Kapittel 4: Betinget sannsynlighet

Like dokumenter
Kapittel 4: Betinget sannsynlighet

Sannsynlighetsregning

Kapittel 2: Sannsynlighet

Kapittel 2: Sannsynlighet [ ]

Betinget sannsynlighet, total sannsynlighet og Bayes setning Kapittel 4.5

Betinget sannsynlighet, total sannsynlighet og Bayes setning Kap. 4.5 STK1000 H11

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere [4]

Kapittel 2: Sannsynlighet

Introduction to the Practice of Statistics

Sannsynligheten for en hendelse (4.2) Empirisk sannsynlighet. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

SANNSYNLIGHETSREGNING

Utfallsrom og hendelser. Disjunkte hendelser. Kapittel 2: Sannsynlighet. Eirik Mo Institutt for matematiske fag, NTNU

Kapittel 4.3: Tilfeldige/stokastiske variable

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

Betinget sannsynlighet

Betinget sannsynlighet, total sannsynlighet og Bayes setning

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008

Følgelig vil sannsynligheten for at begge hendelsene inntreffer være null,

STK1100 våren Betinget sannsynlighet og uavhengighet. Svarer til avsnittene 2.4 og 2.5 i læreboka

Betingede sannsynligheter Fra spøkefull Monty Hall til alvorsfull kreftdiagnostikk

Kompetansemål Hva er sannsynlighet?... 2

Forelesning 4, kapittel 3. : 3.4: Betinget sannsynlighet.

Trekking uten tilbakelegging. Disjunkte hendelser (4.5) Forts. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Kapittel 2, Sannsyn. Definisjonar og teorem på lysark, eksempel og tolking på tavla. TMA september 2016 Ingelin Steinsland

Betinget sannsynlighet, Total sannsynlighet og Bayes setning

Loven om total sannsynlighet. Bayes formel. Testing for sykdom. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

Sannsynlighetsregning og Statistikk

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

TMA4240 Statistikk H2010

TMA4240 Statistikk 2014

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet!

Statistikk 1 kapittel 3

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Sannsynligheten for en hendelse (4.2) Empirisk sannsynlighet. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet!

Prøve 6 1T minutter. Alle hjelpemidler

Total sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk = Vi kan skrive en hendelse B som en disjunkt

Sannsynlighet: Studiet av tilfeldighet

1 Section 4-1: Introduksjon til sannsynlighet. 2 Section 4-2: Enkel sannsynlighetsregning. 3 Section 5-1: Introduksjon til sannsynlighetsfordelinger

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

ECON Statistikk 1 Forelesning 3: Sannsynlighet. Jo Thori Lind

Sannsynlighet i uniforme modeller. Addisjon av sannsynligheter

Tema 1: Hendelser, sannsynlighet, kombinatorikk Kapittel ST1101 (Gunnar Taraldsen) :19

MULTIPLE CHOICE ST0103 BRUKERKURS I STATISTIKK September 2016

Kapittel 4: Sannsynlighet - Studiet av tilfeldighet

Kapittel 3: Kombinatorikk

TMA4240 Statistikk Høst 2013

Statistikk 1 kapittel 3

Betinget sannsynlighet. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet!

Forelesning 3, kapittel 3. : 3.2: Sannsynlighetsregning. Kolmogoroffs aksiomer og bruk av disse.

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet Vg1P

Oppgaven består av 9 delspørsmål som anbefales å veie like mye. Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom << >>. Oppgave 1

Løsninger. Innhold. Sannsynlighet Vg1P

Datainnsamling, video av forelesning og referansegruppe

Sannsynlighetsregning

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver. 3.1 Myntkast For et enkelt myntkast har vi to mulige utfall, M og K. Utfallsrommet blir

Test, 3 Sannsynlighet og statistikk

Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

STK1100 våren Betinget sannsynlighet og uavhengighet. Vi trenger en definisjon av betinget sannsynlighet! Eksempel 1

Oppgaver. Innhold. Sannsynlighet 1P, 1T og 2P-Y

TMA4240 Statistikk Høst 2015

6. kurskveld Ila, 7. juni - 06 Statistikk og sannsynlighet

Diskrete sannsynlighetsfordelinger.

Denne uken: Kapittel 4.3 og 4.4

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kp. 3 Diskrete tilfeldige variable. Diskrete tilfeldige variable, varians (kp. 3.

