Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. Bokmål

Transkript

1 Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 NOR0214 og NOR0215 Norsk hovedmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftlig eksamen etter 10. trinn for elever og for voksne deltakere og privatister Bokmål

2 Eksamensveiledning for vurdering av sentralt gitt eksamen etter 10. trinn i norsk for Denne eksamensveiledningen gir informasjon om sentralt gitt eksamen og hvordan denne eksamen skal vurderes. Veiledningen skal være kjent for elever, kandidater, lærere og foresatte i god tid før eksamen. Sensorene skal bruke veiledningen som en felles referanseramme i sitt arbeid. Under vil «elever» bli brukt ombåde elever og voksne deltakere og privatister. 1. Organisering av sentralt gitt skriftlig eksamen i norsk etter 10. trinn Forberedelsesdel: Eksamen: 1 dag 5 timer x 2 dager På forberedelsesdagen er alle hjelpemidler tillatt, inkludert bruk av Internett. Forberedelsesdagen er obligatorisk skoledag for elever i. I forberedelsestiden kan elevene samarbeide, hente informasjon og få veiledning. Forberedelsesmateriell til eksamen publiseres kun på nettet. For å kunne dra nytte av bilder og lydfiler bør skolene legge til rette for at elevene kan arbeide med materiellet digitalt. Forberedelsesmateriellet kan også skrives ut som PDF-filer i A3- eller A4-format. Sentralt gitt skriftlig eksamen varer i 5 timer. Så langt det er mulig, bør sentralt gitt eksamen være IKT-basert. Men oppgavene trykkes også og sendes til skolen i tillegg til at de blir tilgjengelige i PAS. Sentralt gitt skriftlig eksamen i norsk er en prøve i tekstkompetanse. Elevene skal lese ulike tekster og selv produsere tekster skriftlig. Elevene skriver én dag på hovedmål og én dag på sidemål med utgangspunkt i et gitt tema. De elevene som er fritatt for vurdering med karakter i sidemål, skriver på hovedmålet sitt begge dagene. Elevene skal skrive én sakpreget tekst på den ene eksamensdagen og én skjønnlitterær tekst på den andre eksamensdagen. Elevene skal benytte Arial, str. 12, linjeavstand halvannen. 1.1 Forberedelse Elevene får tilgang til forberedelesesmateriell ved hjelp av brukernavn og passord kl dagen før forberedelsesdagen. Her kunngjøres tema for årets eksamen og hvilken dag elevene skal skrive henholdsvis sakpreget eller skjønnlitterært. Forberedelsesdagen gjelder begge de to eksamensdagene. Forberedelsestiden skal gi elevene mulighet for å kople tema for eksamen til innholdet i opplæringen og for å sette seg inn i forberedelsesmateriellet. Forberedelsesmateriellet er knyttet opp mot tema på ulike måter og består av tekster i ulike sjangere, på begge målformer, oversatt fra samisk og andre språk og med ulik lengde og vanskegrad. Sammensatte tekster er en del av tekstmateriellet. Alle tekstene Side 2 av 11

3 foreligger også som lydfiler. Tekstene skal være til inspirasjon og til bruk som kilder på eksamensdagene. Til eksamen er hele læreplanen til og med 10. trinn aktuell. Det innebærer at elevene til eksamen kan prøves i flere relevante deler av læreplanen enn det som kan leses direkte ut av forberedelsesdelen. Forberedelsen skal forberede eleven på eksamen, men ikke være så konkret at den avslører eksamensoppgavene. Oppgavene knyttes opp mot tema og tekster i forberedelsesmateriellet. Elevene bør derfor i opplæringen trenes til å se de mulighetene en forberedelsesdel rommer, slik at de kan møte eksamensoppgaver som kopler forberedelsesdelen til kompetansemålene i læreplanen. 1.2 Eksamensoppgavene Eksamensoppgavene er utformet med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen for faget. På eksamensdagene i norsk i blir oppgavene gitt som oppgaver til valg. Elevene skal velge å svare på én oppgave på hver av eksamensdagene. Den ene dagen har oppgaver som krever at eleven skriver én sakpreget tekst, og den andre dagen har oppgaver som krever at eleven skriver én skjønnlitterær tekst. Kåserisjangeren er definert som sakpreget skriving til eksamen i. Oppgavene kan ha en igangsetter, som kan hjelpe eleven til å vise kompetansen sin i faget. Oppgaveinstruksjonen er styrende for hvordan sensor skal vurdere besvarelsen, og det er viktig at eleven svarer presist på alle delene i oppgavebestillingen. 2. Hjelpemidler til sentralt gitt eksamen Til eksamen i norsk er alle hjelpemidler tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. For norsk, som for andre språkfag, er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Gjennom opplæringen i det enkelte faget skal elevene ha fått veiledning i å vurdere hvilke hjelpemidler de vil ha nytte av i arbeidet med å løse ulike typer oppgaver. Det er eleven selv, gjerne i samråd med læreren, som finner fram til hvilke hjelpemidler som er formålstjenlige. 3. Kilder Dersom det er aktuelt for eleven å bruke kilder i besvarelsen, må disse oppgis på en etterrettelig måte. Det finnes ulike måter å vise til kilder på. Det er viktig at kilder som blir brukt til eksamen, oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem. Eleven skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på så vel lærebøker som annen litteratur. Dersom eleven bruker utskrift eller sitat fra nettsider, skal hun/han oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. Side 3 av 11

