jeg også begynte å unngå ham, fordi jeg var redd for offiserene. De og de eldre soldatene gjorde alltid narr av ham. Han satte seg alltid et stykke unna, tok frem Bibelen og begynte å lese. Nei, han leste aldri høyt. Jeg tror ikke han likte å lese høyt. En gang sa han til meg: Vet du, gamle venn, jeg lurer alltid på hvorfor jeg ikke har lest Bibelen før. Hva står det der? spurte jeg. Alt! Alt, min gamle venn! Jeg husker hvordan han nektet å skyte under den første trefningen. Kamerat kaptein, han sier at han ikke vil skyte! Hva, er du syk, eller? Nei, svarte han rolig. Side 5 / 8
Hva er du for en drittunge? skrek kapteinen, tok ham i nakken og ristet ham lenge. Du er jo i kri-i-ig! Jeg er motstander av vold. Hvafforno? Kapteinen brølte av latter. Soldatene lo. Jeg lo også. Er du syk eller dum? Jeg sa at jeg ikke kommer til å skyte! Soldatene sluttet å le. De så forskremt på ham. Det luktet død av ham. Gi deg, da, når fedrelandet ditt går til grunne Det går ikke til grunne, svarte han kort. Åssen er det du snakker, din grønnskolling? Kapteinen ga ham et slag på haken så han for av sted. Men jeg skal lære deg i straffebataljonen skal du få ete din egen dritt! Vi bandt ham. Han så på meg. Alle dyttet til ham et par ganger. Jeg også, men ikke hardt. Leppene hans skalv, og han begynte å hulke. Senere, jeg vet at jeg kommer til å skamme meg senere, når jeg blir gammel. Når jeg blir trett. Der ser du, din grønnskolling! Du ville ikke skyte, og så heldig du var! Nå blir du skutt selv. Om et øyeblikk er ingen av oss i live. Og du som trodde at man kan la være å skyte når det er krig. Umulig. I krig skyter de alltid. Nå var det ingen trussel i stemmen til kapteinen. Soldaten sto rett overfor meg. Plutselig sprang en ung tsjetsjener bort til ham. Med begeistring, med et slags barnslig skrik omfavnet han ham. Alle rundt sto og måpte. Det er ham, ropte den unge tsjetsjeneren. Det er han som ikke skjøt på meg! Er det ham? spurte de andre tsjetsjenerne. Ja, det er ham! Tsjetsjenerne tok ham med seg. Vi ble løslatt, takket være ham. Etter det så jeg ham aldri. Jeg fikk høre at han senere ble sett sammen med geriljasoldatene. Jeg vet ikke. Jeg skal ikke lyve. Kilde: Musa Mutaev, Kuntas skygge, Aschehoug, 2007 Bildekilde: http://www.peaceread.org/peaceimages/non-violence.jpg En helt er ikke modigere enn en vanlig mann, han er bare modig i fem minutter lenger. Ralph Waldo Emerson (1803 1882) Side 5 / 8
Folkets helter FOLKETS HELTER ER EN DEL AV PROSJEKTET ROM FOR KUNST PÅ OSLO S. «Har du en helt/heltinne?» Dette spørsmålet fikk 1033 tilfeldig utvalgte mennesker på Oslo S. Mange svarte at man er seg selv nok, og at man ikke trenger helter i dag. Noen sa at det var ingen de respekterte nok til at de kunne anses som helter, og flere svarte at helter bare er vanlige mennesker som også har feil. De typiske heltene som har krysset poler, besteget høye fjell og vunnet store kriger, ble kun nevnt 5 6 ganger. På spørsmålet om hva en helt er, svarte mange at det er en som har gjort noe godt for andre, eller en som har slåss for det hun/han mener uten å la seg knekke. Selv om det var mange, statistisk sett, som ikke hadde noen helt, var det likevel over 70 % av de spurte som faktisk hadde én. I noen tilfelle viste det seg å være dem selv! Ja, vi lever i en individualisert verden... Kilde: http://folketshelter.romforkunst.no/tipaatopp/ Lastet ned 04.02.2013 Omarbeidet av Utdanningsdirektoratet 10 på topp 1. Ingen 2. Mamma 3. Meg selv 4. Jesus 5. Pappa 6. Nelson Mandela 7. Supermann 8. Gud 9. Ronaldinho 10.Bob Marley Side 6 / 8
VM Freestyle, VossOslo2013 Kjelde: www.facebook.com/bulanorge - Lasta ned 10.06.13 Side 7 / 8