Terningkast. Utfallsrommet S for et terningskast med en vanlig spillterning med 6 sider er veldefinert 1, 2, 3, 4, 5, 6

Statistikk og økonomi, våren 2017

Diskrete sannsynlighetsfordelinger.

Oppgave 1 Vi lar X være antall tankskip som ankommer havnen i løpet av en dag. Vi har fått oppgitt at X poisson(λ) med

Rapport om reisevaner - flyrettigheter. Befolkningsundersøkelse mars 2019

Econ 2130 Forelesning uke 10 (HG) Geometrisk og normal fordeling

9.5 Uavhengige hendinger

Fagdag ) Du skal fylle ut en tippekupong. På hvor mange måter kan dette gjøres?

Kapittel 5: Tilfeldige variable, forventning og varians.

Løsningskisse for oppgaver til undervisningsfri uke 8 ( februar 2012)

Quiz, 4 Kombinatorikk og sannsynlighet

ST0103 Brukerkurs i statistikk Høst 2014

10.4 Sannsynligheter ved flere i utvalget (kombinatorikk)

Forelesning 5, kapittel 3. : 3.5: Uavhengige hendelser.

ECON240 Høst 2017 Oppgaveseminar 1 (uke 35)

Kapittel 3: Kombinatorikk

Statistikk 1 kapittel 5

Tallene forteller hva som virker

4.4 Sum av sannsynligheter

2.3: Kombinatorikk 2.4: Sannsynlighet, og Monte Carlo simulering. Foreleses onsdag 25. august 2010

Sannsynlighetsregning

Transkript:

Kapittel 4: Betinget sannsynlighet Ofte vil kunnskap om at en hendelse har inntruffet påvirke sannsynligheten for en annen hendelse. Terningkast. ={1,2,3,4,5,6}. A= odde ={1,3,5}. B= mindre enn 4 = {1,2,3}. g m 3 6 og P(B) 1 2 1 2 Hva er sannsynligheten for A dersom vi vet at B har inntruffet? Redusert utfallsrom: B ={1,2,3}, A= odde ={1,3} Får da: P(A B) 2 3 Definisjon: Den betingede sannsynligheten for A gitt B er: P(A B) P(A B) P(B) A B Terningkasteksemplet: A= odde ={1,3,5}. B= mindre enn 4 = {1,2,3}. A B={1,3} P(A B) 2/6 1/3 P(A B) P(B) 1/2 1/2 2 3

Merk: P(A B) og P(B A) er to forskjellige ting! A= fly ankommer i rute og D= flyet drar i rute Vet at =0.85, P(D)=0.82 og P(A D)=0.78 Dersom flyet ankommer i rute hva er sannsynligheten for at det drar i rute? P(A D) 0.78 0.85 P(D A) 0.92 Dersom flyet drar i rute hva er sannsynligheten for at det ankom i rute? Merk: Komplementregelen gjelder også for betingede sannsynligheter: P(A C B)=1- P(A B) Flyeksemplet: Dersom flyet ankommer i rute hva er sannsynligheten for at det ikke drar i rute? P(D C A) 1 P(D A) 1 0.92 0.08 Dersom flyet drar i rute hva er sannsynligheten for at det ikke ankom i rute?

Multiplikasjonsregelen: P(A B) Fra P(A B) og P(B A) P(B) ser vi at: P(A B) P(A B)=P(A B) P(B) og P(A B)=P(B A) 5% av alle menn og 0.25% av alle kvinner er fargeblinde. Du sitter på en kafe, hva er sannsynligheten for at neste person som kommer inn døra er en fargeblind mann? M= mann og F= fargeblind P(M F)=P(F M) P(M)=0.05 0.5=0.025 5% av alle menn og 0.25% av alle kvinner er fargeblinde. Hvor stor andel av befolkningen er fargeblinde? La M= mann, K= kvinne og F= fargeblind Antar også at P(M)=P(K)=0.5

Generell regel (loven om total sannsynlighet/oppsplittingsregelen): La B 1,B 2,,B n være en oppsplitting/oppdeling av utfallsrommet, dvs = B 1 B 2 B n og ingen felles elementer i B i -ene: B 1 B 3 B 4 A B 2 B 5 Da har vi: = P(A B 1 )+ P(A B 2 )+ + P(A B n ) = P(A B 1 ) P(B 1 )+ P(A B 2 ) P(B 2 )+ +P(A B n ) P(B n ) Viktig spesialtilfelle: = P(A B)+ P(A B C ) = P(A B) P(B)+ P(A B C ) P(B C ) En fabrikk har 3 maskiner M 1, M 2 og M 3 M 1 lager 30% av produktene og 2% av disse har feil. M 2 lager 45% av produktene og 3% av disse har feil. M 3 lager 25% av produktene og 2% av disse har feil. D= tilfeldig produkt fra fabrikken har feil Hva er P(D)?

