Sensorveiledning til samfunnsfag 6. Mars 2009 Ny og utsatt eksamen Eksamen i samfunnsfag 1. GRS08 Sensurering: (tatt inn fra Fred Ivan Kvam ) Som vedlegg til dette skrivet finnes Nasjonal karakterskala - generelle, kvalitative beskrivelser http://student.hib.no/eksamen/karakterer.htm De kvalitative målene som er anbefalt er følgende: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene For å lette sensureringen foreslår jeg allikevel at vi også bruker kvantitative mål. Oppgavene i denne eksamen er poengsatt og utgjør til sammen 30 poeng. Dersom vi tar utgangspunkt i en skala der 40 % av meningsinnholdet må være med for at kandidaten skal bestå, kan vi prøve følgende skala: Symbol % Gamle tallkarakterer A 100-90 1.0 1.5 B 89-78 1.6 2.1 C 77-64 2.2 2.8 D 63-52 2.9 3.4 E 51-40 3.5 4.0 F 39-0 Ikke bestått Det er mulig at dette systemet gjør det svært vanskelig å oppnå toppkarakterer på kvantitativt grunnlag. Det er da viktig å huske at poenger og prosenter er veiledende det er helhetsinntrykket som viktigst!
Eksamensoppgave i sosiologi/sosialantropologi: Lawler, J. Bak skjermbrettene: s.62-95. Nemeroff, C. & Rozin, P. : Hele artikkelen Bunkholdt, V. Psykologi: en innføring...: Kap 4-7, kap.10 og kap.14-15 Molven, O. Sykepleie og jus: Kap. 1, 2, 3, 9 og 15. Oppgave 1. (10 poeng) Drøft sykepleieryrket i et historisk perspektiv med utgangspunkt i Lawlers bok Bak skjermbrettene. Legg særlig vekt på kjønn og sosial posisjon. Sensorveiledning: For å besvare denne oppgaven må studentene ha tilegnet seg kunnskaper / perspektiver fra boken Bak skjermbrettene av Jocalyn Lawler 1996. Pensum er s. 62 95. Studentene kan også trekke på annen litteratur, men det er ikke et krav. Studenten bør ta opp sykepleie som skittent arbeid og sykepleie som kvinnearbeid. Sykepleie som skittent arbeid: Direkte kontakt med kroppen og kroppsprodukter og smitte. Stannard (1973): Kroppsstell og omsorg for eldre betraktes som lavstatusarbeid. Utført av mennesker med lav status. Skjult fra offentligheten. Wolf (1986) pleiernes skitne arbeid et eksempel på spenningen mellom hellig og profan. Arbeidet bringer en i direkte kontakt med kroppsprodukter som urin og avføring og med infeksjonsprodukter / smitte. Historisk gjort arbeidet mulig / lettere ved å knytte det opp mot religion og ritualer. Forestillinger om kvinnen som velegnet fordi hun selv er uren. Behov for at sykepleieren da måtte utvise høy grad av personlig renslighet og høy moral.
Sykepleie som kvinnearbeid: Sterkt kjønnsbundet yrke. Oppfatningen av sykepleie som kvinnearbeid er grunnet i biologisk determinisme. Man må være en god kvinne for å være en god sykepleier. Bakgrunn i tjenester i hjemmet. Historisk forstand en strek tro på at kvinner biologisk sett var egnet til sykepleie. Typiske kjennetegn ved husmorrollen: kvinner, økonomisk avhengig, status som ikkearbeid ble trukket med inn i sykepleierollen. Uselvisk tjeneste. Sykepleieres arbeid og rolle kan forbindes med morsrollen: gjør ting for pasienten som en mor gjør for et barn. Stell av andres kropper: kvinners arbeid historisk sterk tilknytning til kroppen; vask og matlagning. Forbindes også med intimitet: pleierne gjør ting for pasienten som åpenbart tilhører det friske mennesker gjør for seg selv bak lukkede dører. I sosial forstand står sykepleie mellom offentlig og privat arbeid. Skjer på offentlig arena og blir betalt for, men arbeidet er sterkt bestemt av det som normalt skjer i det private og er ubetalt. Tradisjonelt har lønnen og statusen til slikt arbeid vært lav og sykepleie forsetter å være lavstatusarbeid i mange samfunn. Historisk sett har sykepleie blitt sett som kvinnearbeid og som et yrke underlagt medisin, et mannsarbeid. For en mer utdypende diskusjon av den historiske utviklingen av sykepleie som yrke kan studenten trekke inn: 1. Elias studie av siviliseringsprosessen der det hevdes at synet på kroppen endret seg på 1500 tallet og at kroppen og kroppens funksjoner ble underlagt større grad av kontroll og styring. Et sterkere skille mellom intimsfæren og den offentlige sfære, mellom hemmelig og offentlig adferd utviklet seg og stilte krav til kroppslig diskresjon. Flere kroppslige funksjoner skulle skje bak lukkede dører. Det utviklet seg mer skam og forlegenhet knyttet til enkelte kroppsfunksjoner og mange ting i forbindelse med kroppen ble tabu. 2. Kroppen som symbol for skitt. Her kan det trekkes på Mary Dauglas arbeid Purity and Danger der det argumenteres at alle samfunn har måter å håndtere skitt på ved å unngå det, lage ritualer rundt den eller helliggjøre den. Kroppen er primærkilde for skitt og denne skitten kan besitte både kraft og fare. Derfor har alle kulturer sine forestillinger om farer i forbindelse med kropp, kroppsfunksjoner og kroppsprodukter og måter å håndtere dette på både symbolsk og praktisk. Et eksempel er kastesystemet i India der de kasteløses rolle er å håndtere skitt fra høyere kaster. Særlig er håndtering av ekskrementer en foraktet aktivitet, eks vask av toaletter. 3. Psykologisk forklaring på skitt med et Freudiansk utgangspunkt: Kubie stilte opp et taust hierarki for skitt organisert fra det mest rene (tårer) til det mest urene (feces og urin). Argumenterer for at bløtt, vått, slimet og håret betraktes som mer skittent enn hardt, tørt og hårløst og at alderdom er skitnere enn ungdom.