Ikkje vent på ein helt PUBLISERT 21. JANUAR 2011 UNDER INTERNASJONALT. Kven skal ein sette lit til om ein vil endre samfunnet? Gamle heltar eller seg sjølv? Det er spørsmålet bandet Dubioza kolektiv stiller fansa sine. I dag møtte to av bandmedlemmene norske ungdomsorganisasjonar på studietur i Sarajevo. Dubioza kolektiv lagar musikk med politiske tekstar om fred og toleranse, men også med sterk kritikk av urett som har skjedd og skjer i Bosnia-Hercegovina. Ein av songane dei har blitt mest kjent for er «Walter», som blei sleppt i samband med valet i fjor haust. Videoen handlar om Walter, ein kjent figur i Bosnia-Hercegovina. Forskjellen er berre at Dubioza kolektiv har gjort han til ein antihelt som må leite etter mat i søppelkasser. Samstundes ser ein folk i ein limousin som festar. Dei skal symbolisere dei som sit med makta i Bosnia-Hercegovina, i følgje Brano Jakubović og Vedran Mujagić. Responsen videoen fekk viste at dei hadde treft ein nerve. Bandet hadde fire konsertar i ulike byar i samband med valet, og konserten i Tuzla hadde mange tusen besøkande fleire enn noko anna valarrangement i byen. Bodskapen vår er at du ikkje må vente på ein helt som skal redde deg, gjer heller noko med problema sjølv. Du kan til dømes gå og stemme, som ein start. Kjelde: http://blogg.lnu.no/blog/2011/01/ikkje-vent-pa-ein-helt/ - Lasta ned 30.04.13 Side 8 / 8
Kjenneteikn på måloppnåing Hovudområde Karakterar 2 3 og 4 5 og 6 Førsteinntrykk kommuniserer til ein viss grad ut frå formålet med oppgåvene kommuniserer ut frå formålet med oppgåvene kommuniserer tydeleg og presist ut frå formålet med oppgåvene Skriftleg kommunikasjon og Innhald og ev. bruk av kjelder har innhald som til ein viss grad er svar på oppgåvebestillingane og viser noko fagleg kompetanse har innhald med ei viss framdrift viser bruk av kjelder når oppgåvene ber om det har innhald som er relevante svar på oppgåvebestillingane og viser fagleg kompetanse har eit utvikla innhald med framdrift viser bruk av relevante kjelder har innhald som er relevante og kreative svar på oppgåvebestillingane og viser god fagleg kompetanse har eit innhald med perspektiv og tydeleg utvikling viser sjølvstendig bruk av relevante kjelder Språk, litteratur og kultur Oppbygging har ein viss tematisk samanheng og formål har ein enkel struktur inneheld skrivehandlingar som fortel, informerer, beskriv, reflekterer, argumenterer og/eller grunngir til ein viss grad tilpassa teksttype og formålet med tekstane har tematisk samanheng og etter måten eit klart formål har klar form og struktur inneheld skrivehandlingar som fortel, informerer, beskriv, reflekterer, argumenterer og/eller grunngir tilpassa teksttype og formålet med tekstane har tydeleg tematisk samanheng og eit klart formål har klar og formålstenleg ytre form og indre struktur inneheld skrivehandlingar som fortel, informerer, beskriv, reflekterer, argumenterer og/eller grunngir godt tilpassa teksttype og formålet med tekstane Kjenneteikn på måloppnåing for eksempeloppgåvene 2013
Språk og stil har forståeleg språkføring tilpassa innhald, formål, mottakar og medium har innslag av fagspråk og språklege verkemiddel har eit enkelt eller lite variert ordtilfang, forståeleg setningsoppbygging og enkel tekstbinding har språkføring som stort sett er tilpassa innhald, formål, mottakar og medium viser bruk av fagspråk og ulike språklege verkemiddel har stort sett eit klart, presist og variert ordtilfang og ein variert og korrekt setningsoppbygging og tekstbinding har gjennomført og formålstenleg språkføring tilpassa innhald, formål, mottakar og medium viser eit breitt spekter og relevant bruk av fagspråk og språklege verkemiddel har eit presist, variert og nyansert ordforråd og viser at eleven meistrar variert setningsoppbygging og ulike former for tekstbinding Formelle ferdigheiter har korrekt ortografi i høgfrekvente ord og i teiknsetjing som er nødvendig for kommunikasjonen viser at eleven meistrar dei mest sentrale reglane i formverket viser til einskilde kjelder som er brukte, anten integrert i svaret eller i ei kjeldeliste har stort sett korrekt ortografi og teiknsetjing viser at eleven stort sett meistrar reglane i formverket viser at eleven stort sett kan integrere, referere, sitere og oppgi kjelder som er brukte, på ein etterprøvbar måte har korrekt ortografi og variert og funksjonell teiknsetjing viser at eleven i hovudtrekk meistrar reglane i formverket viser at eleven kan integrere, referere og sitere kjelder som er brukte på ein etterprøvbar måte Karakteren 1 uttrykkjer at tekstene viser svært låg måloppnåing, ei lågare måloppnåing enn det som er beskrive ovanfor. Samla vurdering Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. Kjenneteikn på måloppnåing for eksempeloppgåvene 2013