4 Dersom sensor mistenker at en besvarelse inneholder kopiert materiell uten kildehenvisning, kan besvarelsen sendes til plagiatkontroll. 4. Vurdering av eksamensbesvarelser i norsk etter 10. trinn Læreplanene og forskrift til opplæringsloven er grunndokumenter for vurderingsarbeidet. Forskrift til opplæringsloven 3-25 og 4-18 slår fast følgende: Eksamen skal organiserast slik at eleven/deltakaren eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven/deltakaren eller privatisten slik den kjem fram på eksamen. Kompetanse er i denne sammenhengen definert som evnen til å møte en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave. 1 Eksamensoppgavene blir utformet slik at de prøver denne kompetansen. Grunnlaget for å vurdere kompetansen elevene viser i eksamensbesvarelsen, er de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget 2, men ikke alle kompetansemålene blir prøvd i ett og samme eksamenssett. Norsk har fire hovedområder med tilhørende kompetansemål. Hovedområdet Språk og kultur dreier seg om norsk og nordisk språk- og tekstkultur med internasjonale perspektiver. Hovedområdet Sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep, og hovedområdet Muntlige tekster dreier seg om muntlig kommunikasjon, å lytte og tale og utforskning av muntlig tekst. Hovedområdet Skriftlige tekster dreier seg om skriftlig kommunikasjon, å lese og skrive norsk. Disse fire hovedområdene ligger til grunn for valg av tema, forberedelsesmateriell og oppgaver til eksamen. De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene i alle læreplanene for fag. Grunnleggende ferdigheter vil derfor kunne prøves indirekte til sentralt gitt eksamen. Grunnleggende ferdigheter utgjør ikke et selvstendig vurderingsgrunnlag. Prøvesvaret blir vurdert av to eksterne sensorer, og dersom disse to er uenige, avgjør en oppmann, jf. forskrift til opplæringsloven Skrivekompetanse Forberedelsesmateriellet skal gi elevene inspirasjon til oppgavevalg og grunnlag for å utvikle innhold i egne tekster. Oppgavene er knyttet opp mot tema i forberedelsesdelen og åpner for at flere kompetansemål kan prøves samtidig. Skrivekompetanse er i hovedområdet Skriftlige tekster blant annet definert som at eleven skal kunne: etter 4. trinn: skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst 1 St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring. 2 Forskrift til opplæringsloven 3-3 og 4-3. Side 4 av 11

5 ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger etter 7. trinn: strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner etter 10. trinn: lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk Når det gjelder vurdering av nynorsk, er det fastsatt en overgangsordning for eksamenene i grunnopplæringa i 2013 og Til disse eksamenene skal bruken av former fra den gamle rettskrivingen (den som gjelder fram til 1. august 2012) ikke regnes som feil. 4.2 Kildebruk til eksamen i norsk Arbeid med kilder er forankret i læreplanen i norsk. En kilde er i denne sammenheng publiserte tekster. Ifølge læreplanen skal elevene etter 10. årstrinn kunne bruke publiserte tekster på en kritisk måte og vise til kildene de har brukt: forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett (etter 7. årstrinn) bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder (etter 10. årstrinn) Det er ikke krav til bruk av bestemte kilder, men i mange sammenhenger er det relevant å vise til hva andre har skrevet, og å bruke dette i egen tekst. Dersom eleven velger å bruke kilder i besvarelsen, bør disse kildene være relevante og brukes på en slik måte at eleven får vist kompetansen sin i å anvende kilder på eksamensdagen, jf. forskrift til opplæringsloven 3-25 og Kilder som blir benyttet til eksamen, må oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem, og måten eleven eventuelt anvender kilder på, er en del av vurderingsgrunnlaget for sensor. Det finnes ulike måter å oppgi kilder på, og til norskeksamen kan eleven både vise til kilden som referanse i løpende tekst og i en kildeliste. Kilder i løpende tekst skal også oppgis med fullstendig henvisninger i en kildeliste. Denne kildelisten plasseres til slutt, etter elevens egen tekst. Her skal eleven oppgi forfatter og fullstendig tittel på så vel tekster fra forberedelsmateriellet som lærebøker og annen litteratur. Dersom eleven Side 5 av 11