Oppgave 2 (10poeng) Sensorveiledning: Eksamensoppgave i psykologi: Eksamensoppgave i UTVIKLINGSPSYKOLOGI Oppgave 2. (10poeng) a. Definer kort utvikling og målet for utvikling. b. Innen utviklingsspykologien er det vanlig å snakke om tre nivå som påvirker utvikling. Vekst Modning Læring Gjør kort rede for hva som ligger i de ulike nivåene. Beskriv hvordan utviklingen skjer. Hvilke tre ulike prosesser står sentralt? C. Persepsjon er viktig for utviklingen. Hva påvirker persepsjonen? Drøft hvilken betydning det har for sykepleiere å være bevisst hvordan persepsjon påvirker både hjelper og hjelpmottaker?
Sensorveiledning stikkord: Vekst (kroppslig) Modning (mulighet til å bruke) Læring (kobling av vekst og modning i den sosiale kontekst gjennom å kopiere andre) 2. Beskriv hvordan utviklingen skjer. Sensor veiledning stikkord: livslang utvikling multidimensjonal utvikling multidireksjonal utvikling fleksibel utvikling utvikling innviklet i en historisk dimensjon kontekstuell utvikling 3. Hvilke tre ulike prosesser står sentralt? Sensor veiledning stikkord: Biologiske/fysiologiske prosesser Kognitive prosesser Sosiale og emosjonelle prosesser 4. Persepsjon er viktig for utviklingen. a. Hva påvirker persepsjonen? b. Drøft hvilken betydning har det for sykepleiere å være bevisst hvordan persepsjon påvirker både hjelper og hjelpmottaker? Sensor veiledning stikkord Behov Sentrale verdier Følelsesmessig tilstand Tidligere erfaring
Eksamensoppgaver i jus/lovgivning: Oppgave 3. Alle oppgavene skal besvares. (10 poeng) Hva er de to viktigste lovene som regulerer sykepleiernes virksomhet? Helsepersonell loven og pasientrettighetsloven Hvordan defineres begrepene: s. 27 28 imolven pasient : en person som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp., eller som helsetjenesten gir eller eller tilbyr hjelp nærmeste pårørende: Er den pasienten oppgir, helsetjenesten : helsevesenet og helsepersonell. Fint om studentene også oppgir primær, spesialist og tannhelsetjenesten. helsepersonell : er det enkeltmenneske som yter helsehjelp, helsehjelp: en hver handling som har forebygging, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, eller rehabiliterende mål og som ytes av helsepersonell. Hvilke hensyn ligger bak reglene om at helsepersonell har taushetsplikt? Kap. 15 i Molven s 183. Pasientens integritet skal vernes. Folk skal ikke la være å oppsøke helsehjelp av frykt for at betrodde /og eller sensitive opplysninger bringes videre til andre. Hva er forskjellen på opplysningsrett; Sykepleieren har rett til å velge å enten gi opplysninger videre til andre eller la det være. Når sykepl. har opplysningsrett kan de ut fra faglig/etiske hensyn avgjøre om opplysninger skal bringes videre. Opplysningsplikt: Plikt til å meddele opplysninger til andre når informasjon blir etterspurt. og meldeplikt: Her må sykepleieren uoppfordret meddele opplysninger videre. Eks. ved mistanke om alvorlige smittsomme syked. plikter sykepl. melde fra om til lege også ved alvorlig omsorgssvikt av barn. (melde til barnevernet) Plikt til å melde alvorlige forbrytelser. (forebygge at forbrytelsen skjer)