Spørreundersøkelse, sensitive spørsmål. Gi personen to spørsmål, for eksempel: 1. Er siste siffer i personnummeret ditt odde? 2. Har du snytt på skatten i år? Be personen kaste kron og mynt (uten at den som spør ser på) og svare på 1 dersom kron og på 2 dersom mynt. A = personen svarer ja E 1 = personen svarer på spørsmål 1 E 2 = personen svarer på spørsmål 2 Ved å spørre mange finner man at =0.32. Ønsker P(A E 2 ) = P(A E 1 )+ P(A E 2 ) = P(A E 1 ) P(E 1 )+P(A E 2 ) P(E 2 ) 0.32 = 0.5 0.5+ P(A E 2 ) 0.5 P(A E 2 )=0.14, dvs 14% snyter på skatten. Bayes lov Dersom vi kombinerer definisjonen av betinget sannsynlighet P(A B) P(B A) med multiplikasjonsregelen P(A B)=P(A B) P(B) får vi Bayes lov: P(B A) P(A B) P(B) I en markedsundersøkelse har man funnet ut at 35% av forbrukerne bruker varemerket Favoritt og 52% bruker Super. Man fant også ut at blant de som bruker Super er der 16% som også bruker Favoritt. Hvor stor andel av de som bruker Favoritt bruker også Super? P(F S) P(S) P(F) 0.16 0.52 0.35 P(S F) 0.24

Medisinsk test La A= person tester positivt og B= person har sykdommen Vet at P(B)=0.001, P(A B)=0.99 og P(A B C )=0.02 Finn og P(B A) = P(A B)+ P(A B C ) = P(A B) P(B)+P(A B C ) P(B C ) = 0.99 0.001 + 0.02 (1-0.001) = 0.02097 P(A B) P(B) 0.99 0.001 0.02097 P(B A) 0.0472 Dvs ved positiv test er det bare 4.72% sannsynlighet for å være syk! Skyldes at sannsynligheten for feilaktig positiv test er ganske høy. Spørsmål på TV-program La J= seer mener ja og R= seer ringer inn. Anta at 50% av seerne mener ja, at sannsynligheten for at en ja-seer ringer inn er 15% og at sannsynligheten for at en nei-seer ringer inn er 1%. Hva er sannynligheten for at en innringer mener ja?

Sannsynlighetstrær Situasjoner med mange betingede sannsynligheter kan av og til gjøres mer oversiktelige med å tegne såkalte sannsynlighetstrær. En fabrikk har 3 maskiner M 1, M 2 og M 3 M 1 lager 30% av produktene og 2% av disse har feil. M 2 lager 45% av produktene og 3% av disse har feil. M 3 lager 25% av produktene og 2% av disse har feil. D= tilfeldig produkt fra fabrikken har feil 0.02 D 0.30 Fabrikk 0.45 0.25 M 1 M 2 M 3 0.98 D C 0.03 D 0.97 0.02 0.98 D C D D C Ved å gange sammen de betingede sannsynlighetene angitt i treet kan vi få regnet ut sannsynlighetene for slutthendelsene/løvene : 0.30 Fabrikk 0.45 0.25 M 1 M 2 M 3 0.02 0.98 0.03 0.97 0.02 0.98 D 0.006 D C 0.294 D 0.0135 D C 0.4365 D 0.005 D C 0.245 Merk at alle sannsynlighetene til høyre summerer seg til 1, og sannsynligheten for at en tilfeldig vare er defekt finner vi ved å summere sannsynlighetene for alle defektutfallene: P(D)=0.006+0.0135+0.005=0.0245