6 bruker utskrift eller sitat fra nettsider, skal nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato oppgis her. Eksempel på kilde i løpende tekst: «jekke seg ned» (Vanneboe 2006, s. 105) Vanneboe sier i sin bok at (Vanneboe 2006) Eksempel på bokkilde i kildeliste: Vanneboe, Kjell Ivar (2006): Katta i sekken og andre uttrykk, Oslo: Cappelen Eksempel på Internett-kilde i kildeliste: lastet ned Besvarelser som i sin helhet viser seg å være kopi av tidligere publisert materiale, vil bli vurdert til laveste karakter. 4.3 Sjanger Elevene trenes i opplæringen i å skrive tekster i ulike sjangere. Til eksamen skal elevene vise at de behersker forventninger til sjanger ut fra den oppgaven de velger. Dersom oppgaven oppgir krav til sjanger, må sensor forvente å finne typiske sjangertrekk i besvarelsen. Sjangerbegrepene er ikke statiske, og sensor må derfor være åpen for sjangerblandinger som tjener formålet med oppgaven. Når det står i oppgaven at elevene selv skal velge sjanger, kan eleven også velge å skrive i andre sjangere enn de som er spesifikt nevnt i læreplanen. Men eleven må holde seg innenfor det overordnede kravet til enten sakpreget eller skjønnlitterær tekstproduksjon. 4.4 Sensorveiledning Sensorveiledninger blir i mange fag publisert på eksamensdagen kl og inneholder tilleggsopplysninger for sensor i vurderingsarbeidet. En slik veiledning vil IKKE bli utgitt i norsk i Grunnen til dette er at sensor og elever i størst mulig utstrekning skal få de samme opplysningene om hvordan besvarelsen skal vurderes, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1 og 4-1: Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten/deltakaren kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. 4.5 Forhåndssensur Hensikten med en forhåndssensur er å støtte opp om den sentrale sensuren og sikre en rettferdig sensur. Forhåndssensuren i norsk blir utført av oppmenn som er erfarne sensorer fra hele landet. Dersom det viser seg at enkelte oppgaver har vært vanskelig å vurdere, vil forhåndssensuren gi informasjon om dette. Forhåndssensuren i norsk finner sted 30. og 31. mai, og resultatet av denne sensuren publiseres 31. mai kl på Side 6 av 11

7 Utdanningsdirektoratets nettsider: Føringene i forhåndssensuren er retningsgivende for sensor. 5. Karakterer Forskrift til opplæringsloven 3-4 og 4-4 har generelle karakterbeskrivelser for grunnopplæringen: a) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. b) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. c) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. d) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. e) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. f) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. Kun hele karakterer brukes til eksamen. 6. Kjennetegn på måloppnåelse til eksamen i norsk etter 10. trinn Vurderingsmatrisen på neste side har beskrivelser av kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt eksamen i norsk etter 10. trinn. Beskrivelsene skal bidra til en felles forståelse av kravene til eksamen og til en mer rettferdig vurdering. Vurderingsmatrisen beskriver kjennetegn på måloppnåelse innenfor tre nivåer i forhold til kompetansemålene, for eksempel hva «nokså god til god kompetanse» i faget vil si for en bestemt tekst på dette nivået. Lengde er ikke definert som en isolert kompetanse. Oversikten over kjennetegn i vurderingsmatrisen må ikke oppfattes som uttømmende, og sensor må benytte veiledningsmateriell og profesjonelt skjønn for å vurdere kompetansen slik den fremkommer i hver enkelt besvarelse. Til skriftlig eksamen kan eleven prøves i mål fra hele læreplanen i faget. Hver eksamensoppgave prøver et mindre utvalg av kompetansemål, men én konkret bevarelse kan likevel vise bred kompetanse i faget. Sensor skal benytte den vedlagte matrisen med kjennetegn på måloppnåelse i vurderingen av eksamen i norsk etter 10. trinn, og sensor skal se etter hvilken kompetanse eleven viser, jf. beskrivelser av kompetanse i matrisen. Eleven skal til eksamen vise sluttkompetanse etter 10. trinn, og alt eleven leverer, skal vurderes som en del av elevens kompetanse. Kjennetegnene er til hjelp for sensor i å definere kvaliteten på elevens besvarelse. Ved å benytte kjennetegn på måloppnåelse kan sensor danne seg et bilde av den skrivekompetansen eleven viser, men det er helheten som bestemmer karakteren. Side 7 av 11