Kjennetegn på måloppnåelse Hovedområder Karakterer 2 3 og 4 5 og 6 Førsteinntrykk kommuniserer til en viss grad ut fra oppgavenes formål kommuniserer ut fra oppgavenes formål kommuniserer tydelig og presist ut fra oppgavenes formål Skriftlig kommunikasjon og Innhold og ev. bruk av kilder har innhold som til en viss grad er svar på oppgavebestillingene og viser noe faglig kompetanse har innhold med en viss framdrift viser bruk av kilder når oppgavene ber om det har innhold som er relevante svar på oppgavebestillingene og viser faglig kompetanse har et utviklet innhold med framdrift viser bruk av relevante kilder har innhold som er relevante og kreative svar på oppgavebestillingene og viser god faglig kompetanse har et innhold med perspektiv og tydelig framdrift viser selvstendig bruk av relevante kilder Språk, litteratur og kultur Oppbygging har en viss tematisk sammenheng og hensikt har en enkel struktur inneholder skrivehandlinger som forteller, informerer, beskriver, reflekterer, argumenterer og/eller begrunner til en viss grad tilpasset teksttype og tekstenes formål har tematisk sammenheng og en forholdsvis klar hensikt har klar form og struktur inneholder skrivehandlinger som forteller, informerer, beskriver, reflekterer, argumenterer og/eller begrunner tilpasset teksttype og tekstenes formål har tydelig tematisk sammenheng og klar hensikt har klar og formålstjenlig ytre form og indre struktur inneholder skrivehandlinger som forteller, informerer, beskriver, reflekterer, argumenterer og/eller begrunner godt tilpasset teksttype og tekstenes formål Kjennetegn på måloppnåelse for eksempeloppgavene 2013
Språk og stil har forståelig språkføring tilpasset innhold, formål, mottaker og medium har innslag av fagspråk og språklige virkemidler har et enkelt eller lite variert ordforråd, forståelig setningsoppbygging og enkel tekstbinding har språkføring som stort sett er tilpasset innhold, formål, mottaker og medium viser bruk av fagspråk og ulike språklige virkemidler har stort sett et klart, presist og variert ordforråd og en variert og korrekt setningsoppbygging og tekstbinding har tydelig og gjennomført språkføring tilpasset innhold, formål, mottaker og medium viser et bredt spekter og relevant bruk av fagspråk og språklige virkemidler har et presist, variert og nyansert ordforråd og viser at eleven mestrer variert setningsoppbygging og ulike former for tekstbinding Formelle ferdigheter har korrekt ortografi i høyfrekvente ord og en tegnsetting som er nødvendig for kommunikasjonen viser at eleven mestrer de mest sentrale regler i formverket viser til enkelte kilder som er brukt, enten integrert i besvarelsen eller i en kildeliste har stort sett korrekt ortografi og tegnsetting viser at eleven stort sett mestrer reglene i formverket viser at eleven stort sett kan integrere, referere, sitere og oppgi kilder som er brukt, på en etterprøvbar måte har korrekt ortografi og variert og funksjonell tegnsetting viser at eleven i hovedtrekk mestrer reglene i formverket viser at eleven kan integrere, referere og sitere kilder som er brukt, på en etterprøvbar måte Karakteren 1 uttrykker at tekstene viser svært lav måloppnåelse, en lavere måloppnåelse enn det som er beskrevet ovenfor. Samlet vurdering Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. Kjennetegn på måloppnåelse for eksempeloppgavene 2013