Uavhengighet Dersom informasjon om at en hendelse B har inntruffet ikke påvirker sannsynligheten for en annen hendelse A, sier vi at A og B er uavhengige. Dvs A og B er uavhengige dersom P(A B)=. Dersom f.eks. A= temperaturen i morgen er over 5 grader og B= et terningkast gir utfallet 5 eller 6 er opplagt P(A B)= dette er uavhengige hendelser. Dersom f.eks. A= StatoilHydro-aksjen stiger i morgen og B= oljeprisen stiger i morgen er P(A B) dette er ikke uavhengige hendelser. Fra regelen P(A B)=P(A B) P(B) ser vi også at når A og B er uavhengige så vil P(A B)= P(B). Og når A er uavhengig av B er også B uavhengig av A slik at ved uavhengighet vil følgende tre forhold alltid være oppfylte: P(A B)= P(B A)=P(B) P(A B)= P(B) For å sjekke uavhengighet er det nok å se om en av disse tre er oppfylte Flyeksemplet A= fly ankommer i rute og D= flyet drar i rute Er A og D uavh.? Vi har vist at P(D A)=0.92 P(D)=0.82, dvs ikke uavhengige! La A= brann og B= brannvarsler ute av drift. Anta at A og B er uavhengige og at =0.001 og P(B)=0.06. Da blir P(A B)= P(B) =0.001 0.06=0.00006 La A= 6-er i første terningkast og B= 6-er i andre terningkast. Er A og B uavhengige?

Utslipp fra bil A= for høyt utslipp av hydrokarbon B= for høyt utslipp av karbondioksyd Dersom =0.32, P(B)=0.26 og P(A B)=0.18, er A og B uavhengige? Til slutt litt om sjeldne hendelser Dersom mange nok forsøk utføres vil hendelser som har liten sannsynlighet for å inntreffe i ett forsøk likevel skje regelmessig. Lotto Sannsynligheten for å få 7 rette i lotto dersom man tipper ei rekke er: 1/5379616 = 1.86 10-7 Likevel er det, på grunn av det store antallet som tipper, nesten hver uke noen som får 7 rette.

Feiltolkning av sjeldne hendelser Mer alvorlig eksempel: Jus At en hendelse tilsynelatende har veldig liten sannsynlighet for å inntreffe ved en tilfeldighet er ikke uten videre et tilstrekkelig bevis. I England har flere mødre blitt dømt for drap basert på at to av barna deres har dødd i krybbedød. Det ble vurdert som veldig lite sannsynlig at en mor skulle oppleve to spedbarn dø bare ved tilfeldigheter. Men, det er veldig mange mødre med to eller flere barn i England så over tid er sannsynligheten for at noen av dem vil oppleve en dobbel krybbedød ikke så liten Analog sak i Norge: Landås-saken. Les mer på: http://www.forskning.no/artikler/2005/juli/1121169750.27 Nettavisen gir deg bedre råd

Ved bruk av ting vi lærer senere i pensum kan vi regne ut følgende: Dersom en person tipper 210 rekker i Vikinglotto hver uke i ti år er sannsynligheten for at han vinner en førstepremie i løpet av perioden ca 0.9 %, og sannsynligheten for at han vinner to førstepremier ca 0.0038% Dersom 1000 personer tipper 210 rekker i Viking-lotto hver uke i ti år er sannsynlig-heten for at minst en av dem vinner to ganger ca 4%. Dersom 10 000 personer tipper 210 rekker i Viking-lotto hver uke i ti år er sannsynlig-heten for at minst en av dem vinner to ganger ca 32%. Dersom 100 000 personer tipper 210 rekker i Viking-lotto hver uke i ti år er sannsynlig-heten for at minst en av dem vinner to ganger ca 98%. Dvs sannsynligheten for at en eller annen person i befolkningen opplever å vinne to ganger i Viking-lotto i løpet av en del år er ikke nødvendigvis så liten Oppsummering Betinget sannsynlighet: P(A B) P(A B) P(B) Multiplikasjonsregelen: P(A B)=P(A B) P(B) Loven om total sannsynliget: =P(A B 1 ) P(B 1 )+ P(A B 2 ) P(B 2 )+ + P(A B n ) P(B n ) der B 1,B 2,,B n er en oppdeling av utfallsrommet. Viktig spesialtilfelle: = P(A B)+ P(A B C ) = P(A B) P(B)+ P(A B C ) P(B C ) Bayes lov: P(B A) P(A B) P(B) Ved uavhengighet er: P(A B)=, P(B A)=P(B) og P(A B)= P(B)