8 6.1 Vurderingsskjema Vurderingsskjemaet er til bruk for sensor i vurderingsarbeidet. Kriteriene i vurderingsskjemaet gir opplysninger om hva som skal vektlegges i vurderingen av elevens besvarelse. Beskrivelsene av kjennetegn på måloppnåelse er til hjelp for sensor for å definere kvaliteten på de ulike kriteriene. Side 8 av 11

9 Kjennetegn på måloppnåelse ved sluttvurdering i norsk gjelder for sentralt gitt skriftlig eksamen i våren 2013 Karakter 2 3 og 4 5 og 6 Helhetsvurdering Eleven kan til en viss grad Eleven kan stort sett Eleven kan skrive en tekst som kommuniserer med mottaker ut fra oppgavens formål skrive en tekst som kommuniserer med mottaker ut fra oppgavens formål skrive en tekst som kommuniserer med mottaker ut fra oppgavens formål Innhold og Eleven kan til en viss grad Eleven kan stort sett Eleven kan ev. kildebruk skrive en tekst med et relevant innhold ut fra oppgavens tema skrive en tekst med et relevant innhold ut fra oppgavebestillingen skrive en tekst med et relevant og selvstendig innhold ut fra bygge ut innholdet i tekst utvikle innholdet i teksten oppgavebestillingen bruke kilder der det er hensiktsmessig bruke kilder på en relevant måte utdype innholdet i teksten ut fra oppgaven bruke kilder på en relevant og selvstendig måte Oppbygging Eleven kan til en viss grad Eleven kan stort sett Eleven kan skrive en tekst med ytre form og indre struktur ut fra oppgavebestillingen skrive en tekst med formålstjenlig ytre form og indre struktur ut fra skrive en tekst med klar og formålstjenlig ytre form og indre struktur ut fra skrive en tekst med tematisk oppgavebestillingen oppgavebestillingen sammenheng skrive en tekst med tematisk sammenheng og hensikt skrive en tekst med tematisk sammenheng og klar og tydelig hensikt Språk Eleven kan til en viss grad Eleven kan stort sett Eleven kan fortelle, beskrive, informere og/eller argumentere i valgt sjanger fortelle, beskrive, informere og/eller argumentere formålstjenlig i valgt fortelle, beskrive, informere og/eller argumentere formålstjenlig i valgt sjanger bruke en formålstjenlig språkføring i sjanger bruke en gjennomført og formålstjenlig valgt sjanger bruke en formålstjenlig språkføring i språkføring i valgt sjanger bruke et egnet ordforråd valgt sjanger bruke et presist, nyansert og variert variere setningsoppbygging, bruke et presist og variert ordforråd ordforråd tekstbindingsord og tekstbindingsstrukturer variere setningsoppbygging, tekstbindingsord og variere setningsoppbygging, tekstbindingsord og tekstbindingsstrukturer bruke språklige virkemidler tekstbindingsstrukturer bruke et bredt register av språklige bruke språklige virkemidler virkemidler Formelle Eleven kan til en viss grad Eleven kan stort sett Eleven kan ferdigheter mestre syntaks, formverk, rettskriving og tegnsetting mestre syntaks, formverk, rettskriving og variert tegnsetting mestre syntaks, formverk, rettskriving og nyansert tegnsetting oppgi kilder som er brukt oppgi brukte kilder etterrettelig oppgi brukte kilder etterrettelig Karakteren 1 uttrykker at eleven viser lavere måloppnåelse enn det som er gjort greie for ovenfor. Eksamensveiledning 2013: Norsk for elever og voksne deltakere og privatister i Side 9 av 11

10 Vurderingsskjema til sentralt gitt skriftlig eksamen: Norsk for elever og norsk for voksne deltakere og privatister i 2013 Kandidatnummer Oppgavenummer og overskrift Kriterier Helhetsvurdering kommunikasjon med mottaker ut fra oppgaven Beskrivelser av elevens kompetanse (se matrisen) Innhold og kilder svar på oppgaven innhold ev. kildebruk Oppbygging struktur sjanger tematisk sammenheng klar hensikt Språk og stil språkføring i samsvar med innhold og oppbygging ordforråd setningsoppbygging tekstbinding virkemidler Formelle ferdigheter syntaks formverk rettskriving tegnsetting oppgir kilder dersom kilder er brukt Oppsummering med forslag til karakter «Svært låg» (1) kompetanse «Låg» kompetanse (2) «Nokså god» (3) «god» kompetanse (4) «Mykje god» (5) «framifrå» kompetanse (6) Eksamensveiledning 2013: Norsk for elever og voksne deltakere og privatister i Side 10 av 11

11 Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon